Schweigaards gate (Oslo)
Schweigaards gate i bydel Gamle Oslo går østover fra rundkjøringa i krysset med Biskop Gunnerus' gate og Lybekkergata ved Sonja Henies plass på Grønland. Etter å ha passert St. Halvards gate ender den blindt i en snuplass i Gamlebyen etter 250 meter.
Gata er oppkalt etter professor og politiker Anton Martin Schweigaard (1808–1870) og ble navnsatt i 1879.
Den opprinnelige vestlige delen av gata, fra Akerselva til Grønlandsleiret, ble opparbeidet i 1860-åra. Den het da Mogangen til et sted vest for nåværende Tøyenbekken, og så Klostergaden. Fra Grønlandsleiret til St. Halvards gate ble gata opparbeidet i 1871, og fram til 1873 het den Munkegaden. Den ble så videreutviklet fram mot 1899 da Kristianiakrakket bremset videre byggeaktivitet. I forbindelse med saneringen av Vaterland i 1960-årene og den senere utbyggingen av området ble den forlenget vestover i dagens trasé gjennom den tidligere bebyggelsen i Repslagergangen til dagens sluttpunkt midt i den tidligere Vognmannsgata.
Siden 1900 har det gått trikk gjennom Schweigaards gate. Denne ble fjernet i 2020 da den nye trikketraseen for Nordstrand-trikken åpnet i Dronning Eufemias gate i Bjørvika. Etterstadtrikken gikk der 1900–1968, og Gamlebytrikken en periode fra 1957. Ekebergbanen gikk der fram til trikkelinjen ble flyttet til Dronning Eufemias gate i oktober 2020. Gata har i det hele tatt vært preget av mye trafikk, men etter at strekningen mellom Oslo gate og St. Halvards gate ble miljøgate i 1991 avtok dette. Under byggingen av Bjørvikatunnelen har fartsbegrensningen (30 km/t i miljøgata) blitt opphevet, men det antas at det når det nye veisystemet er ferdig, vil den igjen bli begrenset.
I sanger
Gata er kjent fra Lillebjørn Nilsens Tanta til Beate, utgitt i 1982 da det fortsatt var mye trafikk i gata:
|
Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby'n. | ||
Gruppa deLillos nevner Schweigaards gate i sin sang Rendez-Vous fra albumet Hjernen er alene fra 1989:
|
Og når jeg husker henne især, | ||
Eiendommer
| Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
|---|---|---|---|---|
| 4–14 | Galleri Oslo med Oslo bussterminal | Nr. 6 tidl. Gjønnæss skole. | ||
| 15 | 1921–1923 | Jernbanetollstasjonen nå: Toll- og avgiftsdirektoratet |
Arkitekter, Henry Bucher (bygningen), August Nielsen, Harald Sund (fasadene). | |
| 15B | 2010 | Kontorbygning | Utdanningsdirektoratet og Politiets Utlendingsenhet | |
| 16 | 1930 | Bensinstasjon og verksted | Arkitekt Henrik Nissen (1888–1953) | |
| 17 | 2008 | Skattekvartalet | Oppført for Skatt Øst. | |
| 21 | 2013 | Kontorbygning | Statens byggeskikkpris for 2014 | |
| 23 | 2013 | Kontorbygning | Statens byggeskikkpris for 2014 | |
| 28 | 2008 | Trelastlager og kontor | Tidl. Norsk Trelastindustri, oppført ca. 1910, freda. Brant 2003, nybygg med kopi av fasaden oppført 2008. | |
| 33 | Industribygning | |||
| 33B | Kontorbygning | |||
| 34A | 1913 | Produksjonslokale | Arkitekt O.E. Stein. Tidligere Melkeforsyningens administrasjonsbygg med utsalg på Schweigaards gate / Platous gate. | |
| 34C | 1965 | Landbrukets Hus | Fellesmeieriets tidl. hovedanlegg. Først oppført 1913, nybygg 1965. Del av Meierkvartalet. | |
| 44 | Leiegård | |||
| 48 | 1888 | Leiegård | Arkitekt August Tidemand | |
| 50 | 1887–1888 | Leiegård | Under huset rester av Nonneseter kloster. Anna Mossevig drev manufakturforretning her. Se artikkel om bygningen. | |
| 52B | Bygård | |||
| 54 | Bygård | |||
| 56 | 1897–1899 | Bygård | Arkitekt Olaf Boye. Platebutikken Helvete fra 1991 til 1993. Senere bakeri og fra 2013 platebutikken Neseblod. | |
| 57 | Bygård | |||
| 58 | Leiegård | Ved folketellingen i 1900 hadde 110 personer denne adressen[1]. Hit flyttet Otto Fodstad med familie rundt 1905. | ||
| 58D | 1899 | Leiegård | Arkitekt Carl Konopka. Oslo Samvirkelag åpna butikk her i 1928. | |
| 59 | Bygård | |||
| 60 | Bygård | |||
| 60C | Bygård | |||
| 63 | Boligblokk | |||
| 66 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 67 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 69 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 70 | 1881–1899 | Bygård | Fødselslege Georg Benestad (1882–1957) drev klinikk her fra 1913. | |
| 71 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 72 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 73–75 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 74 | 1881–1899 | Bygård | ||
| 76 | Bygård | |||
| 77 | Bygård | |||
| 78 | Bygård | |||
| 79 | Bygård | |||
| 80 | Bygård | |||
| 81 | Bygård | |||
| 82 | Bygård | |||
| 84 | Bygård | |||
| 85 | Bygård | |||
| 86 | Bygård | |||
| 88 | Bygård | Skuespilleren William Nyrén bodde her som ung før krigen. | ||
| 89 | Bygård | |||
| 91 | Bygård | |||
| 92 | Bygård | |||
| 93 | 1993 | Bygård | Oppført for USBL i postmodernistisk stil, arkitekt Terje Høgenhaug | |
| 94 | Bygård | |||
| 96 | 1946 | Bygård | ||
| 97 | 1997 | Bygård | Oppført for USBL i postmodernistisk stil | |
| 98 | 1935 | Bygård | Hadde opprinnelig 110 leiligheter. Inngår i et helheltlig anlegg sammen med Dalehaugen 1–5 og Enebakkveien 25, tegnet av arkitekt Erling Bjørnstad. | |
| 99 | Bygård |
Referanser
Kilder
- «Schweigaards gate» i: Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
- Schweigaards gate (Oslo) på Wikipedia på bokmål og riksmål