| Kulturminneåret 2009
|
 Kjøkkenutstyr kan også være kulturminner, som dette bakstejernet fra Nordmøre. «Dagliglivets kulturminner» er tema for Kulturminneåret 2009.
Foto: Olve Utne Kulturminneåret 2009 er et markeringsår som skal gjennomføres i 2009 for å gi arbeidet med å verne og bevare kulturminner et løft. Under kulturminneåret 1997 hadde man en kulturminnestafett der hver kommune i landet plukket ut et kulturminne de ville fremheve. Det viste seg at svært mange valgte nyere kulturminner, fra beste- og oldeforeldres generasjoner. Dette fokuset på minner som såvidt befinner seg utenfor manns minne førte til at man bestemte at temaet for Kulturminneåret 2009 skal være «Dagliglivets kulturminner».
Anbefalingen om å ha et nytt kulturminneår kom fra Stortinget i Stortingsmelding nr. 16 (2004–2005), Leve med kulturminner. Regjeringen tok imot anbefalingen, og har uttrykt et ønske om at markeringen skal gjennomføres som et samarbeid mellom frivillige, organisasjoner og det offentlige.
Markeringen skal ikke bare fokusere på de materielle kulturminnene, men også på slikt som sanger, historier og personlige minner. Gjennom året skal 52 kulturminner få en spesiell presentasjon, et for hver av årets uker.
|
|
|
| Smakebiter på løyper
|
Munch-stien er underlagt Klevfos Industrimuseum og er en runde med informasjonstavler i området som forteller om familiens tilknytning til Ådalsbruk. Foreldrene til Munch møtte hverandre her, og han ble også fød i andre etasje i den store hvite gardsbygningen på Engelaug Østre på Ådalsbruk i 1863.
Edvard Munchs far Christian Munch arbeidet i 1861 som korpslege ved Det Østerdalske Jegerkorps tilknyttet eksersisplassen Tofsrudmoen nær gården Tofsrud på Ådalsbruk, og tjenesten ga også rom for privat praksis ved siden av. En periode var han vikar for sin studiekamerat, legen Christian Munthe på gården Alfheim på Elverum, og her ble han kjent med den 23 år Laura Cathrine Bjølstad fra Fredrikstad, som var husjomfru hos Munthe, og 15. oktober samme år giftet de to seg i Glemmen nye kirke i daværende Glemmen, nå Fredrikstad.
Kort etter bryllupet flyttet de nygifte inn på gården By, Løtens eldste gård. Her ble deres første barn, Johanne Sophie, født i september 1862. Senere flyttet familien til Engelaug Østre, der de fikk leie tre rom i andre etasje i hovedbygningen hvor Edvard ble født.
Allerede i mai 1863 fikk far jobb som nasjonal korpslege ved Armeens hovedstasjon i Christiania på Akershus festning med grad som kaptein og familien flyttet etter i oktober samme år.
Han var tilbake i området på sommerferie i 1874, 11 år gammel, og igjen på ferie i 1882. Han besøkte også området senere, senest i 1938.
Stien starter på Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk.
Kilder
Koordinater: 60.79045° N 11.30533° Ø Les mer …
 Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler). Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.
Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes. Les mer …
 Utsyn mot kulturminneområdet i 1963. I framgrunnen Mølmshaugen. Foto: Widerøe's Flyveselskap Øverlismoen er eit området like vest for Strande, i nyare tid best kjent som Lisser, men som er nemnt med dette namnet da eigarane i 1855 selde tomt til Lesjaskog kyrkje til Lesja kommune.[1] Kring Lisser og austover til kyrkja, eigentleg til Mølmsåe er det samla mange kulturminner innafor eit nokså lite område. Ein finn i alle fall minne frå 1600-talet, kyrkja (sjølv om ho ikkje kom hit før i 1855) og trekolproduksjon, frå driftsformer i landbruket (kunstig vatning), samferdsel, sosiale samlingar, turisme, dramatiske krigshandlingar, forsøk på museumsdrift med meire.
Gjennom fleire synfaringar dukkar det opp stadig fleire spor etter menneskeleg verksemd. Av den grunn er området under tilrettelegging for oversynsskilt og skilt ved kvart kulturminne per 2022. Desse skal berre ha namna på kulturminnet og ein QR-kode som viser til omtalen her på lokalhistoriewiki. Lesjaskog skule deltek i prosjektet, som har fått økonomisk støtte frå Sparebankstiftelsen DNB.
Førebels er det omtale av desse kulturminna:
Området var ferdig skilta og vart opna ved ei enkel markering 10. juli 2022.
Bilde frå området
Førebels oversyn over kulturminna på Øverlismoen, per februar 2021.
Tandseterstugu med Skulemuseet i delen til venstre
Utsyn over Kyrkjestugu og Mølmen frå kyrkjetårnet
Referansar
Koordinater: 62.23297° N 8.34714° Ø
{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side
- ↑ Avskrift av gåvebrev datert 16. april 1855 trykt i Kyrkjeblad for Lesja og Lesjaskog desember 1976.
|
|
| Ressurser
|
- Eksterne sider
- Interne sider
|
|
|
| Kulturminneløyper
|
| Fylkesoversikter over løyper:
|
|
|
| Mest lest
|
Extension:DynamicPageList3 (DPL3), version 3.5.2: Error: No selection criteria found! You must use at least one of the following parameters: category, namespace, titlematch, linksto, uses, createdby, modifiedby, lastmodifiedby, or their 'not' variants
|
|
.jpg)
