Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på Trysilmål - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen Halldis Moren Vesaas, å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. Han var sønn av Martin Engebretsen Skjæraasen (f. 1872) og Ida Marie Engebretsdatter Østmo (f. 1875), og ble født som den første av åtte søsken på småbruket Mellom-Skjæråsen. Oldefaren Peder Jensen Nordli var husmann under Galåsen, og kjøpte i 1846 deler av Nymosetervollen, hvor bruket Skjæråsen ble rydda. Hans datter Marte Pedersdatter ble gift med Engebret Gjermundsen Nesbakken, og Mellom-Skjæråsen ble utskilt til dem i 1881. Bakgrunnen i husmanns- og småbrukerslekt er noe som går igjen i Einar Skjæraasens diktning. Les mer …
 Erling Wethal var bankens første funksjonær, han ble ansatt som kasserer og bokholder 3. november 1921. Foto: Privat, 1960 (f. 15. april 1900 i Skedsmo, død 29. november 1992) sitt daglige virke var i import av frukt og grønt i Oslo. I tillegg ble han Strømmen Sparebanks første funksjonær da de i 1921 startet sin virksomhet i Trevarelokalet med åpningstid to timer hver fredag kveld. Wethal fikk deltidsstilling som kasserer og bokholder, og måtte oppbevare pengeskap, bankens bøker og øvrige papirer hjemme i eget hus. Denne stillingen hadde han i de ti årene banken holdt til i Trevarelokalet. Wethal var ellers en drivende kraft innen administrasjon av skisporten på Strømmen og Romerike. Les mer …
 Anna Bertheussen var Harstad Meieris første bestyrer og fra 1912 kasserer i Harstad Sparebank. (født 14. desember 1861 på Skog i Ibestad, død 15. februar 1925) var bestyrer for Harstad meieri og senere kasserer i Harstad Sparebank.
Hun tok utdannelse ved Tromsø Amtsskole på Ibestad og Handelsskolen i Harstad. En tid var hun butikkdame hos Evertsen på Evenskjer. Derfra kom hun til kjøpmann Elias Hoel i Harstad og var der et års tid. Så fikk hun plass hos Job Thode Holst i Samasjøen. Hos ham var hun i over 16 år. Etter det reiste hun til Melbu, der hun arbeidet et års tid på meieriet. Så for hun til Mosjøen. Her var hun en kortere tid for å studere meieridrift. Det er uvisst om hun gikk på Statens Meieriskole her.
Det var heller uvanlig at kvinner fikk ledende stillinger i næringslivet. Hun var unntaket, og i all sin tid en kjent og aktet person. Det var en godt erfaren kvinne som ble den første forretningsleder av Harstad meieri. Det er ingen tvil om at hun la ned et stort arbeid for meieriet i de første og vanskelige årene. Bunn hederlig og folkelig var hun, og hun kunne arbeidet sitt fullt ut. Les mer …
 Skilt fra Hurdal Sparebank, som en periode hadde åpent mandag og fredag. Hurdal Sparebank, Hurdal på Romerike, ble oppretta i 1843 og var dermed en av de første sparebankene i landet. Sammen med blant annet sparebankene i nabobygdene på Øvre Romerike gikk banken i 1975 inn i Oslo og Akershus Sparebank. Den ble nedlagt 28. juni 2002.
Opprettelsen av banken ble godkjent ved kongelig resolusjon av 28. juni 1843. Resolusjonen forteller at godkjenninga skjer i overensstemmelse med plan vedtatt 15. april 1843. Bakgrunnen for opprettelsen var at det i 1842 ble åpna for å bruke midler fra den tvungne kornmagasineringa til å etablere en sparebank. Kornmagasiner hadde blitt oppretta i alle prestegjeld etter uåret 1812, men tretti år senere hadde man ikke lenger samme behov for denne beredskapen. I Hurdal hadde magasinet lagra og utlånt korn til en verdi av 4240 kroner, som ble bankens startkapital. Les mer …
Senjens Privatbank ble etablert 25. april 1912 av næringslivsfolk i Harstad. I 1923 fikk banken problemer og ble satt under offentlig administrasjon frem til mars 1930, da den ble avviklet. 29. mars 1930 ble det med utgangspunkt i Senjens Bank åpnet en ny bank 31. mars under navnet Harstad og Oplands Bank A/S. Den hadde et samarbeid med Bergens Privatbank, og i 1954 inngikk den som et avdelingskontor for Bergens Privatbank. I 1975 fusjonerte Bergens Kreditbank og Bergens Privatbank og tok navnet Bergen Bank. Da Bergen Bank og Den norske Creditbank fusjonerte i 1990 og fikk navnet Den norske Bank (DnB), ble Harstad-kontoret en del av det nye konsernet og kunne i 2012 feire 100-årsjubileum. Med bankfusjonene forsvant også det lokale eierskapet til banken. Les mer …
| 
