Christiania Dampkjøkken
Christiania Dampkjøkken, populært kalt «Dampen» var en matvarebedrift som åpnet 20. desember 1858. Anegget dekket hele den nordøstlige delen av Skråninga og hadde hovedanlegget sitt i den tilhørende adressen Torggata 8, og med deler av virksomheten, blant annet lunsjserveringer i naboadressen Møllergata 10.
Formål
Virksomheten var opprinnelig et sosialt tiltak for utlag og servering av billige middagsretter i en stor spisesal, eventuelt for avhenting av måltidene for en ytterligere redusert pris.
For å understreke virksomhetens sosiale krakter, ble det i statuttene bestemt en ganske lav, øvre grense for hvilket utbytte som kunne utbetales til aksjonærene, utfra en tanke om at overskudd skulle hovedsakelig pløyes tilbake i virksomheten.
Opprettelse
Bedriften ble grunnlagt som et aksjeselskap i 1857 med et styre («direksjon») bestående av overrettsprokurator Lars Rasch, politimester Chr. F. J. von Munthe af Morgenstierne og kjøpmennene Thor Olsen, O. M. Hauge og Stener Johannes Rosenberg. Forbildet var det Egerstorffske dampkjøkken i Hamburg.
For å sikre at virksomheten fra starten ikke skulle bli dominert av enkeltpersoner eller grupper, fikk ingen aksjonær tegne seg for mer enn fem aksjer. Listen av de 135 tegnede aksjonærer er en liste over store deler av byens øvre borgerskap.
Den 1666 m² store ubebygde tomta, på folkemune kalt «Tiedemannløkken» ble kjøpt av kjøpmann Johann Ludwig Tiedemann, den hadde vært leid ut til gartnerenken madame Anna Helene Olsen som brukte den til hage til gartnerivirksomhet, og hun flyttet da virksomheten til Abbediengen hvor denne ble utviklet til firmaet J. Olsens Enke.
Oppføringen av bygningen i Torggata startet i september 1857 med grunnarbeidene og selve bygningen i mars 1858 og denne ble ferdigstilt i oktober 1858, arkitekt var Georg Andreas Bull. Deretter ble bygningen innredet med alt det tekniske utstyret som var bestilt fra firmaet Løwener i København og importen av dette ble innvilget tollfritak på grunn av virksomhetens sosiale karakter. Til monteringen stilte Løwener med en mekaniker og to arbeidere.
Dagen før åpningen 20. desember 1858 var det prøvemåltid for rundt inviterte 200 personer, aksjeeierne og andre av byens notabiliteter med førstestatsråd Jørgen Herman Vogt i spissen, og res. kap. Wilhelm Andreas Wexels holdt bordbønn.
Driften
Vanskelig økonomi
Dampkjøkkenes styre tok kontakt med fabrikkene langs Akerselva for å høre om deres produkter kunne være av interesse for arbeiderne, noe det absolutt var, og fabrikkene fikk lister over priser, retter og utsalgstider. I tillegg fikk Dampkjøkkenet leveransen av mat til de innsatte ved Botsfengselet.
På åpningen for publikum 20. desember ble alle de seks hundre middagsporsjonene solgt.
I mange år var denne bedriften den eneste i byen av en slik karakter, og den hadde en meget stor søkning, og kunne enkelte dager ikke møte etterspørselen. Men det kunne svinge, og i andre perioder gikk det med tap da en hadde lage for mye mat. Det ble også ekperimentert med menyene, åpningstidene og abonnementsordninger. Det tok tid å opparbeide seg erfaringsgrunnlaget som var nødvendig for en treffsikker drift. Også en del av oppstartskostandene hadde blitt høyere enn beregnet, slik at økonomien var ikke helt bra. Men stigende råvarekostnader etter 1 1/2 års drift måtte styremedlemmene personlig yte virksomheten lån for å holde driften gående.
En avgjørende person for å få Dampkjøkkenet gjennom de vanskelige årene fram til rundt 1864/1865, var Knud Graah som hadde gått inn i styret i 1862, og fungerte i realiteten som bestyrer en periode. Fra 1869 til 1874 var han styrets formann. I løpet av denne tiden fikk selskapet en solid økonomi, samtidig som det sosiale fokuset for virksomheten ble svekket.
Noe av den bedrede økonomien ble brukt til å utvide kapasiteten ved å fjerne personalboligene i andre etasje og innrede en ny spisesal der. Dette medførte at sensommeren 1875 serverte dampkjøkkenet hele 3000 personer daglig.
Gjestene
Gjestene som strømmet gjennom Dampkjøkkenets lokaler var en sammensatt gruppe. Byens egne fabrikkarbeidere, verkstedarbeidere, dagarbeidere, håndverkere og sypiker utgjorde en stor del, men det var også folk på gjennomreise, bønder som var i byen for å selge varer, emigranter på utreise, bondestudenter og gymnasiaster. Mot slutten av måneden da det hadde vært lenge siden siste lønningsdag, dukket det også opp departementsfunksjonærer og andre kontorister.
Kjente gjester
Arne Garborg skrev at Dampkjøkkenet var et av høydepunktene i bondestudentenes tilværelse. Andre kjente personer som ofte spiste middag der er Henrik Ibsen, Aasmund Olavsson Vinje, Christian Skredsvig, Olaus Fjørtoft, Hans Jæger og Knut Hamsun.
Ibsen skal senere ha brukt Harald Conrad Thaulow, som var med på stiftelsen, som modell for En folkefiende etter at Thaulow på generalforsamlingen i 1873 gikk sterkt til angrep på ledelsen av bedriften og fikk hele forsamlingen mot seg. Også Sigbjørn Obstfelder forteller i sitt brev om Christianiamarkedet om «dampen».
Også andre kom for å se og oppleve det etter hvert berømt stedet og gjesteboka har mange kjente navn. Da keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte byen i 1890, kom han og kong Oscar II 3. juli til stedet, og fikk etter omvisning i hele anlegget på oppfordingen av den tyske keiseren servert dagens måltid, klar kjøttsuppe med kjøttboller og fersk kjøtt med pepperotsaus, poteter og brød.
Utvidede tilbud
4. februar 1894 ble tilbudet utvidet med en avholdskafé, med navnet Christiania Dampkjøkkens Nøgterhedskafé.
Etterspørselen økte såpass mye at det i 1895 ble opprettet flere utslagssteder, først i Hegdehaugsveien på Homansbyen, deretter Thorvald Meyers gate på Grünerløkka og i basarene på Ruseløkka.
Fram mot 1908 kom det også utsalg i Elisenbergveien, Bogstadveien, Sofies gate, Niels Juels gate og Vidars gate.
Mer kommersiell virksomhet
Stordriften gjorde at virksomheten gjøre gode storinnkjøp og utnytte råvarene godt. Stedets popularitet bidro også til at det etter 1870 ble store overskudd som ikke kunne utbetales til aksjonærene på grunn av statuttenes begrensninger på maksimalt seks prosent.
Dette ble etter hvert unngått var at aksjekapitalen ble skrevet opp i flere etapper, uten at det ble foretatt innbetalinger, slik at det ble en høyere kapital å beregne den andel som kunne utbetales til aksjonærene. Samtidig satt aksjekapitalen etter hvert på færre hender gjennom oppkjøp.
Prisen på maten ble satt opp i 1890, og på generalforsamlingen i 1911 var det et oppgjør mellom fløyen som ville holde på den sosiale profil, og den seirende fløyen som slo fast at virksomheten var et forretningsforetakende og skrev opp aksjeverdien betydelig. I 1913 ble prisene ytterligere satt opp. Dette skjedde ikke uten intern strid, hvor særlig styremedlem, professor Bredo Morgenstierne, nevø av stifteren, politimester Morgenstierne, gikk sterkt imot denne kommersialiseringen av virksomheten, sammen med arkitekt Victor Nordan. Morgenstierne nektet å ta imot det økte utbyttet og ga det bort til det folkekjøkken som Trefoldighet menighet hadde opprettet, noe som vakte sstor offentlig oppmerksomhet.
Prisøkningene og politikken med å utbetale mest mulig utbytte førte til presseoppslag og kritikk, særlig fra arbeiderbevegelsen, men også fra konservative kretser som også Morgenstierne tilhørte og støttet av Aftenposten. I 1914 ble den konkurrerende virksomheten Kristiania Folkerestauranter etablert som ekspanderte særlig utover mot 1930-åra, blant annet da de anla flere små serveringssteder i stedet for det som ble opplevd som Dampkjøkkenets gammeldagse og primitive matfabrikk.
I dag
Bedriften utviklet seg til en matvarebedrift med produksjon, catering og serveringsvirksomhet. Bygningen mot Skråninga ble revet i mellomkrigstiden og virksomheten fikk reist et moderne bygg i sju etasjer i Torggata 8 i 1939, arkitekter for denne er Arne Eide og Christian Morgenstierne. Virksomhetens bygning i Møllergata 10 ble revet i 1979.
I 1971 ble den slått sammen med med konkurrenten Oslo Folkerestauranter og drev i 1970- og 1980-årene drev under navnet Christiania Dampkjøkken med cateringvirksomhet med hovedvirksomheten i Folkerestaurantenes lokaler i Østensjøveien 34, og hadde serveringssteder på Bjerke travbane og Gartnerhallen på Økern. Blant cateringskundene var særlig oljeinstallasjonene i Nordsjøen. Bedriften ble 1988 overtatt av SAS Service Partner.
Det første styret
Alle bilder er hentet fra Christiania dampkjøkken i femti år.
Styreformann, overrettsprokurator Lars Rasch
Politimester Christian Morgenstierne
Kjøpmann Thor Olsen
Grosserer Stener Rosenberg
Grosserer O.M. Hauge
Personalet
Alle bilder er hentet fra Christiania dampkjøkken i femti år.
Dampkjøkkenet var en stor arbeidsplass, her personalbilde.
Nederste bilde er av bestyrer Klemetsdal, ansatt i 1904.
Kontorpersonalet, tre «kontordamer».
To «kontordamer».
Kjøkkenbestyrer M. Frogner.
Kilder
- Christiania Dampkjøkken i Oslo byleksikon
- Christiania Dampkjøkken A/S i Store norske leksikon
- Arbeidernes leksikon, bind 2, s. 72-73. Utg. Arbeidermagasinets forlag. Oslo. 1933. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christiania dampkjøkken i femti år. Utg. Dampkjøkkenet. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Egeland, Erik: Et folkekjøkken i det store tids-skiftet : Christiania Dampkjøkken gjennom hundre år. Utg. Christiania dampkjøkken. 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket.