Samferdsel, kultur og teknologi

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Samkult)
Hopp til navigering Hopp til søk


Veinettet tillot ikke alminnelig ferdsel med hestekjøretøyer. Her fra kong Christian VIs reise gjennom Vårstigen i Oppdal 1733.
Kilde: Dronningens håndbibliotek

Under tittelen Samferdsel, kultur og teknologi legges det løpende ut resultater fra Samkult – en prosjektgruppe under Teknas faggruppe for teknologihistorie. Samkult står for samferdsel, kultur og teknologi. Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:

  • Samkult 1 fra 1647 til 1814 – dansketiden.
  • Samkult 2 fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige.
  • Samkult 3 fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat.
  • Samkult 4 fra 1960 til i dag – dataalderen.

Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.

Status

Gruppen har til nå lagt ut rundt 30 nettbaserte artikler, de fleste med en serie underavsnitt og lenker til annet relevant stoff. Samkult er søkbar både på Google og andre søkemotorer.


Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit.
Kilde Jernbanemuseet.

Samkult

Samkultprosjektet springer ut fra et ønske om å gi økt forståelse for kulturelle og teknologiske verdier som er nedfelt i samferdsel. Betydelige institusjonelle og organisatoriske reformer fant sted i norsk samferdsel fra 1640-årene. Under dansketiden er hovedoppmerksomheten knyttet til post- og kongeveier (hovedveier), under svensketiden utvides samferdsel til også å omfatte jernbane, sjøfart (dampskip) og telekommunikasjoner (telegraf og telefon). Under behandlingen av vår tid er alle samferdselsgrenene kommet med. Tekstene legges ut løpende, støttet med kart, grafikk og bilder av samferdsel fra fortid og nåtid. Nederst i alle Samkultartikler vises den samme rammen som ligger nederst i denne artikkelen.

Om de enkelte periodene

  • Under Samkult 1 (1647-1814) er det kartlagt 5000 km postruter, 4500 km kongeveier, videre 650 postgårder/postekspedisjoner/poståpnerier og postkontorer, konsentrert om seks ruter mellom navet Christiania og København, Vardøhus (Vardø), Stavanger, Bergen og Trondheim, samt kystpostruten Stavanger, Bergen og Trondheim. Datidens styresett er beskrevet sammen med teknologi, energiforbruk, kunstretninger, mål og vekt, ferdsel, transportformer, veivedlikehold og planprinsipper. Kart og bilder er hentet fra 1600-, 1700- og tidlig 1800-tall. Hensikten er å vise de betydelige reformer som fant sted i Norge under unionstiden med Danmark fra 1640-årene fram til 1814.
  • Under Samkult 2 (1814-1905) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på 1800-tallet vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.
  • Prosjektavsnittet Samkult 3 omhandler tiden fra 1905 til 1960, en periode hvor det skjedde mye både for Norge som nasjon og i samferdselssektoren spesielt. Perioden innbefattet også dramatiske hendelser gjennom to verdenskriger. Året 1960 er valgt som milepæl fordi en da sto på spranget til en ny æra, preget av jetalderen, frislipp i bilsalget og en gryende datateknologisk hverdag.
  • Samkult 4 vil omhandle tiden fra 1960 til i dag, med dataalderen som foreløpig arbeidstittel.


Gruppens sammensetning

Gruppen ble startet i 2009 av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av Dag Bjørnland, Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, Lars Roede, Nils Skarra og Steinar Bunæs med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet.


Les mer om Samkults tilblivelse.

Samkultsymposiet 2018

Symposiet ble avholdt i Teknas lokaler i Oslo med 25 deltakere. Som programmet var det innlegg av tre inviterte samt ved fire av Samkults egne. Symposiet legges opp som en tankesmie for utveksling av tanker om kommende emner som bør inn i Samkultarbeidet. Både innlegg og ordsifte ga mange gode innspill som gruppen vil bearbeide i sitt fortsatte arbeid.

Herre-Billet galla åpning 1851.
Foto: Jernbanemuseet
Konduktør på karettoget.
Foto: Jernbanemuseet

Samferdselsrariteter

Prosjektet Samkult har siden 2009 arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette.

Mang en gang har samferdselshistorien båret preget av hendelser som kaller på smilet. Disse historiene hører avgjort med i den store sammenhengen, og i dette avsnittet er det samlet noen av dem i litt tilfeldig rekkefølge.

Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme:

1900 XXXX: Fly er morsomt, men det kan aldri bli til noen nytte.

xxxx Skaugård Uttalelse om veibygging

xxxx XXXX: Uttalelse om NVP1

Kongevegene hører med blant landets stolte samferdselsæra.
Foto: Vegmuseet

Om en mulig jernbane 1839

I 1839 ble det første forslaget om en jernbane lagt fram av kjøpmann F. H. Frølich. Han tok senere initiativet til opprettelse av Christiania Bank og Kreditkasse, nå Nordea, og ble valgt til bankens første banksjef. Professor og politiker A.M. Schweigaard svarte slik da han ble spurt om forslaget: ”Tror De jeg vil være med på at nedgrave millioner til ingen nytte i jorden? Norge faar aldrig jernbaner. Kanaler er det en annen sag med.”

Om telefonen 1880

I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!».

Hovedflyplass 1933

Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007: Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet». Statsminister Johan Ludwig Mowinkel dannet sin tredje regjering i 1933. Som skipsreder og tilhenger av et beskjedent forsvar var det kanskje naturlig for ham å være skeptisk til lufttrafikk. Han uttalte nemlig: Norge trenger ingen landflyplass, Norge er et sjøens land, vi trenger sjøflyhavner.

Ruten til og fra Stockholm ble fløyet av et Sikorsky-fly som hadde både hjul og flottører. På Stockholm-Oslo-ruten kunne flyet ta av fra Bromma flyplass og lande på sjøen ved Gressholmen. Dette kunne lett føre til misforståelser, forteller flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen i sin selvbiografi "50 år for Norge". Med på en av reisene fra Stockholm var en svensk grevinne. Da flyet landet i sjøen ved Gressholmen oppfattet hun det som om flyet foretok en nødlanding. Hun styrtet opp fra setet, rev opp flydøren og hoppet på sjøen. De mange skjørtene holdt henne heldigvis flytende til mannskapet fikk fanget henne opp med båtshaker. Grevinnens navn er en godt bevart hemmelighet.

Noen paradokser

  • Før 1814 var det nødvendig med pass når man beveget seg utenfor nærmiljøet.
  • Norsk jernbane etter ti år: Tre steder i landet – uten tanke for sammenheng.
  • Jernbanens siste ledd mot Trondheim kom i 1880: Hamar-Eidsvoll (Hedmarksbanen)
  • Hedmarksbanen ga 3 uker raskere postgang mellom Nord-Norge og hovedstaden.
  • Minnesund hadde fergetrafikk for veifarende helt til 1925.
  • Rørosbanen åpnet 1877 – Dovrebanen åpnet 1921, dvs 44 år senere!
  • Rørosbanen ble bygget om til bredspor fra 1917 til 1941, dvs 24 års anleggsperiode.
  • I løpet av sine 150 år har Telenor kun hatt monopol i 20 år.
  • I 1906 åpnet verdens andre sivile trådløse telegrafforbindelse, mellom Sørvågen og Røst i Lofoten.
  • Mjøsa har en pilhøyde på hele 158 meter. Se mer: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Mjøsa_i_norsk_samferdsel#Mjøsas_geometri
  • Værmelding for Østlandet ble i nesten 40 år distribuert med toget – se https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Innlandstransport_på_østlandet_og_Sørlandet#Værmeldingen_ble_sendt_med_toget

Begivenheter og merkverdigheter

Her er samlet noen bilder av ting å merke seg eller smile av.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.