Her forsøker vi å lage ei forside for Eikerbygdene, men vi trenger hjelp! Jeg har tatt utgangspunkt i Harstads forside og prøvde å tilpasse den til Eiker. Det fungerte på noen punkter, men ikke på alle. Så vi ber administratorene om hjelp og veiledning for å komme videre.
--Bent Ek (Bent) 28. nov 2009 kl. 17:02 (CET)
Om forsiden
Eiker er kjent som bygdenavn tilbake i
middelalderen, og det var egen tingkrets og
leidang.
Eker len ble opprettet i
1388, men omfattet også
Modum,
Sigdal og
Krødsherad, samt
Kobbervik ved
Drammensfjorden. Seinere kom dette området under
Akershus len, men Eiker var igjen eget len i perioden fra
1602 til
1660.
Eiker har også vært et prestegjeld, som omfattet sognene Haug (hovedsognet), Fiskum, Bakke og Nedre Eiker. Eiker herred ble opprettet i 1838, og i 1885 delt i Øvre Eiker og Nedre Eiker.
Nye arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Eiker for 11.000 år siden, og en rekke funn fra ulike epoker dokumenterer at det har vært stor aktivitet i dette området. Det mest kjente av disse oldfunnene er Hoen-skatten, som er den største gullskatt fra vikingtida som er funnet i Skandinavia.
Områdets nyere historie er preget av beliggenheten mellom det som i lang tid var to av Norges største byer, Drammen og Kongsberg. Skogbruk, tømmerfløting og sagbruksdrift var viktige næringsveier på Eiker ved siden av jordbruket. Det var også betydelig bergverksdrift, både i regi av Kongsberg Sølvverk, Hassel Jernverk, Eidsfos Jernverk og andre. I tillegg vokste det tidlig fram andre former for industri, som Krogstad Spigerfabrik, Ekers Papirfabrik, Solberg Spinderi, samt teglverk, kalkbrenneri og diverse annen industri.
Fra 1870-tallet og framover var treforedlingsindustrien dominerende, med fire
cellulosefabrikker, tre
papirfabrikker og tre
tresliperier. Av disse er det i dag kun
Hellefoss AS som fortsatt er i virksomhet. Av andre støree bedrifter fra nyere tid kan nevnes
Den norske Galoge-og Gummivarefabrik, som fortsatt er i drift under navnet
Trelleborg-Viking.
Mal:Portal liste
Smakebiter fra artikler
Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940.
(1924)
Lom og Skjåk realskule var i verksemd frå
1935 til
1968. Skulen vart starta på privat basis (Skjåk private millomskule), men vart seinare kommunal, i samarbeid mellom dei to kommunane som skulen fekk namn etter. Den tredje Ottadals-kommunen,
Vågå, har også delvis vore med i samarbeidet. Dei fyrste fem åra hadde skulen tilhald i
Marlo skulehus i
Skjåk, frå 1940 på
Loar skule i
Lom. Siste kullet på Lom og Skjåk realskule vart uteksaminert i 1968, etter at både Lom og Skjåk hadde innført
niårig ungdomsskule frå hausten 1966. (Vågå hadde ungdomsskule på forsøksbasis alt frå 1960.)
Les mer…
Smakebiter fra artikler
Blomsterdekorasjon ved Vestre gravlund (adkomsten ved Borgen stasjon); "Vestre" skrevet med blomster.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)
Vintermotiv fra Vestre gravlund i Oslo, Norges største gravlund.
Vestre gravlund er en av
Oslos gravlunder, adresse
Sørkedalsveien 66, nær
Frognerparken i
Bydel Ullern. Den ble innviet
30. september 1902, og har siden blitt utvida en rekke ganger fram til
1980. Opprinnelig ble den anlagt på områder fra Møllerløkken fra
Tuengen (74
dekar), Sætrangs løkke fra
Store Borgen (57 dekar) og 78 dekar fra eiendommen
Volvat opprinnelig fra
Store Frøen som ble kjøpt inn i
1897 av
Kristiania kommune for gravlund for byens vestlige områder. Med et areal på 243 dekar er den landets største gravlund. Den må ikke forveksles med
Vestre Aker kirkegård. Gravkapellet i midten av gravlunden er tegnet av
Alfred Christian Dahl og ble innviet i 1902. Det er reist i granitt og kleberstein. Glassmaleriet av
Odmund Kristiansen ble installert i
1970. Foran kapellet ligger det et område der det er mer åpen plass mellom gravminnene.
Les mer…
Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…
Lebesby kirkested i Laksefjord i 1948.
Foto: Det Norske næringsliv : 13 : Finnmark fylkesleksikon, 1952.
Stedet Lebesby (samisk Davvesiida) ligger på østsiden av Laksefjorden, omkranset av holmer og øyer. Lebesby var fram til 1944 administrasjonssenter i Lebesby kommune.
Gjennom tidene har navnet Lebesby gjennomgått mange endringer. Fra
1500-tallet finner en i
svenske kilder stedet omtalt som Daveby. Siden skriver man Lybsby, Libbisby, Lysby o.s.v., til det endelige Lebesby. Det samiske navnet på stedet er Davvesiida som kan oversettes med: Den nordligste samiske boplass.
Les mer…