Forside:Samvirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse. Juristen og sosialpolitikeren Inge Debes beskrev det ideologiske fundamentet på følgende måte i 1925:
Kooperasjonens grunntanke; sammenslutning mellem flere personer for i fellesskap å skaffe sig bedre tilfredsstillelse av sine behov enn de kan enkeltvis, har sine røtter like tilbake til den tid da menneskene levde sammensluttet i horder, hvor kampen mot naturen og de ville dyreuhyrer daglig gav lett fattelige vitnesbyrd om at det gjaldt en for alle, alle for en. Som en romantisk drøm har minnet om denne menneskehetens barndomstid, da alle var like, dukket opp atter og atter ned gjennom tidene efter som utviklingen skaper klasseforskjell, undertrykte og undertrykkere, og framfor alt hver gang det skjer økonomiske og politiske forskyvninger klassene imellem. Fellesskapstanken har til tider slått rot og vært ledende i et samfunds opbygging.

Med litt mer analytiske formuleringer kan vi si at samvirke eller kooperasjon er skapt i spenningen mellom et ideelt mål om å skape et bedre samfunn og et pragmatisk mål om å bedre en nærmere definert gruppes økonomiske situasjon. Denne allmenne utopiske ideologien har blitt formet til praktisk politikk – både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt – av så forskjellige samfunnsgrupper som arbeidere, fiskere, bønder, kunstnere og ulike typer av serviceyrker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Fra en salgskampanje etter at NNS i 1959 tok i bruk Gilde som varemerke.
S/L Nord-Norges Salgslag gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i 1938 og var i virksomhet til 2005.   Les mer …

Forretningsgården i 1976
Foto: Ukjent
Ytterøy Samvirkelag ble stiftet 1926 og butikken åpna 28. oktober samme år. Vi vet at det hadde vært etablert forbrukersamvirker før på Ytterøy; det første som kom allerede i 1870 ble kalt Ytterøens Spareforening - og det neste ble Ytterøens Forbrugsforening, som ble etablert i 1875. Men ingen av disse forsøka varte så mange år. Det NKL-tilknyttede laget vi skriver om fikk imidlertid gode kår, fulgte med i tida, og eksisterte til langt ut på 1990-tallet. Men måtte til slutt bite i graset - for utviklinga - eller dårlig oppslutning blant medlemmene kanskje?   Les mer …

Westerhus Landhandel ble en del av forbrukerkooperasjonen i Stod i 1929, året etter at Johannes Westerhus døde.
Westerhus Landhandel på Binde i Stod, i nåværende Steinkjer kommune kan, etter de opptegnelser som Ole Nordgaard har gjort, ha blitt etablert i 1907. Johannes Westerhus (1871-1928), som da kom fra Mære landbruksskole, overtok bestyrerstillingen ved Binde meieri i 1890. i 1900 kjøpte han en part av nordre Binde, dyrket opp jorda og bygde hus på gården han navnga Vesterhus, etter sin fedreheim på Ytterøy. Sunnan Samvirkelag overtok driften i 1929 ved at de tegnet et antall aksjer og betinget leveransen av varer til butikken. Da Stod Samvirkelag ble utskilt fra Sunnan-laget og ble eget selvstendig lag i 1946, fulgte Westerhus Landhandel med «på handelen», og opphørte ved sanering en gang ut på 1950-tallet.På styremøte i Sunnan Samvirkelag den 7. januar 1929 lå det en henvendelse fra Johan Mikalsen Wollan m/flere med krav om opprettelse av filial på Binde i Johannes Andreassen Westerhus` tidligere lokaler. Styret vedtok å forsøke å få startet et utsalg under navnet «Sunnan Samvirkelags Filial». Det måtte løses handelsbrev på navn, for å unngå problemer for forretningens drift. Styret satte som betingelse at minst 30 andeler på tilsammen minimum 300 kroner ble tegnet før forretningen kom i gang.

Allerede 1. mars forelå tegningslista med beløp etter de betingelser styret hadde satt. Det ble foreslått at filialen skulle settes i drift så snart det formelle var ordnet. På årsmøtet, 1. mars 1929, med 20 medlemmer til stede, og der NKL var representert med Randolf Arnesen, ble det vedtatt å åpne filialen i samsvar med styrets innstilling.

Etter årsmøtet vedtok man å tegne åtte aksjer i Westerhus Landhandel A/S på Binde, Aksjene sto på Alf Rønning som da var bestyrer av Sunnan Samvirkelag. Betingelsen styret satte var at Sunnan Samvirkelag fikk all leveranse av varer. Driften av denne avdelingen gikk lenge greit, men i mai 1937 måtte aksjekapitalen utvides med 2.000 kroner, som i sin helhet ble tilført av samvirkelaget.   Les mer …

Breidablikk selvbyggerlag.
Foto: Mogens Kaas
Breidablikk selvbyggerlag ligger på Gamle Skjetten ved Strømmen i Skedsmo kommune. Selbyggerlaget ble i tidsrommet 1951-1960 landskjent for særlig to forhold: Jordhus og Norgesrekord i dugnadsinnsats. Prosjektet har blitt stående som et lysende eksempel på kollektiv boligbygging i ordets rette forstand. I tiårsperioden ble det reist 48 hus, og av disse var 13 bygd av leire.   Les mer …

Parti fra Inderøy. Her ser vi Roelsbakken. De hadde - og har mye vakkert å forsikre i Inderøy
Foto: Ukjent
Inderøy Brandtrygdelag kom i gang – eller ble formelt stiftet 1. januar 1845. «Gode mænd» hadde da arbeidet med saken i vel to år, men egentlig var det varaordfører Jørgen Richter som kom med ideen allerede i 1838. De tre sogn; Røra, Inderøy og Sandvollan ble inndelt i sju branndistrikt som hver ble satt under inspeksjon av to oppsynsmenn. Disse gjorde ikke alltid sitt arbeid tilfredsstillende – og da skiftet man dem ut. Regnskapsprotokoller og annet ble ført i to separate bøker, en for bønder og en for husmenn/strandsittere. I lagets første år bevilget styret seg relativt god lønn for de verv de hadde, men i en omfattende opprenskingsrunde i 1858 ble disse godene fjernet og mer demokratiske ordninger innført. Det viste seg vanskelig å få habile feiere til å stå for skorsteinsfeiing og opprensking av ovner og andre varmekilder, så de ble ofte skiftet ut. Først i 1880 gikk selskapet til anskaffelse av egne brannsprøyter – en «Rjukan» og to «Erikssprutan». I løpet av 1800-åra ble det registrert 8 branner i Inderøy, som befordret et ansvar for selskapet på 5 064 kroner. Branntrygdelaget var en av Inderøy Sparebanks første innskytere da den ble etablert i 1864.   Les mer …

Sarpsborg, Alvimveien 45, Felleskjøpet Agri.jpg

Felleskjøpet Agri BA er en samvirkebedrift som eies av 43 000 norske bønder. Fordelt over 15 fylker med avdelingene i Tana som nordligste og Larvik som sydligste har konsernet rundt 2 300 medarbeidere. Konsernets hovedkontor ligger på Gardermoen og det omfatter 97 butikker, 52 kornmottak, 47 verksteder og 12 fabrikker samt nærmere 50 datterselskaper.Felleskjøpet Agris salgsvirksomheter omfatter landbruksbedrifter som andre forbrukere. For målgruppen i norsk landbruk tilbys blant annet tjenester innenfor maskin/verksted og kraftfôr/plantekultur, mens forbrukermarkedet tilbys varer innen for eksempel hagesektoren og kjæledyr via FK-butikken.

For å markere seg - og for å støtte forhandlere, slik var annonsen utformet i Breide Samvirkelags Årsmelding for sitt 69. driftsår:1988
En viktig del av Felleskjøpets egen produksjons- og distribusjonsfunksjon er kornhandel og mottak av korn fra produsent, men den er også aktiv innen områdene for kraftfôr, såvare, gjødsel og plantevern.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Samvirke
 
Andre artikler