Kirkeveien (Oslo)
Kirkeveien i Oslo går fra Frogner plass i bydel Frogner til Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen. Den fikk i 1855 navn etter Vestre Aker kirke, som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i Oslo vest, og har hatt store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av Ring 2. Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstua, mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien. Kristiania elektriske sporvei forlenget sin linje fra Frogner plass til Majorstuen gjennom veien i forbindelse med jubileumsutstillingen i Frognerparken i 1914.
Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra Frogner hovedgård. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med Valkyriegata en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe, og besørget av Charlotte Andersen på Tuengen. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.
Mellom 1878 og 1948 utgjorde Kirkeveien (på strekningen mellom Blindernveien ved Vestre Aker kirke og Trudvangveien nær Majorstukrysset), grensen mellom Kristiania/Oslo kommune og Aker herred.
Før 1879, mens den lå i Aker herred, het Akersbakken også Kirkeveien. Etter byutvidelsen det året skifta den navn.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, arkitekt S. Wiese Opsahl. | |
5 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, arkitekt S. Wiese Opsahl. Kaffegrossist Ottar Baanrud (1877–1934) bodde her mot slutten av livet. | |
7 | 1901 | Villa | Murvilla, arkitekt Karl Høie. | |
11 | 1898 | Villa | Arkitekt Hj. Torp. | |
15 | 1890 | Villa | Trevilla. | |
19 | omkr. 1905 | Bygård | Murgård, arkitekt Karl Høie. | |
21 | 1987 | |||
23 | 1988 | Boligblokker | To boligblokker, arkitekt Hille + Melbye ved Kjell Godøy. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for August Herman Franckes barnehjem, også kalt Egede Nissens barnehjem av arkitekt Olaf Boye. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av Statspolitiet og Grensepolitiet. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene. | |
27 | 1875/1885 | Villa | Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende Sognsløkken Ombygd av Carl Konopka. Bernhard Getz bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer Karl A. Jensen sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker. | |
32 | Idrettsanlegg | Tennisbaner | ||
34 | Barnepark | Barnepark ved Frognerparken/Frogner stadion | ||
36 | 2020 | Ishall | Adkomst til Sonja Henie ishall, som har adresse til Middelthuns gate 26, sammen med Frogner stadion | |
39 | 1935 | Boligblokk | Hjørnegård mot Middelthuns gate, bygård i funkisstil, arkitekter Henrik Nissen og Gunnar Brynning | |
40 | 1939 | Bygård | Omfatter også tidligere nr. 42, hvor det tidligere sto en toetasjes villa. Hjørnegård mot Middelthuns gate og inngang fra denne. Oppført i funkisstil, arkitekt Reidar Arnesen. Seks og syv etasjer, samt kjeller og loft. Grunnmur, bærende konstruksjoner og etasjeskiller i hovedsak av betong og murkonstruksjoner. Pusset og malt fasade. Saltak. Sameie av selveierleiligheter som vender både mot Kirkeveien, gårdplass og Middelthuns gate. Næringslokaler i første etasje mot gaten, samt serveringssted («Lofotstua»). | |
(42) | ||||
43/45 | ||||
44 | 1960 | Leiegård | Utleiegård i syv etasjer, hvor den øverste er tilbaketrukket. Adkomst fra gaten. Gården har 23 et- eller to-roms leiligheter på mellom 30 og 50 m², samt to næringslokaler, disse i første etasje og er fra 70 til 120 kvm. Eiendommen eies og administreres av Stiansen eiendom. | |
47 | 1892 | Bygård | Hjørnegård mot Maries gate. Leiegård i tre etasjer, arkitekt Carl Aaman. | |
48 | 1939 | Bygård | Hjørnegård mot Maries gate. Oppført i funkisstil, arkitekt Wilhelm Kielland. Leiegård i seks etasjer, deler av fasaden mot Maries gate trappet ned til tre etasjer. Adkomst fra Kirkeveien. Næringslokaer i første etasje mot gaten. | |
50 | 1939 | Hybelhus | Arkitekt Fritz Jordan | |
51 | Bygård | Valentes restaurant ble åpna her av Luigi Valente i 1970. Etter at den ble solgt i 1987 har det vært flere andre spisesteder i bygningen. I 2007 ble gården delvis ødelagt av brann. | ||
54 | 1919 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, arkitekt Kristian Biong. | |
57 | 1930 | Bygård | Leiegård i fem etasjer, første etasje forretninglokaler, oppført av Bakke & Dybvik, arkitekter Fritz Jordan og Bjarne Hjortnæs. | |
59 | 1935 | Forretningsbygg | Vinkelgården, funkisbygg tegna av arkitekt K. Bakke-Jacobsen. Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her fra 1992 til 2008; flytta så til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning etablert i 1937. Plassen foran gården fikk uoffisielt navn Vinkelplassen; navnet ble offisielt i forbindelse med rehabilitering 2008-2009. I 2013 måtte leietagerne flytte ut, og det ble etablert banklokaler i bygningen. | |
61 | 1956 | Forretningsbygg | Majorstua posthus, arkitekt Odd B. Pedersen. | |
62 | 1898 | Bygård | Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for Metodistkirken. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor Otto H. Treider forkynte. I 1906 tok Frelsesarméens 8. korps over, og har eid gården siden. Fretex har butikk i bygningen. | |
64 | 1932 | Forretningsbygg | Majorstuhuset, nyklassisistisk bygg. arkitekter Bredo Berntsen og Kristofer Lange. Den opprinnelige Majorstuen sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for Holmenkolbanen, senere for Oslo Sporveier. Inngang til Majorstuen stasjon, knutepunkt på T-banen. Samson konditoris lokaler er reg. i Fortidsminneforeningens interiørregister. | |
65 | 1926 | Bygård | Arne Steens Bok og papirhandel, A. Magnussens kolonialforretning, delikatesseutsalg fra Oslo Folkerestauranter og andre butikker holdt til her. | |
67 | 1909 | Bygård | ||
68 | 1922 | Bygård | Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Georges Heindecke. | |
69 | 1929 | Bygård | Leiegård i fem etasjer og loft, arkitekt Ragnvald Tønsager. Hjørnegård mot Hammerstads gate og de to oppgangeneder har adresse dit som nr. 14A og B. Knut Møyen holdt til i denne gården under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. Han var også bosatt her etter krigen, til 1960-tallet. | |
70 | 1910 | Bygård | Bygget sammen med nr 72. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Avrundet hjørne, med en forhøyende attika (oppbygg over hovedgesims) og balkonger som følger fasadens krumning. Utleieleiligheter. | |
71 | 1915 | Bygård | ||
72 | 1910 | Bygård | Bygget sammen med nr 70. Oppført for og av arkitekt Henry Fearnley Coll. Utført i dempet nordisk nybarokk, med fasader i mørk rød upusset tegl. Utleieleiligheter. | |
73 | 1915 | Bygård | ||
74 | 1925 | Bygård | Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Gunnar Schultz. | |
75 | 1915–1916 | Bygård | ||
77 | 1902–1903 | Bygård | Del av Waglekomplekset, arkitekt Morten Wagle. | |
79 | 1905 | Bygård | Del av Waglekomplekset, arkitekt Morten Wagle. | |
81 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
83 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontorv/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
84 | 1926 | Kirke | Majorstuen kirke, også kjent som Prestenes kirke da den oppført av Oslo småkirkeforening med bidrag fra norske prester. Innviet i mars 1926, ark: August Nielsen og Harald Sund. | |
85 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
86 | 1922 | Bygård | Fire-etasjes hørnegård mot Åsaveien, bygget i klassisk karrébebyggelse. | |
87 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
89 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
93 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
95 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Tegnet av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
98 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Hans S. Wang. | |
100 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. arkitekter Finn Bryn og Johan Ellefsen. | |
102 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Olav Olson. | |
104 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen. | |
106 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen. | |
108 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen. | |
110 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Sverre Poulsen. | |
112 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Frithjof Stoud Platou. | |
114 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Arkitekt Frithjof Stoud Platou. | |
116 | 1855 | Kirke | Vestre Aker kirke. | |
123 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
123B | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
125 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll. | |
127 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, arkitekt H.F. Coll. | |
129A | omkr. 1870–1900 | Bygård | Har også adr. Gørbitz' gate 7. | |
129B | 1931 | Bygård | Leiegård i seks etasjer, med 12 leiligheter og butikklokale, arkitekt H.F. Coll | |
131 | 1921 | Bygård | Oppført av murermesterfirmaet Brødrene Johnsen, arkitekt Bjarne Hjortnæs. | |
147 | 1933 | Bygård | Arkitekt Gunnar Schultz | |
153 | Transformatorstasjon | Tilhører Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) | ||
157 | 1966 | Transformatorstasjon | Utvidelse av Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) med boligdel. arkitekter G. Greve og G. Grung. | |
159 | 1924 | Transformatorstasjon | Ullevål transformatorstasjon, arkitekt Thorvald Astrup. Ominnreda til kontorer 1995. | |
161 | 1922–1926 | Sykehjem | Adamstua sykehjem. | |
163 | 1927 | Aldershjem | Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), arkitekt H. Petersen. | |
165 | 1927 | Aldershjem | Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), arkitekt H. Petersen. | |
166 | 1887 og senere | Sykehus | Ullevål universitetssykehus, eldste bygning oppført 1887. Også et stabbur fra 1874 på eiendommen, tilhørende Lille Ullevål. | |
167 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), arkitekt H. Petersen. | |
169 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), arkitekt H. Petersen. | |
171 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), arkitekt H. Petersen. | |
173 | 1913 | Barnehage | Opprinnelig H. T. Heftyes barnehjem, nå barnehage. Arkitekt Oscar Hoff. | |
175–179 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Også [[Armauer Hansens gate (Oslo)|Armauer Hansens gate] 21 | |
181/183 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Arkitekter, H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (ekstern karttjeneste)