Skilt fra Hurdal Sparebank, som en periode hadde åpent mandag og fredag.
Hurdal Sparebank, Hurdal på Romerike, ble oppretta i 1843 og var dermed en av de første sparebankene i landet. Sammen med blant annet sparebankene i nabobygdene på Øvre Romerike gikk banken i 1975 inn i Oslo og Akershus Sparebank. Den ble nedlagt 28. juni 2002.
Opprettelsen av banken ble godkjent ved
kongelig resolusjon av 28. juni 1843. Resolusjonen forteller at godkjenninga skjer i overensstemmelse med plan vedtatt 15. april 1843. Bakgrunnen for opprettelsen var at det i 1842 ble åpna for å bruke midler fra den tvungne kornmagasineringa til å etablere en sparebank. Kornmagasiner hadde blitt oppretta i alle prestegjeld etter uåret 1812, men tretti år senere hadde man ikke lenger samme behov for denne beredskapen. I Hurdal hadde magasinet lagra og utlånt korn til en verdi av 4240 kroner, som ble bankens startkapital.
Les mer …
Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910
ble opprettet i
1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i
Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i
Steinkjer og
Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister
Ole Anton Qvam, men også brukseier til
By gård, ingeniør
Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år,
Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i
Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i
1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i
1967.
Les mer …
| Vingers Sparebank
|
|
| Den tidligere Vingers Sparebank i Kongsvinger. Foto: Cato Edvardsen(2009)
|
| Bygningsdata
|
| Byggeår:
|
1910
|
| Arkitekt:
|
Carl Michalsen
|
| Byggmester:
|
O. Christoffersen
|
| Materiale:
|
Mur.
|
| Teknikk:
|
Ny-Louis Size med detaljer i jugendstil.
|
| Formål:
|
Bank.
|
| Endringer:
|
Tilbygg i samme stil, ferdig i 1981.
|
| Adresse:
|
Glommengata 15 & Gågata 31.
|
| Postnummer:
|
2211
|
| Sted:
|
Kongsvinger
|
| By:
|
Kongsvinger
|
| Kommune:
|
Kongsvinger
|
| Fylke:
|
Innlandet
|
| Gnr.:
|
72
|
| Bnr:
|
42
|
Vingers Sparebank, også skrevet Vinger Sparebank, ble oppretta 1. mai 1851 med kapital fra bygdemagasinmidler. Initiativtaker var postmester Ole Johansen Tommelstad. Banken var eid av kommunene Kongsvinger, Vinger og Eidskog. Hovedkontoret lå i Kongsvinger, sentrum i bankdistriktet, men det ble i 1907 oppretta et avdelingskontor på Skotterud. I 1988 ble banken sammen med Østerdalen Sparebank innfusjonert i Sparebanken Hedmark</onlyinclude>.
Hedemarkens Amtidende 5. mai 1909.
Historie
Opprettelsen i 1851
Vinger sparebank ble opprettet i 1851, etter initiativ fra postmester Ole Johansen Tommelstad, mannen som skaffet Kongsvinger bystatus og arbeidet utrettelig gjennom 30 år for å bedre for forholdene i hele vårt distrikt. Tommelstad mente at banken var sårt tiltrengt Kongsvinger, som tross alt hadde et innbyggertall på 472 personer, i tillegg til rundt 50 gårder som omkranset byen.
Vinger sparebank, som de fleste andre norske banker, ble bygget på en videreføring av de lokale kornmagasinene. Som eide og lånte ut korn, på samme måte som bankene gjorde senere med penger. Vinger sparebanks aller første egenkapital var da resultatet av at man solgte unna Vinger kornmagasin, som da bestod av 800 tønner med såkorn.
De første åra hadde banken tilhold i skolestua i Vinger leir. Men det ble behov for større lokaler som kunne brukes uavhengig av andre, og derfor leide banken fra ca. 1863 seg inn i Ny-Storgata 5, som kasserer Carl Henriksen eide. Bygården har siden blitt omtalt som Bankgården og Grundsethgården. Både dette og det første banklokalet lå på vestsida av Glomma, men etter at Kongsvingerbanen ble anlagt på øtstsida, flytta Kongsvingers sentrum gradvis over elva.
Hovedkontoret i Glommengata
I 1903 kjøpte banken ei tomt like ved stasjonen i Glommengata. Tanken var både å skaffe banken ei mer sentral plassering, i ei tid da jernbanen var det raskeste transportmidlet, og samtidig gi de ansatte bedre arbeidsforhold enn i den gamle, trange banken. Samtidig ble det tenkt stort i en mer billedlig forstand, for Vingers Sparebank var den første i Hedmark som utlyste en arkitektkonkurranse for et nybygg. En hadde tydeligvis også et behov for å gi virksomheten lokaler å være kry av, et bygg som kunne fungere som reklame for banken.
Konkurransen i 1908/1909 ble organisert av den anerkjente arkitekten Henrik Nissen, som sjøl hadde tegna flere bankbygg. Han fikk inn 23 utkast, og av disse var det et forslag fra den danske arkitekten Hans Grønneberg som han likte best. På grunn av kostnadene gikk allikevel direksjonen inn for det nest beste forslaget, Carl Michalsens utkast «Bare Spare».
En bank i vekst
At banken kunne bygge dette monumentet var resultatet av en voldsom økonomisk vekst i Kongsvinger i perioden før 1910. Noe vi i stor grad kan takke byrettighetene, jernbanen og tømmereksporten for. Banken hadde god økonomi. Allerede i 1920 omsatte banken for 104 millioner kroner, det er tilsvarende ca. 2,3 milliarder kroner i dagens verdi. Noen år senere i 1923 kom Norges første store bankkrise, og Vinger sparebank ble hardt rammet, men god økonomistyring og mye penger på bok gjorde sitt til at Vinger sparebank som en av få banker i Norge aldri stod i fare for å gå konkurs.
Bankranet i 1931
Det skulle bli dramatisk i banken den 4. januar 1931. Den da 33 år gamle yrkeskriminelle Johan Wilhelm Johansen Ross prøvde den dagen å rane banken. Han stormet inn i lokalet med trukket kniv, men han møtte på en større gruppe lokale menn som var mye større enn Ross. De klarte å overmanne bankraneren, men Ross var betydelig raskere enn sine motstandere og klarte til slutt å flykte. Han gjennomførte en rekke ran i Solør og Østerdalen før han ble anholdt av politiet på et gårdsbruk i Trøndelag september året etter. Tyven ble dømt både for ran og mord og satt i fengsel til han døde i 1942.
Byggningen
Bankbygget ble oppført i pusset tegl, med en tung første etasje, med to lettere ovenfor. Hjørnene er lett avrundede, og stiluttrykket er preget av franske ny-Louis Size detaljer på jugendstil. Slik sett er stilarten til dette bygget som blandet jugendstil og ny-Louis Size stil unik i Kongsvinger, faktisk det eneste av sitt slag her i byen. Bygningen sto ferdig i 1910, oppført under ledelse av byggmester O. Christoffersen. Det kostet banken totalt 62.500 kroner å reise bygget. Tilbygget i samme stil ble påført i 1981.
Hovedinngangen mot Glommengata fikk derimot et tydelig preg av jugendstil. Bygningen ble i 1979-1981 forlenga, men med et stiluttrykk i pakt med det opprinnelige.
Banken mottok blått skilt av Kongsvinger-Vinger historielag i 2023.
Galleri
Den gamle hovedinngangen mot Glommengata er i jugendstil.
Blått skilt på bankbygget.
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.1868423° N 12.0045078° Ø
Les mer …Borger With (født 6. november 1872 i
Kragerø, død 7. november 1930 i
Oslo) var jurist, bankmann og politiker (
H) i Oslo.
Han vokste opp i Kragerø som sønn av kjøpmann Joachim Andreas With (1834—1910) og Elise Deonore Henriette f. Sørensen. With ble gift med Kathrine Frølich i 1899. Datteren Ingrid var for øvrig gift med kringkastingssjef Hans Jacob Ustvedt mellom 1927 og 1947.
Borger With ble cand.jur. i 1896. Han var sorenskriver- og advokatfullmektig 1896—1900, før han ble sekretær i Realkredit-banken. Han var banksjef i Kristiania Folkebank fra 1906.
With var medlem av formannskapet i Kristiania/Oslo 1917—28, og var
kommunens ordfører 1923—28. Han var dermed ordfører ved navneskiftet i 1925 og den eneste som har vært ordfører både i Kristiania og Oslo.
Les mer … 
