Hjalmar Welhaven

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Welhaven i 1920

Hjalmar Welhaven (født 26. desember 1850 i Christiania, død 18. april 1922 samme sted) var en norsk arkitekt og skientusiast. Han var sønn av Johan Sebastian Welhaven og Josephine Angelica Bidoluac.

Hjalmar Welhaven var slottsforvalter under kongene Oscar II og Haakon VII. Ved siden av drev han arkitektpraksis i Kristiania, og blant hans mest kjente arbeider er Fridtjof og Eva Nansens hjem Polhøgda i Bærum og flere turisthytter. Welhaven var også en ivrig samler av gamle ski og annet skihistorisk materiale, og hans samling danner grunnstammen i Skimuseet i Holmenkollen.

Utdannelse og privat

Welhaven vokste opp i Christiania som dikterens eneste sønn. Han ble etter middelskolen tatt opp som elev ved Den kgl. Tegneskole i 1870 og studerte deretter bygningsfag ved den tekniske høyskolen i Hannover i Tyskland 1871–73. I 1874 mottok han Statens reisestipend, og etablerte da han kom hjem egen arkitektpraksis i Christiania i 1875. Det følgende året giftet han seg med malerinnen Margrethe Backer, søster av Harriet og Agathe Backer. De fikk døtrene Astri Welhaven Heiberg (1881-1967), senere kunstmaler og Sigri Welhaven (1894-1991), senere billedhugger.

Slottsforvalter

I 1883 ble han utnevnt av kong Oscar II til slottsforvalter. Til stillingen hørte det med embetsbolig i Slottsparken ved siden av Grotten, og i 1889 ble hans kone utnevnt til oldfrue ved Slottet. Som slottsforvalter hadde Welhaven ansvaret for vedlikehold og utbedring av Det kongelige slott, Bygdøy kongsgård og lystslottet OscarshallBygdøy. På kongsgården oppførte han i 1886 ny kjøkkenbygning med tjenerbolig. Etter tronskiftet 1905 fortsatte Welhaven under den nye kongen Haakon VII og hadde bl.a. oppsyn med den sårt tiltrengte moderniseringen av Slottet og kongsgården. Han gikk av med pensjon 1920.

Virke som arkitekt

Et av Welhavens hovedverk Polhøgda (1902)
Foto: Stig Rune Pedersen

Trebygninger

Welhaven spesialiserte seg på trebygninger i sveitserstil. Av kjente trebygnninger kan nevnes blant annet de såkalte kongevillaene på Bygdøy (1876), hovedbygning for Thorvald MeyerKjærnsmoNes på Romerike (1882, ødelagt av brann i 2003), for Axel HeibergStrand (1898) på Flesberg i Numedal, samt på Maarud i Sør-Odal for Ole Andreas Stang (1912). Andre større arbeider i tre var Nordstrand middelskole (nå Steinerskole) (1891), turisthyttene Gjendebu (1892), Steinbergdalshytten (1895) og Glitterheim (1901), samt Bærums første kommunehus og politistasjon, en stor tømmerbygning i nasjonalromantisk dragestil i Løkkeåsveien 2 i Sandvika. I Eidsberg i Østfold ble tre kirker oppført etter hans tegninger. Av Welhavens privatvillaer i tre kan nevnes Frognerveien 19 (1892) og tømmervillaen ved det senere universitetet på Blindern (1894).

Murbygninger

Welhaven ble på 1880-tallet engasjert av Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger i Kristiania til å tegne flere store leiegårder som skulle bidra til å avhjelpe bolignøden blant arbeiderne i byen. Blant disse er Platous gate 4 (1880), Ruseløkkveien 60 (1881) og Toftes gate 25 (1887). For bygningen i Ruseløkkveien fikk Welhaven premier på en utstilling i Paris i 1890.

Det kanskje mest kjente arbeidet fra Welhaven er også bygget i mur, da han i 1900 fikk i oppdrag av sin kusine Eva Nansen å bygge en privatbolig for henne og Fridtjof Nansen, som resulterte i Polhøgda (1902), holdt i en tung nyromansk stil og kjennetegnet ved et stort firkantet tårn, hvor Nansen hadde kontor i tårnværelset som er vendt ut mot fjorden. Dette er bevart slik det stod i hans tid. Blant mindre arbeider kan også ombyggingen av Kristinelundveien 14 fra 1902 nevnes.

Friluftsmann

Christiania Skiklubs styre tok initiativet til starten av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme. Her er noen av rontfigurene, fra venstre: H. Maurer, Ferdinand Egeberg, Fr. Schrøder, Hjalmar Welhaven, N. Andresen og J. Andersen Aars.
Foto: Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956
Welhaven var en ivrig sports- friluftsmann, både som roer og skiløper. Han var formann i Christiana Roklub i årene 1890–91 og medlem av Christiania Skiklub fra den ble startet i 1877. Han var med på å arrangere det første hopprennet i Husebybakken (Holmenkollrennets forløper) i 1879. Skiløperne møtte frem med ulike, lokale skityper, og Welhaven ble interessert i å samle disse, særlig etter at de første skifabrikkene ble etablert i midten av 1880-årene og skitypene ble mer standardiserte. Welhaven forsto da at den store variasjonen av skityper ville bli borte og han foreslo allerede i 1892 at det burde bli opprettet et skimuseum. Welhavens private skisamling, som etter hvert ble utvidet med blant annet Fridtjof Nansens og Roald Amundsens utstyr fra polferdene, ble vist ved flere anledninger, bl.a. på Jubileumsutstillinga på Frogner 1914|jubileumsutstillingen på Frogner]] i Kristiania i 1914. I 1919 kjøpte Foreningen til Ski-Idrettens Fremme samlingen, og den kom til å danne grunnstammen for Skimuseets samlinger. Museet ble først åpnet på Frognerseteren 1923, året etter Welhavens død.

Galleri

Noen arbeider av Welhaven:

Eksterne lenker