Lokalhistoriewiki:Hovedside 2

 

Månedens lokalhistoriske verk

I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie.

Mal:Månedens verk 2024-09

Månedens dugnad

Månedens dugnad

Foto: Olve Utne
I september vil vi fokusere på rovdyr her på lokalhistoriewiki. Vi har fire store rovpattedyr i Norge: Ulv, bjørn, jerv og gaupe, i tillegg til den innvandrende mårhunden. Vi er interessert i artikler om dyras levesett og utbredelse, og i artikler om forholdet mellom dyra og lokalsamfunnet. Vi er interessert i det formelle - hvordan stat og kommune har prøvd å regulere rovdyrbestanden gjennom alt fra fredning og rovdyrtelling til skuddpremier, og om fortellinger, praksiser og trosforestillinger.

For hundre år siden var alle de store rovdyra nær på å bli utrydda i Norge. Lokalhistoriewiki har lite informasjon om norsk rovdyrpolitikks historie, et område hvor alle ytterpunkter er representert: For om lag hundre år siden var alle de fire store rovdyra nesten utrydda i Norge. Etter dette har de i perioder vært totalfreda, mens det i perioder har vært åpna for kontrollert jakt på dem. Et eksempel er gaupa, som det ble innført skuddpremie på i 1846, og som rundt 1930 var nesten utrydda i Norge. Ordninga med skuddpremie og jakt hele året ble først avvikla i 1980. I 1992 ble den freda i Sør-Norge. Vi mangler artikkel om gaupa rent generelt, og har heller ingen artikler som fokuserer på gaupejakt og hvordan den har blitt praktisert i fortid og nåtid.

Men de store rovdyra har også satt spor i religion, folketru og folkediktning. Vi vil veldig gjerne ha artikler om dette. Eksempler er samisk bjørnekult og alle ulvene i norrøn religion, som fenrisulven, solulven Skoll og måneulven Hate. Sagn og fortellinger om bjørnejakt og bjørnejegere er også interessant. Vi er også interessert i hvordan forholdet til dyra har satt spor etter seg i landskapet: Eksempler på dette er samiske bjørnegraver, fangstgraver for rovdyr og minnesmerker og varp over folk drept av ulv og bjørn. Det er også en rekke stedsnavn som har navn etter rovdyr, som Vargmyra i Meldal.

Lokalsamfunn har tradisjonelt hatt et anstrengt forhold til rovdyra. Hva slags tiltak gjorde folk lokalt for å verne buskapen sin? Når og hvordan drev man jakt på rovdyr? Hva slags jaktredskaper brukte man? Hva slags fortellinger finnes det om dyra lokalt? Hva slags tilnavn har de hatt? Hva slags spor og sportegn setter rovdyra?

Det er også rom for å skrive om rovfugl i denne dugnaden - blant annet mangler vi artikkel om kongeørn og andre ørner.



Sjekk ut på Lokalhistoriewiki

Mal:Bildespørsmål 2024-39


Smakebiter fra artiklene

Et lite spor av Norge: Fiskekroker fra Mustad fabrikker i en butikk i Mombasa.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2016)
Kenya er en republikk i Øst-Afrika. Landet var en britisk koloni fram til det fikk indre selvstyre i 1963 og uavhengighet i 1964. Det neste halve århundret var landet prega av politisk uro, og det gryende demokratiet ble erstatta av et ettpartisystem og brutal undertrykkelse av opposisjonen. På 2000-tallet har landet igjen gått i demokratisk retning, og på tross av flere tilbakeslag har det ført til bedringer både sosialt og økonomisk.

Det har vært en del norsk misjonsvirksomhet i Kenya, men få nordmenn har bosatt seg der som nybyggere. Blant disse er Jacob Matheson, som etablerte en kaffefarm der i 1939, og som deltok i kampene under Mau Mau-opprøret. Han ble belønnet med en britisk utmerkelse for dette.

Fram til 1990 hadde Norge omfattende bistandsprosjekter i Kenya. Det året ble det et diplomatisk brudd, og aktiviteten ble sterkt begrensa. I 1980-åra levde opposisjonspolitikeren Koigi wa Wamwere i eksil i Norge, og da han ble kidnappa under et besøk i Uganda og ført til Kenya, reagerte norske myndigheter skarpt. De diplomatiske forbindelsene på ambassadørnivå ble gjenoppretta i 1997, og bistanden økte noe, men ikke opp til nivået den var på før 1990.   Les mer …

Åsta Holth-museet vart opna i heimen hennar på Svullrya i 2004. Bysta utafor vart laga av Skule Waksvik i 1995.
Foto: Siri Iversen (2018)
Åsta Holth (fødd 13. februar 1904Svullrya, død 16. mars 1999Kongsvinger) var forfattar og skogfinsk kulturformidlar.

Ho vaks opp på finnetorpet Sør-RevholtGrue Finnskog som den nest yngste i ein stor syskenflokk. Det var trange kår, og som fjortenåring fekk ho sin første jobb som hushjelp. Det var hardt arbeid der klasseforskjellane mellom tenestefolk og arbeidsgjevarar var tydelege. Det var som dramatiker ho byrja, med sitt første skodespel for amatørteater i 1929. Det hadde tittelen I Luråsen, og vart publisert av Noregs ungdomslag. Det kom fleire slike, men i dag er dette ein mindre kjend del av forfattarskapet. Frå 1935 levde ho dels av skrivinga, mellom anna ved å skrive noveller for ukeblad. Særleg i Arbeidermagasinet fekk ho inn ein del. Somme av dei var underteikna med Åsta Paavolainen, slekta sitt finske namn; andre med Åsta Holth etter torpet Sør-Revholt. Ho sa sjølv om skrivemåten: «Visst er Holth eit jålet namn, med den h'en hengt på. Men det var mote den gongen far min forkorta Revholt.».

Den første boka ho gav ut var novellesamlinga Gamle bygdevegen frå 1944. Dette er framleis ein klassikar, med nokre av dei finaste finnskogsforteljingane ho skreiv. Som lyrikar debuterte ho i 1946 med diktsamlinga Porkkalafela.

  Les mer …

Forretningsmannen Even Christian Gjestvang.
Foto: Svenskt biografiskt lexikon

Even Christian Gjestvang (født 28. september 1853 på Nes på Hedmarken, død 8. februar 1932 i Monte Carlo) var bondesønn fra Nes på Hedmarken. Han dreiv som forretningsmann i Kristiania før han i 1890 flytta til Stockholm. Gjestvang ble en sentral person i svensk næringsliv, først i papir- og trykkeribransjen og fra 1903 også i den nye bilnæringa. Firmaet hans, Gjestvang & Co, var lenge den største bilimportøren i Sverige.

Even Christian Gjestvang var Norges underkomissær ved Stockholmsutställningen i 1897, og fra 1898 til sin død var han persisk generalkonsul i Stockholm. I nesten 30 år var han medlem av styret i Kungliga Automobil Klubben.   Les mer …

Ukas artikkel

Steigen prestegård sett fra sjøsiden. Fra slutten av 1800-tallet. Hagen sees til venstre foran hovedbygningen fra 1884. Bygningen i midten er almueskolen hvor bla. konfirmantene bodde under konfirmantundervisningen. Til høyre sees den første store driftsbygningen fra 1869 med de karakteristiske fløyene.
Foto: fra Frederik Christian Schübeler: Viridarium Norvegicum.

Steigen prestegård (egentlig Laskestad) er en gammel prestegård i nåværende Steigen kommune i Nordland. Gården ligger på sørsida av Engeløya i et område med forholdsvis gunstige klimatiske forhold med en bratt fjellvegg mot nord og åpent lende mot sjøen i sør. Like ovenfor gården ligger de karakteristiske fjellene Hankammen (Hanekamtinden) og Prestkona (Prestkonetinden). I lia ovenfor prestegården ligger verdens nordligste hasselskog, og denne er fredet som naturreservat. Prestegården var fra gammel tid en av de største gårdene i distriktet og utgjorde et areal på nærmere 7 kvadratkilometer, men er siden redusert ved fradeling av husmannsplassene, en rekke tomter og parseller til tilleggsjord. Selve innmarka og fjellviddene, samt bygningene er imidlertid beholdt og eies i dag av Opplysningsvesenets fond. Gårdsdriften er i dag nedlagt, men jordveien leies bort til gårdsbruk i området.Les mer...

Ukas bilde

1046. Nordland, Parti ved Svartisen - no-nb digifoto 20160105 00012 bldsa AL1046.jpg
«1046. Nordland, Parti ved Svartisen.» (Trolig i Meløy kommune.)
Foto: Axel Lindahl, 1880-årene


Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 78 798 artikler og 220 818 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...