Bruker:Axel Scheel/Løwencron - Piper (utdypende artikkel)

I): GENEALOGI v. LØWENCRON 1695/1744:

DBL’s opplysninger - bl.a. basert på «Danmarks Adels Aarbog XLI» av 1924, s. 483 - om Ditlev Nicolas Piper adlet v. Løwencron (ca. 1660 Sønderborg?-), er mangelfulle. Der nevnes det fx., at han ble adlet den 29. juni 1695 med navnet v. Løwencron, men uten at det kommes nærmere inn på dette ganske så spesielle navn og - ikke minst! - VÅPEN (se nettsiden «Hidden Genealogy Revealed» i litteraturlisten til genealogi «Moltke» under Achen:1973, hvor både drøftelse av våpenets figurer og illustrasjon av en viss firedelt tavle finnes. Men aktuelle TAVLE er også gjengitt - i tilknytning til omtale av H. Storcks «Dansk Vaabenbog» av 1906-10 - i nærværende litteraturliste her nedenfor under Achen:1973 innledningsvis). Heller ikke i DAA (med både feilaktige og mangelfulle opplysninger) er det kommet frem rettelser eller tilføyelser av vesentlig betydning, og dette på tross av visse - egentlig klart korrigerende - opplysninger, som burde ha ligget til grunn for tavlen i Danmarks Adels Aarbog, som nemlig for lengst er blitt PUBLISERT - i Kirkehistoriske Samlinger på begynnelsen av 1900-tallet (!) og andre steder - og som i hvert fall burde ha ført til senere korreksjoner (se litteraturlisten nedenfor, særlig under Jantzen:1901-04 og Smith:1954). Egentlig synes hele denne stamtavle i Danmarks Adels Aarbog å være et typisk og bedrøvelig uttrykk for denne årboks lange rekke av feilaktige og/eller mangelfulle opplysninger m.h.t. slekten Scheels genealogi. Dette triste faktum kommer tydelig frem i alle de 8 nærværende «Bruker:Axel Scheel»-artiklene. Og selve årsaken til denne ofte - endog bevislig - vill-ledende/skjulte genealogi synes å bli besvart i tittelen på følgende artikkel, altså i svaret på det spørsmål, som stilles i A. Scheels spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» - Ulrich Christian Piper (o. 1705-59) ble i 1733 gift med Margrethe Elisabeth Scheel (1705-1741 el. 1742), datter av generalløytnant Hans Heinrich v. Scheel (1668-1738) og Benedicte (Bente) Dorothea Giords (1684-1752), datter av Giord Andersen (1651–1720). Han var i 1730 blitt kaptein og kompanisjef for prins Frederiks regiment. I 1750 ble han oberst og i 1758 kommandant i Friedrichsort: se tysk Wikipedia «Friedrichsort» i den nordlige del av Kiel! At gen.ltn. H. H. SCHEEL tydeligvis var en svoger av Dietrich Wittemake (3. okt. 1652-1740 Preetz, 88 år gammel), som 18. aug. 1676 ble gift 1. gang med advokatdatteren av Hamburg Anna Catharina Hardkopf og «efter hendes død med en datter af Joachim Scheel» (høyst sannsynlig = Joachim Scheel [1632 Kbh.-85], prins Christian urtegårdmann, senere vollmester): se litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986 samt Scheel (utdypende artikkel), selve stamtavlen), skulle komme tydelig frem - også - i nærværende artikkel «Løwencron (Piper)»! Ikke bare fordi denne WITTEMAKES søster, Margareta Wittemake (11. aug. 1647-24. mai 1665) var forlovet med etatsråd og amtsforvalter i Itzehoe og Segeberg Nicolai v. Brüggemann (1632-87): se Hausmann (utdypende artikkel)!

Den 7. april 1744 var PIPER blitt adlet med farbroren Detlev Nicolai Pipers navn – von Løwencron – og våpen. Selv var han en sønn av Ulrich Christian PIPER (o. 1654-1720), borgermester i Sønderborg, og (~ 1681) Dorothea Jensen (1659-1720), datter av Jacob JENSEN (døpt i Sønderborg den 8. mars 1629 og død i 1693), 1653 kjøkkenskriver på Sønderborg, 1661 amtsskriver og 1677 borgermester i Sønderborg, og (~ 1654) Anna Sophie Boldich, datter av prost og slottsprest (hoffprest) 1636 på Sønderborg, Johannes BOLDICH (BOLDIG) (1597-1674) (se «(No. 1480d) Hofpræster paa Sønderborg Slot» helt nederst på nettsiden WIBERG-net) (~ 2° Jacobine Herger) og første hustru (~ 1631) Felicitas Stakelböke (+ 1640). VIKTIG: BOLDICH etterfulgte altså 1636 som hoffprest (og prost) Etzard He(e)shus (+1635), hvis datter, Dorothea Cathrine Maria Heshus(ius) (1620-70), ble gift morganatisk i 1643 med Alexander Henrik (Heinrich!) titulær hertug av Sønderborg (1608-1667) (se farens barneflokk i tysk Wikipedia hertug «Alexander (Schleswig-Holstein-Sonderburg»), med hvem hun ble stammor til den «katolske linje» av hertughuset. Og denne Etzard HE(E)SHUS hadde først vært hoffprest på godset Beck i Minden: se eiendomsoverdragelsen(e) av nettopp godset BECK under v. KLENCKE/v. SCHELE-genealogi i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Anna Sophie v. der Trautenburg (Traudenburg/-berg) gen. Beyer (1637-1694)», hoffdame hos enkehertuginne Elisabeth Charlotte av Nordborg (+ 1723). Som nemlig ble gift med Johann Frantz v. Aichelberg (1629-1692), hertug Augusts amtmann over Nordborg og Søbygård, sønn av Christoffer (Christoph) v. AICHELBERG og Helene Maria v. Klencke, datter av Ernst - ikke Ernst «Hieronymus»: se litteraturlisten under v.derHorst:1894 i ROSENKRANTZ-artikkelen - v. KLENCKE til Renckhausen i fyrstebispedømmet Minden og (~ 1601) Elisabeth v. Schele av Schelenburg, hvis mor var Adelheit v. Ripperda av Buxbergen!! - Med Jacobine Herger ble slottspresten far til Ernst Christian Boldich (1647 Sdbg.-1706), 1688 sogneprest til St. Mariæ Kirke i Helsingør og slottsprest på Kronborg (se WIBERG-net, prest # 9) og gift med enken etter res. kap. ved Mariekirken i Helsingør Poul Richardus, Anne Sophie Justdatter Stemann (1657 Helsingør-89), datter av sogneprest til Helsingør Marie, senere generalsuperintendent i Holsten, Just Valentin Stemann (1629-89), og 1. hustru Anna Below (ca. 1630 Dorpat-1677 Helsingør). •••#NB 1: Anne Sophie Justdatters brorsønn, Johan Friedrich Johansen Stemann, ble gift med Alette Dorthea Christine Ursin (1716-40), hvis farfar, Laurids Jensen Bjørn (Ursin), gjennom sin mor var en halvbror av sognepresten i Vordingborg, Christen Nielsen Spend (1632 Sæby-1679 Vordingborg): se Hans Mortensen Wesling, men se også Hausmann (utdypende artikkel). Og se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Smith:1931-33, hovedteksten. Og se OGSÅ - ikke minst! - litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, hvor bl.a. de Schele i Kiel omtales i sammenheng med Torben Lidøes bror, Otto Christophersen Lidø(e) (1644-1719), prest i Ledøje (Ledøie), som nemlig ble gift i 1645 med Margrethe thor Smede (ca. 1655-ca. 1710)! •••#NB 2: Joh. Fr. STEMANNS sønn, amtsforvalter i Travendal Henrik Hirnklow Stemann, ble gift 1. gang med sin kusine Friederica Dorthea Stemann, søster av den i 1777 adlete statsminister Christian Ludvig Stemann; deres far, Poul Christian STEMANN, var en bror av presten i Magleby-Vester, Johan Fr. Stemann. Se mere STEMANN-genealogi i litteraturlisten til artikkelen Krag på Jylland (slekt) under Larsen:1960! •••#NB 3: Anne Sophie JUSTDATTER STEMANNS sønn, Johann Ernstsen Boldich (1685-1733), prest til Hunseby, ble gift den 25. sept. 1726 med Eleonore Margrethe Nielsdatter Friborg (1699 Hunseborg prestegård, Musse, Maribo-), hvis eldre søster, Elisabeth Marie Nielsdatter Friborg (ca. 1694 Hunseby-1772), ble gift i Vigerslev i 1721 med Frederik Christiansen Holm (1696 Vigerslev-1742 Svanninge), sogneprest til Svanninge, hvis sønn, Andreas Holm (1736 Svanninge-1801 Aal), sogneprest til Aal, ble gift i Faaborg i 1775 med Magdalena Sophia Mølmark (1741 Faaborg-1812 Borre, Aal sogn), som var en datter av Christian IBSEN MØLMARK (ca. 1708-1782 Faaborg), var 1729 fogd og fullmektig på LYKKESHOLM, Gislev sogn, 1723 fullmektig og ridefogd på NAKKEBØLLE, var 1736 forvalter ved baroniet SCHEELENBORG, 11. okt. 1748 adj. borgermester i Faaborg (etc.!), 1761 virkelig KANSELLIRÅD, og Margrethe Magdalene Høeg (ca. 1711-14. des. 1776 Faaborg), datter av fester av Holmelund i Gislev sogn, Niels HØEG, og Anna Dorothea Scheel, søster av offiseren Hans Heinrich v. Scheel, som eide Holmelund: se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel - som også var en bror av Anna Dorothea - under Hansen:1978, det 2. NB! Og Magdalena Sophia MØLMARKS yngre søster, Abel Pernille Mølmark (1742-begr. 2. april 1788 i Ørum kirke), ble gift den 11. april 1769 i Faaborg med birkedommer og skriver i Avernakø birk, Tobias Jantzen 1782-92 til Ørumgaard (1737 Nyborg-1804 Faaborg), sønn av postmester og gjestgiver, rådmann Abraham JANTZEN (30. juni 1697 på Drenderupgaard, Ødis sogn-1759 Nyborg) og Anna Susanne Rosbach (1701-53)!

II): FAMILIEN MOTH: Nevnte Jacob JENSENS familiære forhold (se Christian Maibøll: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift [PT], 14. rekke, bd. 3 [1961], s. 1-59, nærmere bestemt: s. 18-20) er av spesiell interesse ikke bare for den løwencronske, men også for den scheelske genealogi, for han var en sønn av Jens Jørgensen († 1644), kammertjener og hoffskredder hos hertug Hans den yngre, og Dorothea Nickels, som også hadde en datter som het Maria (Marie) JØRGENSEN (1620 Sønderborg-1670 Majbølgård), som var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen (1617 Dresden-91) (se også prinsessens vakre drakt på norsk Wikipedia «Magdalena Sibylla av Sachsen»), og hun hadde lært perlestikkeri, gull- og sølvveveri hos dr. Matthias Moths datter i Flensborg, og som den 24. oktober 1642 i slottskirken i Nykøbing ble gift med Joachim Ernst Baltzarn (Baltzar, Balthasar) (1618 Sønderborg-1679 Nakkebølle, vel begr. i Faaborg), som fra den 1. mai 1641 til den 1. mai 1645 var slottsskriver (kongelig amtsskriver) på Kronborg, før han i 1670 ble forpakter av TÅSINGE og Majbølgård (se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Mette Rosenkrantz (1624 Laholm-1684) til Nakkebølle» [~ 1. gang i Køge i 1642 med Niels VIND til Grundet og 2. gang i Kbh. i 1653 med Erik BILLE til Løgismose og 3. gang i Kbh. med hr. Niels KRABBE til Skellinge, hvis datter Mette Sophie Krabbe ble gift i 1682 med bispesønnen Johan Monrad!), 1675 -78 forpakter av Søbygård amt, fyrstelig slesvig-holstensk råd, overinspektør i Sønderborg og forpakter av NAKKEBØLLE. Av særlig interesse i denne sammenheng er Mette ROSENKRANTZ’ yngre bror, Corfitz Holgersen Rosenkrantz (1628-24. juli 1653 Madrid), som var forlovet med Margrethe Henriksdatter Ramel (1639-99), som etter sin forlovedes tidlige død i Spania ble gift ca. 11. aug. 1660 med Erik Sehested til Lykkesholm (1633 Kalø slott-83 Lykkesholm), hvis eldste datter, Anne Dorte Sehested (1667 Odense-1707 sst.), ble gift i 1694 med Jørgen v. Winterfeldt til HOLMELUND I GISLEV SOGN (som skulle komme i Hans Heinrich v. SCHEELS eie) og Lykkesholm (1658-10. april 1614). Som det videre kommer frem i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) under Winterfeld:1863, må Holmelund ha kommet i Alexander Fr. v. Möstingseie før 1723, da nemlig hán dette år solgte Holmelund kalt Lunden i Gislev sogn til H.H. SCHEEL!! Han var en sønn av Nicolai Abraham von Møsting (v. Mösting) til Rønnovsholm og 1. hustru Kirsten Lauridsdatter Lunov! Se HERREGAARDE «Rønnovsholm»!

Det bryllup som ble holdt i Kbh. den 5. okt. 1634 mellom «den utvalgte» prins Christian (1603-47 i Gorbitz nær Dresden under et kuropphold), som istedenfor å arve den danske trone, drakk seg ihjel, og prinsesse Magdalena Sibylla av Sachsen, kalles gjerne Det store bilager, og er blitt kjent som Danmark-historiens mest praktfulle og kostbare bryllupsfest. Prinsessen var en datter av Johann Georg I 1611 kurfyrste av Sachsen (1585-1656) (~ 1604 Sibylle Elizabeth hertuginne av Württemberg) og 2. hustru (~ 1607) Magdalena Sibylla markgrevinne av Brandenburg (Preussen) (1586-1659). Johann Georgs eldre bror, Christian II (1583 Dresden-1611 sst.), hadde vært KURFYRSTE av Sachsen under formynderskap fra 1591 og virkelig (myndig) kurfyrste fra 1601. Han hadde i 1602 blitt gift med Hedevig (tysk: Hedwig) prinsesse av Danmark (Frederiksborg 1581-1641 Lichtenburg), kong Frederik II’s datter. Ingen av de danske prinsessene hadde barn med sine menn, som begge sies å ha dødd av drukkenskap. Etter brylluppet i 1633 i Dresden tok ektefellene opphold på Nykøbing slott «hvor en fyrstelig hofholdning udfoldede sig» (og se i forbindelse med nybyggingen av Nykøbing slott om den nederlandske arkitekt, byggmester og billedhugger Philipp Brandin (omkr. 1535 Utrecht-94 Nykøbing), som i 1588 sto for arkitektutkastet til det nye bygget, og som var gift med Anna Giese [+ 1595 i Wismar, med hvem han hadde 4 barn, og som altså forble i Danmark! Se også Konrad Ottenheym: «Architektur von Bildhauern» på s. 136 [= nettside «15 av 34], hvor der fremgår, at Brandins far het Jan BRANDT og hadde deltatt i byggingen av Zitadelle Vredenburg i Utrecht, og at Philipp Brandin i 1590 ble engasjert av enkedronning Sophie til å utføre den planlagte utbygging av Nykøbing slott: se i forbindelse med enkedronningen og Nykøbing slott i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 2. NB! Se endelig ROSEKAMP «Weilbachs Kunstnerleksikon/Brandin, Philip». Om Anna Giese, som døde i Wismar i 1595, kan settes i forbindelse med Joachim GIESE fra Pritzwalk, prest i Picher, og/eller med partrisierslekten Giese [?], er uvisst, i hvert fall for lokalhistoriewiki.no-skribenten, som ikke har funnet noe svar på dette spørsmål på nettet, og som heller ikke, det må innrømmes, har gjort inngående kildeundersøkelser i denne forbindelse. Men se også «Bodeck»! Og se «Giese/v. Holten» & & !! Se dessuten tysk Wikipedia «Liste der Bürgermeister von Danzig»; og se endelig - på dette sted - tysk Wikipedia «Danzig»!) Og Bøggild-Andersen skriver i DBL om den fødte prinsesse av Sachsen: «Maj 1647 fulgte hun med sin [første, danske] ægtefælle på den rejse hvor han døde 2.6. på slottet Körbitz i Sachsen. Efter hans død ønskede hun at blive boende på Nykøbing slot [!!] og fik derfor juli 1647 sit livgedingsbrev forandret således at hun erholdt Lolland og Falster i stedet for nogle jyske len og beholdt dem til sit 2. ægteskab 1652.» (Bøggild-Andersen, C. O.: Magdalena Sibylla i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 8. februar 2024 fra https://biografiskleksikon.lex.dk/Magdalena_Sibylla.) Så giftet hun seg altså 2. gang den 11. okt. 1652 i Dresden med hertug Friedrich Wilhelm II av Sachsen-Altenburg genannt Posthumus (1603 Weimar-1669 i Altenburg) (gift 1. gang i 1638 med Sophie Elisabeth av Brandenburg [1616-50]), en posthumt født sønn av hertug Friedrich Wilhelm I av SACHSEN-ALTENBURG (1562-1602) (~ 1. gang i 1583 med Sophie av Württemberg [1563-90]!) og Anna Maria av Pfalz-Neuburg (1575-1643), en datter av «Pfalzgraf» og hertug Philipp Ludwig av Pfalz-Neuburg (1547 Zweibrücken-1614 Neuburg an der Donau) (mor: prinsesse Anna av Hessen [1529 Kassel-91 Meisenheim]) og Anna av Jülich-Kleve-Berg (1552 Kleve-1632 Höchstädt an der Donau), nesteldste datter av hertug Wilhelm av JÜLICH-KLEVE-BERG og Maria av Habsburg, datter av den romersk-tyske keiser Ferdinand I (nær Madrid-1503-64 Wien)!! Og ovennevnte Sophie av WÜRTTEMBERG var en datter av hertug Christoph av Württemberg (1515 Urach-68 Stuttgart) (se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fischer:1868 og Franz:1999, dvs. Gunther Franz: «Kasper Huberinus und die Reformation in Hohenlohe» av 1999, hovedteksten) (mor: hertuginne Sabina av Bayern [1492 München-1564 Nürtingen], datter av Albrecht IV der Weise v. Bayern-München [1446 München-1508 sst.] av huset WITTELSBACH, fra 10. sept. 1465 medregent og hertug av BAYERN-MÜNCHEN, som regjerte alene fra 3. sept. 1467, og erkehertuginne («Erzherzogin») Kunigunde av ØSTERRIKE [1465-1520], datter av keiser Friedrich III [1415 Innsbruck-93 Linz]) og prinsesse Anna Maria av Brandenburg-Ansbach (1526 Jägerndorf-1589 Nürtingen). VIKTIG: Philipp I landgreve av Hessen kalt Den Godmodige («der Großmütige») (1505-67) hadde i ekteskap med Christine av Sachsen (1505-1549) flere barn, hvorav disse 3 døtre: A) Christine av Hessen (1543–1604), som i 1564 ble gift med hertug Adolf av Holstein-Gottorp (1526–1586); B) Anna av Hessen (1529-55), som ble gift i 1545 med Wolfgang av Pfalz-Zweibrücken og Pfalz-Neuburg, hvis sønn var den ovennevnte Philipp Ludwig v. Pfalz-Neuburg (1547-1614), Pfalzgraf und Herzog v. Pfalz-Neuburg, som i 1574 ble gift med prinsesse Anna av Jülich-Kleve-Berg; og C) prinsesse Elisabeth av Hessen (1539-82), som i Marburg i 1560 ble gift med Ludwig IV v. der Pfalz (1539 Simmern-83), hvis datter Anna Maria av Pfalz-Simmern (1561-89) ble gift i 1579 med den senere kong Karl IX av Sverige og hvis sønn, Kurfürst Friedrich IV von der Pfalz (1574 Amberg-1610 Heidelberg), Pfalzgraf und Kurfürst v. der Pfalz, ble gift i Dillenburg i 1593 med prinsesse Luise Juliane av Nassau-Oranien, hvis sønn Friedrich V Kurfürst der Pfalz, 1619-20 König von Böhmen (kalt «VINTERKONGEN» ble gift i 1613 med Elisabeth STUART (1596-1662), prinsesse av England og Skottland: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 2. NB, og under Galster:1936, det 4., 13. og 15. NB! Deres datter Sophia (Sophie) von der Pfalz (14. okt. 1630 Haag-8. juni 1714 Herrenhausen) ble gift i 1658 med hertug og kurfyrste Ernst August av Hannover/Braunschweig-Lüneburg (1629-98 på Herrenhausen), også fyrstebiskop av Osnabrück etc., hvis elskerinne var Klara Elisabeth v. Meysenbug (1648-1700)!! Se altså den ovennevnte oppføring Galster:1936, det 15. NB! - Friherre Georg v. Schele til Schelenburg (1771 Osnabrück-1844 Schelenburg) var statsminister under Sophie von der Pfalz’ sønnesønns sønnesønn, Ernst August I 1837 konge av Hannover (1771 Buckingham House, London-1851 Hannover): se Hans Joachim Behr: «Erinnerungen Georgs von Schele an den Westphälischen Hof 1807-08»! Som en aller siste bemerkning til denne fyrstegenealogi kan også nevnes, at ovennevnte Johann Adolf av Schleswig-Holstein-Gottorf (på dansk: Gottorp) hadde en større søskenflokk enn sine fyrstelige halv- og helvsøsken av farens to ekteskaper. For kong Frederik I av Danmark og Norge hadde også to utenomekteskapelige døtre, Catharina, som ble gift i 1513 med hærføreren Hermann Hoyer (1477-1541), og Maria Knutzen, som også ble gift med samme HOYER etter at denne var blitt enkemann, nærmere bestemt i 1535, da han ble adlet, og med denne sin 2. hustru ble han far til stalleren Caspar Hoyer (28. juli 1540 Husum-19. nov. 1594 sst.): ja, se mere om ham og om SCHELE-genealogi i Kiel i Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933!

Nevnte Matthias MOTH hadde vært livlege hos både keiser Rudolf og dennes bror keiser Mathias, men av konfesjonelle grunner hadde han forlatt tjenesten og bosatt seg i Flensborg. Han hadde 3 barn, to døtre og en sønn. I første ekteskap inngått i 1599 i Rendsburg med Ingeborg Jørgensdatter ble han far til Poul Moth (1600 Flb.-70 Kbh.), som gikk på gymnasium i Hamburg og studerte medisin i Königsberg, og hvis datter med Ida Dorothea Bureneus, Sophie Amalie Moth, ble mor til bl.a. Ulrik Christian Gyldenløve (1678-1719) og Christian Gyldenløve (1674-1703) med kong Christian V! - I annet ekteskap (1603 i Flensburg) med Anna Koch, datter av urtekremmer Hans KOCH og NN Klyen, fikk han døtrene Anna og Margrethe Kirstine, og hos én av disse to må altså Maria Jørgensen ha lært perlestikkeri. Kanskje hos Margrethe Kirstine Moth (1612 Flensborg-1689 Viborg), som i 1642 i Viborg ble gift med sogneprest til Dalby og Stubberup, Ole Rasmussen Thestrup, hvis sønn, Rasmus Thestrup (1648 Dalby-1685 Mesinge), sogneprest til Mesinge, ble gift i 1674 med Sille Riisbrigh, enke etter Knud Hansen Krag fra Mesinge, som atter var enkemann etter Cathrine Magdalene Scheel, datter av Hans SCHEEL og Else Hartmann: se Scheel (utdypende artikkel)! Rasmus THESTRUPS bror, Frantz Thestrup, ble i 1709 biskop i Aalborg (~ 2° 1698 Magd. Bornemann, datter av borgermester i Kbh. Cosmus BORNEMANN og Dorothea Worm, hvis mor var Magdalene Motzfeldt, GRIFFENFELDS moster). Se den genealogiske oversikt «Reimers B 10»!! (Denne ref./oversikt er også blitt brukt under omtale av slekten HVIIDS genealogi her nedenfor i litteraturlisten under Helm:1987.) - Joachim Ernst Baltzarn og Maria Jørgensen hadde 11 barn, hvorav 7 levde da Maria JØRGENSEN døde på Majbølgård den 9 feb. 1770. Og i hvert fall disse tre døtre er kjent:

1) Magdalena Sibylla Baltzar (Kronborg 1643-1670 Majbølgård), som den 11. okt. 1663 ble gift i Sønderborg med hoffråd Anthon Günther Thu(e)r i Nordborg, hvis datter Lucia Maria Thur døde 1731 på VANDLINGGÅRD, SOM HENNES MANN (FROBÖSE) HADDE KJØPT I 1716 - vel av en arving av (eller fra dødsboet etter) Anna Margrethe freiin Kielman v. Kielmansegg (1667-1705), fra 1702 enke etter Hans HARTMANN v. ERFFA og selv død bare 3 år etter mannen; i hvert fall hadde baronessen så sent som i 1705, det samme år hun døde, kjøpt Vandlinggård av storkansler Reventlow! - Lucia Maria Thur ble altså gift med Christian Ernst Froböse (ant. f. 22. feb. 1647 i Slesvig-1723 Vandlinggd.), 1682 kommandant og landvogt på Helgoland, 1684 ved Sekvestrasjonen arrestert av danskene, 1689 gjeninnsatt, oppholdt seg i 1699 på Nübbell, 1701-7 forpakter av Friedrichshof og Helved på Als og 1707-13 forp. av Nordborg ladegård og Augustenhof, sønn av Niclas FROBÖSE, «fodermarskal» (med ansvar for fór i stallene).

2) Eva Marie (Maria) Baltzar (+ 1707 Melsgård, ikke «1702»: se lenke til kirkeboksopptegnelser etc. nedenfor snart, hvor hun, Eva Maria Enwaldin født Balzarn står oppført under året 1701 i forbindelse med en stadfestelse av fundsats og under året 1707 i forbindelse med hennes død; og se under året 1697 i forbindelse med hennes mann, Peter Enwaldt på Mjelsgaard, og dennes død dette år) gift i Sønderborg med Peter Enwaldt (1627 Kliplev-97 Melsgård), 1664 amtsskriver på Gråsten, 1672 forpakter av Vuderup og 1681-2 amtsskr. Søbygård, 1687-9 forp. av Gammelgård og 1692-98 av Melsgård. Se OKSBØL! Og se s. 15f om ekteparet Enwaldt óg Frederik Carl v. Carlstein (som ny eier av Mjelsgaard) omtales i JESSEN «Mjels»!

3) Anna Dorothea Baltzar gift med «Cunrad» ifølge Johan Boldichs likprediken over Maria Baltzar. Denne CUNRAD har ikke latt seg identifisere, men det finnes ihvertfall en Conrad Khunrath (o. 1555 Leipzig-ant. i Hamburg 1613), som fra 1594 var virksom i Schleswig og fra 1606 «als Münzprufer in Hamburg fassbar», og han var sønn av kjøpmannen Sebastian KUNRAT i Leipzig og Anna NN og hadde minst 10 søsken, bl.a. Heinrich Khunrath (o. 1560 Leipzig-9. sept. 1605 Dresden), lege, alkymist og kabbalist: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) - i forbindelse med den alkymi-interesserte grev Wolfgang II v. Hohenlohe-Weikersheim (1546-1610) til Langenburg og Rosenkreuzerordenen etc. - under Franz:1999, hovedteksten! Men om Anna Dorothea BALTZAR var gift med en etterkommer av en av disse minst 11 søsken er uvisst. Men muligheten er interessant og nevnes hér!

Ovennevnte Anna MOTH (+ 1659) var eldst av de to døtre av farens annet ekteskap med Anna Kock, og hun ble gift med sogneprest i Munkebo i Fyns stift, Claus Hansen Naschou (eller Fabricius) (ca. 1612-1650) (~ 1° NN Eilersdatter Skaane; ~ 3° Karen Jensdatter Rosenvinge [1609 Odense-97], datter av rådmann i Odense Jens MOGENSEN ROSENVINGE og Margrethe Diderichsdatter Graff samt enke etter toller i Odense og forvalter på St. Knuds kloster, Mads Hansen [+ 1650], som hun hadde blitt gift med i 1643). •••#NB 3: Karen JENSDATTERS søster, Barbara Jensdatter Rosenvinge (+ 1658) ble gift 1. gang med Oluf Olufsen (+ 1648), skriver, og 2. gang med postmester i Odense, Otto von Oesede (+ 1674), som 2. gang ble gift med Anna Catharina von PROSCHEWISCH (+ 1674), som døde samme dag som sin mann. Hun var en datter av Jørgen eller Georg von Proschewisch, rittmester ved (Vibeke Kruses sønn) Ulrich Christian Gyldenløves reg., opprinnelig vervet i 1657 til Dronningens Livregiment, og Anna Maria de BUCH fra Hamburg, hvis søster NN de Buch i ekteskap med Harobald (og/eller) Terchil von HOLT(EN) var blitt mor til Susanna von Holten (ca. 1645 Altona-78), som ca. 1665 ble gift med Marcus Scheel, som i 1676 «falt ved sin standardt» (banner el. fane) i slaget ved Lund. Som kornett i Fynske nationale rytterregiment hadde Marcus SCHEEL måttet være med i krigen mot svenskene: I november 1678 lå han i leir i Surow ved Wismar, og han skal ha deltatt i erobringen av Wismar, før han ett år senere falt i det blodigste slaget i Nordens historie ved Lund 3. til 4. desember 1676: Se Scheel (utdypende artikkel); men se fremfor alt om den svenske slekt Prosch(e)witz (ytterligere varianter av navnet foreligger i kildene/litteraturen) i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 4. NB!

III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG: Joachim Ernsts Baltzarns foreldre var Ernst Baltsar (Ernestus BALTZARN) (se DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG KIRKE, nettside «54 av 70»; hans navn er vel bare i sekundærlitteraturen - av og til - skrevet BALTZER[SEN]; og forøvrig minner det hjortevåpen på epitafiet som beskrives sterkt om Nissen-våpenet: se litteraturlisten nedenfor under Friis:1891) (28. mai 1578 Sønderborg-17. des. 1643), i 1611 byfogd i Sønderborg: «32 Iahr Fürstl. Durchl. Stadtvoigt», og (~ 1603) fru Eva v. WELTZIEN av Sammit (29. februar 1580 på det adelige gods Sammit i Mecklenburg-8. april 1645); - og bemerk at det i epitafiets opplysninger ikke finnes noen som helst indikasjon på, at Eva v. Weltzien skulle være «uektefødt», slik det påstås eller antas - uten dokumentert viten om dette - her og der i litteraturen; tvertimot presiseres det, at hun ble født den 29. feb. 1580 på det adelige gods Sammit! - Og nettopp hennes sønn, Joachim Ernst Baltzarn, som også var ridefogd på Tåsinge, dukker opp i den første (verdslig-)skriftlige kilde, som berører et medlem av den tyske familie Scheel i Danmark (bortsett ifra vielsen - innført i kirkebok - mellom Hans SCHEEL og Else Hartmann av 1. juli 1650 i Køge):

I en søknad, datert «Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657», til kongen om fritt leide for en duellant, finnes det påtrykt Hans Scheels signet med våpenet - samt signatur («Schel») - med en halv ørn og en halv lilje ved siden av J.E. Baltzarns lakksegl og signatur. (Dette «Leide og fredsbrev for Jens Hvass», Danske Kancelli, indlæg til jyske registre 1657 nr. 71, 30. november 1657, finnes gjengitt i farger i C.F. Scheels bok av 2011, s. 1.3-b.)

Vel: Denne Joachim Ernst Baltzarn var altså gift med Maria Jørgensen, søster av Jacob Jensen (begges far, hoffskredderen, het jo Jens Jørgensen), og Jacobs datter, Dorothea Jensen, var altså gift med borgermester Ulrich Christian Piper. Men borgermester Jacob Jensen hadde også en annen datter, Felicitas Jensen (1660 Sønderborg-), som den 18. januar 1680 var blitt gift med borgermester PIPERS far, herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), som ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset, Johann Jürgens (antagelig - temmelig sikkert! - av slekten IRGENS: se Irgens (utdypende artikkel)), og som FØRSTE GANG hadde vært gift (~ 1652) med NN. (Fra 1681, da Ul. Ch. Piper giftet seg med Dor. Jensen, var altså far og sønn også SVOGRE.) Danmarks Adels Aarbog («von Løwencron» av 1924) kjenner ikke til - ikke overraskende! - disse tre hustruer, men kun «Johanne» Jürgens, som Cathrine kalles der i gården, og DAA lar denne datter av inspektøren ved Børnehuset være mor til elleve barn! - Dessuten hadde Jacob JENSEN og Anne Sophie Boldich en datter, Anne Auguste Jensen (okt. 1655 Sønderborg-ca. 1711), som den 24. sept. 1671 ble gift med vesperprest Johannes Brandt (jan. 1622 Sønderborg-des. 1676 sst.), enkemann etter (~ 12. des. 1656) Cathrine Steuermann, en datter av amtsforvalter i Sønderborg Johannes STEUERMANN og Birgitte Jebsen: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933, det 5. NB! (Denne 2 ganger gifte vesperprest Johannes BRANDT står oppført på nettsiden ALSNISSEN «Familien Brandt fra Sønderborg» under «Tredje Generation» 6.v!) I nærværende litteraturliste her nedenfor under Maibøll:1947 sees forøvrig den genealogiske forbindelse til kgl. husfogd i Sønderborg og tingskriver Peter DANIELSEN (1680-1735) grundig beskrevet. Hans datter, Ellina (Lina) Danielsen (1712-44), ble nemlig gift i 1731 i Sønderborg med Erik Ludvigsen Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.) (mor: Else Sophia Christensdatter Spend!!) i dennes 2. ekteskap; i 1745 giftet han seg 3. gang med Johanne Marie de Hofman (1722-1809) og samme år ble han biskop i Bergen! Se A. Scheels spissartikkel «Var fru Bruggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?», hvor både fru PONTOPPIDANS bror, genealogen Tycho (Tøger) de Hofman og biskop Pontoppidan beskrives under sine respektive portretter osv.! Vesperpresten Johs. BRANDT var altså en halvbror av Catharina Petræus, som ble sognepresten i Kettinge (se WIBERG-net «Kettinge»), David Monrads 2. hustru, hvis datter, Birgitte Monradi (Davidsdatter Monrad), ble gift i 1668 med Karsten Jacobsen, 165o til sin død i 1685 gartner, vel i Sønderborg, i dennes 3. ekteskap, og hán ble, i sitt 2. ekteskap (~ 1655) med Ellina Thomsensdatter, far til Hans Bugislaw Carstens den ældre (1657-1724), som ble gift i 1682 med Helene (Elina) Brandt (1622-1725), hvis SVIGERDATTER, Cathrine (Danielsen) Christensen (+ 28. mars 1750) (~ 2. gang med Georg Möller), var en søster av nettopp den kongelige husfogd i Sønderborg Peter DANIELSEN!

Nå vet man uansett bedre (enn i DAA «von Løwencron» av 1924): etter at den genealogisk orienterte forsker Jonathan Smith i København i 1954 (se litteraturlisten nedenfor under Smith:1954!) publiserte sin grundige personalhistoriske studie «Slesvigske Amtsforvaltere», som i hovedsak er kilden også for opplysningene i de følgende avsnitt (hypotesen om fyrstebarnet er dog utelukkende fremsatt - på grunnlag av indisier - av lokalhistoriewiki.no-bidragsyteren A. Scheel). I denne sammenheng må også en annen dansk forsker av rang nevnes, nemlig genealog Albert Jantzen, kjent for sin nøyaktighet, og hvis artikkel «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid» (se litteraturlisten her nedenfor under Jantzen:1901-03) også er blitt flittig brukt ved utarbeidelsen av nærværende artikkel). Det sier jo også sitt om Danmarks Adels Aarbogs skuffende evne til å UNNGÅ foreliggende, men «avslørende» litteratur, når man ikke bruker JANTZENS i de første år av 1900-tallet publiserte Piper-genealogi; eller Smiths genealogiske opplysninger av 1954: jfr. den éne, for aktuelle sammenheng ubetydelige RETTELSE gjennom alle år etter Løwencron-stamtavlen av 1924!!

De to barn som i DAAs Løwencron-tavle nevnes som barn av PIPER (og «Johanne» Jürgens), nemlig Ditlev Nicolas og Ulrich Christian, hører nok heller - av kronologiske årsaker - til PIPERS første ekteskap med NN, ja, i hvert fall må fire av de elleve barna ha hatt denne ukjente kvinne som mor, nemlig:

• Sophie Hedvig Piper ~ 1° amtskskriver Conrad Fr. Rebiger; ~ 2° 1685 (!) Marcus Dauw (se FORUM), hvis sønn Conrad Christian Dauw ~ Juliane Louise de Bressant og hvis datter Augusta Dauw ~ Jürg Didierich Frisch fra Altona; og hvis datter Christiane Louise Dauw ~ 18. februar 1761 med Peter Schønnemann senere adlet von Gyldenskiold i dennes 2. ekteskap; - han hadde nemlig 1. gang blitt gift den 7. november 1754 med Mariane Catharine de Junge (21. desember 1729–6. april 1760 i København), datter av deputert i Landetatens Generalkommissariat Severin de JUNGE (se også HOLBEK) og 2. hustru Else Bartholin! (At Finn Holbek på sin nettside KUN nevner datteren Else Magdalene de Junge (1736-62) ~ Nicolai Brügmann (1717 Skedsmo-88) (mor: Anna Hannibalsdatter Stockfleth) (~ 2. gang i 1765 med Vibeke Marie v. Pentz [1743-1805]), sier jo mest om Holbeks SELEKTIVE GENEALOGI, som dessverre skjuler en rekke interessante historiske tildragelser. Se forøvrig JUNGE/VIETH-genealogi (med referanser og henvisninger!) i Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Av II: Anna Elisabeth Winecken (1718-1802)» (~ i 1747 med Emanuel Gerhard Levardsen Vieth [1707 Kbh.-83 Sønderup], 1741 feltprest og 1742 prest til Sønderup og Nordrup, hvis mor var Anna Marg. Junge)!!
• Ditlev Nicolas Piper (o. 1660-etter 1707), 1695 adlet v. Løwencron. Dansk diplomat, som i 1681 fulgte med Andreas Pauli von Liliencron (•••# NB 1: ~ Elisabeth Reichsfreifrau von Liliencron geboren van de Wiele, hvis mor, Anna Berns til Mariager kloster, ble gift 2. gang med Povl I von Klingenberg til Højris Slot [1615 Hamburg-1690 på Højriis]!!) til Wien og 1683 gikk med Conrad Biermann von Ehrenschild til Berlin og neste år med storkansler Frederik Ahlefeldt til konferanse i Itzehoe. I 1684 ble han legasjonssekretær hos Frederik von Gabel i Berlin og i 1687 det samme i Wien, hvor det inntil da ikke hadde vært noen dansk representasjon. I 1690 ble han resident ved Riksdagen i Regensburg. Ifølge dansk Wikip.-art. og Laur Laursens artikkel i Dansk biografisk leksikon (1. utg., bind 10, 1896) ble han i denne stilling i elleve år, og hans hovedoppgave her var å virke mot anerkjennelsen av Hannovers opphøyelse til et kurfyrstedømme. Se forøvrig nevnte leksika (hvor stadig hans mor feilaktig kalles Catharina Jürgens, skjønt denne farens 3. hustru nå benevnes ved sitt rette fornavn). Men det kan her også tilføyes (eller gjengis i fri, norsk oversettelse), at han skaffet seg bitre personlige fiender i de keiserlige og hannoveranske statsmenn, som klaget over hans skarpe og utfordrende oppførsel, men så lenge hans velynder Thomas Balthazar von Jessen styrte Danmarks utenrikspolitikk, var alle klager over ham fruktesløse.
• Frederik Philip Piper, som ved særlig proteksjon fra kongens side ble sogneprest i Wilster i 1693. Han ble gift med Margrethe Sophie Lassenius, datter av dr. Joh. LASSENIUS (1636 Waldow, Pommern-1692), 1668 prost til riksgrevskapet Rantzau i Barmstedt og død som hovedprest til tyske St. Petri kirke i Kbh., og dennes annen hustru Gesa Wilde, datter av kjøpmann Ties WILDE i Wilster og enke etter den lærde orientalist og prest i Beyenfleth ved Wilster, Peter Garpe († 1662) (~ 1° Rebecca Sommer: se nedenfor under «Litteratur», kommentaren til Jantzens artikkel). Hun ble gift 2. gang i 1702 med en mecklenburger, mag. Heinrich Schleef (+ 1733 som enkemann), PIPERS ettermann som prest i Wilster i 30 år. Se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Albert Hein (o. 1601 Rostock-1664 el. 65), geheimeråd i Güstrow, 1651-58 justiskansellidirektør i Schwerin, 1658-64 i fengsel, herre til Medeweg», det 3. NB! •••#NB 2: Som det fremgår av litteraturlisten nedenfor (se der kommentar til Jantzens artikkel om slekten Piper), nedstammet Marg. Sophie Lassenius i 4. ledd fra kurfyrsten av Sachsens hoffprest, Gallus SOMMER: Jfr. kommentaren til Detlev Fr. Piper like her nedenfor.
  • Vilhelm Ulrik Piper (1697-1768), sogneprest til St. Marie kirke i Helsingør 1751. Førte våpen: Firdelt felt, oventil en med 3 gull trekløversblader belagt blå bjelke.
  • Detlev Fr. Piper (1698-1751) gift med NN Sivers, datter av kjøpmann Johann SIVERS i Hamburg og søster av Johann Mathias Sivers i samme by. Hadde en sønn, og en datter, som ble gift med rektor Meier i Glückstadt. - Montro sønnen = (?) etatsråd Anton Friedrich Piper til Hohenlied gift med Ida Birgitte Voltelen, hvis datter Friedrike Sophie Piper (1741 Tønder-1823 Slesvig) ble gift i 1765 med Lorenz Nicolai Kafen (adlet 1758 ved innvirkning av sin stefar) v. Schmieden (1733-1814), viselandkansler i Slesvig 1795, 1801 amtmann over Hütten og Stapelholm, sønn av Heinrich Kafen (ca. 1693-1739), kjøpmann med forbindelser til Leipzig og forstander ved St. Petri kirke i Kbh., og Rebecca SOMMER (1695 Goschendorf-1784 Schleswig), datter av superintendent Sommer og Anna von der Linden, som etter mannens død inngikk nytt ekteskap i 1744 med kammerråd Georg Heinrich Johan Schmieden (1707-81) av en i 1694 av keiseren adlet slekt, som med sine stesønner ble opptatt i den danske adel ved kgl. patent av 1758.
• Ulrich Christian Piper (1654-1720), som i 1689 ble borgermester i Sønderborg, og hvis sønn med Dorothea Jensen, Ulrich Christian Piper (o. 1700-1759), ble adlet med sin farbrors navn og våpen den 7. April 1744, altså etter ha blitt gift i 1733 i Kbh. med Margrethe Elisabeth Scheel (og under året før svogeren, Hans Jacob Scheel, ble gift med C.C. von Brüggemann den 28. jan. 1745 - og svogeren Georg Heinrich Scheel ble gift den 6. jan. 1745 med Elisabeth Dorothea v. Lützow). 5 barn:
  • Hans Henrik von Löwencron (1734 Kbh.-1760 „for Frankfurt, begr. 31. August i Barfüsserkirche dersteds“), 1750 fenrik i Livreg. til F., 1760 virk. premierltn. og fløyadjutant, s.å. i fransk tjeneste, kaptein, generaladjutant hos hertugen av Broglie.
  • Ulrik Christian v. L. (1735 Kbh.-83 sst.), 1754 virk. fenrik i Grenaderkorpset, 1755 sekondltn., 1761 kapt. og 1781 major av inf. Ugift. Den siste v. Løwencron.
  • Frederik Georg v. L. (1738 Kbh.-), døpt 8. feb.
  • Carl Ludvig v. L. (1739-39), døpt 12. mars og begr. 23. mai s.å.
  • Dorothea v. L. (1741 Kbh.-), + 1 1/2 år gl.

Nærværende artikkel bør sammenholdes med stamtavlen Irgens (utdypende artikkel), ikke minst de opplysninger som dér kommer frem om de to myntmestre i København: den eldre og den yngre Christian Winecke. Med tanke på at Christopher Joachim Giese (1668-1719), amtmann i Vordingborg, i 1706 sto fadder for Giord Henrich Scheel, hvis mor var en datter av Giord Andersen (1651–1720), og at GIESES 2. hustru var Elisabeth Cathrine Winecke (1684-1735) samt at hans 1. hustru var Charlotte Amalie Liime (Li[h]me) (1670-1707), en datter av Claus Lauritsen LIME og Marie Jonasdatter Heinemarck og altså en søster av Birgitte Lime, som i 1697 ble gift med mag. Mogens Andersen Regel, en prest (se nr. 8 i WIBERG-net «Borup», som i 1683 hadde blitt innskrevet ved univ. i Leipzig, kan følgende eiendomstransaksjoner belyse hvor nært vi her står ovenfor en annen «fyrstebarn»-relatert slektskrets, nemlig den Spend-Brügmanske:

H.U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728 • Oversigt over Skøder og Adkomster • I. Øster Kvarter» (Kbh. 1943), s. 162 (hele det følgende viktige sitat er hér gjengitt med FETE TYPER): «Matr. Nr. 351 blev ved kgl. Skøde 30. September 1647 skødet til Niels Christensen Spend Sogneprest til Holmens Kirke og Provst over Holmens Provsti. Han døde I. Januar 1664, og hans Enke Anna Lauridsdatter havde Gaarden til sin Død i 1669, hvorefter Sønnen Mag. Christen Spend Kapellan til Holmens Kirke arvede den. Hans Enke Margrethe Elisabeth Meese, Søster til Bendix Meese Raadmand, skødede den 22. Oktober 1680 til Claus Lihme Assessor. Hans Enke Maria Heinemarck, delte Gaarden i Matr. Nr. 351 A til Holmens Kanal og Matr. Nr. 351 B til Laxegade. / Matr. Nr. 351 A. 13. Juni 1703 gør Christoffer Joachim Giese til Giesegaard og Mogens Regel Sognepræst til Borup og Kimmerslev vitterligt paa egne og paa deres Hustruers Charlotte Amalia Lihme og Birgitte Lihmes Vegne, at de har solgt deres Arveparter til Svogeren Jonas Lihme Regimentskvartermester, der nu er Eneejer af Gaarden. 16. November 1711 skødes Gaarden til Hans Bentzon til Sohngaardsholm. 2. Juni 1716 skøder Hans Bentzons Datters Formynder Peder Lasson til Rødslet Gaarden til Johan Christian Brandt Renteskriver, som var Ejer i 1728.» Se GENi-nettsiden «Hans Benzon til Vester Ladegaard» (og tilknyttede nettsider; se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Nielsen:1889 om både Bendix Meese, Klaus Sohn og Sohngaardsholm)! Se også mere om Tugthuset i litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945! Og BEMERK SÆRLIG: Hans BENZON til Vester Ladegaard ble i ekteskap med (~ 3. des. 1690) Elisabeth Lasson (1671 Tødslet-1714 Kbh.) (datter av land-kommissarius Thøger LASSON i Aalborg og Elisabeth Hansdatter) far til 11 barn, hvorav A) det yngste barnet, Johannes Benzon til Sohngaardsholm (1740-) og Vester Ladegaard (overtatt i søskenskifte for 15,996 Rdl., solgt i 1737) (1712 Kbh.-84 Sohngaardsholm), adlet 1717, 1735 kaptein og Chef for et komp. ved nordre jyske nat. reg., avskjed 1742, 1743 virk. etatsråd, 1760 konferanseråd, ble gift den 15. juni 1742 i Aalborg med Friderica Sophia de With (1722 Helsingør-24. des. 1784 på Sohngaardsholm), datter av Johan Albert (Albrecht) de WITH, stiftsbefalingsmann over Viborg stift, og Catharine Ernestine Hausmann og søster av Caspare Hermine Witt (1723-1804), som ble gift i 1749 med Christian Braem (~ 1797 Edel Elisabeth Gyldensparre): se Hausmann (utdypende artikkel), selve stamtavlen! Og B) det eldste barnet, Søren (Severin) Benzon til Juellund (solgt 1717 for 43,000 Rdlr.), Visborggaard, Havnø og Mariager kloster (1691 Kbh.-1726 Havnø), adlet 1717 med diverse søsken og gift den 16. sept. 1718 på Visborggaard med Anne Kierulf til Visborggaard (1691-1759) (mor: Karen Ge[e]smann), som døde som priorinne i Estvadgard Kloster (~ 1. gang med kanselliråd Johannes Svane til Visborggaard [hvor + 1715]). Deres eldste barn, datteren Ide Elisabeth (Elsebeth) Benzon (24. jan. 1719 på Visborggaard-26. feb. 1786 på Randrup), ble gift den 27. juli 1753 i Skibsted med major Hans Georg von Deden til Kongstedlund og Randrup (Hellum herred) (1716-78 Randrup) (~ 1. gang den 21. feb. 1749 i Skibsted med Anne Kirstine Brønsdorph (1709 Randrup-1750 sst.), datter av Severin von PEDERSEN BRØNSDORFF (1667-1748) (mor: Kirsten Andersdatter Dueborg [1643-79]) og (~ 1702) Charlotte Amalie Wigant Michelbecker (1681-1751): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1883 og Olrik:1927-30 samt straks ETTER litteraturlisten under REFERANSER! Se også artikkelen Krag på Jylland (slekt), selve stamtavlen, under «Ole (Oluf) Krabbe 1697 til Bjerre, Skaarupgaard, Hastrup og Nandrup (1656-1728)» (~ 1686 Margrethe Schwichtenberg, hvis søster, Kirsten Schwichtenbergs sønn, Johannes Svane til Visborggaard, ble gift med ovennevnte Anna Laursdatter Kierulf, Estvadgaard Klosters priorinne! Se artikkelen om duellanten Joachim Ernst Scheel!!

Renteskriver Brandt KAN være identisk med den HANS Christian Brandt (ca. 1700 Guderup-76), om hvem man vet fra O.H. Moller 38 III: han er pensjonær (forpakter) på Sandbjerg og fra Maibølls Sønderborgregistre: han er forpakter på Sønderborg Ladegaard og hans hustru Cathrine var fra Åbenrå. Så tydeligvis vet man heller ikke på nettstedet alsnissen.dk, «Familien Brandt fra Sønderborg» (hvorfra disse opplysninger er hentet), nevneverdig mye om denne mann, før han den 15. feb. 1729 blir gift i Åbenrå med Cathrine Marie Frellesen (+ 1. juli 1763), antagelig datter av Henrik FRELLESEN og Helene Thomsen (fordi hun får en datter i 1732, Helene Brandt, og fordi mannens bror, Augustus BRANDTS hustru, Anne Frellesen, ble født av dette ektepar i Åbenrå ca. 1699). Han kan altså ha vært renteskriveren, som fra 1716 til så sent som i 1728 stadig var ejer av ovennevnte gård i København. Snart 30 år gammel har han kanskje funnet tiden moden til å selge gården (?) og inngå et ekteskap på hjemlige trakter. Hans foreldre var høyfyrstelig confessionarius Johannes Bugislaus Brandt (1658 Guderup-1743 sst.) og Anne Paulsen (1668 Sønderborg-1734), hvis mor, Anne Marie Steuermann, var en søster av Heinrich Steuermann, som i 1666 ble gift med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylla BALTZER; og dessuten var moren, Anne Marie, en søster av Trincke Steuermann, som i 1656 ble gift med Johannes Brandt (1622-76) (~ 1671 Anna Augusta JENSEN [~ 2° Nic. Brandt], hvis søstre Dor. Jensen ~ 1681 Ul. Ch. PIPER og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm PIPER)! Johannes BRANDTS mor var forøvrig Marg. Bocatius, men istedenfor, ved henne (og hennes mor: Marg. BORDING), å nøste opp trådene tilbake til Rostock, kan det hér heller dveles noe mere ved de Steuermanns. For Heinrich Steuermann var altså gift med Lische Thur - hvis bror Hans Christian Thur (1634 Sønderborg-1729 sst.) ble gift i Sønderborg i 1671 med Sibylle Elisabeth Brandt (1655 Sdbg.-1729), en datter av Peter BRANDT (1621-80), som 1648 var skriver hos Eiler BILLE PÅ NAKKEBØLLE, 1651 amtsskriver i Sønderborg og 1652 amtsforvalter sst., før han i 1673 ble forpakter av HVIDKILDE: Se Brockenhuus om Hvidkilde og Nakkebølle (og om Tiselholt!) - og se spesielt om Mette Krabbe født Rosenkrantz til Nakkebølle (1624-83) (~ 1° Niels Vind til Grundet; ~ 2° Erik Bille) under Rosenkrantz (utdypende artikkel). Og VIKTIG: se NY Kohlhaas & Kirchhoff: «von der Wettering:2024»!! (Se også Smith:1954, s. 66, i litteraturlisten nedenfor.) Her kommer det frem på s. 3 (av 21 sider!), at Johann Steuermann (23. okt. 1603 Sonderburg-24. april 1652 sst.), hertug Ernst Bugislavs sekretær, amtsskriver 1636, rådsherre i Sønderborg 1640, amtsforvalter 1649 og («Sohn von Heinrich Steuermann aus Österreich gebürtig, Kaufmann» i Sønderborg), ble gift den 2. okt. 1636 med Brigitte Jebsen (Sønderborg 6. okt. 1621-), døpt den 16. okt. og nevnt 1668, hvis eldste bror, Johannes Jebsen (1615/16 Sønderborg-Rendsburg 7. mai 1677), Archidiakon St. Marien i Rendsburg 1646, prest og prost i Rendsburg 1649, ble gift i Flensburg den 18. sept. 1648 med Eva Klotz (Rostock 5. mars 1632-Flensburg 24. april 1697), datter av generalsuperintendent Stephan KLOTZ (1606 Lippstadt-1668) og 1. hustru [se RODE-ANE # 119] Catharina Runge! Se også DBL «Stephan Klotz»! Og Johann STEUERMANNS datter, Trinke Steuermann, ble gift i 1656 i Sdb. med Joannes Brandt (1622-76), som 2. gang ble gift i 1671 med Anna Augusta Jensen (~ 2. gang med Nic. Brandt), hvis søstre Dorothea Jensen ~ 1681 Ul. Ch. Piper og Felicitas Jensen ~ 1679 Vilhelm Piper; og hvis sønn, Heinrich Steuermann, ble gift i 1666 med Lische Thur, hvis bror, Anthon (Antoni) Günther Thu(e)r, ble gift i 1663 med Magdalena Sibylle Baltzer! Slik kan disse ektekap oppsummeres og belyses ved slekten STEUERMANN fra ØSTERRIKES genealogi!!

•••#NB 3: Brigitte (Birgitte) JEBSENS datter Anne Marie (Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn, hvorav det eldste var sønnen Peter Paulsen (1663 Sønderborg-1712), 1692-1708 amtsforv. i Nordborg, eier av Estrup og Skodborghus, som ble gift 1° i 1692 med Sophie Amalie Tych (+ 1699), datter av kgl. kommissarius og insp. på grevskapet Schackenborg, Nicolai TYCH; gift 2° med Christina Margretha Clausen (ca. 1686-1746 Sønderskov), datter av Adolph CLAUSEN til Estrup og Skodborghus og Maria Margrethe von Langenberg samt gift 2. gang i 1714 med hoffjegermester, kgl. overførster og viltmester Hans BACHMANN til Sønderskov (1674-1745) (gift 1. gang i 1709 med Anna Elisabeth Jantzen, som døde bare 16 år gammel på Fobislet og ble begravet 30. okt. 1710, datter av kgl. overførster og viltmester Hans Arnold JANTZEN på Drenderupgård). Hans BACHMANNS brorsønn, Hans (Pedersen) Bachmann (1710-1760) til Høirupgård, godsinsp. på Brahetrolleborg, ble i 1740 gift med Elene (Ellen) Marie Scheel (1712-75), datter av Henning SCHEEL til Tiselholt og A.K. Trochmann. - Henning var en sønn av Hans Scheel og Else Hartmann, men også broren til Hans, Marcus, opptrer i aktuelle genealogiske sammenheng, nemlig ved sin datter Cath. Magd. Scheel (1669-1725), kammerjomfru hos grevinne Sophie Amalie Reventlow født v. Hahn, som i 1696 ble gift i Slottskirken i København med etterfølgende bryllupsfest i storkansler Conrad Reventlows hus, med Christian Rosbach (1672-1727), herredsfogd i Nørre Tyrstrup herred, hvis 3 døtre Rosbach ble gift med 3 brødre Jantzen, hvis søster var den unge fru Bachmann, som døde i barselseng med sin straks døde sønn Hans Arnold Bachmann: Se Scheel (utdypende artikkel). Men også litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Hansen:1978, det 2. og 3. NB! (Kammerjomfru Cath. Magd. SCHEEL: ikke å forveksle med Magdalene Scheel, datter av Joachim SCHEEL og Marg. Catharina Folckersahm, som - før hun giftet seg med den senere kanselliforvalter Rasmus Rasmussen, var «Cammerpige» hos enkefru Birgitte Elsebeth v. Dewitz født v. Hahn, med hvem hun bodde i over 10 år i Møntergården i Odense! Se endelig - ja, særlig! - litteraturlisten her nedenfor under Schmidt:1986, det 1. NB!

•••# NB 4: Johannes Bugislaus Brandt var en sønn av Johannes Nicolaisen BRANDT (1615 Guderup-79), 8. aug. 1649 ordinert i Egen kirke til sogneprest, 1676 også prost, og Dorthe Sophie Ottesdatter Brun (1625 Sønderborg-), som hadde giftet seg i 1651 i Egen. I 1630-årene var han ved en rekke universiteter, senest i Padua i 1644. Så var han PRIVATLÆRER HOS EIER AV TISELHOLT, AXEL WALKENDORF (+ 1675), før han den 3. august 1649 ble eksaminert av hoffpredikanten på Nordborg. 5 dager senere ble han altså sogneprest i Egen. Senest 1649 var Tiselholt kommet til Axel Walkendorff, «hvis barns formynder Jørgen Henning Walkendorff til Klingstrup (+ 1724) 1690 skjøtet Tiselholt til dens tidligere forpakter Henning Scheel. Dennes enke, Anne Kirstine [født Trochmann] utvidet i 1719 T.s gods betydelig med gamle ryttergods som hun kjøpte av kronen, og bragte s.å. ved nytt ekteskap gården til Daniel Kellinghusen, som 1740 skjøtet den til kancelliassessor, herredsfogd for Sunds og Gudme herreder Niels Pedersen Brinck (+ 1755)» (Scheel: 2011, s. 2.5-b; - se også sitatet fra Ramsings verk om eiendommer i Kbh. i artikkelen Hans Mortensen Wesling, som dog er blitt fjernet, men kan bli gjenfunnet i historikken.) - Men Daniel Kellinghusens bror, HANS KELLINGHUSEN (1692-1770), var fra 1722 (til 48) eier av VEJSTRUPGÅRD, hvor Niels Höegh (Høg) og hustru Anne Dorretea Scheel (mor: Marg. Cath. Folckersahm) med familie bodde fra 1717 til 3. april1723, da fru HØGS bror, Hans Heinrich Scheel, kjøpte Holmelund av etatsråd Alexander Fr. von Møsting og bortfestet denne gård med tilliggende seks «gadehuse» til Høg, så familien hans kunne flytte dit. Og ikke bare var Hans Kellinghusen en bror av Daniel på Tiselholt, men han var også gift med en søster av Anne Kirstine Trochmann, Elisabeth Sophie Trochmann, og den person han ble tilskjøtet Vejstrupgård av i 1722, var Rasmus Pedersen (ca. 1659-1724), konsumsjonsforvalter i Rudkøbing, som selv hadde kjøpt Vejstrupgård på auksjon i 1713 av forpakter på Fjellebro, Jacob Rasmussen, og, uvisst når, ble gift med Ingeborg Marie Brandt (ca. 1703-59), som, etter at hun var blitt enke i 1724, giftet seg i 1728 med myntmesteren i Kbh., Christian Wineke (1680-1746) (mor: Anna Marie Jürgens!) i dennes tredje ekteskap: se Irgens (utdypende artikkel)!

°°°•••••°°°•••••°°°•••••°°°

IV): Et mulig UTENOMEKTESKAPELIG FYRSTEBARN

Scheels hypotese om fyrstelig herkomst:

Med sin annen hustru Felicitas Jensen synes Vilhelm Piper å ha fått fire døtre: Susanne Gjertrud Piper, som ble gift med NN Warenborg, regjeringsråd i Oldenborg, samt Auguste Alexandrine, Engel Margrethe og Helene Piper. Men hvem var så Vilhelm PIPERS første hustru NN? Her er det barnas navn som gir den beste pekepinn. Navnene Frederik, Christian og Ulrich leder jo straks tankene hen til det oldenborgske kongehus, og her er nok snakk om oldenborgere, - men av den hertuglige gren til Sønderborg! For det er navnet til datteren, SOFIE HEDWIG, og til den sønn som DAA nevner, men uten å nevne ektefelle, og feilaktig under navnet Fr. «Vilhelm», nemlig presten i Wilster, Fr. PHILIP, som peker ut den sannsynlige far og mor til NN! - Og Jonas Weinstorff († FØR 1655), amtsskriver på Gråsten, var nemlig gift med SOPHIE HEDWIG (Christiansdatter), en datter som Christian IV’s fetter, Christian hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1622 til Sønderborg, og til Gråsten (Gravenstein) på Ærø, fikk med Cathrine Hanstochter Griebels fra Lütkenburg (+ ca. 1652). - Hertug Christian var en sønn av hertug Hans (og 1. hustru Elis. av Braunschweig-Lüneburg), som var en bror av kong Frederik II, Christian IVs far. Av 2. ekteskap med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt fikk hertug Hans sønnen Joachim Ernst I 1622 hertug til Pløn (1595 Sdbg.-1671 Plön), som i ekteskap (~ 1633) med Dorothea Augusta hertuginne av S.-H.-Gottorp ble farfar til Christian Karl hertug av S.-H.-S.-Pløn (1674-1706), brandenburgsk offiser kalt v. Karlstein og i 1702 gift med Dorothea Christina v. Aichelberg (Aichelburg), 1702 dansk frue v. Karlstein, 1722 dansk prinsesse (1674 Norburg-1762 Reinfeld), hvis genealogi og avstamning fra bl.a. slektene von Klencke og von Schele (og Rosenkrantz!) fremgår av stamtavlen Rosenkrantz (utdypende artikkel) avslutningsvis. Endelig kan nevnes, at hertug Christians yngre helbror Philipp 1622 til Glücksburg (1584-1633) sto ham nær. Han ble i 1624 gift med SOPHIE HEDWIG hertuginne av Sachsen-Lauenburg (1601-1660), etter hvem hertug Christians datter med Cath. Gri(e)bels ble oppkalt.

Dette var ikke et utenomekteskapelig forhold fra hertugens side, for han var domherre i det høyadelige og katolske domkapitel i Strassburg og følgelig ugift. Men han tok godt vare på frøken Griebels, oppkalte datteren etter sin bror PHILIPPS hustru, og ga datteren og hennes mor et hus på den lille øya Dejrø. Og en ektemann fikk Cath. Griebels i Peder Christensen Pilegaard (o. 1600-), hertugens kammertjener på Gråsten, som annen gang ble gift med Anne (Margrethe) NN (1636-86). Man ledes altså til å anta, at NN var Sophie Hedwig, hertug Christians datter, som etter sin første ektemann Weinstorffs død «før 1655» må ha giftet seg for annen gang i 1652 i et ekteskap, som kom til å vare i over 20 år, og hvis nye mann det ble tatt godt vare på, idet han den 14. mars 1654 fikk bestalling som herredsfogd i Ny herred i Nordborg amt. I 1681 ble han assessor i kammerkollegiet, avskjed 31. mars og samme dag kammerråd. Han døde 72 år gammel i København i juni 1699. Sin karriere hadde han i 1642 startet som fyrbøter hos Christian IVs sønn med Vibeke Kruse, Ulrich Christian Gyldenløve (1630-58)! Det kan innvendes, at hans mulige forgjenger i ekteskapet umulig kunne ha vært så, fordi Jonas Weinsttorff var amtsskriver på Gråsten fra 1642 til -53! NN (fru Piper), som døde i Sønderborg etter 24. september 1673, giftet seg jo med Vilhelm Piper i 1652. Men Weinstorff kan jo ha dødd i 1652, selv om han av REGNSKAPENE ennå synes å ha vært amtsskriver i 1653; - ALLEREDE I 1653 VAR HANS GLAMANN BLITT NY AMTSSKRIVER på Gråsten. Regnskapsåret var i det hele tatt på ETTERSKUDD i forhold til kalenderåret. - I denne forbindelse kan det nevnes, at det på nettet dessverre foreligger en vill-ledende nettside med den absurde påstand (fremsatt under «Notater»), at Sabina Weinstorff ble født i «1673», skjønt hennes far da hadde vært død i over 20 år: se UASFILM.DK! Men som det fremgår av DENNE nettside - HANNET.DK - med KILDEBELEGG, er det egentlig bare snakk om - i kildene - at datteren er blitt NEVNT i året 1673!! («1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff.») Det sier seg selv at en slik «misforståelse» ikke bare medfører et absurd regnestykke, men det er også vanskelig - umulig - å forstå hvordan man med helt alminnelig sunn fornuft har vært istand til å skrive på en nettside/påstå offentlig, at Sabina Weinstorff ble født i «1673» - som datter av Jonas WEINSTORFF, 1642 amtsskriver for Graasten og Vuderup, som Smith (Smith:1954, s. 96) anfører som «død før 1655»! (Det hevdes altså ganske så avsindig: «De fik en datter sammen i 1673 der hed Sabina Weinstorff.» Sic! Men se den KORREKTE fremstilling av saken først og fremst her nedenfor i litteraturlisten under Kroman:1978, hvorfra hér kan fremheves: «Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff.») Se forøvrig litteraturlisten her nedenfor under Smith:1954(Ærø): «S. 357f under «IV. Graasten»): «I 1642 er Jonas Weinstorff Amtsskriver som indehaver Embedet til 1653.» (Det finnes altså 2 oppføringer «Smith:1954», og dén det hér vises til gjelder bare Ærø (en kort artikkel, mens den større avhandling av 1954 gjelder hertugdømmet Slesvig.)

Denne Hans Glamann (ca. 1630 Uckermünde-ca. 89), hvis far hadde vært oldermann for Bryggerlauget i Uckermünde, var i 1648 blitt kammertjener hos hertugen i Glücksburg, og i 1653 etterfulgte han altså Jonas Weinstorff som amtsskriver på Gråsten. 1662 flyttet han til Ærøskøbing, bodde i hertugens hus og var forpakter av Ærøskøbing ladegård Køpinghof. 1680 var han amtsskriver på Søbygård og 1685-89 borgermester i Ærøskøbing. Han ble gift i Sønderborg med Ingeborg Thortsen, født i Sdbg. som dtr. av pastor Johan THORTSEN og Engeborg NN (+ 1638), enke etter rektor Johannes Slüter i Sønderborg (+ 1617), som 1606-17 også hadde vært diakon sst. (Sønnen Joh. eller Hans skrev seg Schlüter, døde 1643 og var adjunkt i Grumtoft 1637-43.)

•••#NB 1: Hans Glamann og Ingeborg Thortsen hadde bl.a. to døtre: A) Sophie Elis. Hansdatter Glamann (1662 Ærøskøbing-1701 Rise, Svendborg), som ble gift med Dominicus Andersen Brandt (1646 Nordborg-1703 Rise), sogneprest i Rise på Ærø, som bl.a. hadde to sønner Brandt som ble gift med to søstre Nielsen, døtre av sogneprest i Nordborg Daniel NIELSEN (se WIBERG-net «Nordborg») og Walborg thor Straten (hvis mor var Dor. Marg. Reimers, datter av Claus REIMERS [+ 1667] [og Wolborg Becker], sønn av Heinrich Reimers og Wibecke Pflueg: jfr. Magdalene Reimers, stammor for slekten Scheel, som kan ha vært en søster av Claus Reimers [+ 1667]) og altså søstre av Georg Nielsen (1710 Nordborg på Als-97), 1746 pagehovmester og 1755 lærer for den senere vanvittige kong Christian VII, senere bibliotekar ved Kongens Håndbibliotek samt STIFTER AV FRIMURERORDENEN I DANMARK (ved å opprette de to første frimurerloger i Kbh.) og fra 26. mai 1744 MESTER AV STOLEN - konstituert Stormester - i den Københavnske frimurerloge ZOROBABEL (til 6/1 1749, da riksgreve Christian Emil von RANTZAU overtok: se næmere om dette skifte i Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under omtale av «Birthe Cathrine Rosenkrantz (1702-56)» (~ i 1732 på Spøttrup med Mads Lasson til Bjørnholm osv. [1705 Rødslet-1756]) og BUCHWALD-GUDUMLUND/SCHEEL-genealogi; - i 1768 ble Georg Nielsen sogar konferanseråd. Bemerk også, at ovennevnte Dominicus ANDERSEN BRANDT var en sønn av Anders Christensen Brandt (født Brande, en bondesønn) (~ 1. gang Magdalene Hieronymusdatter [1598-], enke etter Joannes Johansen MONRAD av Kettinge [1593-1621]!) og 2. hustru Magdalene Dominicusdatter Lorenzen av Nordborg Slotsp. (1623-61) og altså en bror av Christian Andersen Brandt (1644-92), prest til Nordborg (~ 2. gang i 1686 med Cathrine Jebsen, datter av borgermester i Sønderborg Alexander JEBSEN og Ingeborg Reinholdsdatter Lange og enke etter kjøpmann i Sønderborg Christian Poulsen), som 1. gang hadde blitt gift i 1667 med Regine Ottosdatter Wordingborg av Rise-M. (ca. 1647-85), hvis bror, Christian Ottesen Riese (1666-1747), prost (deres foreldre var Otto JACOBSEN VORDINGBORG [1611-74] og Karen Madsdatter Wittinge [1620-96]) ble gift den 8. sept. 1696 med Anna Johansdatter Schnell (1668-1739) (hvis mor født Lange ~ 2. gang med Anthonius Davidsen Foss: se F. E. Hundrup: «Stamtavle over Laurits Foss’s Descendenter» [Kbh. 1871] på SLÆGTSBIBLIOTEK, s. 14; og se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Danmarks Adels Aarbog:1930 [«Rantzau»], hovedteksten), hvis datter, Anna Catharina Riese (1709-) (~ 2. gang i 1739 med Frederik Marstrand Mechlenburg [1710 Fossum-78 Amrum], sogneprest på Anrum, sønn av kjøpmann i Cristiansund [Lillefosen] Jørgen Frederiksen Marstrand [1677 Tingvoll-] og Else Margrethe Mechlenburg [1688-1719], hvis mor var Ingeborg Torsteinsdatter Withe [1659 Settem, Surnadal-1731 Lillefosen]), ble gift 1. gang med Nicolai Outzen (1701-39): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel samme sted som nettopp nevnt samt under Hansen:1978! Bemerk at Jørgen MARSTRANDS foreldre var Frederik JØRGENSEN MARSTRAND (ca. 10. april 1634 Nordmøre, Tingvoll-1701 sst.), sogneprest på Tingvoll (mor: Anne Jensdatter Staby), og Helvig Johansdatter Mecklenborg (1640 Kvalsvåg-1709 Sandvik, Tingvoll), som var en datter av Johan Jacobsen Mecklenburg (og Anne Eriksdatter Trygge), sønn av Jacob Olufson Mechlenburg (ca. 1565 Haderslev-1619 Edøya, Smøla) (og Maren Michelsdatter Due), sønn av Oluf Olufsøn Mechlenburg d. y. (1540 Haderslev-1615 Flensburg) og Margrethe Carstensdatter Rickertsen (1538 Flb.-1621 sst.), enke etter Georg (Jørgen) BEYER (ca. 1524 Gera-1587 Flensburg), råd og sekretær hos hertug Hans i Haderslev, kammerherre, borgermester i Tondern! Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Gether:1986-87, hovedteksten, først og fremst, men gjerne også under Heuser:2021, det 4. NB!

Og datteren B) Birthe Cathrine Hansdatter Glamann (Glarmann/Gloumann) (1669 Ærøskøbing-ca. 1702 Lindelse), som ble gift 2. gang med Hans Gommesen Brandt (ca. 1664 Ærøskøbing-ca. 1706), sogneprest til Lindelse i Svendborg amt 1688-1706: se WIBERG-net «Lindelse». Deres datter Ingeborg Marie Brandt, fra 1724 enke etter sin første ektemann Rasmus Pedersen (med hvem hun fikk en datter Anne Cathrine MØLLER), ble i 1728 gift med Christian Winecke d.y. (1680-1746), myntmester i Kbh., en sønn av Christian Wincken (Vinicke) (1640-1700), myntmester i Kbh., og (~ 1675) Anne Marie Jürgens (1656/57 Amsterdam-) (se Irgens (utdypende artikkel)!), hvis bror Johannes Irgens antagelig - ja, nærmest sikkert - må ha vært identisk med den inspektør ved Børnehuset, Johan Jürgens, hvis datter Catharine Jürgens ble gift med Vilhelm Piper! (Til denne slektskrets Irgens kan det også vises til Hans Mortensen Wesling og de transaksjoner, som både han og - noe senere - en viss enke etter Henning Scheel til Tiselholt var knyttet til, altså til en bestemt rekke kjøp og salg av en viss gård i Kbh., det opprinnelige Tugtehuset, 1669 nevnt som «Børnehuset»! - Det sitat fra Ramsings avhandling om eiendomsoverdragelser i København, som det her tenkes på spesielt, er blitt fjernet fra Wessling-artikkelen, men kan allikevel sees: nemlig i litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945! Som det dér kommer tydelig frem, hører dette sitat like meget eller også til nærværende artikkel, da det bl.a. omhandler dette Tugthus.)

Dessuten synes denne hypotese å være i overensstemmelse med det NAVN og VÅPEN, som den slik identifiserte NNs sønn og sønnesønn fikk, her sitert fra Danmarks Adels Aarbog (pilen stammer fra slekten Pipers våpen): «Vaaben firdelt med blaat Hjerteskjold, hvori en gaaende oprejst kronet Guld Løve, holdende i Forpoterne en nedadvendt Guld Pil; i 1. og 4. Felt 3 røde Bjelker i Sølv[!]; i 2. og 3. tre Roser (2,1); i Guld Paa Hjelmen en oprejst kronet Guld Løve, holdende en nedadvendt Guld Pil.» - Vilhelms bror, Anthoni Piper, førte dette våpen: 3 kløverblader i en horisontal sparre og en oppadvendt PIL loddrett på sparren. Knut Sprauten skriver i «Byen ved festningen • Fra 1536 til 1814», bind 2 av «Oslo bys historie» av 1992, på s. 202: «Den første apoteker i Christiania, Baltzar Brabant [Baltzar Brabrant var «opprinnelig» fra Greifswald {hvor han var blitt født i 1589}: se OSLOHISTORIE «Byen får sitt første apotek»!] fikk privilegium på å drive apotek 15. februar 1628, og ble pålagt å selge ferske urter og konfekt rimelig. Til gjengjeld slapp han å ta del i byens tynge (betale skatt og liknende). Svaneapotekets stiftelsesår er knyttet til tidspunktet for hans privilegium. / I Christiania var det vanskelig å drive lønnsomt. Baltzar fikk i 1632 også privilegium på å drive vinkjeller sammen med borgermester Niels Toller. Fram mot 1660 måtte myndighetene på ulike vis bidra til å gjøre geskjeften som apoteker drivverdig. Dette minner om situasjonen for legene. Da Thomas Stenger i 1639 fikk bevilling på å være apoteker, ble partisipantene ved Kongsberg sølvverk og en del geistlige bedt om å bidra til lønn, og han fikk ha vinkjeller, slik som hans forgjenger. / [•••#NB 2:] Byrådet mente i juni 1645 at Stengers privilegium måtte avskaffes fordi han ved skammelig oppførsel hadde latt apoteket være uforsynt. Borgermestrer og rådmenn anbefalte Antonius Piper [+ 1654; ~ 1649 i Cha. med Marthe Andersdatter] som apoteker i stedet. Han var opplært av faren, Johannes Piper i Haderslev. Dr. Rhodius [se Ambrosius Rhodius, hvis 1. hustru, Anna Severinus {Frederiksdatter}, var en datter av dr. med., kgl. livlege Frederik Pedersen Severinus {1587 Kbh.-1637 Dithmarsken}, som var en sønn av Peder Sørensen {ca. 1541 Ribe-1692 Kbh.}, som også var kgl. livlege, og Drude Tor Smede {Thorsmede} {1567 Flensburg-1610}, datter av Reinhold TOR SMEDE og Gesa Lange: se GENi-nettsiden «Ambrosius Rhodius»!] erklærte ham som dugelig. [Skjønt følgende eldre, tyske leksikonartikkel av 1889 ikke kjenner til det nøyaktige slektsforhold, var astronomen av samme navn dr. Rhodius’ farbror, og interessant nok sto hán i kontakt med Tycho Brahe i Praha: se DEUTSCHE BIOGRAPHIE; og se også norsk Wikipedia «Ambrosius Rhodius»!] Allerede i mai 1649 het det at A. Piper ikke var i stand til å opprettholde apoteker uten hjelp fra godtfolk, og Adolf Geisler overtok. Han døde under pesten i 1654, og Philip Moth!] fikk ny bevilling i desember 1654. … / Fra og med Moth ser det ut til at et apotek kunne drives med overskudd i Christiania.» •••#NB 3: Som det fremgår av lokalhistoriewiki.no-biografien over Ambrosius Rhodius, tok denne i 1636 imot en stilling som lege på Bremerholm og ved Børnehuset i København, og her vises det til en ref. 2 til følgende sted i «Kjøbenhavns Diplomatarium»: se EREMIT! Og han, RHODIUS, var altså - om enn bare en kort tid - lege ved det nettopp omtalte Børnehuset, og ingen andre, enn ovennevnte herredsfogd i Nordborg amt, Vilhelm Piper († 1699 København), bror av apotekeren i Christiania, som ble erklært «dugelig» av Ambrosius Rhodius, ble gift tredje gang med Cathrine JÜRGENS († 1711), datter av inspektør ved Vaisenhuset (ikke det senere «Det Kongelige Vaisenhus» opprettet av Frederik IV i 1727], men det gamle eller opprinnelige Tugthuset/Børnehuset, dog ikke det aller første åpnet av Christian IV - men det nyåpnede etter kongens død i 1648 - nemlig i 1662 på Frederikshavn: se under avsnittet 5.1.5 Nedlæggelse og genåbning hér i PROJEKTER) Johann JÜRGENS («Johan Jørgen») - vel av slekten IRGENS: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Ramsing:1962! Forøvrig var brødrene PIPERS foreldre Joannes Piper fra Spandau og hustru, en av fornavn ukjent datter av Haderslevs første apoteker, Anton Bate (+ 1603), og dennes hustru Mette Willumsdatter Schumacher; - brødrene PIPERS morbror het også Anton Bate (ca. 1560 Haderslev-1602 i Nykøbing F.); han var dronning Sophies livlege og gift med Sara Herculesdatter Oberberg, hvis bror, Hans v. Oberberg var samme dronnings RENTEMESTER! - Kunnskapen om apoteker Anton Bate synes å ha blitt større i de senere år. I litteraturen oppgis hans dødsår gjerne til 1603, men ifølge nyere nettopplysninger settes nå hans fødselsår og -sted til ca. 1527 i Aalst i Flandern og dødsåret til 1595 (!) i Haderslev. Han var ~ 1° ca. 1557 med Abigael Bonifaciusdtr. Loir, enke etter Christian IIIs livkirurg Jacob Hasebard og mor til hoffmedicus Anton Bate, som ble født 1560 (!) i Haderslev og + 12. juni 1602 i Nykøbing Falster, og som ble gift med Sara Oberberg, en datter av den kjente byggmester i Haderslev, Hercules OBERBERG. I 1571 ble så apotekeren Anton Bate ~ 2° med Mette Willumsdatter (!) Schomaker, som i overensstemmelse med tidligere opplysninger må ha vært Johannes PIPERS svigermor.)

V): DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL nedstammer fra (jfr. bl.a. litteraturlisten nedenfor under Halling:1905 og Jantzen:1901-03, men særlig: straks ETTER litteraturlisten under «REFERANSER») Anton Bate og Sara Oberberg slik: —> Sidsel Sophie Anthoniusdatter Bathe ~ Knud Madsen Lerche —> Sidsel Marie Lerche ~ Mathias von Westen —> Kirsten von Westen ~ Hans Jørgensen Stær —> Kirstine Hansdatter Stær ~ Jacob Einsberg (Einsperg) til Hjortespring —> Bodil Kirstine Einsperg ~ Thomas Schatt —> Marie Elisabeth Schatt ~ Christian Bolle Holgersen Rørdam (mor: Vita Pedersdatter Bering) —> Jacob Rørdam (1779-1850), 1805 premierltn. i Cha., artillerikaptein, 1824 overtollbetjent ved Vallø Saltværk. Gift i 1810 med Kirsten Wright Larsen (mor: Anne Christine Eeg Kielmann, prestedatter av Nøtterøy) —> Anton Cristian Nicolai Rørdam, marinekapt., toller i Mandal ~ Annette Elise Knutzen —> Valborg RØRDAM ~ 1869 Axel Christen Scheel. •••# NB 1: Anton Bate og Sara Oberberg hadde også en datter Cathrine Bate, hvis datter med Hans Christensen (+ 1657 i Køge), Sara Hansdatter, ble gift med Jens Hansen Riber, hvis datter Abigael Riber ble gift i 1696 i Køge med Andreas Kellinghusen (1635-1719) i dennes 3. ekteskap. Han var konditor og ble i 1666 borger i Kbh. I 1684 ble han én av byens «32 menn» og i 1700 en av de 4 slottsdeputerte, i 1711 pestkommissær. Han var også kirkeeldste, og ca. 1666 hadde han blitt gift 1. gang med NN Westphalen (+ 1677). I 1678 ble han gift med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), dtr. av Andreas SÖBÖTKER (SØBØTKER), dir. for Salthandelskompaniet, og Anna Poggenberg (hvis brordatter, Margrethe Poggenberg, ble gift i 1691 med Poul Hals adlet MOTH!), som ble mor til bl.a. Peter Kellinghusen (ca. 1684-1764), krydderihandler og kirkeforstander, men også i gjeldsfengsel i 1752, og som i 1723 hadde blitt gift med Anna Catharine HARTMANN (ca. 1707-1771), dtr. av stallmester Hans Hartmann og Margrethe Helene Brandt, og til Daniel Kellinghusen (1687-1750), eier av TISELHOLT gjennom sin hustru Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter Henning SCHEEL til Tiselholt (1648-1717), som hun hadde blitt gift med i 1701. - Dessuten nedstammet ovennevnte Annette Elise Rørdam født Knutzen (1817-99) fra slekten TRANE, nemlig slik: Se Thrane (slekt): Jørgen Hiorth (1672-1756) ~ Marie Hansdatter Bowitz (1680-1749) —> Amalie Hiorth (1706-38) ~ Berent Thomassen Busch —> Anna Busch (1729-78) ~ Kristian Bugge Olsen Barchmann (1722-76), sønn av Ole Olsen Barchmann (mor: Aarsle Jansdatter Coldevin) og Antonette Christoffersdatter Arnet (mor: Dorothea de Besche) —> Maria Bugge (1757 Egersund-1808 Nødbæk) ~ 1786 Giert Tørrissen Knutzen (1759 Mandal-1808 på Nødbæk i Holme sogn), enkemann etter Johanne Marie Bohsdatter Petersen —> Johan Fredrich Knutzen (1787-1871), gårdbruker og trelasthandler bosatt på sin eiendomsgård Nødbæk, ordfører og stortingsmann ~ 1811 Valborg Maria Halvorsdatter (1786 på Bøen i Tveit-1834 Nødbæk) —> Annette Elise Knutzen ~ marinekaptein A.C.N. RØRDAM (hvis 3 døtre Rørdam ~ SCHEEL, VOGT og EGER: se Eger (slekt) og Vogt - men da denne ELDRE VERSJON (hvor det vises særlig til en dansk Wikipedia-artikkel om slekten Wilster: se lenke til denne her straks nedenfor i litteraturlisten innledningsvis under «Bemerk…») - og Scheel (utdypende artikkel). •••# NB 2: Se også de Besche - men da denne ELDRE VERSJON!!

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

L I T T E R A T U R

Bemerk de følgende nyttige lenker, som er samlet hér: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bruker:Axel_Scheel. For dette er nettopp de lenkene, som det hyppigst vises til i aktuelle artikkel «Løwencron (Piper)». - Det dreier seg om lenkene til følgende artikler: Burenius (utdypende artikkel); Hausmann (utdypende artikkel); Irgens (utdypende artikkel); Krag på Jylland (slekt) (utdypende artikkel); og altså til nærværende art. Løwencron (Piper) (utdypende artikkel); Rosenkrantz (utdypende artikkel); og Scheel (utdypende artikkel); og endelig til en art. om duellanten Joachim Ernst Scheel. Med fordel kan også tilføyes til denne liste (og se da særlig Krabbe av Østergaard): Krabbe (slekter)! Se også dansk Wikipedia «Wilster»!! - BEMERK OGSÅ SPESIELT: «Biographisches Lexicon für Schleswig-Holstein und Lübeck» - forkortet til BioLexDIGITAL:2020 - i denne tyske Wikipedia-artikkel, hvor både LENKE og personregister etc. finnes!!

°°°•••••°°° °°°•••••°°° °°°•••••°°°

LITTERATURLISTE ALFABETISK ORDNET:

Rød skrift - ofte satt med fete typer - er ved lokalhistoriewiki.no-skribenten (også når dette ikke nevnes spesielt):

• °°°Achen, Sven Tito: «Danske adelsvåbener • En heraldisk nøgle» (Politikens Forlag 1973, København). (Hvitt = sølv; gult = gull. De fire snart gjengitte våpen er skanninger fra Achens bok av Axel Scheel [også av et von Løwencron-våpen klippet ut fra samme sted og satt sammen til en firedelt analyse eller sammenlignende illustrasjon av disse fire våpen, hvorav 3 av dem kan sies å ha visse høyst «kongelige nådestegn» felles]: - altså DE FIRE VÅPEN.) Legg særlig merke til at Adam Gottlob Moltke av den uradelige – men nå plutselig så uforståelig «beskjedne» – slekt Moltke opphøyes til greve med et nytt grevevåpen, hvor 1. [!] og 4. felt paradoksalt nok [altså: hvis man ikke anerkjenner den reeelle genealogi!] er hentet fra hustruens BRÜGMANN-våpen, som stammer fra et våpenbrev av 1680 eller – for å si det med Holsteins ord – fra en amtmannsfamilies våpen fra «enevoldsadelens øvre mellemlag»; jfr. nedenstående kommentar til Jespersen:2010 (i MOLTKE-artikkelen på nettsiden «Hidden Genealogy Revealed») om det merkverdige grevevåpen, som fremhever hustruens «purunge» adelsslekt (ved plasseringen av denne slekts våpenfigurer i det heraldisk sett gjeveste 1. og 4. felt)! Eller sagt med andre ord: Så lenge man forholder seg til den såkalt offisielt anerkjente eller den vanligvis, nemlig av Danmarks Adels Aarbog fremlagte genealogi, som tilslørerer fru Moltke født Brügmanns sanne fyrstelige, ja, oldenborgske herkomst, så blir det • u f o r s t å e l i g • med, ja, ytterst vanskelig å forklare berettigelsen av de «kongelige nådestegn».) Se denne Finn Holbeks nettside med våpenbeskrivelse og gjengivelse av våpenet i farger til slekten von BRÜG(GE)MANN: HOLBEK. – S. 523: «Brügman, Brügmann. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og sort, hvori tre hvide pæle; rødt midterskjold med kronet gult løveansigt. På hjelmen en halv vildmand. • Våbenbrev 1680 for brødrene Nicolai og D.L. Brügmann; slægten uddød 1821 med Fr. L. Chr. Brügmann. Se NDA side 329 og DAÅ 1891 side 82 samt senere tilføjelser.» S. 534: «Greve Moltke af Bregentved. Firdelt af blåt, hvori tre gule stjerner, og rødt, hvori en kronet gul løve som holder en Dannebrogsfane; grevekronet gult midterskjold med tre sorte urfugle. På hjelmene grevekrone, en halv løve som i skjoldet, syv gule sceptre som ender i en påfuglfjer, og en halv vildmand med gul kølle. Skjoldholdere to sorte ørner med gule næb og kløer (se side 23). • Grevepatent 1750 for Adam Gottlob Moltke (se side 122) til Bregentved m. m.; slægten lever stadig, se også nedenfor. Se NDA side 191 og DAÅ 1921 side 488 (523) samt senere tilføjelser.» («NDA» = A. Thiset og P. L. Wittrup: «Nyt Dansk Adelslexikon» [Kbh. 1904], hvor s. 191 angir våpenbeskrivelse for «Greve Moltke af Bregentved», som avsluttes med denne megetsigende opplysning [fete typer ved A.S.]: «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved Juellinge Thurebyholm og Eskildstrup (af samme meklenborgske Slægt som Moltke I), Rd. af Db. Geheimeraad Overhofmarskal, som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman og deres [!] ægte Descendens.» Eller for å understreke hva NDA fremhever, men på negativt vis ved å å gjengi hvordan DAA underslår fru Moltke født Brüggmans «medhovedrolle» i patentet: I Danmarks Adels Aarbog 1991-1993 er det – i Poul Holsteins artikkel «Moltke» («STAMTAVLE med VÅBENAFBILDNINGER og PORTRÆTTER over slægten MOLTKE») et kapittel «SLÆGTENS HERALDIK OG STANDSOPHØJELSER», hvor det på s. 551f vises til patentet for «Greve Moltke af Bregentved (1750)» med disse ord (etter selve våpenbeskrivelsen): «Gehejmeråd Adam Gottlob Moltke (1710-1792) (XI, 1) ophøjedes 31. marts 1750 til greve af Bregentved. / I patentet kaldes de tre urhaner for søfugle eller Moltke-fugle. Hjerteskjoldet adskiller sig fra stamvåbenet ved at vise guld felt, der kan være udtryk for en differentiering. Hovedskjoldets 1. og 4. felt samt sinister hjelmfigur viser hen til hustruen [!!], Christiane Friderica von Brüggemann (1612-1760). 2. og 3. felt samt dekster hjelmfigur, en løve holdende en Dannebrogsfane, er utvivlsomt et kongeligt nådestegn [!]. / Tegningen i patentet viser otteoddede guld stjerner, indadseende sorte ørne [s. 552:] med udslagne vinger og med guld næb og sorte ben med guld kløer og vildmanden med guld kølle.» Men altså ikke et ord om denne viktige opplysning, som «Nyt Dansk Adelslexikon» gir (og NDA ble endatil utgitt av Foreningen til Udgivelse af Danmarks Adels Aarbog): «Greve-Patent 31. 3. 1750 for Adam Gotlob M. til Bregentved … som Greve af Bregentved med Hustru Christiana Friderica de Brüggman [ennå ikke omskrevet til von Brüggemann!] og deres ægte Descendens.» Hvorfor ikke? Hvorfor tilsløres patentets ordlyd på denne måten?) S. 122: «Moltke, von Moltke. Tre sorte urfugle («Moltke-fugle») i gult. På hjelmen seks eller syv gule sceptre, hver besat med øjet fra en påfuglefjer. • Uradel, Mecklenburg. Hr. Evert Moltke, ridder, 1295; denne linje uddød med Peder Moltke kaldet Ugerup 1518. I 1700- og 1800-tallet naturaliseredes i alt fem andre linjer, som delvis stadig lever; se også Greve af Moltke (side 555), Greve Moltke af Bregentved og Greve Moltke-Hvitfeldt (begge side 534) samt Baron af Moltke-Rosencrantz (side 527). Se NDA side 191-93 og DAÅ 1921 side 488 samt senere tilføjelser.» Side 524: (von) Løwencrone ‘I’ og ‘II‘. Firdelt af hvidt, hvori tre røde bjælker, og gult, hvori tre røde roser; blåt midterskjold med kronet gul løve som holder en gul pil [og pilen stammer fra slekten Pipers våpen: se våpenomtale i genealogi «Løwencron (Piper)», i det 5. av de 6 NB’er, som avslutter artikkelen PRESISERING KOMMER, og hvor Danmark Adels Aarbogs beskrivelse av våpenet gjengis]. På hjelmen en løve som i skjoldet. • Adelspatent 1695 for Ditlef Nicolas Piper med navnet Løwencon; han døde 1741 ugift. Og adelspatent 1741 for hans brodersøn Ulrich Chr. Piper med samme navn [men ifølge DAA «von Løwencron» av 1924, s. 484, ble han først «adlet 7 April 1744 med Farbroderens Navn og Vaaben»; og han ble gift «24 April 1733 i Kbhvn. (C.) m. Margrethe Elisabeth v. Scheel» (1705 Kbh.-aug. 1741 sst.), dtr. av gen.ltn. Hans Henrik v. Scheel og Benedicte Dorothea Gjords]; slægten uddød 1783. Se NDA side 181 og DAÅ 1924 side 483 samt en tilføjelse 1955 II side 118.» Til de fire tekster er tilknyttet disse fire illustrasjoner her nedenfor straks under teksten (se videre under Grandjean:1919; – og BEMERK: Avbildningene i A. Thiset og P. L. Wittrups «Nyt Dansk Adelsleksikon» av 1904 stammer opprinnelig fra arkitekten Hermann Baagøe Storck [1839-1922], som selv publiserte dem i sin «Dansk Vaabenbog» 1906-10: se DBL «H. Storck»). Eller som Achen selv skriver i sin bok «Danske Adelsvåbener • En heraldisk nøgle» i det innledende kapittel «Bogens formål», s. 8: «De tegninger, som udgør Nøglen, er udført af arkitekten professor Herman Storck (1839–1922).» S. 9: «I bevidst modsætning til sådanne [tidligere] udgivelser besluttede Herman Storck, at hans samling skulle ordnes efter heraldiske figurer. Og ud fra hele sin heraldiske og historiske interesse lagde han samtidigt afgørende vægt på at udføre hvert eneste våben efter de bedste eller mest karakteristiske forbilleder i den epoke det var blevet til i, og altså ikke skåret over én kam anno ca. 1900. … / 2. Herman Storck (1839-1922) var arkitekt… Da han var 71 år, udgav han sit enestående værk ‘Dansk Våbenbog’, hvis tegninger indgår i nærværende bog, og i de følgende år skænkede han sine store og kostbare samlinger af heraldiske segl til Rigsarkivet, hvor nu enhver kan studere dem. Kgl. Biblioteks Kort- og Billedsamling.» S. 10: «A. Thiset og P.L. Wittrup: Nyt Dansk Adelslexikon. Fortægnelse over dansk adel i fortid og nutid blev udsendt i 1904 — dvs. det står der på titelbladet, i virkeligheden udkom bogen vistnok et år eller to senere — og det har, uanset småfejl, lige siden været det danske standardværk på sit fælt. / H. Storck: Dansk Våbenbog. Afbildninger til A. Thiset og P. L. Wittrups Nyt Dansk Adelslexikon udkom 1910 og er en af de smukkeste våbenbøger i verden.»

• °°°Beerståhl, Nils Fredrik: «Kring ett tredubbelt Bröllop på Köpenhamns slott 1617», i: Personalhistorisk Tidsskrift, Årgang 108, 1988:2, s. 117-130. S. 125f: «När vi nu [s. 126:] sitter med facit i hand angående de tre brudparen 1617 skulle man väntat att kungen antecknat på följande sätt i sin skrivkalender: gjorde jag skeppshövitsmannen Niels Hammers, rektor Hans Jensen Alanus och magister Mads Jensen Medelfars bröllop på Köpenhamns slott. De två förstnämnda brudarna verkar uppenbarligen ligga Christian IV närmare om hjärtat än hans två ansedda ämbetsmän och hovpredikantens bröllop uppfattas mest som ett tillägg! Den tredje bruden — adelsflickan Margrethe Torlofsdatter — struntar han alldeles i att nämna.» - Se også samme forf. & Leif Hammar: «Christian 4 som make och far» i Personalhistorisk Tidsskrift 1991:2, s. 177ff! Det kan jo nevnes på dette sted, at av de mange barn, som Christian IV hadde, fikk han med Vibeke Kruse sin yndlingssønn: Ulrik Christian Gyldenløve (1630-1658)! (Fortsettes.) Se dansk Wikipedia «Barner»

• °°°Bobé, Louis: «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» (Kbh. 1925), stamtavler bl.a. over de tyske slekter i Kbh. bl.a. Kellinghusen, Klinge, Poggenberg og Söbötker: se gjerne genealogi berørt avslutningsvis i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Freytag:1978. Og i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) finnes en lang kommentar under litteraturhenvisningen Bobé:1925, altså «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen • Ihre Kirche, Schulen und Stiftungen MDLXXV—MCMXXV im auftrage des St. Petri Kirchenkollegiums» (Kopenhagen MCMXXV [1925], med lenke til SLÆGTSBIBLIOTEK! På s. 97-110 i denne høyst interessante bok finnes en grundig biografi over Johannes Lassenius, som innledes med følgende ord: «Johannes Lassenius / ist unter allen Geistlichen, welche die Kanzel der St. Petri Kirche im Laufe der Jahrhunderte innevgehabt haben, die eigenartigste und grosszügigste Erscheinung. … / Lassenius stammte angeblich aus dem verarmten polnischen Adelsgeschlecht Lasinsky; der Name selber dürfte sicher von dem Orte Lassehne bei Köslin abzuleiten sein. Lassenius ward 1636 in Waldau in Pommern, Regierungsbezirk Köslin, in der Nähe von Rummelsburg, geboren, wo sein Vater Jeschius Lassenius das kleine, erst im Jahre vorher errichtete Pfarramt bekleidete. Seine Grossmutter väterlicherseits war die Tochter des namhaften kursächsischen Hofpredigers Gallus Sommer. Im väterlichen Hause privatim unterrichtet, besuchte er die Stadtschule in Stolp und die Universität Rostock, wo er drei Jahr lang eifrig Theologie studierte und, wie es in einem Abschrift heisst, ‘wie eine schöne Ros am Stock blühete’. Von den dortigen Professoren übte der grosse Kirchenlehrer Heinrich Müller einen nachhaltigen Einfluss auf seine theologische Richtung aus.» S. 338f: «II / DIE GEISTLICHKEIT / 1. HAUPTPREDIGER (ERSTER UND ZWEITER) … / [S. 339:] … 9. 1662, 9. 5. H i e r o n y m u s • B u e c k (E: Kaufmann Hieronymus Bueck u. Catharine Wiese [!]) *19. 9. 1630 Lübeck, Stud. Leipzig (1649) Marburg, Giessen, Jena, Wittenberg, Rostock, 1658 Mag., 1661 Diakonus St. Petri †17. 9. 1673. ~ 7. 11. 1661 Anna Würger (E: kgl. Agent in Lübeck Heinrich Würger u. Margrethe Wibking) *16. 8. 1644 †8. 5. 1698 (~2° 17. 10. 1675 Bischof, Dr. theol. Henrik Bornemann *2. 2. 1646 †31. 12. 1710).» Jfr. den mulige slektning (?) av nesten samme navn (Hier. Buck) - og fra Lübeck! - på OLE MUNCHS NETTSIDE! Se dessuten litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1969! - S. 349: Under «VORSTEHER» står oppført «19. 1648. Nicolai Rens. Färber. [Se Hans Mortensen Wesling!] 1569 Mitglied des Rates der 32, befehligte in der Sturmnacht 10.—11. 2. 1659 die auf der Strecke vom Westertor bis zur Helmers Schanke postierte Bürgerkompanie †1677, bgr. 3. 7. ~ 1658 Anna ;~ 1° Christopher Beyer).» Og videre på s. 350 står oppført (rød skrift ved lokalhistiewiki.no-skribenten) i den samme fortegnelse: «36. 1675. J a c o b • E s c h e n b o r g • (E s c h e n b o r n), 1686 Mitglied des Rates der 32, wohnte 1687 Gammeltorv †1696 ~1° 1662 Ellene Pederstochter †Febr. 1675 (~ von Meulengracht); 2° 14. 11. 1675 Köge Susanne Pomeyer (E: Jacob Pomeyer aus Engern, Ratsherr in Köge, u. Anna Albretstochter) *1655 Köge •[=døbt]28. 9. †1685; 3° 30. 7. 1690 Catharine Hedwig Lassenius (~ 2° Kaufmann Hans Munk).» Se litteraturlisten her nedenfor under Jørgensen:1969!

• °°°Christensen, Olav: «Grene af omslagsforvalter, rådmand i Haderslev Gottfriedt Schrøders efterslægt», i Personalhistorisk Tidsskrift, 90. Årg. 15. Række, 4. binds første halvbind (1970), s. 27-34 (= nettside 40-47). Se flere steder, men særlig i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Heuser:2021! Samt her nedenfor i nærværende litteraturliste under Schmidt:1986, det 1. NB!

• °°°Danmarks Adels Aarbog 1893, stamtavle «Scheel», s. 423-440; og samme årbok 1997-99, «Rettelser og tilføjelser», s. 979: «DAA 1893 (X) SCHEEL: (s. 440) (nr. 8.) Vibeke, + o. nytår 1759/60 i Itzehoe, bgr. 9 jan. 1790 sst. (S. Laurentii K.); g. 22 juli 1747 [altså ikke i «1748», hvorfor det plutselig faller naturlig å anta, at han ble adlet i anledning av bryllupet!] i Rendsborg m. oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen, f. 1699 i Turup, dbt. 29. maj 1699 (Turup k.), + 8. april 1763 i Itzehoe, bgr. 14. s. m. sst. (S. Laurentii k.) [Indberettet af adjunkt, ph.d. Peter Kurrild-Klitgaard på grundlag af: Rigsarkivet, enkekassen 1251; Itzehoe Sterberegister 1760 og 1763; Turup sogns kirkebog, fødte 1699]. (s.423, indledning; rød skrift med fete typer ved lokalhisoriewiki-no-skribenten:) Det våben som generalløjtnant Hans Heinrich Scheels to sønner antog, nemlig oberst Georg Heinrich og generalmajor Hans Jacob Scheel (delt af guld og blåt, i 1. felt en halv kronet ørn, i 2. felt en halv lilje), havde deres farfars bror tidligere ført - dog uden krone. [Meddelt af Axel Scheel på grundlag af F. Hvass: Samling af meddelelser om personer og familier af navnet Hvass, bd. I-IV, 1861-90, heri {presisering utelatt i DAA: bd. 2, del 2, «Bilage», s. 108ff} brev til kongen dateret: ‘Ex Waldemar Slott den 8 9bris 1657’ og påtrykt Hans Scheels signet med våbnet].» Se rettelsene gjengitt qua utklipp fra årboken i RETTELSER!

• °°°«Danske Patriciske Slægter» ved Sofus Elvius og H.R. Hiort-Lorenzen, bind I, «Paulsen (fra Sønderjylland)», s. 232-253.

• °°°Fangel, Henrik: «Vesterbæk - en forsvundet hovedgård i Vestslesvig. Et bidrag til belysning af lavadelens krise i 1400- og 1500-årene», i: «Festskrift til Troels Dahlerup på 60-årsdagen den 3. december 1985» (Århus 1985), s. 209ff.

• °°°Friis, Dr. G.: «Herredsfoged N i s • H e n r i k s e n • paa Haistrupgaard og hans Slægt.». I: Sønderjyske Årbøger 1891, s. 213 ff. Om forfatteren dr. Gabriel Michael Friis (1832-1900): se WADSCHIER «Den danske lægestand»! - Se våpenbeskrivelse på s. 117 og jfr. det våpen, som beskrives i forbindelse med Ernst Baltzarns epitaf under «FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG» i stamtavlen overfor. Selve EPITAFIET (se DANMARKS KIRKER/SØNDERBORG KIRKE er gjengitt på nettside «57 av 70»; og epitafiet er beskrevet detaljert på nettside «54 av 70», hvor det bl.a. opplyses: «4) (Fig. 38) 1653. Ernst Baltsar (Ernestus Baltzarn), byfoged, og hustru. Barokt, af træ; ang. værksted se nr. 3, til hvilket epitafiet i det store og hele svarer, hvad form og opbygning angår; men de flankerende figurer («Iustitia» og «Charitas») er her — da familieportrætterne er udeladt — rykket ind i storstykket, der er blevet forsynet med vinger, hvis felter optages af sønnens og datterens våbenskjolde, til (herald.) højre en segl, hvis skaft er formet som et kors (hjelmtegnet et bomærke), til venstre en halv hjort, der springer frem bag et træ mod højre (hjelmtegn: halv hjort). Afdødes våbner ses over storfeltets flankerende englehermer, det højre med Justitia-figur, det venstre med utbredte vinger (henholdsvis samme hjelmtegn).» Man fristes her til å fremsette den arbeidshypotese, at Ernst Baltzarn var et medlem av eller på annet vis - kanskje gjennom sin ukjente mor? - var tilknyttet Nissen-slekten!? DENNE ARBEIDHYPOTESE DRØFTES NÆRMERE I LITTERATURLISTEN TIL DUELLARTIKKELEN Joachim Ernst Scheel UNDER HANSEN:1978 - men også under DANMARKS ADELS AARBOG:1930, det 4. NB, som nemlig samtidig forklarer en GENEALOGISK SAMMENHENG som OGSÅ styrker denne arbeidshypoteses sannsynlighet for å være riktig!!

• °°°Gether, Knud: «Middelalder-familier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge», bind 1 (1981), s. 364-366 (Matthias Moths 3 barn; men bemerk, at opplysningen om Marie Jørgensen [kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla og i 1642 gift med J.E. Baltzarn], at hun «lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvveveri hos Matthias Moths datter i Flensborg», stammer fra SMITHS nedennevnte artikkel i «Fynske Årbøger» 1954, s. 352).

• °°°Halling, A.: «Meine Vorfahren und ihre Verwandtschaften» (Glückstadt 1905)!

• °°°Helk, Vello: «Holger Pax’ rejsedagbog», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 90. årg., 15. rekke (1970), 4. binds første halvbind, s. 27ff.

• °°°Helk, Vello: «Nicolaus Henricis stambog», i: Sønderjyske Månedsskrift 1981, s. 1ff.

• °°°Helm, Erik J., Michael Helm og Morten Bang: «Slægten Helm. Efterkommere af vinskænk Erik Jensen Helm, Sønderborg, født o. år 1600» (1987), anmeldt av Hans H. Worsøe i Personalhistorisk Tidsskrift årgang 108, 1988:1, på s. 86f: se PT! Den viktigste opplysningen i denne anmeldelse, er at vinskjenkens sønn, Ernst Günther Helm (1638-1715), prest # 8 i Brenderup-Ore på Fyn, vel hadde 3 geistlige sønner - men også datteren Anna Margrethe Eriksdatter Helm, som ble gift med sin fars etterfølger i embedet, presten (# 9 hos Wiberg) Lauritz Hviid! - Anmelderen Worsøe er - forståelig nok - høyst forundret over forfatternes utelatelse av denne datter (med stor etterslekt, også WORSØE selv), men hun er jo nevnt på Wiberg-net, og hennes ekteskap med Laurits Hviid (hvis NAVN IFØLGE WIBERG-NET var: Anders Hvid Lauritsen [født på Oregaard ca. 1676-] [!!], viser helt klart og tydelig forbindelsen med den aktuelle Piper-Løwencronske genealogi samt visse familieforhold blandt de Scheels på Tidselholt!! Et godt utgangspunkt for å kunne vise frem selve tilknytningspunktet i denne FORBINDELSE, er den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! For Henning Hansen SCHEELS 1. hustru (~ 1685), den 3. ganger gifte Dorothea Andersdatter BOLTER av Bjerreby (ca. 1650-90 Skaarup) (se om dannelsen av navnet «Montoppidan» av: Bjerreby i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Galster:1936, det 2. NB), hadde 2. gang vært gift (~ 1680) med Simon Rasmussen, rådmann i Svendborg, og 1. gang med Jacob Eriksen Arensbach (1627-75), 1654 sogneprest til Asperup og Rorslev, Vends herred, Odense amt, hvis 1. hustru (~ o. 4. sept. 1656 i Brenderup), Ingeborg Madsdatter (Hvid) av Brenderup, datter av mag. Mathias Andersen Hviid og Dorothea Andersdatter, som ble gift 2. gang med mag. Jesper Lauritsen Schmidt (Smetius) (Svendborg 1624-85), som selv ble gift 2. gang i 1680 med Mette Pedersdatter Worm av Helsinge-D. (biskop Thomas Kingos stedatter: se her nedenfor under Olden-Jørgensen:1999, selve hovedteksten), som endelig selv ble gift 2. gang med presten i Haarslev, mag. Jørgen Jørgensen Karstens (Karstens): se «Reimers B 10 for utdypende personalia for alle disse personer - og TILFØY gjerne på en eventuell utskrift, at CARSTENS byttet kall med ettermannen 1666 til Haarslev og 1699 til Odense St. Knuds kirke, nemlig ingen andre, enn Ernst Günther Eriksen Helm, som også var prest (# 8) til Brenderup-Ore på Fyn, og hvis søster, Christine Helm, ble gift i Sønderborg den 15. mai 1652 med Jürgen Kohlhase; og hvis bror, Hans Christian Helm (21. mai 1632 Sønderborg-ca. 97 sst.), ble gift med Anna VOGT (1636 Sønderborg-) og Eleonore (Leonora) Brandt (6. april 1655 Sønderborg-ca. 97 sst.) (også ~ Frantz Hinrichsen): se her nedenfor under Smith:1954(Ærø) (Fortsettes!) Så disse »geistlige» sønnene til vinskjenken hadde altså også en bror, Hans Christian Helm (21. mai 1632 Sønderborg-ca. 1697 sst.), som tydeligvis hadde etterfulgt sin far i embedet, da han også var vinskjenk. Og han var altså gift 1. gang med Anna Vogt (1636 Sønderborg-) - og så 2. gang med Eleonore (Leonora) Brandt (6. april 1655 Sønderborg-ca. 97 sst.), datter av Peter (Petrus) BRANDT (8. des. 1620 Sdb.-etter 17. feb. 1684 sst.) (~ 2. gang med Cathrine Brandt [1624 Sdb.-62 sst.]) og 1. hustru Christine Christiansdatter Hansen (8. mars 1631 Sdb.-25. mars 1658 sst.) (også ~ med Claus Paulsen [1621 Sdb.-52 sst.]!), datter av Christian Hansen Skriver (1610-75) og Eleonore Røper (Röperin) (1610-75)!

• °°°Hvass, F.: «Samling af Meddelelser om Personer af Navnet Hvas. Anden Del. Første Afsnit. Jens Hvas (den yngre) til Kaas og hans Descendenter. • Andet Afsnit. Jens Hvas, kapitelskriver i Aarhus, og hans Descendenter.» (Kbh. 1864), «[kap.] 4.A. Jens Huaß, Kornet“, s. 28 f (også sitert under litt.henv. til artikkelen «Scheel»): «En Plads i Kancelliet søgtes gjerne af Datidens unge Adelsmænd, idet den betragtedes som en passende Forskole til en senere offentlig Virksomhed, og for Jens Huaß laae det saa meget nærmere at gaa denne Vei, som han jo i sin Moders Fætter, øverste Sekretær i Kancelliet, Otte Krag, havde en mægtig Velynder. Senere imdtraadte han imidlertid i den militære Tjeneste, og da Krigen mod Sverrig og Holsten-Gottorp i 1657 var Udbrudt, fulgte han som Kornet de danske Tropper under deres Fremrykning til Bremen. Medens Stift Bremen holdtes besat af de Danske, benyttede Generalmajor Friderich von Buchwald [til Bülk {1605-76}, hvis sønn av 1. ekteskap med Hedevig Markvardsdatter v. Buchwaldt, Wolf v. Buchwald til Bülk, 1670 til Nedergaard {+ 1687}, ble gift i 1684 med Sophie Augusta Kielman von Kielmannsegg {1644-85}, hvis mor var Margarethe von Hatten og hvis farmor var Anna v. Runge] ham flere Gange som Overbringer af Ordrer, navnlig til en vis Lieutenant Bernt Gamelin. Denne, der var en gammel Soldat, tog fortrydelig op, at han skulde modtage Befalinger af Jens Huaß, tiltalte ham derfor ofte ‚spotteligen’, yttrede, at han var for ung til at være Generaladjutant, og udlod sig i det hele haanligt om den danske Adel. Naturligvis kunde Jens Huaß ‘ikke lide’ dette, og der udviklede sig af hvad der saaledes ved flere Leiligheder forefaldt et Nag mellom ham og Lieutenant Gamelin, som snart kom til et alvorligt Udbrud. Da de danske Tropper nemlig kort efter Bremens Erobring trængtes tilbage, dels til Jylland, dels til Øerne, kom Jens Huaß og Bernt Gamelin, ved at skifte Kvarterer, tilfeldigt sammen paa Thorseng, og da Bernt Gamelin her igjen lod falde nogle haanlige Bemærkninger, fordrede Jens Huaß, hvad vel enhver anden Adelsmand vilde have gjort i hans Sted, ham ‘Erligen ud for Haanden’. Duellen fandt Sted den 12. Oktober 1657 paa Thorseng ‘udi Andre mange Godt folchis Neruerelse’, med det Udfald, at Bernt Gamelin ‘blev død’. Dermed var Sagen dog ikke endt for Jens Huaß. Han havde overtraadt Lovens Forbud mod Duel, og hans Fader maatte i en Ansøgning bede Kongen om Tilgivelse for Sønnens Forseelse. Da denne Ansøgning var bilagt med en Erklæring fra tvende Mænd, der rimeligvis havde været tilstede ved Duellen, nemlig J. Ernst Baltzar... og Hans Scheel, om at Duellen havde fundet Sted ‘Redeligen forhaanden’, erholdt Jens Huaß den 30 November s. A. et Brev, hvori Kongen tillod ham ‘for samme Drap’ at maatte nyde Fred og sikker Leide ‘igien at forblive i vore Lande, eller udj Voris oc Rigens tienniste, hvor hannem lyster’.» - I denne sammenheng kan det med fordel siteres fra dansk Wikipedia «Valdemars Slot», hvor ord satt med røde typer markerer blå lenke (!) i den danske originaltekst; og dessuten er lenken «Christian 4.» blitt erstattet med en lenke til den norske artikkel om ham; og det samme gjelder et par årstall/blå lenker: «Valdemars Slot på Tåsinge ved Svendborg blev bygget af Kong Christian 4. i årene fra 1639 til 1644 til sønnen Valdemar Christian. En nærliggende, ældre borg fra middelalderen, Kærstrup, blev nedbrudt og indgik i nybyggeriet. I 1677 erhvervede søhelten Niels Juel Tåsinge og slottet for den indtægt, som sejren i Søslaget i Køge Bugt indbragte ham. Han restaurerte slottet, som stadig er i Juel-slægtens eje. Slottet var tidligere hovedsæde for stamhuset Thorseng/Taasinge.» - Noen eiere av Valdemars Slot og Kærsgård: Pernille Gyldenstierne gift Rosenkrantz 1616-1622; Erik Jacobsen Rosenkrantz 1622-1623; Ellen Marsvin gift Munk 1623-1629; Valdemar Christian, greve til Slesvig og Holsten 1630-1656; og fra 1656 til 1658 Kirsten Munk, som jo ble «etterfulgt» som Christian IVs kjæreste av Vibeke Kruse, som opprinnelig Ellen Marsvin hadde antatt i sin tjeneste på Kærsgård (Kærstrup). - Av Christians mange forhold skulle dette til Vibeke Kruse bli det mest langvarige, og det besto til kongens død.

• °°°Jantzen, A: «Om nogle Medlemmer af Slægten ‘Piper’ i ældre Tid», i: Kirkehist. Saml. 5. rekke I (1901-03), «Smaastykker. XXII», s. 735-755. Se KIRKEHISTORISKE SAMLINGER! Piper-artikkelen begynner altså på s. 735 i SLÆGTSBIBLIOTEK! - At de Pipers i Sønderborg og i Christiania er av samme slekt, fremgår forøvrig allerede - helt tydelig - av heraldiske årsaker. Og høyst sannsynlig var Vilhelm Piper en sønn av Johannes Piper (ant. født 1577 i Spandau; død etter 1627), apoteker i Haderslev, og NN Bate, en datter av Haderslevs første apoteker, Anton BATE (+ 1603) (~ 1° ca. 1557 med kgl. livkirurg Jacob HASEBARDS enke, Abigael Bonifaciusdatter Loir) og dennes 2. hustru (~ 1571) Mette Schumacher, en datter av Wilhelm (Willem) SCHUMACHER fra Koesfeld, som i 1542 ankom Haderslev, hvor han nevnes som borgermester 1550/81. - Mettes søster Marg. Schumacher døde 1635 i Kolding som enke etter Herman Reiminch (Reimers), hvis søster Anna Reimers var gift med borgermester i Haderslev Johann Schnell, med hvem hun ble svigermor til Niels Toller den eldre. - Den i stamtavlen omtalte dr. Joh. Lassenius, Frederik Philip PIPERS svigerfar, var en sønn av Jeschius (Johannes) LASSENIUS, 1635 prest i Waldow (og Anna Sieverts, datter av en sekretær i Bütau: en spekulasjon bare: som kanskje var av samme slekt som Peter von Sivers, som jo var av en ikke helt klarlagt slekt «Sivers»? - se også tysk Wikipedia «Sivers (Adelsgeschlecht)»; - men da denne slekts stamfar var en «Bürger und Kaufmann» Peter Seifferts «(† 1684) der ab 1633 in Ystad in Schonen urkundlich wurde», synes denne mulighet å være temmelig liten), sønn av den polske adelsmann NN Laszczynski og NN SOMMER, datter av Gallus Sommer, kurfyrsten av Sachsens hoffprest. - Om det her finnes en sammenheng til slekten Sommer fra Krempe, er uvisst. Men følgende opplysninger er hentet (ved flere nettbesøk) fra Jens Kirchhoffs nettartikkel av (revidert utgave) 19.02.2014 (vel opprinnelig publisert 08.02.2011): «Stammfolge Sommer aus Krempe» (se s. «3 av 6»), og skulle være av interesse uansett (se også Jens Kirchhoff: «Stammfolge Gevers, Tode, Siebe, Görries»): Den ovenfor nevnte, lærde orientalist Peter Garp (Garpius) (* Itzehoe, + 1662) var 1. gang gift med Rebecca Sommer (datter av Hans SOMMER [+ 1628], «Posthalter in Krempe 1625», og Wolber Görries: se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB; Grosskopf:1987, det 1. NB; Kullerud:2014, det 14. NB [!]; og først og fremst under Molbech:1840, det 1. og 3. NB), som hadde en brordatter Wolber Sommer (1652 Krempe-[Glückstadt] etter 18. mars 1716), som ble gift 2. gang i Glückstadt i 1682 med Nicolaus Sibbern (døpt i Rendsburg 21. april 1650-1712 Glückstadt), prest i Glückstadt, hvis datter Margaretha Wolber Sibbern (døpt 29. aug. 1687) ~ 1° i Glückstadt i 1706 med Joh. Christoph Junge (+ 1710), dr. med. i Glückstadt; ~ 2° i Glückstadt i 1711 med Joh. Fischer (1677 Danzig-1729 Ripen [Ribe]), dr. med. i Glückstadt, fra 1721 land- og provinsialmedicus i Odense, senere i Ribe, hvis sønn, dr. Nikolaus Daniel Fischer (+ 1790 i Norge), major i dansk tjeneste, ble gift i 1743 med Øllgard Sophie Gedde (+ Tønsberg 1793), hvis datter, Frederikke Christiane Fischer (1746-Fredrikstad 1787), ble gift med sin fetter, Hans Christopher Gedde (borgerlig slekt), generalmajor i Kbh. (~ 2° med Øllegaard Sophie Fischer [1753-1821], 1. hustrus søster): se norsk Wikipedia «Hans Christopher Gedde». Sønnen av første ekteskap, havnedir. Friederich eller Frederik Christopher Gedde (1781-1840), ble i annet ekteskap med Andrea Johanna Samsing - hvis mor var Anne Petronelle Bull (hvis mor var Helene Sophie Krefting)! - far til ing.ltn. Hans Christopher Gedde (1825-89), som ble gift med Cathrine Emilie Wiel, hvis sønn Wiel Gedde, major, ble gift i 1890 med Wenche Malvina Michelet, datter av Simon Olaus WOLFF MIICHELET og Petronelle Maren Olava Wiel. Deres datter, Petra Michelet Gedde (1881-1965), ble i 1915 gift med Jørgen Herman Vogt Scheel (1883-1959), byråsjef i Justisdep., 1945 byfogd i Oslo, som i 1948 utga «Slekten Scheel - et utvalg dokumenter...»! (I STAMMFOLGE «Sommer» her ovenfor omtales Johannes LASSENIUS’ hustru Gesa Wilde, som i sitt 1. ekteskap med Peter Garp ble mor til bl.a. Sophia Elisabeth Garp (1648-81 Wilster), som ble gift i 1666 med sognefogden i Wilster Claus Ploen (Plön) [1631 Wilster-85] i dennes 2. ekteskap. Men merk at C. PLÖN var gift til sammen 3 ganger! Nemlig 1. gang den 4. sept. 1654 i Wilster med Anna Wilde [ca. 1639-65 Wilster] og 3. gang den 19. nov. 1682 i Wilster med Wolber Sommer [ca. 1662-4. nov. 84 Wilster], datter av Johannes SOMMER fra Krempe [+ 30. aug. 1704 i Holsten] og borgermesterdatteren av Wilster Catharina Pranger [1637 Wilster-94 Süderhastedt], hvis søster, Cecilia Pranger [ca. 1613 Wilster—60 Itzehoe], ble gift i Wilster i 1633 med Bendix Görries [+ 1676 i Itzehoe], «Rathsverw.» i Itzehoe, sønn av Nic. GÖRRIES og Wolber Siebe: se altså igjen henvisningen her ovenfor til litteraturlisten til Rosenkrantz-artikkelen og de dér angitte, aktuelle oppføringer!)

• °°°Jantzen, A.: «Efterretninger om Familien Jantzen fra Drenderupgaard» (1911)! Hér vises dog kun de 15 første av bokens 54 sider: se SLÆGTSBIBLIOTEK (og alle sidene anbefales lest)!

• °°°Jensen, Jørgen Steen: «Hertug Hans den Yngre • En biografi • Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund», i: Fra Als og Sundeved, bind 50 (Historisk Samfund for Als og Sundeved Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig 1971). Se dansk Wikipedia «Jørgen Steen Jensen»! S. 18: «Det fortjener også at bemærkes, at regnskabsåret i Hans’ forvaltning udgik fra hans navnedag, Sankt Hans’dag, 24. juni!» S. 19: «HANS DEN YNGRES BØRN //// Christian / Født 26. nov. 1570, døbt 16. jan. 1572. … Først i begyndelsen af 1600-tallet synes han at have fået en ‘stilling’, nemlig som dekanatsstatholder for det mellom katolikker og protestanter delt [!] domkapitel i Strasbourg, og det har næppe været nogen behagelig situation. Opholdet har været kort, og det har i øvrigt i de her benyttede kilder kun afsat sig spor i form ad en uheldig tjener, Christoph Knesebek von Strassburg, der 1606 som ‘ehrvergessenen schelmen und bösewicht’ forvises af Hans den Yngre fra hertugdømmer. 1604 træffer vi Christian i Pommern, hvor han besøger svogeren hertug Franz i Köslin (nu Koszalin), et besøg han senere mindedes for dets fugtighed og for pigernes senge! / [S. 20:] / Efter faderens død fik Christian som sin del Ærø, hvor han indrettede sig med Chatarine Griebel og deres datter Sophie, hvem han sørgede for i sit testamente 1629. Christian døde 14. juni 1633 og blev bisat i broderen, Frederiks kapel i Egen på Als, hvorfra kisten 1812 blev flyttet til Nordborg. Han synes ikke at have været særlig fremragende.22» Note 22: «Men det er naturligvis overdrevet, når man tidligere har villet gøre ham til åndsvag, jfr. Ærøboen, 1962, s. 27.» (!) S. 20: Alexander / Født 20. jan. 1573, døbt 10. febr. Da Alexander var ung, ville faderen have sendt ham til Sachsen, men det blev afslået, fordi Christian havde været uheldig. Han opholdt sig i stedet ved Johan Georg af Brandenborgs hof ca. 1590–1598, og han var i hans følge ved Christian IV’s kroning i København 1596. / Under ophold hos grev Johan den Ældre af Oldenborg lærte han dennes niece Dorothea af Schwartzburg (født 1579) at kende og forelskede sig i hende, men faderen satte sig oprindelig imot forbindelsen, indtil slægtninge og Alexander selv fik ham overtalt. Hans den Yngre havde først tænkt sig at gøre Alexander arveløs, hvis han giftede sig uden hans vilje, men fulgte sine råder, idet han gav ham et årlig underhold, [NB:] forudsat at Alexander opslog sin residens udenfor hertugdømmet. Alexander købte i forbindelse med sit giftermål 26. nov. godset Beck (‘die Beeke’) i stiftet Minden af brødrene v. Quernheim [se tysk Wikipedia «Haus Beck (Löhne-Ulenburg)»!], hvor han opholdt sig i de følgende år. Forholdet til faderen var vistnok nogenlunde, i det mindste sendte denne 1607 [sin sekretær] Johan Hildesheim for at repræsentere sig som fadder ved den ældste søn, Johan Christians dåb.» - Etter at familien von Beck døde ut ble godset Beck overtatt av familien v. Quernheim, og nærmere bestemt var Egbert v. Quernheim († 1649), arveherre til Beck 1587 (⚭ 2° Agnes v. Wehrdum), som var blitt gift i 1588 med Anna v. Schele av Schelenburg (mor: Adelheit v. Ripperda zu Buxbergen)!! Jfr. v. AICHELBERG-genealogi avslutningsvis i selve stamtavlen i Rosenkrantz (utdypende artikkel)!

• °°°Jørgensen, A. D. (Adolf Ditlev): «To gamle Herregaarde på Haderslev Nes», i Sønderjydske Årbøger 1883, s. 149-157! Se DEN STORE DANSKE «A.D. Jørgensen» Se «Maktens Genealogi/Skjult genealogi avdekkes» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under DAA HØCKEN, det 1. og 3. NB! - S. 156: «Grågård var nu en kongelig fæstegård, indtil den i kejseekrigen kom til at ligge øde. 18. April 1636 gav kong Kristian IV den derpå til sin husfoged på Haderslev hus, J ø r g e n • H a n s e n, der lod den genopbygge og besætte og ejede den fri for afgifter. Den kaldes da atter for det meste Vandlinggård og Rævskær henregnes til dens tilliggende. Efter hans død fik sønnen, der kalder sig G o t f r e d • (J ø r g e n s e n) • V a n d l i n g, den 19. Juli 1664 stadfæstelse på denne frihed for afgifter. Han døde imidlertid nogle år efter, og da også hans hustru og deres børn døde, gik den i arv til svigerfaderen, den daværende landkansler J o h a n • K r i s t o f f • S c h ø n b a c h; han fik frihedsbrevet stadfæstet 21. September 1669. Da også han kort tid efter døde, erhvervedes Grågård af amtmanden i Haderslev, den senere storkansler, grev K o n r a d • R e v e n t l o v. Han gav den til sin elskerinde A n n a • K a t r i n e • H a g e n s e n, en datter af borgemesteren i Åbenrå, [s. 157:] Karsten Hagensen. Hun var kammerpige hos hans hustru, men fødte ham flere børn, som senere adledes med navnet Revenfeldt; men før drengen blev myndig, solgte han den atter på hans vegne for 1000 rdl. til sin søster Katrine Kristine v. Holsten (27. Dec. 1701), og nogle år efter, da dette køb vel altså atter var gået tilbage, for 1706 danske kroner til baronesse A n n a • M a r g r e t e • v. • K i l l m a n n s e c k, enke efter en oberst von Erffen (Januar 1705). Som ejer ved 1780 nævner „Danske atlas“ L o r e n s • H o y e r.» Se en slags oppsummering av flere av disse eieres slektsforhold i den genealogiske oversikt «Rosenberg» I, en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius) Se også litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925!

• °°°Jørgensen, Johan: «Familien Würger i Lübeck og København», i: Historiske Meddelelser om København. Årbog 1969 (Kbh. 1969). S. 21f: «Det gode forhold [til Danmark] opretholdtes. Heinrich [Würger] i Lübeck fortsatte faderens nyhetsformidling. 1678 skrev han således til statssekretær for de udenrigske dager Conrad Biermann v. Ehrenschild, at Nicolaus Raschmann, der allerede i Christian IV’s tid havde været administrator på Rügen, havde erklæret at have en kopi af en traktat fra 1531 mellem den danske konge og hertugen af Pommern især om de Radtzwische godser. Og endnu i 1686 skrev han til overkrigssekretæren, at rytterne om svenskernes forholdsregler var overdrevne — forefaldt der noget af viktighed, skulle der blive meddelt. / Dette er vistnok det sidste spor af Heinrich Würger juniors forbindelse med den danske stat. / Imidlertid var Joachim Würger forblevet i København. 1689 nævnes han som långiver til staten med et beløb af 1.000 rd. 1691 rægnedes han blandt byens fornemste skibsredere, og samme år søgte han nedsættelse af tolden på en ladning portugisisk salt. [S. 22:] «1692 købte han sig en gård og giftede sig omtrent ved samme tid med Johanne v. Gendern, enke efter bogholder i Ostindisk Kompagni Ditmer Buhrmester.» På dette sted vises det i en note 64 til: «H. U. Ramsing, Københavns Ejendommer 1377-1728, IV, Kbh. 1945, s. 124 [se litteraturlisten her nedenfor under Ramsing:1945!] og I, Kbh. 1943, s. 111.» Ifølge Bobés «Die deutsche St. Petri Gemeinde zu Kopenhagen» av 1925, stamtavlen «Burmeister», ble Johanne von Gendern (+ 1724) gift 1. gang ca. 1672 med Ditmar Burmeister (+ før 1689), som i 1659 bodde i Østergade, og som 1682 var bokholder i Det Ostindiske Komp.; og som enke ble hun gift ca. 1692 med Jochim Würger, hvis søster, Anna Würger, ble gift 1. gang med St. Petri-presten Hieronymus Bueck (altså: se litteraturlisten her ovenfor under Bobé:1925!) og 2. gang med biskop Henrik Bornemann) (~ 1° Susanne Worm, hvis mor, Magd. Motzfeld, var Griffenfeldts moster)! Og antagelig, mener Bobé, var en bror av Ditmar BURMEISTER Nicolai Burmeister, som 1689 hadde et hus i Lille Kongensgade, var kjøpmann på Island og gullsmed, og som døde i 1690. Han ble gift 1. gang i 1666 med Maren Nielsdatter (+ 1693) og 2. gang med Anna Elisabeth Kitzerow (+ 1695). Og sønnen, Nicolai Burmeister (1677-1742), var 1722 deleier av en fabrikk for produksjon av Delfter-porselen og hollandsk stengods, 1725 rådsherre, 1731 «Kommerzienrat», 1737 kanselliråd og 1739 justisråd. Og han var gift med Elisabeth Andersdatter (1686-1739), som 1. gang hadde vært gift med kjøpmann Hans Munk (1659-1707), som selv hadde vært gift 1. gang med Catharina Hedwig Lassenius (+ 1713)! Og da var nok høyst sannsynlig denne CATHARINA HEDWIG LASSENIUS (+ 1713) identisk med den Catharina Hedwig Lassenius, som hadde vært gift (nemlig 1. gang!) med Jacob Eschenborg (+ 1696), rådmann og kirkeverge ved Sct. Pertri kirke i København, og hvis helsøster, Margrethe Sophie Lassenius, ble gift 1. gang med Friderich Philip Piper (+ 27. mars 1701 i Wilster), 1693-1791 prest i Wilster: se stamtavlen ovenfor - og se CAROLINEVEJ «Familygroup»! Og som det fremgår her ovenfor i litteraturlisten under Bobé:1925 på s. 350, står under «VORSTEHER» oppført: «36. 1675. J a c o b • E s c h e n b o r g • (E s c h e n b o r n), 1686 Mitglied des Rates der 32, wohnte 1687 Gammeltorv †1696 ~1° 1662 Ellene Pederstochter †Febr. 1675 (~ von Meulengracht); 2° 14. 11. 1675 Köge Susanne Pomeyer (E: Jacob Pomeyer aus Engern, Ratsherr in Köge, u. Anna Albretstochter) *1655 Köge •[=døbt]28. 9. †1685; 3° 30. 7. 1690 Catharine Hedwig Lassenius (~ 2° Kaufmann Hans Munk)»! Se flere søstre av Susanne POMEYER samt en nær slektning Johan Pomeyer under følgende særtrykk av Personalhistorisk Tidsskrift 1881, s. 305ff «Gravskrifter og Inskriptioner i Kjøge Kirke», ved lærer A. Petersen, liksten # 51 på SÆRTRYKKETS s. 19 hér (= tidsskriftets s. 323) - og se dér også notene 1 og 2! Note 2: Denne Johan Pomeyer, «der var Borger og Handelsmand i Kjøge, var næppe hans [altså Jacob POMEYERS] Søn, men derimod en nær Slægtning. Han angives også født i Engern i Vestphalen (22/11•1757), aflagde Ed som Borger 13/9•1687, døde 16/3•1723 og blev begravet i Kirken 19/3, 65 Aar 3. M. 3 Uger og 4 Dage gl. — Gift i Kjøge 1/6•1687 m. Sara Hansdatter Grønbech, født i Slagelse 2/2•1654, Datter af Borger H. Olsen Gr. (død i Slagelse 12/5•1682) og Anne Christophersdatter Lerche (død 16/5•1690) [!]. Hun blev begr. i Kjøge Kirke 7/10•1726, 72 Aar 8 M. ringere end 2 Dage. Hendes Bo udgjorde ved Skiftet 2,815 Rd.» osv., «der blev delt mellem forskjellige Arvinger, hvoraf flere fra Vestphalen. (Kjøge Kirke- og Skiftebøger.)» (!) Disse familieforhold (se også # 40) kan ha ligget til grunn for, at Hans Scheel og Else Hartmann valgte å gifte seg 1. juli 1650 - langt unna Odense - i Køge - samt et visst kongebesøk i samme by - antagelig også midt på sommeren: «1650 Forestående kongebesøk»: se under 1650 i «Køgearkiverne»! Altså: «I anledning af den nye konge, Frederik d. III’s forestående besøg, fik magistraten bortfjernet 26 læs møg, der var beliggende ved gården på hjørnet af Nørregade og Torvet. Gården var beboet og ejedes af rådmand Jacob Pomeyer.» Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 om Hans Scheel og Else Hartmanns ekteskap den 1. juli 1650 i Køge, hvor også Anne Tønnesdatter Friis (af Hesselager) (se Finn HOLBEKS nettside, hvor det under angivelse av bryllupsdato ikke er blitt tatt hensyn til gammel kontra ny tidsregning (og utregning deretter), hvorfor Holbek setter vielsen til 3. juli 1650) og Axel Valkendorff til Tiselholt giftet seg nesten samtidig den 30. juni, fjernt fra begge ektepars mere hjemlige trakter i Odense amt (!); videre under Hopf:1866, det 2. NB; og under Larsen:1965, det 18. NB! M.h.t. en ektemann NN von Meulengracht: jfr. dessuten interessant genealogi i litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB!, som bl.a. omtaler Hans van Meulengracht 1659-65 til Abrahamstrup (1629-84), hvis mor, Karen Petersdatter, ble gift 2. gang med Rasmus Jensen Hellekande (+ 1648), hvis datterdatter Cathrine Mikkelsdatter Nansen ~ Peder Schumacher Griffenfeld(t): se HELLEKANDE under # 3.1! Se også norsk Wikipedia «Peder Griffenfeld». MEN: Ifølge eldre litteratur - og også nyere, oppdatert (se DANSKE HERREGAARDE «Fævejle» [besøkt den 21. des. 2022]) var Mikkel Hansen Nansen (1630-59) i ekteskap med Karen Rasmusdatter Helkand (ca. 1630 Kbh.-73 Lyngby sogn, Grenaa) (~ 2° Matheus Rudolphus Reinfranck 1664 til Fævejle, sekretær i Tyske Kanselli) far til TO DØTRE (neppe riktig!), nemlig - korrekt - Karen Nansen ~ 1670 Peder Schumacher Griffenfeld; - men dén Sophie Nansen, som i eldre litteratur sies å ha blitt gift i 1672 med «Christian Gersdorff» synes å være FIKTIV - eller å ha blitt FORVEKSLET med den Sophia HANSDATTER Nansen (1657-1704), som ble gift med Christian Joachim v. Gersdorff (23. mars 1644 Kbh.-29. mai 1725 Isgaard, Mors), sønn av Joachim v. GERSDORFF og Øllegaard Huitfeldt! Og denne Sophia Nansen (visstnok født i 1657) var riktignok en svært nær slektning av Sophie Mikkelsdatter Nansen, da hun nemlig var en MYE YNGRE SØSTER (ca. 27 ÅR YNGRE?) av Mikkel Hansen Nansen (1639-59): se GENi-nettsiden «Sophia Nansen»! (Vil bli undersøkt nærmere!) Men dette betyr videre: at denne Sophia Hansdatter Nansen (1657-1704) var en søster av bl.a. Maren Hansdatter (Nansen) (1627-77), som ble gift med Dietmer Boefeke (1612 Dortmund-81 Kbh.) (også ~ 1° med Cecilie Clausdatter [+ før 1655] og ~ 3° med Anne Multerpass), som i dette ekteskap med Maren HANSDATTER ble far til bl.a. Marie Bøfke (+ 1732), som ble gift med Hans Heinrich v. Stöcken (10. mai 1666 Kbh.-2. nov. 1709 Haag i Nederland) (mor: Anna Catharina v. Felden: se PT!) og til Hans von Bøfke (Boefeke) (+ 1707), som ble gift med Anna Maria Biermann von Ehrenschild (1667-1723), en datter av Conrad BIERMANN v. EHRENSCHILD, som er omtalt her ovenfor i selve stamtavlen - og hvis svigersønn Caspar Martin Schøller er nevnt her nedenfor i det 1. NB! Og Anna Catharina v. FELDEN var også mor til Cai Burchard friherre v. Stöcken (1661-1719 Regensburg), som ble gift med Maria Albertine friherreinne von Bellin (ca. 1680-etter 1710), datter av Philipp Bernhard friherre v. BELLIN og Sophie Juliane grevinne zu Leiningen-Dagsburg-Hartenburg og mor til Sophia Helene friherreinne v. Stöcken (1710 Regensburg-38 Dresden), som ble gift med August Gottfried Dietrich greve av Beichlingen (1703 Dresden-1769), hvis datter, Sophie Albertine grevinne v. Beichlingen (1728 Dresden-1807 Düsseldorf), ble morganatisk gift med Ludwig Eugen XIII Johann hertug av Württemberg (1731 Frankfurt am Main-1795 Ludwigsburg, Stuttgart, Baden-Württemberg)! MEN: Ifølge de hér brukte GENi-sider var Anna Catharina v. Felden en datter av Ernst vom Felde og Anna Catharina d. Ä. von Stöcken og IKKE Anne Marie Zachow (10. desember 1620-6. des. 1681), som Ernst vom Felde (12. juni 1616 Halle/Sachsen-11. mai 1662 Kollmar) ble gift med i 1643, og som dog også GENi-sidene anerkjenner som mor til Christian Burchard v. Felden (+ 1708) (~ Anna Catharina v. Stöcken [1664-1733], datter av Christian v. STÖCKEN og Margarerhe Grave!) og Margaretha Dorothea v. Felden (1648-1711) (~ Henrik Valentinsen Suhm [1630 Kbh.-1700 Hamburg]). Men disse GENi-sider er ved en anonym forfatter og tar kanskje utgangspunkt i Lengnick og Danmarks Adels Aarbog (hvor det vel også opereres med bare én fru Felden, men født v. Stöcken, hvilken fullstendige utelatelse av Anne Marie Zachow må være FEIL: se HOLBEK - og er vel dessuten neppe basert på nyere forskning - slik som denne «Stammfolge» ved Jens Kirchoff av 18. juni 2014 synes å være (tatt de nøyaktige personalia i betraktning)! Ifølge denne STAMMFOLGE var Ernst vom Felde - denne gang! - KUN gift med Anne Marie Zachow, som følgelig også var mor til overrentemester Heinrich v. Stöckens hustru! Eller er dette egentlig bare en glipp - eller en forglemmelse av, at Ernst vom FELDE virkelig også hadde en 1. hustru Anna Catharina v. Stöcken d.Ä.? (Men hun, Anne Marie Zachow, ble ihvertfall gift en 2. gang, nemlig i 1663 med Wilhelm Arrien, kgl. krigskommissær i Glückstadt og enkemann etter [~ 1. gang i 1630] Cäcilia Hannemann [Krempe 12.12. 1610-Glückstadt 10. aug. 1661], datter av Lütke [Ludwig] HANNEMANN [+ okt. 1610], kjøp- og handelsmann i Krempe og «Achtbürger» dér, og Anna Eggers fra Kollmar [+ før 1630]!) Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Sastrow:1595(1823/24), det 6. NB! Her diskuteres også dette eventuelle, 1. ekteskap med Anna Catharina v. STØCKEN «DEN ELDRE». Og uansett var altså Anne Marie Zachows svigerdatter, Anna Catharina von Stöcken (1664-1733), en datter av rådmann og TOLLFORVALTER Heinrich v. STÖCKEN og Abel Gude (se «Stammreihe der Familie Gude zu Rendsburg» på nettside 25 av 35 sider og altså en søster av Christian v. Stöcken (Rendsburg 1633-84), hoffprest og generalsuperintendent etc. - eller for å sitere Arends:1932, s. 297: «P. i Trittau 1656, , Hofp. og Superintend. i Eutin 1664 (67?). P. og Pr[ost]. samt Vice-Generalsuperintend. i Rendsburg 1677, Generalsuperintend. og Kirkeraad samt Pr. over Segeberg Provsti 1678–84. Tillige Pr. over Flensb. Provsti og Superintend. over Pinneberg 1680»! Han var 1. gang gift i 1657 med Margrethe Grave, enke etter Bernh. Lösebach (Lösebech) (+ 1655); og 2. gang ble han gift i 1683 med ingen andre, enn Ida Walter, datter av generalmajor Hans HANSEN WALTER og Dorothea Hecklauer: se Burenius (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Agnes Guhl (1600-45)» (~ 1629 Johann Cothmann!); og se dessuten Scheel (utdypende artikkel), også selve stamtavlen, under «Cathrine Magdalene Scheel (1715-90)» (~ 1745 Christian Lemming), hvor både Abel Gude og Ida Walter (Wolther) omtales - og sistnevntes søster, Marie Elisabeth Walter (o. 1648 Tønningen-), som ble gift med kommandant i Krempe Johan Vogt (v. Voogt), hvis svigersønn, general Patroclus v. Römeling, atter ble Edele Dorothea de Scheels svigerfar! (I SCHEEL-stamtavlen omtales også Heinrich v. STÖCKENS hustru, Abel GUDE [mor: Anna Sibbern], og at hun var en søster av bl.a. Catharina Gude, som ble gift 1. gang i 1621 med Hinrich Schwabe alias Haveknecht og 2. gang i 1630 med Henrich v. Hatten [o. 1580 Segeberg-1655] [~ 1° Margaretha Wasmer; ~ 2° Elisabeth Reiche]!) •••#NB 1: Ovennevnte Hans von BOEFEKE til Førslevgaard (+ 1707) (hvis søster, Marie v. Boefeke ~ Hans Heinrich v. Stöcken, ble amtmann på Bornholm i 1684 og samme år etatsråd, og i ekteskap med Anna Maria Biermann von Ehrenschild (1667-1723) ble han far til Charlotte Amalie von Boefeke (1693-1741 Lellinge) (se «Lellingegaard»!), som nemlig ble gift med Caspar Martin Schøller (1681-1756), sønn av Caspar SCHØLLER (1644-1719) til Lellingegård, justitiarius ved høyesterett, og Johanne Thune (1652-1736), som - som enke - solgte Lellingegård til Anna Sophie Reventlow. Bemerk her særlig den genealogiske sammenheng som disse 3 lenker - Schøller, Hans Mortensen Wesling og Falsen - viser til! Her må det m.h.t. WESLING-artikkelen dog vises til versjonen av 28. des. 2022 kl. 04:54 (jfr. historikken og se ELDRE VERSJON), hvor det ennå opplyses i stamtavlen under sønnen av 1. ekteskap med Gjertrud Rehnes (Rentz), «e.» Nikolai (Nicolai) Wesling, at han «var i København i 1715. Ifølge ovennevnte artikkel ‘Svar: Wesling’ i Personalhistorisk Tidsskrift s. 164-66, var Nicolai Wesling (begr. 1. des. 1698 i København [Nic.]) medlem av Københavns Købmands & Kræmmerkompagni den 29. jan. 1664 og ‘assistentshusforvalter [sic - men se dansk Wikipedia «Det Kongelige Assistenshus» 1688 (KD VII, 215)’. Gift i 1682 etter bevilling av 2. juni med Maren» Schøller (begr. 1. juni 1699 [Nic]), datter av Iver Eilersen Schøller, lektor i Roskilde, og Elline Randulf, som ble gift 2. gang i 1661 med Eschild Lauritzen Dalhus, som døde i 1688 som lektor i Roskilde! Kilden til disse opplysninger er altså: Hans Werner: «Svar: Wesling», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 79. Aargang (14. Række 1. Bind), Kbh. 1959, s. 164-67 (Dalhus-genealogi s. 164f): se SLÆGTSBIBLIOTEK! •••#NB 2: Hans van MEULENGRACHT var gift 1. gang (~ 1654) med Birthe Horster (+ 1655) og 2. gang (~ 1668) med Ane Margrethe Bartholin (+ 1710), datter av prof., dr. med. Albert BARTHOLIN og Karen Haagensen! Av flere barn kan hér nevnes Anna van Meulengracht (1656-1723), som ble gift 1. gang i 1687 med Heinrich Schupp (1634-1690), dir. for Det Ostind. Komp., og 2. gang i 1691 med generalprokurør, geheimeråd, dr. jur. Niels Benzon (1645-1708)! Se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! Victor Hermansen og Povl Engelstoft beretter i Køge Bys Historie av 1932 på s. 167, at det dessuten ble fjernet møkk før kongebesøket på et annet sted i byen: «Køge har med Hensyn til Renlighed lignet alle andre Byer i hin Tid; da Kongen i 1650 ventedes til Byen, maatte man lade Skarnageren (Renovationsmanden) bortkøre 29 Læs Møg fra Handelsmanden Kort Richters dør.» Denne Cort RICHTERS hustru, Anne Pedersdatter, hadde vært gift 1. gang med Hans Bartskær/Kræmmer, hvis datter, Lisbeth Hansdatter (1603-75), ble gift 1. gang med Oluf Richter (+ 1630) og 2. gang med Hans Buck, om hvem liksten # 41 (se lenken ovenfor) har denne inskripsjon: «Her under denne Steen ligger begrafven erlig oc velact Mand Hans Buck, barnefød til Rostock, som hafver efter sin loflige Tiltagelse betiendt Raadmandtz og Borgermesters Bestilling her udi Kjøge 26 Aar. Er hensovet udi Herren den 29 Ianuarii Anno 1649 udi hans Alders 78 Aar.» Og Anne PEDERSDATTERS foreldre var borgermester i Køge Peder Pedersen (1517-95) og dennes 1. hustru Bodil Sigersdatter (+ 1560). 2. gang ble borgermester PEDERSEN gift med Alhed Poulsdatter Fechtel (+ 1601), hvis sønn, Rasmus Pedersen (1571-1630), ble gift med Barbara Hansdatter Friis! På s. 316 opplyses det også i en note 3) om Hans BUCH: «Han blev 1623 Raadmand og var derefter 4 Gange Borgmester, nemlig fra Fastelavn 1629–31, 34–36, 39–41 og sidste Gang fra 1643 til Fastelavn 1644, i hvilken Tid han dog efter Kongelig Majestæts Befaling, som Slotsherren Niels Vind personlig udførte ved sin Nærværelse paa Kjøge Raadhus, maatte vige sit Sæde som øverste Borgmester, formedelst Skjænderi med Borgmester Hans Christensen.» Og denne borgermester CHRISTENSENS datter, Sara Hansdatter, var gift med Jens Hansen Riiber: se liksten # 42: «Her vnder ligger begrafven, agtbar og nu salig Mand Jens Hansen Riiber, fordum Raad- og Handelsmand i Kiøge, barnefød i Slesvig Anno 1622 [note 1: ‘Læsningen af dette Aarstal er ikke ganske sikker, da Stenen er meget afsludt. — Han aflagde Ed som Raadmand 5/4•1649; ejede endel Gods i Hevringholm i Jylland, blev begravet 28/4 i Kirken.’], den 13 September, og hensof i Herren den 22 April Anno 1657, med sin kiere Hustrue erlig, dydig og gudfrygtig Qvinde Sara Hansdatter [note 2: ‘Hun var en datter af Borgmester Hans Christensen, se Nr. 22. De ere viede 1ste Søndag efter Hell. 3 Kongersdag 1647 i Kjøge Kirke. — De vare sikkert af de mest formuende Borgerfolk paa de Tider»… / Blandt dem, der skyldte Penge til Boet, var der mange adelige Personer. Nogen skyldte, foruden Capital, tillige Renter for flere Aar. Der nævnes saaledes: Frands Lykke til Overgaard 7, 440 Dl., Fru Edel Rosenkrantz, sl. Knud Ulfeldts, 5, 175 Dl., Peder Reedtz til Tygestrup 4,635 Dl., Christen Skeel til Fusingø og Vallø 3,859 Dl., Hans Lindenov til Ivernes 1,089 Dl. [!], Lave Beck til Førslevgaard 876 Dl. 2 & [dvs. shilling - i mangel av det korrekte småmynttegnet; og se forøvrig HOLBEK [!], Frands Brockenhus til Sebberkloster 862 Dl. 2 &, Fru Sophie Rantzau 244 Dl. {osv.}, Vincentz Bille til Valdbygaard 637 Dl. {osv.}, Rønnow Bille til Sandbygaard 517 Dl. 2 &. Dessuden med mindre Summer: Peder Grubbe, Niels Parsberg til Eskildstrup, Stygge Høeg [!] og Mathies Budde, Fruerne Karen Krabbe til Vemmetofte, Birgitte Bille paa Lidemarkgaard, Anne Beck paa Herlufsstrup, Idde Steen Becks til Taagerød [dvs. Ide Lindenov ~ rentemester Steen Beck (+ 1648) til Førslev, Vibygård og Tågerød på Sjælland samt Vandås i Skåne: se Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Ida Hansdatter Lindenov til Vraa og Hejselt (etter 1605-74)», datter av Hr. Hans Johansen «Den Rige» LINDENOV (mor: Marg. ROSENKRANTZ) og 2. hustru Lisbeth Sophie v. Rantzau av Rantzausholm; og se DBL «Steen Beck»!], Jomfru Sibella Giøe paa Thurebygaard og Jomfruen i Lidemark. Endvidere en Del Præster og andre. / Enken Sara Hansdatter blev gift 2. G. 2. S. i Advent 1660 med Handelsmand Johan Kohl (ogsaa kaldet Kaal), der døde 1676, begr. 7/3. Hun døde i Kjøbenhavn, vist 16/6•1693, og blev begr. 22/6 i Kjøge Kirke.» Og hennes datter, Abigael Ribbers, ble gift 1. gang med Hans Mortensen til Togerød (= Taagerød, altså Tågerød på Sjælland: se her ovenfor under omtalen av Ide Lindenov ~ Steen Beck til Tågerød osv. - og se her nedenfor snart) og 2. gang med Andreas Kellinghusen, handelsmann og «Sucker-Conditeur» i København! Se lenken her ovenfor til «Gravskrifter og Inskriptioner i Kjøge Kirke», hvor det på s. 318 finnes en stamtavle over Jens Hansen Riiber og Sara Hansdatters barn! Og da Sara HANSDATTER giftet seg 2. gang med kjøp- og handelsmann Johan Kohl (Kaal), og med ham fikk en datter, Anne Kohl (Kool) (1661) (~ 2. gang den 19. mai 1699 med Jens Madsen i Bosede = Jens Madsen HVIID: se NB 3 her nedenfor), som ble gift 1. gang i 1679 med Emmike Andersen Nedergaard (Emmicus Andreæ Nedergordius) (ca. 1634-), sogneprest til Køge og prost til Ramsøe herred:! Og som det fremgår av Bobé:1925, stamtavlen «Kellinghusen» på s. 433f, var Andreas Kellinghausen (Kellinghusen) (1635-1719) også medlem av de 32’s råd (1684), 1700 en av de 4 slottsdeputerte og 1711 pestkommissær. Han hadde vært gift 1. gang ca. 1666 med NN WESTPHALEN (+ 1677) og 2. gang i 1678 med Sophie Amalie Söbötker (+ 1694), enke etter sølvtjener («Silberdiener») Peder Hiort og datter av Andreas SÖBÖTKER, dir. for Salthandelskompagniet etc., og Anna Poggenberg, før han 3. gang ble gift i Køge den 30 juni 1696 med Abigael Riber! Denne Sophie Amalie SÖBÖTKERS søster, Margrethe Söbötker, ble gift i 1674/75 (ant. forlovet i 74, men gift i 75) med vinhandler, senere bl.a. dir. for Ostindiske Komp. Abraham Lehn (1643-1709): se litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bobé:1925 (Margrete SÖBÖTKERS stedatter, Karen Lehn [1673-1726], ble i 1691 gift med Christian Schupp [1666-1727], rådmann i Kbh.: se samme sted under Bischoff:1996 [!] det 4. NB); og selv ble hun mor til bl.a. Daniel Kellinghusen (1688-1750), som gjennom sin hustru, Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), enke etter (~ 1791) Henning SCHEEL «auf Tidselholt», ble eier av Tidselholt! Se GENi-nettsiden «Abigael Riber»! Her kan også tilføyes, at Abraham LEHN i sitt 3. ekteskap med Cathrine Elisabeth Kreyer ble far til A) Johan Lehn til Hvidkilde og Lindskov (kalt Lehnskov) (1705-60), som ble gift i 1749 med Edel Margrethe Brockenhuus v. Løwenhielm (1708-67), enke etter Jørgen Ernst v. Hobe til Nielstrup (1666-1749); og til B) Abraham Lehn til Højbygaard etc. (1701-57), som ble oppdratt i svogeren Christian Schupps hus, og som i 1727 ble gift med Sophie Amalie Edinger, datter av Wilhelm EDINGER (1659-1733), vinhandler, dir. Ostindiske Comp. - og Gjord Andersens «bankmann» og kausjonist» etc., og Else Marg. Wigand Michelbecker (1668-1720), hvis bror, Heinrich Wigand Michelbecker til Gundetved (Selchausdal) (1672-1720), ble gift 1. gang i 1697 med Cäcilie Holm (+ 1699); ~ 2. gang i 1701 med Charlotte Amalie Lerche (+ 1706); og ~ 3. gang med Elisabeth Sabine Rosbach (1691-1751 Eckernförde) (!), som ble gift 2. gang med polsk oberst NN Wiljott! Det er også interessant, at Gamle Lellingegaard óg Taagerød ble solgt i 1721 til Anna Sophie Reventlow, allerede Frederik IV’s hustru til venstre hånd, men snart også til høyre hånd og altså dronning av Danmark: se DANSKE HERREGAARDE «Gammel Lellingegaard»se! Se også DBL «Hartvig Høcken»! Og endelig •••#NB 3: Som det fremgår av V. Hostrup Schultz: «Helsingørs Embeds- og Bestillingsmænd • Genealogiske Efterretninger» av 1906, s. 17, var ovennevnte «Jens Madsen i Bosede» identisk med Jens Madsen Hvid, viseborgermester i Helsingør og rådnann sst. 17. april-30 mai 1718 (skifte 24. jan. 1719), som 1. gang ble gift med Anna Clausdatter (1625-22. mai 1691); ~ 2. gang med Margrethe Hartman (1665-5. feb. 1695), hvis sønn fikk navnet Peiter Jensen Hartmann (+ 1698)! Og 3. gang ble denne viseborgermester HVIID gift den 19. mai 1699 med Anna Kohls «f. i Kjøge 4/9•1661, † 23/6•1613»: se også HOLBEK! Og Anna KOHLS sønn, Matthias Jensen Hviid, prost til Holmens kirke, herredsfogd i Bårse herred, senere amtsforvalter (!) i Frederiksborg, ble far til to sønner, nemlig A) Andreas Christian Hviid (mor: Karen Fjeldsted), ble gift i 1782 med Maria Sophia Munk (mor: Johanne Lyngby), som ble gift i 1792 med Frederik Plum, biskop i Odense!. Og B) Poul Mathias Hviid (1748 Kbh.-1830 Kolding), som ble gift 1. gang med Charlotte Ulrica Eleonora Friboe!) og 2. gang i 1797 med Anne Kirstine Bruun (1770-1848). Hans 1. hustru var en datter av Christian WILDENRATH FRIBOE (1732 Annebjerggård, Højby sogn, Ods herred, Holbæk amt-1806 Randers) (og Anna Brasch [11. des. 1745 Køge-1820 Næstved], datter av Abraham PEDERSEN BRASCH og Charlotte Elisabeth Bartholdy), som var en sønn av Hans FRIBOE (1675 Fladstrand [Frederikshavn], Hjørring amt, Nordjylland-1747 sst.), kaptein i Fynske Nationale Infanterireg., og (~ 1730) Anna Dorothea Wildenrath (1712 Annebjerggaard Gods-84 Vig præstegård, Ods herred) (mor: Vibeke Margrethe Weldingh, som ble gift 2. gang i 1748 med Frederik Vilhelm von Schindel (1690-1755) (mor: Anna Helene von Horn!), generalmajor og enkemann etter Anne Ulfeldt (+ 1744) samt bror av kong Frederik IVs elskerinne Charlotte Helene grevinne von Schindel (1690-1752)! Se dansk Wikipedia «Charlotte Helene von Schindel» - og se også - gjerne med særlig oppmerksomhet - litteraturlisten til Rosenkrantz (utdypende artikkel) under Bischoff:1996, det 4. NB! (Som det vil bli vist på annet sted, kan det gjennom Vibeke Marg. WELDING også knyttes forbindelse både til SPEND- og til SCHELE i Kiel-genealogi!)

• °°°Kirchhoff, Jens: «Die Familie Otte aus Eckernförde». Publisert på nettet 19.11.2019. Se genealogi «Moltke», selve stamtavlen, på A. Scheels nettside «Hidden Genealogy Revealed» under «Christian Magnus Frederik greve Moltke (1741–1813)», generalløytnant. Stamfar til grevene v. Moltke til Nør i ekteskap med (~ 1762 på Farenstedgård) Friederike Elisabeth von Reventlow (1746 Randers-87 Kiel) (mor: Catharina Margaretha von Thoden)! Se også Sceel (utdypende artikkel), selve stamtavlen, under «Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827)», tollforvalter i Itzehoe, oberstltn., kammerherre (~ i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wiebel [1760-1837], datter av kgl. regj.adv. i Glückstadt Georg Friedrich WIEBEL og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers! Fru SCHEELS søster, Marie Wilhelmine Elisabeth Wiebel [6. feb. 1752 Uetersen-16. des. 1798 Augustenborg], ble gift med lege og frimurer Carl Ferdinand Suadicani [1753 Preetz-1824 Slesvig], som ble gift 2. gang med Christine Marg. Johanne Petri [1784 Slesvig-1819 sst]). Se også Freimaurer-Wiki om denne sannsynlige stamfar for det nåværende oldenburgske kongehus! Se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Volkart:1970-82, det 7. NB! om søstrene WIEBELS aner tilbake til slektene Leyser, Cranach og Volckmar! (Fortsettes!)

• °°°Kroman, Erik: «Hertug Christian af Sønderborg — Ærø», i: Knud Prange m.fl.: «Festskrift til Johan Hvidtfeldt» (1978), s. 291-302, hvorav s. 301f, „LITTERATUR OG ARKIVALSKE KILDER“, neppe har vært kjent av forfatteren av visse forvirrende opplysninger på nettet (GENi) ved danske Günther Kipp av 11. des. 2017 og 11. des. 2014. Her - i 2014 - hevdes «Sophie Hedvig [Christiansdatter] Griebel» å være født i COBURG i 1625 og død sst. i 1634! Og i 2017 er det moren som behandles genealogisk, endog med en referanse/lenke til en stamtavle over hertug Hans den yngres etterkommere på en blanding av engelsk og dansk, hvor det fremgår, at Sophie Hedvig «was born in ABT 1625. She died in EFT [altså «efter»!] 1634», og altså ikke et ord om at hun DØDE i 1634, enn si i Coburg! Dessuten viser Günther Kipp i sitt GENi-innlegg av 11/12-14 til 3 «Matching family tree profiles for Sophie Hedvig Griebel», bl.a. til «Sophie Hedvig Weinstorff [!] (born Griebel) in MyHeritage family trees (Erdland Web Site)». Men når Kipp selv viser til «Sophie Hedvig Weinstoff» som en MATCH, er det vanskelig å forstå annet, enn at han skriver mot bedre vitende når han påstår, at samme fru Weinstorff døde ca. 9 år gammel i Coburg. - For her istedenfor å sitere en anerkjent seriøs forfatter, skriver derimot Erik Kromann på s. 300f: «Cathrine Gribels giftet sig efter Hertugens Død med Kammertjeneren Peter Christensen Pilegaard, hvorefter Parret bosatte sig i Ærøskøbing. Allerede 9. Marts 1634 solgte hun sit Hus, som hun havde overtaget efter Hertugens Død, til Ærøskøbings nye Herre Hertug Philip for 1000 Rdlr., et Beløb, der var 10 Gange saa stort som Husenes almindelige Værdi, hvad der viser, at det ikke var noget helt almindeligt Borgerhus. Huset ble Hovedbygning i den nye Herregaard Købinghof, som Hertug Philip oprettede 1638 som Øens femte Herregaard ved Nedlæggelse af en Række Gaarde i Stokkeby, og som han det følgende Aar skænkede til sin Hustru Sophie Hedvig. / Kort efter Salget af Huset i Ærøskøbing [i mars 1634] sluttede Cathrine Gribels 7. Maj en Overenskomst med hendes og Hertug Christians Datter, Sophie Hedvig [!], hvorved denne [som altså ikke døde dette år i Coburg] fikk 1500 Rigsdaler. Af Renterne skulde Moderen føde og klæde Datteren, saa længe denne blev hos hende. Dessuten skulde Datteren have Halvdelen af Indtægten af Øen Dejrø...Hertug Philip indtraadte som Formynder for Barnet i henhold til et Løfte, han havde givet Hertug Christian. Brevet er underskrevet baade af Hertug Philip og Cathrine Gribels med begges Segl. / Sophie Hedvig ble senere gift med Jonas Weinstorff, 1642-53 Amtsskriver i Graasten Amt. ... 1673 nævnes en datter Sabina Weinstorff. / Peter Pilegaard (d. c. 1674) kom til at indtage en privilegeret Stilling i Ærøskøbing...En Datter Cathrine Pedersdatter blev 1674 gift med Skolemesteren Hans Knutzen [eller Knudsen Hay, rektor ved Ærøskøbing Latinskole 4. jan. 1675]. I Brudegave fik hun af Faderen et Hus i Ærøskøbing samt 100 M. lybsk m.m.» Kroman skriver også, s. 297: «Hertug Christian forblev ugift, men trøstede sig med sin Husholderske og Konkubine Cathrine Gribels, Datter af en Borger i Lütkenburg Hans Gribels. Hun var hans trofaste Plejerske i hans ældre Aar. Han havde med hende en Datter Sophie Hedvig, opkaldt efter Hertuginde Sophie Hedvig, gift med Hertug Christians Broder Philip af Glücksborg, som Hertug Christian stod særlig nær.»

• °°°Larsen, Svend: «Studier over det fynske Rådsaristokrati i det 17de Århundrede», bind II BILAG OG REGISTRE, Tavle XX Jens Mogensen Rosenvinge (1572-1625), rdm., s. 98-101. Se samme litteraturhenvisning - med lenke og kommentarer - i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel)!

• °°°Maibøll, Christian: «Gartner Karsten Jacobsen i Sønderborg og nogle af hsns Efterkommere • Et bidrag til en sønderjydsk Handelsslægts Historie», i: Personalhistorisk Tidsskrift 68. Aargang (12. Række 2. Bind) 1947, s. 66ff Her kommer KGL. HUSVOGT PETER DANIELSENS GENEALOGI: Han var nemlig en sønn av kgl. tingskriver Daniel CHRISTENSEN og Ellina Goyk (Sønderborg sogn-4. april 1724 samme sted), som ble gift 2. gang med David Boy (Sønderborg 17. nov. 1672-1727), «Rathsverwalther, enkemann etter Anna Jacobsdatter Jebsen (1707 Egen sogn, Als Sønder herred-96), hvis datter, Helena Boy (1726-54), ble gift den 26. jan. 1747 med Thomas Karberg (1720 Sønderborg sogn-96 sst.), enkemann etter (~ 1740) Anne Marie Knudsen (-720-41) (mor: Auguste Dorothea Louise Bing) og ~ 3. gang i 1755 med Anna Marie Petersen (1735-68), datter av Peter PETERSEN og Marie Gorrisen og 4. gang i 1768 med Margrethe Dorothea Schmidt (1740-1815). Men denne husvogt Peter DANIELSEN (1689-1735) var gift med Ingeborg Thomsen (1690-), hvis datter Ellina (Lina) Danielsen (døpt 6/12 1712-1/2 1744), ble gift 4/9 1731 i Sønderborg med Erik Pontoppidan (1698 Århus-1764 Kbh.): se nedenfor snart! For her kan med fordel gjengis NB 1 fra Irgens (utdypende artikkel), selve stamtavlen, til «Anne Marie JÜRGENS baronesse Irgens v. Westervick», nemlig «Nille LANGE» (videre gjengivelse ikke satt mellom anførselstegn:) hadde også en yngre sønn, Nicolai «Weinecken» (ca. 1660 Danmark-), som ble gift med Hedevig Bylow (Bülow), søster av Abel Catharine og Else Sofie Bülow og mor til Cathrine Weinecken (1688 Kbh.-1737 sst.), som ble gift med Jens Reiersen (1670 Kbh.-1732) (om enn den nå og da upålitelige Finn Holbek finner en noe annen genealogi mere sannsynlig), justisråd, bokholder ved Sjøetatens generalkrigs-kommissariat, hvis sønn, Peter Reiersen (1613-73), tollinsp., ble gift med Anna Elisabeth Lunde (1618-79), hvis SØSTER, Christine Lunde (1722 Roskilde-Kbh. 91), ble gift den 4. sept. 1743 med Andreas Jensen Reiersen (1716-85), 1769 sogneprest til Ringsted, 1774 herredsprost og 1778 slottsprest ved Frederiksborg og sogneprest til Hillerød og Herlev (se WIBERG-net «Frederiksborg Slot, (Hillerød) og fra 1655 Herlev»), en YNGRE BROR av Peter Reiersen og far til Niels Lunde Reiersen (1748-81), admiralitetssekretær og kancelliråd i Kbh., som ble gift med Johanne Elisabeth Reiersen (1752-1811), datter av nettopp Peter REIERSEN og Anna Elisabeth Lunde! og altså en SØSTER av Hedevig Elisabeth Louise Kirstine Reiersen (1750-1816), som ble gift med Christian Frederik Pontoppidan (1739-1816), kontreadmiral, sønn av senere biskop i Bergen (1745) Erik Ludvigsen Pontoppidan (mor: Else Sophie Spend!) og 2. hustru Helene Danielsen, husfogd-datter av Sønderborg: se litteraturlisten til artikkelen Løwencron (Piper) under Maibøll:1947) og hvis datter Elisabeth Reiersen ble gift med Cornelius Schumacher, hvis datter, Maria Sophia Schumacher, ble gift i 1763 med Johan Peter Wleugel, sønn av oberst Peter Johan WLEUGEL og Agnete Schumacher og altså en bror av Sophia Elisabeth Wleugel (1744 Trondheim-98 Kbh.), som ble gift den 10. aug. 1774 i Søllerød med Herman Treschow (1739 Vaage-97 Kbh.), prof. theol. ved Kbh. Univ. 1773, 1774 sogneprest ved Garnisons K., hvis mor var Anna Schjelderup Arentz (mor: Susanne Schreuder!) og hvis bror var den i 1812 adlede Michael Treschow, som ble gift i 1778 i Kbh. med Christina Elisabeth Wasserfall: se litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Laurberg:1927/60! (Fortsettes!) VIKTIG: Husfogden Peter DANIELSENS svigerfar, Thomas Thomsen (Kramer) (1642 Sønderborg-1708) var 2 ganger gift, nemlig 1. gang med Margrethe Herrn (1648 Sønderborg-1684 sst.) og 2. gang med Anna Maria Jebsen (1664 Sønderborg-ca. august 1740), som altså hún var mor til Ingeborg Danielsen født THOMSEN som en datter av Alexander JEBSEN (1525 Sdb.-79 sst.) (mor: Catharina v. der Wettering) og Ingeborg (Ingeberg) Lange (ca. 1633 Flensborg-1705/1711), datter av Reinhold LANGE (1589 Flb.-25. nov. 1660 sst.) (mor: Brigitta Finck!) og Anna Vette, hvis mor var Maria Lorch!! Dessuten er det interessant, at fru Pontoppidans SØSTER, Ingeborg Danielsen (30. sept. 1709 Sønderborg-17. jan. 1792 Schleswig), ble gift med August Esmarch (1694 Flb.-1765 Ulsnis), hvis farmor var Dorothea Reimers (!!) og hvis mor var Anna Magdalena Axen (1662 Tönning-1743 Flb.), datter av August AXEN og Augusta Giese, datter av Joachim GIESE og Salome Moldenit og altså en søster av bl.a. Frederik Giese til Giesegård, som ble gift med Margrethe Elisabeth Schönbach, hvis SØSTER, Regina Schönbach (1644-69) (mor: Susanne Elisabeth Lange [1621 Groningen-73 Kiel]), ble gift i Kiel i 1664 med Gottfried Wandling (Wandelin) (1636 Haderslev-67 Vejle) (mor: Catharina Schrøder [Schröder]): se litteraturlisten til duellartikkelen Joachim Ernst Scheel under Bagge:1962, det 2. NB! Og endelig: hvis 1. hustru var Anne Margrethe Lorentzen (1705-31)! (Fortsettes!) Se selve artikkelen her ovenfor under overskriften: III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG:, det 3. avsnittet (fortsettes).

• °°°Maibøll, Christian: «Sønderborgs borgmestre gennem tiderne», i: Personalhistorisk Tidsskrift (PT), 14. rekke, bd. 3 (1961), s. 1-59.

• °°°Maibøll, Christian: «Familier og enkeltpersoner med gravsteder i St. Mariekirken i Sønderborg», i: PT, 14. rekke, bd. 1 (1959), s. 49-88. S. 52: «Fru MARIA BALTZARINN, død paa Majbølgaard den 9. februar 1670, begravet i Sønderborg kirke den 23. februar, født i Sønderborg den 2. februar 1620, døbt samme dag, datter af hr. Jens Jørgensen, kammertjener og hofskræder hos hertug Hans den yngre, og hustru Dorothea Nickels, gift paa Nykøbing slot den 24. oktober 1642 med hr. JOACHIM ERNST BALTZARN, daværende kongelig amtsskriver paa Kronborg slot, senere forpagter af Taasinge og Majbølgaard. Manden er sikkert en søn af byfoged Ernst Baltzer. (Ligprædiken af Johs. Boldich, trykt i Slesvig 1670.)» •••#NB: Denne Marie JØRGENSEN var kammerpike hos prinsesse Magdalena Sibylla, og hun hadde lært «Perlestikkeri, Guld- og Sølvvæveri hos Matthias Moths Datter i Flensborg»: se nedenfor under Smith:1954(Ærø)! S. 88: «NOTER OG HENVISNINGER / … - Nr. 5. Joh. Boldich: Leichpredigt bey der Leichbegägnis der Frawen Maria Baltzarinnen des Herrn Joachim Ernst Baltzarn Hertzvielgeliebten Haus Ehre. Schleswig 1670.»

• °°°Mørk, Ragnar og Unni: «Svaneapoteket • Oslo 1628-1978» (Oslo 1987)! Se særlig om «Den første innehaver Baltzar Brabant» på s. 10ff, hvor det bl.a. kommer frem, at apoteker B. Brabant var født i Greifswald i 1589 og - etter det kgl. privilegium av 1628 til å drive apotek i Cha. - dro tilbake til sine svigerforeldres hjemby KOLDING i 1634! Se også Unni Mørk født Reksten, en artikkel, hvor det finnes flere lenker til aktuell litteratur.

• °°°Nielsen, Dr. O., Arkivar ved Kjøbenhavns Raadstuearkiv: «Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse», Volum 5 (Kbh. 1889), s. 444 om Bendix Meese og s. 445 om hans fetter, Klaus Sohn, «idet deres mødre var Søskende. Hans Fader var Hofbager Hans Sohn, hans Moder Anna Mule.» S. 444: «20. B e n d i x • M e e s e • (1680–88) (Navnet skrives ogsaa Meseng og Mesing), Søn af Ulrik Meese og Margrere Mule, var vistnok fra Mellem- eller Sydslesvig, men af dansk Talesprog, og var Fætter til Abel Kathrine, der oprettede den efter hende opnævnte Stiftelse. 20. Juli 1669 beskikkedes han til Stiftsskriver i Sælands Stift og efterfulgte 1672 Abel Kathrines Mand Hans Hansen som Proviantskriver i Kjøbenhavn. Han blev Raadmand 20. Dec. 1680 og 1684 en af Direktørerne for Børnehuset. Han døde 3. Juni 1688 og blev begravet i Holmens Kirke. … Hans Sønnedatter var gift med Eratsraad Georg Grund.» Og S. 445f: K l a v s • S o h n • (1681–88), Bendix Meeses Fætter, idet deres Mødre var Søskende. Hans Fader var Hofbager Hans Sohn, hans Moder Anna Mule. Klavs Sohn havde formodentlig tidlig Stilling ved Hoffet og blev tilsidst Hofkøkkenskriver. I Avg. 1679 bevilgede Kongen ham, der da kaldes ‘forrige Hofkøkkenskriver, nu Indvaaner i Kjøbenhavn’, at nyde de samme Friheder og Benaadninger som kgl. Betjente og at handle en gros uforment, saa længe han Udgav Told, Accise, Kousumtion [sic] og anden Rettighed. Det gik imidlertid ikke altid heldigt med hans Handel, ti 1686 blev der for en Udlænding gjort Udlæg hos ham i Brændevin og andre Varer og s. Aar fik han af Kongen Bevilling til at have Bryggeri i en Gaard paa Købmagergade, nuv. Nr. 50, paa Grund af den store Skade, han havde lidt til Søs. 3. Okt. 1681 blev han Raadmand, men afskedigedes 13. Avg. 1688 paa Grund af Svaghed, idet han dog fik Tilladelse til at beholde Løn, Gang og Sæde; han døde dog snart efter, ti 24. Sept. 1688 blev han begravet i S. Nikolaj Kirke. Af første Ægteskab havde han flere Børn, [s. 446:] deriblandt en Søn Hans, i anledning af hvis Mødrenearb der 1672 beskikkedes Peder Pedersen Lerche og Amtsforvalter Hans Hansen (Abel Kathrines Mand) til Kommissærer, men denne Søn blev begravet 1684. Anden Gang giftede han sig med Raadmand Klavs Ravns Enke Katrine Riese1) [note 1: «Hendes Brødre var Hans Povlsen og Kommissær Riese»!!], der døde 31. Juli 1712 og er begravet i Trinitatis Kirke, med hvem han havde Sønnerne Klavs Sohn, døde i Tydskland 1701 eller 1702, Engelbrecht Sohn, faldt som Ritmester 1710, og Kathrine († 1709) gift med Kaptejn i Flaaden Eggert Kristian Knuth († 1710). Sohns Enke synes at have bet [vel:boet] paa den Gaard i Borup i Værløse Sogn, som i sin Tid var bevilget hendes første Mand. Klavs Sohns Broder Johan Sohn gjorde efter Abel Kathrines Død Fordring paa Filsted Ladegaard ved Aalborg og kom i langvarig Proces med Hovedarvingen Nic. Brüggemann, der 1678 gav han Skøde paa Gaarden, der 1688 fik Navnet Sohngaardsholm efter ham. Han døde 1690, 51 Aar gammel, formodentlig ugift, ti den Anna Mule, der er begravet sammen med ham i Nørre Tranders Kirke, maa være hans Moder (hun var nemlig født 1604). Klavs Sohns Børn var hsns nærmeste Arvinger, men da deres Moder havde faaet Tilladelse til at sidde i uskiftet Bo og ikke vilde udsætte dem for at komme i Forlegenhed ved at gaa ind i Boet, overdrog han 1692 med sin Svoger og Lavværge Hans Nansens Samtykke til Renteskriver Hans Sørensen Bentzen [= Hans Sørensen Benzon til Juellund, Sohngaardsholm og Buderupholm {1657-1715}: se Danmarks Adels Aarbog:1938 «Benzon», s. 3!] den fulde Arv og Gæld for 500 Rdl., idet Gaarden var pantsat til Johan Adolf Clerque. Klavs Sohns Søster var formodentlig den Kathrine Sohn, der var Dronningens Kammerpige og 1671 af Kongen fik 1000 Rdl. til sit Bryllup.»

• °°°Olden-Jørgensen, Sebastian: «Kun navnet er tilbage • En biografi om Peter Griffenfeld» (Gads Forlag, Kbh. 1999). (Denne litteraturhenv. er hentet fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel), men er noe utvidet hér.) På s. 20 skriver forfatteren om Peter Schumacher adlet Griffenfelds svigerfar Peter Motzfeldt fra Lüneburg: «Hans mange døtres ægteskaber tegner omridset af en særdeles velsitueret forretningsmand. Eva blev gift med borgmester og købmand Herman Schrøder i Roskilde og blev mor til Gerhard Schrøder, der af sin fætter Peter Schumacher senere blev høvet til en ansvarsfuld post i Danske Kancelli. De øvrige svigersønner fordeler sig bredt i det københavnske patriciat uden dog at nå de allerøverste lag: Drude fik købmand Wilhelm Fuiren, Mektilde fik købmand Nikolai Kloumand, Elisabet fik rådmand Herman Turesen [!] og Magdalene fik professor Ole Worm. Maria falder lidt uden for billedet, for hun blev gift med faderens tyske bogholder Joachim Schumacher.» Se (nettsiden besøkt den 29. des. 2022) HOLBEK. Og bemerk, at Finn Holbek nettside MANGLER rådmannen Herman TURESENS hustru Elisabet Motzfeldt! Skjønt hennes mann, rådmannen i Kbh., var en bror av den berømte stadsoberst i Kbh. Frederik T(h)uresen! Han kjøpte 1663 Bremersvold hovedgård, som senere ble overtatt av brorsønnen (!) Didrik Christensen Feldthuus! Som det nemlig fremgår av A. H. Nielsen: «Personal-historiske Notitser om Embeds- og Bestillingsmænd i Aalborg i Fortid og Nutid, samlede af Etatsråd, Rector E. Taube, supplerede og fortsatte fra 1847 af A. H. Nielsen» (Aalborg 1879-80), stamtavle på s. 93, haddde Fr. og Herman THURESEN to brødre, A) Lambert Thuresen, som var «vanvittig», og som var oppkalt etter sin morfar, borgermester Hans LAMBERTSENS far, og B) Christen Thuresen, som ble gift i 1632 med Sidsel Hansdatter (+ 1646), datter av rådmann Hans FELTHUUS (+ 1648) og Karen Jørgensdatter (+ 1650) og mor til Didrik Felthuus (døpt den 18. okt. 1641), «Ejer af Bremersvold 1675 efter Farbroderen»! Han var - ifølge «Rettelser og Tillæg» s. 4 - gift med Abel Eriksdatter, hvis datter (!), Anne Marg. Felthaus (døpt Ålborg Budolfi kirke 6/4•1673), ble gift i 1695 med Andreas Bornich (+ 1717), major, som var enkemann to ganger etter å ha vært gift 1. gang med Johanne Marie Fischer og 2. gang med Jytte Krag (mor: Dorte Rosenkrantz), halvsøster av kommandanten Mogens Krag (~ den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow/Massau [1690-1747]) og av Dorothea Krag (~ 2° Christian Gyldenløve) og av Arent Krag: se Krag på Jylland (slekt)! På s. 27 skriver Olden-Jørgensen: «Året før, den 10. november 1646, var der doktorpromotion ved det teologiske fakultet…Fornemme gæster plejede at overvære den høytidelige handling, der indrammedes af korsang, og hvor det var skik at lade et fremmeligt barn på latin fremføre det spørgsmål, der skulle disputeres over. Ved denne lejlighed blev Peter Schumacher udvalgt til det ærefulde hverv. At det skede vidner ikke kun om hans evner, men tillige om slægtsforbindelserne til universitetet: hans onkel, lægen og oldgranskeren Ole Worm, og biskop Jesper Brochmand, hvis kone han var i familie med gennem sin onkel Herman Turesen.» Altså hadde Jesper Brochmand (fra Køge!) bltt gift med Sille Tønnesdatter Balchenburg) den 24. juni 1611 i København. Også m.h.t. henne er Finn Holbek svært så tilbakeholdende med opplysninger! Men som GENi-nettsiden (og de dertil knyttede sider) viser, er det med denne genealogisk sett interessante dame en nær slektsforbindelse både til gammel norsk adel og til Middelfar/VIBE-kretsen (!) etc., og dessuten - og som ovenfor nevnt - hadde den «vanvittige» av brødrene TURESEN, Lambert, blitt oppkalt etter sin mors farfar Lambert Didrichsen (ca. 1480-ca. 1551) av okse- og hestehandlerslekt i Aalborg! Og dennes sønn, Hans Lambertsen (ca. 1510-88), hadde blitt rådmann og 1579-88 borgermester i Aalborg, hvis datter, Ingeborg Hansdatter, i 1603 ble gift med nettopp Thure Frederiksen, sønn av borgermester Frederik Christensen (+ 1616) (~ 2° i 1603 med Marg. Jørgensdatter [begr. 21. jan. 1644]) og 1. hustru Anna (An[n]e) Nielsdatter Munk av Hjørne i Halland! Hun var altså en datter av Niels JENSEN MUNCH (og Marine Steffensen!), som var en sønn av Jens Munch og Bente Steensdatter Laxmand: se NB 1 her nedenfor! Og med Ingeborg HANSDATTER ble så denne Thure FREDERIKSEN far til de 4 brødre THURESEN! Og Ingeborg HANSDATTERS søster, Ane Hansdatter, ble altså i ekteskap med Tønnes Balchenburg svigermor til biskop Jesper Brochmand (Brochmann) (1585 Køge-1652 Kbh.)! Og en annen søster Sille Hansdatter ble gift med Christen (NN?) Buck! Og nevnes kan også, at Thure FREDERIKSEN hadde en søster, Bente Frederiksdatter, som ble gift med Herman v. Ginchel, hvis sønn, Christen v. Ginchel (1598-1673)), 1630 rådmann og 1643 borgermester i Aalborg (~ 1° Øllegard THESTRUP!), ble gift i 1626 med Sidsel Jørgensdatter (+ 1679), hvis datter Magd. v. Ginchel ble gift 1. gang i 1661 med Christopher de Hemmer (1634 Aalborg-84), hvis mor var Karen Lauritsdatter Suhr, og 2. gang i 1685 med den 3 ganger gifte og adlede Thøger Lassen (Lasson) til Rødslet: se foregående lenke samt dansk Wikipedia «Rødslet»! Og spesielt viktig: En bror av Sille BALCHENBURG (~ biskop BROCHMAND) var Lambert Antonii Tønnesen Balchenburg (1586-1650), som ble gift med Anna Christensdatter Lund (1594 Aalborg-1675 Sunndal, Møre og Romsdal), datter av Christen LUND (ca. 1550 i Danmark-) og Gjertrud Hansdatter Leth (1556-ca. 1630 Odense), ENKE etter Jens Rasmussen Medelfar (1545 Middelfar-1618 sst), hvis sønn, den 3 ganger gifte Mads Jensen Middelfart (Lund) (1579 Middelfar, Fyn-1637 Lund), ble gift med Mette Michelsdatter Vibe (1600 Kbh.-62 sst.), hvis sønn, visekansleren i Norge Michael Wibe (1627 Lund-90 Kbh.), ble gift med Margrethe Cathrine Reimer(s) (1643 Krempe-83 Kbh.)! Óg: Anna CHRISTENSDATTER LUND (~ 2° Auden Eriksen Aspa [ca. 1611-ca 54]), ble i sitt 1. ekteskap med Lambert ANTONII TØNNESEN BALCHENBORG far til bl.a. Cecillie Lambertsdatter Balchenborg, som ble gift 1. gang med Peder Jacobsen Worm (1608-68) og 2. gang med biskop og salmedikter Thomas Kingo (1634-1703). Med fare for visse gjentagelser, men for best mulig å kunne få frem en komplisert sammenheng, kan det nettopp på dette sted gjengis et visst parti fra litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Olesen:1978: «- se Olesen:1978, s. 63: «Magdalene Scheels ægtefelle hed Hans Rasmussen; tidspunktet for ægteskabets indgåelse er ikke fundet, men et fingerpeg er det måske, at hendes kusine Cathrine Magdalene (Marcus Scheels datter) i 1684 blev kammerpige hos Sophie Amalie Reventlow [født Hahn, storkanslerens 2. hustru], - der kan være tale om et ‘vagtskifte’ inden for familien! / Hans Rasmussen var ud af det kendte kancelli-dynasti Rasmussen. Hans far var kancelliforvalter Rasmus Rasmussen (d. 1707), der har indlagt sig uvisnelig fortjeneste ved at bringe orden i Danske Kancellis arkivsager; en bror var Severin Rasmussen (ca. 1655-1727) [se TUXEN «Ridefoged Lorenz Tuxens efterslægt»], der under Christian V havde en kometaktig karriere inden for statsadministrationen, men blev afskediget 1707 og måtte gå i mangeårig landflyktighed på grund af bestikkelsesaffærer og andre graverende uregelmæssigheder. En søster, Christine Rasmusdatter (d. 1711), var 2 gange gift med kancelliembedsmænd, Henrik Lund (d. 1685) og Gerhardt Neve (d. 1700).» (!) Allerede straks dukker på denne nettside slektskretsen FISCHER/BORNECH/KRAG (av Jylland) opp, nemlig ved Gerhardt NEVE , sekretær i Tyske Kancelli, og hustru Christiane (Christine) Rasmusdatters sønn, Christian Gerharden Næve (Neve) (27. juni 1693 Kbh.-1771), sogneprest på Rømø, som ble gift med Sophie Albertsdatter Rhold (1692 Nysted på Lolland-) (mor: Karen Olufsdatter Lerche (!), som fikk flere barn, bl.a. datteren Christine Benedicte Neve (Næve) (1730 Vorde, Nørlund herred, Viborg amt-1788 Ballum, Tønder amt) (~ 2° med Peder Thomsen, sogneprest på Rømø), som ble gift 1. gang med Laurits Christopher Fischer (1717-64), birkedommer i Ballum i Ribe stift, sønn av Clemens Lauritzen Fischer til Øster Kejlstrup i Gødvad sogn (se s. «10 av 37» nettsider i «Slægten Fischer fra Silkeborg» og Johanne Andreasdatter Bornich (1692 Sporup-1753), datter av Andreas BORNICH og Jytte Mogensdatter Krag av Kaas: se Krag på Jylland (slekt)! Og ovennevnte Kirsten/Christiane/Christine RASMUSDATTERS 1. ektemann, Henrich eller Henrik Lundt (+ 1685), var GRIFFENFELDS sekretær! Og deres datter, Cath. Magd. Lundt (begr. 30. juli 1715 i Odense), ble i 1699 gift med Jørgen Karstens (Carstens) (1660-1717), 1685 sogneprest til Brenderup og Ore samt prost i Vends herred, som snart kom på kant med kirkepatronen Erik Banner til Oregård og i 1688 fikk ordre til å bytte kall med sognepresten til Hårslev kirke - og hvis 1. hustru var Thomas Kingos stedatter (~ 1686) Mette Worm! ! Han var en sønn av renteskriver Jørgen Karstens (1595-1676) og Anna Hansdatter Lyng fra Ystad. Men det som IKKE fremgår av nylig brukte ZINOW.NO-nettside, er at Mette WORMS 1. ektemann, Jesper Lauritsen Smidt (Schmidt), allerede hadde vært gift en 1. gang - nemlig med Dorothea Andersdatter, enken etter Mathias Andersen Hviid (1606-60), omkr. 1632 sogneprest til Brenderup og Ore (!), hvis DATTER, Ingeborg Madsdatter (Hvid), ble gift i 1656 med Jacob Erichsen Ahrensbach (1627-75), sogneprest til Asperup, som tidligst 1673 ble gift 2. gang med Dorothea Andersdatter Bolter (neppe «Boller», da hennes far het BOLTER!) også kalt Thrane (ca. 1650-90), som på sin side ble gift 2. gang i 1680 med Simon Rasmussen (+ 1684), rådmann, tidligere ridefogd på Hvidkilde, og 3. gang ca. 1685 med Henning Scheel til Tidselholt (1654-1717), forpakter av Bjørnemose og Klingstrup, som i 1701 ble gift 2. gang med Anna Kirstine Trochmann (1684-1756), som 2. gang ble gift i 1719 med Daniel Kellinghusen (+ 1750), hvis mor var Sophie Amalie Søbøtker!» Se denne av ekteskap tettpakkede genealogi fremstilt lettere tilgjengelig i den håndskrevne oversikt «ROSENBERG I» under det 5. NB i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?» samt her ovenfor i nærværende litteraturliste under Helm:1987, hvor det dessuten finnes en referanse/lenke til den genealogiske oversikt «Reimers» 10 B, som fanger inn MYE av den her omtalte genealogi!! Og i forbindelse med visekansler Wibe ~ Reimers) - se særlig VIBE/REIMERS/SCHEEL-genealogi i litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Larsen:1965, selve hovedteksten!

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 1: Ovennevnte Thure FREDERIKSEN (faren til de 4 brødre THURESEN) var altså en sønn av borgermester Frederik Christensen (+ 1616) og 1. hustru Anna (An[n]e) Nielsdatter Munk av Hjørne i Halland! Og denne Anna eller Anne Munch var videre en datter av Niels JENSEN MUNCH (og Marine Steffensen, som var en sønn av Jens Munch og Bente Steensdatter Laxmand! Og Bente LAXMANDS mor var Bente Poulsdatter Ribbing, som var en søster av Jens Poulsen Ribbing av Boserup (før 1435 Boserup i Danmark-1510 sst.), som i ekteskap med Signe Jeppesdatter Lang (Lange) (etter ca. 1440 Skåne-) (mor: Karine Pedersdatter Giedde!) ble far til bl.a. Karen Jensdatter Ribbing (ca. 1455 Skåne i DANMARK-), som ble gift med Henrich Måneskjöld av Rise (1430-): se Finn Holbeks nettside, som bygger på Danmarks Adels Aarbogs foreldete genealogi - og GENi-nettsiden «Karen Måneskiöld»! Deres sønn, Jens Måneskjöld til Riise (Risøe) (1470-ca. 1499 Milde ved Bergen i Norge, begr. Bergen kirkegård), ble gift med Kirsten Ingeborg Orre (etter ca. 1470 Orresholm i Sverige-etter ca. 1501 Milde, Bergen) (mor: Giörvel Jacobsdatter Griis), hvis sønn, Knud (Jude) Jensen Måneskiöld (Moonshield) (ca. 1500-etter 1567 Enslöv, Halland), landsdommer i Halland, proviantmester, ble gift med Anne Pedersdatter Romel (1505 Halland-etter 1532 Olsnäs, Stenkyrka, Tjörn, Bohuslän, Norge/Danmark) (mor: Kirsten Björnsdotter Krumme, hvis datter Sigrid Knudsdatter Månesk(i)öld ble gift med lagmannen Peder Herlogson Kalips, hvis datter Anne Pedersdatter Kalips (1543-ca. 1641 Oslo) (~ 2° med hoffpredikant og Oslobisp Anders Bentsson Dall [ca. 1550 Danmark-18. april 1607], hvis formann i bispeembetet var Jens Nilssøn, som 1. gang hadde vært gift med bispedatteren Magdalena Frantsdatter Berg: se NBL «Jens Nilssøn»; og se norsk Wikipedia «Anders Bendssøn Dall»!) ble gift 1. gang med Svein (Svend) Nilsson (ca. 1540-1593 Oslo), hvis datter, Eline Svendsdatter (Sveinsdatter) (ca. 1583 Stavanger-okt. 1649 Nes på Romerike), ble gift med Povel Christensen Trane (ca. 1578 Stavanger-før 15. sept. 1647 Nes på Romerike), rektor ved katedralskolen i Oslo og sogneprest til Nes 1611-47: se norsk Wikipedia «Thrane»! Se også Rosenkrantz (utdypende artikkel) under «Hr. Niels Timmesen (Rosenkrantz) til Stensballegård (ca. 1440 [tidligere angivelse, men skal visst være:] 1443 Engelsholm—2. juli 1485)», 1465 ridder og riksråd, som ble gift i 1470 med Inger Nielsdatter Gyldenstierne til Landting, hvis dattersønn var Jens Munch (ca. 1475 Skouløse, V. Goinge [Gynge], Kristianstad, Sverige-ca. 1531), eier av Skovløse samt lensmann på Lykaa slott 1508-10 (se DIVA-PORTAL). Han ble gift med ovennevnte Bente Steensdatter Laxmand, hvis mor var Bente Poulsdatter Ribbing!

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 2: Bente POULSDATTER RIBBINGS bror, Jens Poulsen Ribbing av Boserup (før 1435 Boserup i Danmark-1510 sst.) ble altså gift med Signe Jeppesdatter Lang(e), hvis datter Karen ~ Måneskiöld - og hvis datter Sidsel Jensdatter Ribbing til Boserup ble gift med Lage Jørgensen Urne til Boserup (ca. 1488 Boserup, Luggude härad, Skåne-9. okt. 1530 Roskilde)! Han var en sønn av den mange ganger gifte Store Jørgen LAGESEN URNE til Brolykke og Margrethe Eriksdatter Bille! Og hans sønner var A) Claus Lagesen Urne til Bälteberga (ca. 1496 Ottarp, Malmöhus län-4. juli 1561 sst.), riksråd på Kbh. slott 28. juni 1556, som ble gift 1. gang med Margareta Jacobsdatter Trolle (22. sept. 1511 Herlev-1511 Ottarp) og 2. gang med Anna Sivertsdatter Grubbe (1530 Lystrup, Præstø-), kammerjomfru hos dronning Dorothea! Og B) Jørgen Lagesen Urne til Boserup (+ 2. juli 1560, begr. Rusekatslösa kirke, Luggude), som ble gift med Magdalene Thygesdatter Brahe (ca. 1523 Skarhult, Malmöhus-14. okt. 1571)! Og Claus LAGESEN URNES hustru Anne (Anna) Grubbes søster, Agathe Sivertsdatter Grubbe (1533 Lystrup-1623), var gift med Lave Jochumsen Beck (1530 Førslevgaard-1607) (mor: Anne Jacobsdatter Ravensberg), som var enkemann etter riksrådsdatteren Kirstine Huitfeldt (1544 Bergenhus-63 Danmark), hvis sønn, Jacob Lavesen Beck (1563 Præstø-1625), admiral, ble gift med Helle Jørgensdatter Marsvin (1566 Helsingborg, Malmöhus-1637 Vapnö, Halland), som også var gift med Axel Henriksen Urup til Vapnö og Matthias II von der Recke til Neuenburg! Og med sin 2. hustru, Agathe GRUBBE (mor: Mette Pallesdatter Ulfeldt), ble Lave BECK far til Sivert Lavesen Beck til Førslev, TAAGERØD (!) og Vibygaard (1566 Roskilde-1623 Kbh.), RENTEMESTER 1596-1622, som ble gift med Lisbeth Steensdatter Bille til Herlufstrup (1576-1656 Tågerød [Taagerød], Lidemark sogn, Præstø amt), som også var gift med Hans Barnekow! (Jfr. dog et par tankevekkende brylluper i Køge omkring månedsskiftet juni/juli 1650 skildret i forbindelse med gammel kontra ny tidsregning i litterarurlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Fussing:1945 og omtale dér av Hans Barnekow til Vidsköfle og Birkholm [1601-30], som ble gift i Malmö i 1624 med Lisbet CLAUSDATTER Bille [1608-28] [presisering av relasjonen mellom disse to forskjellige ekteparene - særlig identiteten til Lisbet Steensdatter Billes ektemann Hans BARNEKOW - kommer! Jfr. inntil videre ROSKILDEHISTORIE «Barnekow»! Og ihvertfall var Lisbet CLAUSDATTER BILLE [1608-28] en datter av Claus Steensen Bille [ca. 1574-1647] [og Ingeborg Nielsdatter Parsberg], som var en bror av Lisbeth Steensdatter Bille til Herlufstrup!) Og da admiralsdatteren Anne Beck til Vapnö (1607 Varberg-etter 1664) ble gift med Christian v. Bülow av Wedendorf til Engelstad og Smistrup, skal det på dette sted ikke stoppes opp ved den følgende håpløst foreldete og feilaktige BÜLIW/TRANE-genealogi hos Finn Holbek, da denne allikevel berøres tilstrekkelig kritisk i de følgende henvisninger: se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under Hopf:1866, det 1. NB! og under Hvass:1864! og under Larsen:1965, det 12. NB! (og gjerne også under Simon:2021). A. Barnekow skriver i «Anteckningar om Släkten Barnekow» (1908), s. 77: «Gammel-Kjögegaard omnämnes 1356, då Waldemar Atterdag till Thure Klementson genom ‘mageskifte’, öfverlämnade ‘1 öre jord’ i Gamle-Kjöge, som han fått af drotsete Niels. På 1400-talet ägdes gården af släkten Krumpen. I slutet af 1500-talet ägdes den af jungfru Lisbeth Bille, dotter af Jens Bille til Billesholm och fru Karen Rönnow. Efter Lisbeth öfvergick gården till hennes syster jungfru Birgitte Bille, och etter hennes död till riksrådet Christen Skeel, till Wallö, gift med fru Birte Rud. Efter Skeels död 1659 blef hans dotter, jungfru Brita Skeel, ägarinne till gården. Hon var född 1638 och gifte sig 1660 med Christian Barnekow, till Vidsköfle.» (Fortsettes!)

OLDEN-JØRGENSEN•••#NB 3: Se litteraturlisten til Scheel (utdypende artikkel) under «Catharine Magdalene Scheel (ca. 1657-168X)»! Der opplyses det bl.a., at «Wibecke Christiane Hiort (1694-) var gift med Niels Pedersen Brinck 1740 til hovedgården TISELHOLT i Svendborg amt (1692-1755) (bror av presten til Søndersø Elias Brinck [se prest # 7 på WIBERG-net «Søndersø»], som ble gift med Elisabeth Margrethe Lihme, enke etter Knud Poulsen Rosenvinge [1664-1722 Fjeldsted], 1695 prest i Fjeldsted og Harrestrup, som 1. gang hadde blitt gift i 1696 med Cathrine Henrichsdatter Werchmeister [se hit til dette nærværende NB 3 - og se GENi-nettsiden «Cathrine Henriksdatter Werchmeister»], og som var en sønn av Poul JØRGENSEN ROSENVINGE [mor: Karen Rickertsdatter Seeblad!] og 2. hustru Karen Knudsdatter Blanchenborg, rådmannsdatter av Odense og ~ 2° Peder Jensen Winther, hvis mor var Mette RASMUSDATTER Thestrup): se - i utgangspunktet - GENi-nettsiden Niels Pedersen Brinch til Tiselholt (!), amtsskriver i Holbæk, herredsfogd i Sunds og Gudme herred og kancelliassessor. (Se mere om Ti[d]selholt i artikkelen Hans Mortensen Wesling - men da i en ELDRE VERSJON innledningsvis (jfr. HISTORIKKEN) hvor det relevante kildemateriale fra H. U. Ramsing: «Københavns Ejendomme 1377-1728» av 1945 STADIG FINNES i teksten - eller se rett og slett nærværende litteraturliste under Ramsing:1945 her nedenfor, hvor hele den opprinnelige Ramsing-tekst er blitt gjengitt uberørt! - Og denne Cathrine WERCHMEISTER var en datter av Carsten Werchmeister (og Dorothea Knudsdatter Blanchenborg), hvis mor var Karen von Ginchel, datter av Herman van GINCHEL og ovennevnte Bente Munk, de 4 brødre THURESENS faster! Merkes kan også, at denne Bente «Munk» dessuten var gift med en Baltzar Rauch fra «Schønbech» i Tyskland! Antagelig menes det fra SCHÖNBECK i Mecklenburg-Vorpommern?. Eller mere utførlig i tysk Wikipedia Schönbeck! (Jfr. Baltzer v. Rauch a. Paaren und Elisabeth v. der Gröben 1572 på s. 16 hér [den «ettersøkte» Germanus v. Rauch finnes på s. 15: men se altså Baltzer v. Rauch på s. 16!]; men se også Baltzer v. Rauch a. Paaren 1610!) Og på følgende nettside presiseres det, at Bente Frederiksdatter ble gift 2. gang senest i 1614 med denne Baltzar (eller Baltzer!) Rauch (+ før 1631), hvis navn også ble skrevet «Ruck», og som 1626 var formynder for stedatteren Maren Hermansdatters sønn Frederik: se KRAGH.BIZ!

• °°°Olrik, H.G.: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», særtrykk av Aarsskrift fra Sorø Akademis Skole • Sorø • Folkebladets Bogtrykkeri 1927-1930. S. 18-29 (kursivert skrift er her markert med blokkbokstaver, men de 7 (siste) FORSTANDERE nummerert fra 9-15 er satt med blokkbokstaver i originalteksten også ): «9. FALK HENRIKSEN GJØE [Gøye], / født 8.1. 1602 paa Skjørringe, død 17. 9. 1653 i Odense, begravet i Sorø Kirke; Søn af Henrik Eskilsøn Gjøe til Skjørringe og Tureby paa Sjælland (1562-1611) og Birgitte Axelsdatter Brahe (1576-1619). / Blev efter Faderens Død opdraget hos Holger Rosenkrantz paa Rosenholm og rejste i en ung Alder til Udlandet, hvor han bl. a. studerede ved Universiteterne i Giessen, Strassburg og Leyden (hvor han boede hos Historikeren Johannes Meursius); ...var bl. a. med i slaget ved Luther am Barenberg. 1632 Kornet ved Henning Walkendorffs fynske Kompagni; arvede 1635 en Part i Gl. Kjøgegaard (Ramsø Herred), som han efterhaanden samlede men 1641 solgte til Christen Skeel. Blev ved sit Ægteskab Ejer af Hvidkilde og Nakkebølle i Fyen... [...1649 «Hofmester for Sorø Akademi»...]. / Gift 5. 10. 1628 i Odense med Karen Markvardsdatter Bille til Hvidkilde og Nakkebølle, født 30. 4. 1598 paa Hvidkilde, død 20. 5. 1670 paa Engelsholm; Datter af Markvard Jenssøn Bille til Hvidkilde (1568-1631) og Susanne Eilersdatter Brockenhuus til Nakkebølle (1575-1606). ... / 10. JØRGEN HOLGERSEN ROSENKRANTZ, / født 11. 7. 1607 paa Rosenholm, død 8. 1. 1675 i Sorø og begravet i Sorø Kirke; Søn af Rigsraad Holger Jørgensen Rosenkrantz («den lærde») til Rosenholm (1574-1642) [se Rosenkrantz (utdypende artikkel)] og [foregående hovmesters svigerinne] Sophie Axelsdatter Brahe (1578-1640) [se norsk Wikipedia Sophie Axelsdatter Brahe!]. / ... Efter at have indgaaet Ægteskab [i 1637 med Christence Jensdatter Juel til Kjeldgaard, datter av statholder i Norge J. J. til K. og Ide Hansdatter Lange til Vosborg] trak han sig tilbage til sin Hustrus Ejendom Kjeldgaard (Viborg Nørre Herred), men overtog fra Maj 1648 Stillingen som Rentemester og forlenedes 14. 8. 1651 med de norske Len Halsnø Kloster og Hardanger og 20. 6. s. A. med Utstein Kloster [se Utstein kloster!]. [...1653 ble han hovmester...] Hans private økonomiske Forhold, der ingensinde synes at have været gode, forringedes...[måtte selge sine eiendommer] ... / ... / 11. NIELS HANSEN OVERBERG / født 3. 12. 1613 i Kjøge, død 15. 5. 1684 i Sorø og begravet i Kirken der; formentlig [her følger en lang og interessant note: «Hr. Direktør H. H. SCHOU har venligst gjort mig opmærksom paa denne meget nærliggende Mulighed. Hans Overberg synes ellers bestandig at have levet paa Nykjøbing Slot, men Personer af hans Navn har levet i Kjøge» - osv.!] Søn af Rentemester og Sekretær hos Enkedronning Sophie paa Nykjøbing Slot Hans (Johannes) Overberg (Oberberg, Ofverberg), død 29. 3. 1632 og 5. 4. s. A. begravet i Nykjøbing Kirke. / Er vistnok den Student Nicolaus Johannis Calundanus, som 23. 1. 1643 immatrikuleredes ved Universitetet i Padua [!] som Nicolaus Overberg Calunda-Danus og 1646 ved Universitetet i Basel. Om hans Livsførelse i de følgende Aar er det hidtil ikke lykkedes at skaffe Oplysninger; muligt har han endnu i flere Aar opholdt sig i Udlandet og haft Bestilling der, idet han paa sin Gravsten i Sorø Kirke betegnes som ‘vir natalium nobilititate clarissimus doctrinæ celeberrimus nec non longa et diuturna ad exteros profectione famisissimus’. FIK 11. 10. 1665 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE; først det følgende Aar synes han at have tiltraadt Embedet; ... / Gift i Februar eller Marts 1667 (Vielsesbrev af 26. 2.) m. Karen Pedersdatter Keitum, født 27. 2. 1636, død 18. 11. 1696 og begravet i Sorø Kirke 2. 12. s. A..; Datter af Raadmand i Kjøbenhavn Peder Mortensen Keitum (o. 1581-1653) og Karen Andersdatter (død 8. 11. 1666). / Om Niels Overbergs og Hustrus Gravsten i Sorø Kirke (i Midtgangen, foran Kordøren) se LØFFLERs ovenanf. Skrift S. 18, NO. 32. Den kvindelige ‘Slægtning’, der 1713 anbragte Stenen, var Karen Pedersdatter Keitums Søstersøns Hustru, Sophia Nansen (1676-1729), en Datter af Præsident i Kjøbenhavn Etatsraad Hans Nansen [se GENi-nettsiden «Hans Nansen», i Ægteskab med Borgmester i Kjøbenhavn Sigfred Friis Dverig (død 1710) og derefter med Præsident i Kjøbenhavn Johann Schrader (død 1736), se om disse: O. NIELSEN: Kjøbenhavns Historie og Beskrivelse III, 1, S. 240, IV, S. 430-31 og V, S. 425. / 12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, kjøpte i 1710 Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **» {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER», en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius)}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER, / født 27. 7. 1661 paa Nedre Foss ved Christiania, død 25. 3. 1712 i Sorø, begravet i Søndersø Kirke i Fyen; Søn af norsk Møntmester [! jfr. artiklene Irgens (utdypende artikkel) og Hans Mortensen Wesling] Frederik Grüner (død 1674) og Margrethe Frederiksdatter Boysen til Nedre Foss (o. 1629-o. 1719). / Blev privat undervist i Christiania og 28. 4. 1680 dimitteret til Kjøbenhavns Universitet (immatrikuleret 12. 7. s. A.); boede i Kjøbenhavn en tid hos Ole Borch og vendte - efter 17. 5. 1681 at have opnaaet Baccalaur-Graden - 3. 5. 1682 tilbage til Norge. 19. 5. 1683 fulgte han med en Slægtning, dansk Envoyé Chr. Stockfleth, til Stockholm, hvor han blev og indgik Ægteskab. 30. 11. 1688 ansat som kgl. dansk Sekretær og Kommissair ved det danske Gesandtskab i Stockholm; fik 23. 12. 1693 Vaabenbrev og 24. 10. 1696 Titel af Kancelliraad. Udnævntes 7. 7. 1699 til Amtmand over Sorø Amt med Ventebrev paa at blive Forstander for Sorø Skole og fra 4. 5. 1700 tillige til Amtmand over Ringsted Amt; fik 7. 12. s. A. Titel af Justitsraad. 6. 10. 1703 BESKIKKET TIL FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og ... / Gift 1° o. 1686 m. Ebba Christina Friherreinde Kurck, født o. 1666, død o. 1689; Datter af Rigsraad Gustaf Friherre Kurck til Lämpelä [se svensk Wikipedia «Gustaf Kurck» ], Generalguvernør over Dronning Christinas Domæner (1624-1689) og Elsa Beata (Ebba) Friherreinde Banér (1634-1682). 2° 1691 m. Helena Gustafva Svinhufvud af Qvalstad...3° 23. 7. 1705 i Stockholm m. Eva af Ranck.., / 14. JACOB FRANTZ v. d. OSTEN, / født 8. 1. 1664 paa Woldenburg i Bagpommern, død 8. 11. 1739 paa Frederiksberg Slot og begravet i Kjøge Kirke 24. s. M.; Søn af Otto Christopher v. der Osten til Wisbu...og Eva Erdmuthe v. Zitzgewitz. / 1685 Page ved det danske Hof; ...fungerede fra 1706 som Hofkøgemester. BLEV 20. 4. 1712 FORSTANDER FOR SORØ SKOLE og destineret Amtmand; ... / ... / 15. WILHELM AUGUST v. d. OSTEN [se Wilhelm August von der Osten], / født 7. 1. 1697 i Kjøbenhavn, død 15. 1. 1764 i Helsingør, begravet 28. s. M. fra St. Mare Kirke; Søn af Hofmarschal, senere Regeringspræsident i Fyrstendømmet Minden Peter Christoph v. der Osten (1659-1730) og Louise Benedicte v. Reichau [!] (1670-1755). / … Kammerjunker hos Dronning Anna Sophie 16. 6. 1721. Stiftbefalingsmand over Bergens Stift og Amtmand over Søndre Bergenhus Amt 31. 8. 1728; Afsked 1732. Amtmand over Sorø Amt 6. 7. 1735; tillige BESKIKKET TIL DIREKTØR FOR SORØ KLOSTER 13. 8. 1735. ... at Kongen selv vilde antage sig Sorø Skole, saaledes at Forstanderen fremtidig skulde referere direkte til ham, og det følgende Aar afvikledes Skolen. / W. A. v. d. Osten [se også dansk Wikipedia - med flere lenker - «Wilhelm August von der Osten»] udnævntes 16. 7. 1738 til Direktør for Øresundstolden. / Gift 1° o. 1730 m. Charlotte Amalie Lützow [1696-1743]...; 2° i Maj 1745 i Aabenraa m. Frederikke Anna Sophie v. Massau [!!], født 1724, død 9. 8. 1750; Datter af Amtmand over Aabenraa og Løgumkloster Amter, Geheimeraad Christian Albrecht v. Massau til Lasbech (o. 1690-1752) og Marsilia von Grabow, Kammerfrøken hos Dronning Anna Sophie» - og jfr. Dorothea og Arent KRAGS helbror, Mogens Krag (1673-1724), 1697 kaptein ved Fodgarden og deltok i 7 år i felttogene i Nederlandene, såret 1713 ved Tønning og 1716 ved Wismar, 1716 kommandant i Wismar og generalmajor, 1721 hvit ridder og 1724 kommandant i Glückstadt, som ble gift den 30. des. 1713 med Anna Dorothea von Massow (1690-1747), hvis bror, senere konf.råd (1733) og geheimeråd (1746), Christian Albrecht v. MASSAU (ca. 1690-1752), altså ble dansk seremonimester i 1726, et par år etter å ha blitt gift i 1724 med dronning Anna Sophie født Reventlows kammerfrøken, Marsilia v. Grabow (1699-) osv., omtalt i Krag på Jylland (slekt)! Se dessuten Axel Scheel: «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»; og jfr. i dén forbindelse lokalhistoriewiki.no-artikkelen Schøller, hvor flere av de involverte i «dåpen i Trondheim» i 1701 av Dorothea Heidevig KRAG kan finnes, ja, se - for en rask oppsummering av denne usannsynlige eller snarere, dessverre, KONSTRUERTE DÅP i Trondheim - også artikkelen Arent Krag)! Men se da, for å kunne gjennomskue sammenhengen, i tillegg «Revisjonen fra 15. juni 2018 kl. 12:39»! At artikkelen slik den fremstår nå, er av mindre historisk verdi enn før, fremgår allerede (også) av, at SCHLEPPEGRELLS 2. ekteskap er blitt fjernet som saken/artikkelen uvedkommende/uinteressant: «Og datteren Anne Sophie Krag ble døpt i Gjerpen den 2. august 1707 og levde 1752 ugift i Kbh., men ble i moden alder gift i 1757» med Otto Heinrich von Schleppegrell (1729-1808), generalmajor - som i annet ekteskap av 1782 med Cathrine Abigael Zimmer (1759-1836) ble far til den senere så berømte general Frederik Adolf eller Fridrich Adolph von Schleppegrell (1782-1850)!

• °°°Ramsing H. U.: «Københavns Ejendomme 1377–1728: Oversigt over Skøder og Adkomster» (Kbh. 1945). Se «III: Snarens Kvarter»! Se «IV: Vester Kvarter»! Denne interessante, følgende kilde for slekten Wesslings genealogi er blitt fjernet fra artikkelen Hans Mortensen Wesling, men gjengis istedenfor her (jfr. hovedteksten ovenfor med henvisning hit), hvor følgende også er av interesse, nemlig særlig «IV. Vester Kvarter», s. 124 (og også hele dette Ramsing-sitat er gjengitt hér med fete typer): «Matr. Nr. 42. Til 29. Juni 1566 var det Kronens Bod, som paa denne Dag blev overdraget Hans Jacobsen, Slotsfoged paa Københavns Slot, til arvelig Ejendom, men paa Grund af Utroskab blev han henrettet udenfor Byen og Kronens Part i Gaarden blev 9. April 1658 skænket til Christopher von Festenberg kaldet Pachs [Pax], kgl. Staldmester, død 9. Juni 1608, og hustru Sophie Pedersdatter Galt, død 1603. [Han var sønn av Mogens Pax {«Pax» er hvordan Danmarks Adels Aarbog skriver navnet} til Torup {se HOLBEK}, født 1577 på Holbæk slott og 1584-90 oppdratt sammen med Christian IVs bror, hertug Ulrik, hvem han 1590-94 ledsaget utenlands, og 1. hustru Sophie Glambek, hvis mor var Berete Folmersdatter Rosenkrantz: se Rosenkrantz (utdypende artikkel). Hun, Sophie, var en søster av Niels Pedersen Galt, som solgte Ingelstad i 1608 til Hans Lindenov og i ekteskap med Lisbeth Huitfeldt ble far til viseadmiral Peder Nielsen Galt, som etter 1610 ble gift med Birgitte Jensdatter Baad til Tiselholt, og som i 1644, etter å ha vært flåtens chef i slaget ved Kolberger Heide, fikk dødsdom som ansvarlig for at svenskene kom seg unna og ble henrettet. Hustruens søster, Inger Jensdatter Baad, ble gift med Hans Urne til Tiselholt, som døde før 6. okt. 1626. - Den Erich Vasspyd som snart vil bli omtalt: se HOLBEK.] I Christopher Pachs sidste Leveaar synes Kongen at have overtaget hans Gaard i 1606 til et Tugthus [!]. 17. August 1606 betaltes for Arbejder paa Farvergaarden i det nye Tugthus, men samme Aar opgaves Planen og Tugthuset blev flyttet til Helligaandskloster. Efter Christopher Pachs arvede hans Svigersøn Erich Vasbiurd [Vasspyd] til Vinderup (Eriksholm), død før 15. Juli 1625, og Hustru Karen Pachs, død efter 26. Mai 1641, Gaarden. 11. Juni 1613 blev der afsagt Herredags Dom, som gik ham imod, i en Sag om Eneret til Brug af en Vej og Bro over Graven vest for Gaarden. Efter Karen Pachs Død blev Gaarden før 1645 solgt til Hans Wedsell (Wessling) kgl. Renteskriver. Han giver 2. Oktober 1654 sin Hustrus Fader Nicolaus Rentz Farver Pant og 25. Februar 1656 giver han yderligere Pant; endnu 14. Januar 1659 havde Hans Wessling Huset. 1661–68 var Christen Pedersen Generalfiskal Ejer. 2. August 1669 gav Poffuel Gudmandsen Vognmand Daniel Kellinghusen [se Scheel (utdypende artikkel)] Pant i Gaarden, som ‘kaldtes tilforn Børnehuset.’ 8. Marts 1675 skødedes Gaarden til Gothard Braem Købmand, som bl. a. 5. Mai 1679 gav Kirstine, sal. Daniel Kellinghusens, Pant [Se GENi-nettside «Gothard Braëm»! Og Anna Kirstine Trochmann hadde bragt sin nye ektemann D. Kellinghusen den adelige hovedgård Tiselholt, da hun var enke etter Henning Scheel til Tiselholt, sønn av jegermester Hans SCHEEL og Else Hartmann. Forøvrig ble Daniels bror, Peter Kellinghusen, i 1723 gift med Anna Catharine Hartmann, datter av stallmester Hans HARTMANN og Margrethe Helene Brandt ANTAGELIG = den i denne referansen nevnte Margrethe Helene Brandt {o. 1685-1728}, datter av Johan Conrad BRANDT {o. 1650 Kbh.-1727}, munnkokk hos dronning Caroline Amalie på Gottorp 1686, kgl. kjøkkeninsp. 1711-23 {~ 2. gang den 31. mars 1697 i Kbh. med Anna Cathrina Coppy!} og 1. hustru {~ 27. okt. 1682 i Kbh.} Marie Magdalene Pedersdatter {o. 1660-88}: se nettsiden «Makten Genealogi» i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Dalgård:2005 og Friis-Petersen:1932, det 3. NB!]. Han solgte 14. Januar 1684 Gaarden til Jens Rosenheim Kammerraad. Efter hans død blev Gaarden solgt ved Auktionsskøde af 27. Juni 1692 til Jochum Würger Købmand. Hans Enke Johanne von Gendern solgte den, 11. Juni 1726, til Lauritz Erichsen Murmester, der var Ejer i 1728.» Se Hans Mortensen Wesling og se litteraturlisten her ovenfor under Jørgensen:1969! Se også norsk Wikipedia «Jens Toller Rosenheim»! Og s. 127: Morten Munch «skødede den [Matr. Nr. 245], 19. April 1702, til Svend Bøchmand, Regimentskvartermester ved Drabantgarden og Cancellist i Krigskancelliet. Hans Enke Else Marcusdatter solgte den, 18. Juni 1710, til Morten Wesling Advokat, som var Ejer i 1728.» (Adv. Morten Wesling [1658-] ~ 1712 Alhed Ingeborg Eisenberg [ca. 1680-1753]!) Se forøvrig denne RAMSING-tekst gjengitt på den kanskje mest klargjørende måte - både hva gjelder tegnsetting og henvisninger - i litteraturlisten til Krag på Jylland (slekt) under Smith:1931-33!

• °°°Reitzel-Nielsen, Erik: «Danske Domme 1375-1662. De private domssamlinger.» (Kbh. 1978). Se norsk Wikipedia «Erik Reitzel-Nielsen». S. 55: # «5 Kejser Sigismunds voldgiftskendelse 28. juni 1424 (Buda) / Den tysk-romerske kejser Sigismund dømmer som voldgiftsdommer, at hele Sønderjylland tilhører kong Erik VII af Pommern og Danmarks rige med direkte og brugelig herredømmes ret (jure directe et utilis dominii), og at de holstenske grever Henrik IV, Adolf (Alf) og Gerhard VII ikke har nogen ret til hertugdømmet Sønderjylland som len (ratione feudi).»

• °°°Reitzel-Nielsen, E.: «Irmingers optegnelser om Frederik VII», i: Personalhistorisk Tidsskrift 91. årg., 15. rekke, 5. binds første halvbind (1971), s. 1-31! Se DBL «Carl L. C. Irminger», kong Frederik VII’s adjutant. Se også Svend Thorsen: «De danske ministerier 1848-1901. Et hundrede politisk-historiske biografier» (1967)! (Fortsettes!) Og se Jan Neiiendam: «Viceadmiral, kammerherre Carl Irmingers optegnelser om 1863 og 1864», i: Personalhistorisk Tidsskrift, 1945. III-IV, s. 171-187! - •••# NB: Carl Ludvig Christian IRMINGERS hustru, Henriette Georgine Viborg (1814 Christanshavn-62), var en datter av den 3 ganger gifte Erik NISSEN VIBORG (1759 Bedsted-1822 Kbh.), prof., dyrlege, meddir. i Botanisk Have i Kbh., etatsråd, og Anna Charlotte Amalie Nielsen (1778 Hillerød-1852 Holmens sogn, Sokkelund herred, Københavns amt), som var en datter av Nicolaj NIELSEN (1737 Augustenborg-98 Hillerød) (mor: Susanne Swindt), hertugelig overjeger på Augustenborg, senere stutmester på Frederiksborg slott, og Frederikke Henriette Wagrien (Wagrain) (1747 Bosau-1811), som var en datter av ingen andre, enn Friedrich Carl hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg—Plön (1706 Sønderborg-61 på slottet Traventhal) (mor: Dorthea Christine v. Aichelberg: se Rosenkrantz (utdypende artikkel), selve stamtavlen) og dennes elskerinne Sophie Agnes Olearius (ca. 1722-ca. 1770 Plön), vaskejomfru på Plön slott, skjønt hertugens hustru jo var Christine Ermegaard født comtesse v. Reventlow (1711-79 Plön). Vaskejomfruen ble også mor til Sophie Amalie Wagrien (ca. 1753-1830), som ble gift med Johan Rudolph Astbahr (1761 Damp-1822), advokat i Eckernförde, så forholdet til hertugen var ikke kortvarig! Ja, Sophie Agnes OLEARIUS fikk også datteren Charlotte Frederikke Wagrien (1752 Plön-1836 Slagelse), som ble gift med NN Betz, hoffprest i grevskapet Erbach ved Frankfurt am Main (med mange etterkommere i Danmark) og med Lucas Kaae Smidt (1758 Halden-98 Vemmelev, Slagelse), sogneprest i Kvislemark, Fyrendal, så prest i Vemmelev og Hemmershøi: se prest # 14 på WIBERG-net «Vemmelev»!

• °°°Ramsing, H. U.: «Københavns ejendomme 1377–1728 • Oversigt over skøder og adkomster VIII Købmager Kvarter ved Albert Fabritius» (Kbh. 1962), «Matr. nr. 108», side 54:! Se sitat fra dette viktige sted, som beviser at inspektøren ved Børnehuset var et medlem av slekten Irgens i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel)!

• °°°Scheel, Christian Fredrik: «Slekten Scheel i Danmark og Norge mv» (3 utg., 2011)

• °°°Schmidt, overlege Anders Hansen: «Anetavler for fire nordslesvigske ægtepar (født 1798-1819) med personal- og slægtshistoriske oplysninger» (Aabenraa 1986). BIND A: «6. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt. Bd. A.» (Aabenraa 1986)! I dette bind A finnes 3 genealogier 1) «Degneslægten Kaysen fra Hostrup» (s. 1); 2) «Familien Iversen - Andersen - Matthiesen i Asset, Bøgvad og Lysholm» (s. 50); og ikke minst interessant 3) «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård» (s. 95): se NB 3! «ANETAVLE IV. [se også LIBCAT] BD. A. INDHOLD: Degneslægten Kaysen fra Hostrup. s. 1. / Familien Iversen- Andersen- Mathiesen i Asset, Bøgvad og Lysholm. s. 50. / Herredsfogdslægten på Hajstrupgård. s. 95.» (I dette første bindet A finnes innledningsvis en innholdsfortegnelse for ALLE de 7 bindene A-G!) ••• BIND C: «8. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (Aabenraa 1986), BD. C. INDHOLD. / Flensborg - Rudbøl - Tønder - slægten. s. 292. / Ebbe Smedes efterslægt. s. 336. / Farverfamilien i Sønderborg. s. 353. / Anders Offersen i Aabenraa. s. 398. / Familien Kruse fra Husum. s. 400. ••• BIND H: A. H. SCHMIDT: «11.a. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt»! En meget bra gjennomgang av genealogi og kildeangivelser av fam. Lorentzen i Sdb. (s. 634), westfaleren Johann Hümken i Sdb. (s. 707), fam. Matzen i Sdb. (s. 714), borgermester Marquard Holst i Flb. og hans slekt (s. 729), borgermester Claus Wulff i Kiel og hans slekt (s. 759) og Strandiger-familien i Flb. (s. 764). Se SCHELE i KIEL-genealogi og denne oppføring «11.a. IV» i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933! DESSUTEN «16. A. • Forskjellige Familier i Tønder, Sønderborg og Flensborg • Bind I» - med slektene Ambders (s. 1), Mom Andersens descendens (s. 42), Jebsen i Sønderborg (s. 61), Brandt sst. (s. 96), MEN DESSVERRE SLUTTER DETTE BINDET PÅ S. 151: med ''denne henvisning:'' «s. 151 - 154 udgår. / I. THOMAS JEPSEN (IV - nr. 2654) se: / IV. Bd. E. - s. 638. «Borgmester Thomas Jepsen i Flenborg og hans slægt.» «Thomas Jepsen i Flb. (S. 151), Familien Holste - senere kaldet Valentin(er) i Flb. (s. 155), Ubbing (s. 173), Rudbeck i Flb. (s. 178), Den adelige familie Juel i Flb. (s. 186), Meincke i Flb. (s. 204), von Lutten (s. 210) og «Slægten Wittemake» (s. 221)!! MEN HELDIGVIS FORTSETTER GENEALOGIENE I Bind II:!! Med ytterligere slekter ETTER «Wittemake» (stadig på s. 221), nemlig: Slægten Klöcker (s. 224), «Slægtskab mellem forskellige familier i 1500-tallets Flensborg» (s. 226), «Stadtarchiv Flensburg» (s. 233), «Slægten på Astrupgård» (s. 236) og «Slægterne Prætorius-Ewald-Ægidii og deres tilknytning til herredsfogedslægten på Hajstrupgård» (s. 252)! - Dessuten nevnes medlemmer av slekten FAUST på sidene 167, 175-177, 215, 231 og 274! Se også UBBING/v. OESEDE/FAUST/v. der WETTERING/KROCK/VOIGT-genealogi i Michael Kohlhaas: «Ahnenreihe der Dorothea Elisabeth Green» av 19. okt. 2010 - «letzte Änderung: 10.07.2018» - på s.12f!) Og: BEMERK SÆRLIG: at «Slægten Wittemake» av gode grunner finnes gjennomgått i litteraturlisten til Hausmann (utdypende artikkel) - under nettopp Schmidt:1986! - Endelig kan nevnes, at legen og genealogen Anders Hansen Schmidt (1913-1999) stiftet et LEGAT.

SCHMIDT:1986•••#NB 1: I BIND H står å lese under «Familien Lorentzen i Sønderborg» på s. 684 A (= nettside 5 «av 160»): «Claus Lorenzen. H[a]n blev født i Svenstrup d. 5. sept. 1636 og døde i Steping d. 20. sept. 1691. Student fra Odense. Student i Greifswald, i Rostock 1656. Conrector i Sønderborg 1659. Sognepræst i Stepping-Frørup fra 1659 til 1691. Provst fra 1660 til 1665. / Gift 1. gang med Anna Caspergaard, datter af sognepræst i Vonsbæk [hvis søster Catharina Clausdatter Caspergaard {1636-1722} ~ Christopher Schrøder {+ 1700}, hvis datter, Elisabeth Magdalene Christophersdatter Schrøder {1669-1727}, ble gift i 1695 med Peder Jensen Bering {+ 1740}, prest i Hjarup 1692-1732!] Claus J. Caspergaard og Sophia. / Gift 2. gang d. 14. okt. 1687 med Ingeborg, datter af tingskriver Nis Petersen og Thale. Hun blev gift 2. gang med Wilhelm Heinrich Schumacher og døde i 1749, begr. d. 7. aug.» Denne Claus LORENTZENS foreldre var Carsten Lorenzen, sogneprest i Svenstrup fra 1625-37, «da han blev afsat p.gr.a. et voldelig opgør med hertug Frederik på Nørborg» (nappet ham i skjegget), men ble dog senere sekretær for biskop Mikkelsen i Odense og fik et par år etter kall ved St. Hans kirke i Odense, hvor også den yngste broren ble prest: se nedenfor snart (!!), og 1. hustru (~ 1625) Karen (Catharina(, datter av Jacob Iversen, sogneprest i Svenstrup samt enke etter forgjengeren i embedet, Mads Eriksen (Matzen). Men BEMERK SÆRLIG, at hans 2. hustru (og mor til 5 av hans 7 barn) var (~ 3. nov. 1633) Anna Sabina BRANDT (1617-1. mai 1678), datter av Nicolai (Claus) NICOLAISEN BRANDT (13. okt. 1586 Sønderborg-7. nov. 1648), 1612 sogneprest i Egen (Igen) og Margrethe Nicolaisdatter Conradsen (Conradi)! Hvis sønn, Johannes Nicolaisen Brandt (1615-79), etterfulgte sin far i embedet i 1649 etter å ha vært student i Rostock i 1632, i Kbh. i 35, Kønigsberg 36, Helmstedt 39, Leyden 41, Padua 44 samt UTENLANDS 1642-45 med den unge Axel Henningsen Walkendorff. Han ble gift i 1651 med Dorothea Sophie Ottosdatter Bruun (+ 14. aug. 1625), hvis far hadde vært fyrstelig informator i Sønderborg, og som også selv ble etterfulgt av sin sønn, Johannes Bugislaus Johansen Brandt, som ble gift 1. gang i 1684 med Anna Maria Hansdatter Paulsen (1666-1734), datter av kgl. husfogd i Tønder, «Diggreve, siden Pensionarius p. Gammelgd.» (Wiberg), og Anna Maria STEUERMANN: se stamtavlen her ovenfor under III): FAMILIEN PIPER I SØNDERBORG - særlig •••#NB 3, som innledes med disse ord: «Brigitte (Birgitte) JEBSENS datter Anne Marie (Maria) Steuermann var ikke bare mor til Anne (Anna) Paulsen, men hadde 14 barn» - osv.!! Men ha da in mente, at de snart omtalte 4 søstre ROSBACH, hvis mor var Cathrine Magd. Marcusdatter Scheel, hvorav 3 var gift med 3 brødre Jantzen, hadde en SØSTER, Anna Elisabeth Jantzen (1694-1710), som ble gift i 1709 med Hans Bachmann til Estrup og Sønderskov (1674-1745), som 1737 hadde fått hoffjegermesters rang, og som 2. gang ble gift med Christine Margr. Clausen (+ 1746), enke etter amtmann i Nordborg amt Peter Paulsen! - Og ovennevnte Wilhelm Heinrich Schumacher (Haderslev 1669-Stepping 1724), prost i Tyrstrup 1697, og 2. hustru (~ 1692) Ingeborg Nisdatter Petersen (1664-1749) (Claus LORENZENS enke), fikk en sønn, Claus Schumacher (1693-1738), som ble kalt til sogneprest ved Nikolaj kirke i Kbh. i 1738, og en yngre sønn, Gottfried Schumacher (Stepping 1695-Vejstrup 1745), herredsfogd i Vejstrup, som ble gift i 1727 med Frederikke Christiane Rosbach (1703-50), datter av herredsfogd i Tyrstrup herred Christian ROSBACH (1672-1727) og Cathrine Magdalene Scheel (1669-1725), hvis datter Ingeborg Cath. Schumacher ~ 1752 med Hans Christian Jantzen (o. 1720-78), prem.ltn., forpakter på Strarup ved Haderslev, sønn av Christian JANTZEN (1693-1753, forpakter av den kgl. gård Strarup, og (~ 1717) Sophie Amalie Rosbach, en søster av nettopp nevnte Frederikke Christiane ROSBACH (~ Schumacher)! Og endatil var det slik, at denne Chr. JANTZEN hadde flere brødre, hvorav to av disse var gift med ytterligere to søstre Rosbach! Ja, 4 døtre av Cathrine Magdalene Scheel er her involvert! For den 3. søsteren, Maria Cath. Rosbach (1700-31), ble gift i 1719 med Adam Jantzen (1696-1741), sogneprest i Olderup ved Husum (se JANTZEN s. 7), og søster nr. 4, Anna Susanne Rosbach (1701-53), ble gift i 1725 med Abraham Jantzen (1696-1759), rådmann i Nyborg; og alle disse 3 brødre Jantzen - gift med hver sin søster Jantzen - var sønner av Hans Arnold JANTZEN (o. 1650-1718), overførster og viltmester i Koldinghus- og Haderslev amter samt i Fyn og på Als, som fikk kgl. bevilget fritt «udi Livstid» Drenderupgård, og (~ 1681) Elsabe Rogge (+ 1710)! Men som det videre fremgår av BIND H, hadde ovennevnte Claus LORENZEN (1636-91), selv sogneprest i Stepping og Frørup og sønn av den kgl. avsatte sogneprest samme sted, lett voldelig som han hadde vært mot hertugen, én søster - NN Lorenzen (s. 684:) «gift 1. søndag efter trinitatis 1661 med Nis Foged i Nørborg» - og hele seks brødre, hvorav den yngste (s. 685:), Peder Lorenzen (Carstemsen) (vel bare en slurvefeil for CARSTENSEN) (+ i Odense den 10. april 1688), ble sogneprest ved St. Hans kirke i Odense den 15. april 1681: se WIBERG-net «Odense St. Hans», hvor ansettelsene sees korrigert eller snarere UTDYPET dithen, at P. Carstensen først - i 1670 - ble residerende kapellan hos sin far, som var «Sognecap.», og etterfulgt som sådan 15/4 1681 av Michael Marcussen Reimer (~ Anna Catharina Bergholtz); og så ble han, som Schmidt med rette hevder, sogneprest til St. Hans kirke den 15/4 1681 (og i 1682 ble han magister)!! Han var gift 1. gang med Sophie Lauritsdatter RIISBRIGH av Steppinge-F. (+ 1681) og 2. gang den 22. aug. 1683 med Anna Sophie Jensdatter Rosenberg, datter av Jens ROSENBERG, borgermester i Odense, og Pernille Ottosdatter LANGEMACH (som ikke var en datter av borgermester Jens «Rosenborg» og Pernille Ottosdatter «Lange», som overlege Schmidt på ubegripelig vis skriver på s. 259 (om det da ikke her: bare dreier seg om to kjappe lesefeil?), og som han ikke fikk barn med, men som ble gift 2. gang med hans etterfølger i embedet: magister Mads Jacobsen HVIID av Asperup-R.: se de genealogiske oversikter «ROSENBERG I» (denne eldre oversikt, hvor Balthasar Casper WESSLINGS hustru, Cunigunda Thoming, feilaktig står oppført som «Kunigunde v. Erffa», men ellers skulle være korrekt) og «Reimers» B 10 samt her nedenfor under «REFERANSER» óg her ovenfor under Olrik:1926-30!! (Fortsettes!) Se litteraturlisten her ovenfor under Christensen:1970!

SCHMIDT:1986•••#NB 2: I hovedtekstens BIND C: «8. IV Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt» (Aabenraa 1986), BD. C. nevnes «INDHOLD. / Flensborg - Rudbøl - Tønder - slægten. s. 292. / Ebbe Smedes efterslægt. s. 336. / Farverfamilien i Sønderborg. s. 353. / Anders Offersen i Aabenraa. s. 398. / Familien Kruse fra Husum. s. 400.» Og fra sistnevnte artikkel om familien Kruse kan spesielt siteres fra s. 413: «I 1667 blev Rotger Kruse gift første gang med ELEONORA BRANDT (se GENi-nettsiden «Eleonore Brandt» (IV - 83). Hun var dattee af sognepræst i Nørborg (Tontoft) Anders Christensen Brand (IV - 166) og dennes anden hustru, Magdalene (Dominicidatter) Lorentzen (IV - 166). I øvrigt se afsnittet «Anders Christensen Brand i Nørborg og hans slægt». Dvs. «16.a. Forskellige Familier i Tønder, Søndeborg og Flensborg», Bd. I , nærmere bestemt på s. 96. Men tilbake til Rotger (Rotcher, Rötger) Kruse, som var en sønn av Ratke KRUSE og Anna von der Wettering: Han «giftede sig anden gang i 1689 med Margrethe Brandt» (Guderup 1656-), datter av sogneprest i Egen (Igen) (se WIBERG-net «Igen») Johannes NICOLAISEN BRANDT og Dorothea Sophia Bruun, datter av Otto BRUUN, fyrstelig informator i Sønderborg. Og denne Johs. BRANDT ble sogneprest i Igen i august 1649 etter å ha vært «utenlands 42-45 med den unge Axel Walkendorff»! Og Rötger KRUSES mor, Anna von der WETTERING, flyttet fra Flensborg (s. 412:) «til Sønderborg, hvor et par af hendes søstre boede. Hun nævnes sidste gang i confitentregisteret for Nicolaikirken i Flensborg i påsken 1642. Hun er frmtl. rejst til Sønderborg i tilsluning til krigen 1643 - 1645 (Torstensonkrigen). Hun nævnes første gang i Sønderborg d. 29. sept. 1650, da hun holdt barnet, da Johannes Steuermann lader sønnen Johan døbe. / Anna døde i Sønderborg i 1672 og begravedes tirsdagen efter dom. septuaginta.» (Ifølge samme kildebruk døde hun i 1677 ifølge denne GENi-nettside «Anna von der Wettering» ved «Private User May 7, 2021» besøkt den 16. juni 2024! (Fortsettes!) Se Cecilie Nygårds GENi-nettside «Frederikke Henriette Wagrien» av 27. april 2022 med gode kildehenvisninger!! (Fortsettes.) Se atter den genealogiske oversikt «Reimers» B 10! (Fortsettes.)

SCHMIDT:1986•••#NB 3: Som nevnt i hovedteksten er «Herredsfogedslægten på Hajstrupgård» fremstilt i «Johanne Margrethe KAYSEN og hendes slægt», bd. A, og av mange interessante opplysninger i dette bind kan særlig nevnes den informasjon, som kommer frem i følgende sitat fra s. 132f: «8. C a t h r i n e • N i s s e n. / Cathrine blev d. 10 juni gift med Niels Lauridsen (Lorentzen) Oldemorstoft, fmtl. søn ad Lorentz Hinricksen på Oldemorstoft oste [?] del. (Se «Oldemorstoft-slægten», bd. 7, s. 208 A). /… / D. 13. april 1636 udgik der misive til lensmanden Henning Walkendorfi Odense om en anmeldelse mod Niels Lauridsen Oldermorstoft, som i nogen tid havde været skriver på Kvistrup på Tåsinge. 1643 nævnes Niels Lorentzen på Tåsinge hos lensmanden på Odensegård Henning Walkendorff, hvis gård Tiselholt han forpagtede [!!] , de blev 1649 uenige om fortolkningen af kontrakten. 1649 omtales han som foged på Nielstrup. [S. 133:] Han nævnes som borger i Svendborg i 1652, som rådmand i 1656 og endelig som borgmester i 1659.» Når så - på samme side - talen kommer inn på borgermesterens datter Anna Cathrine Nielsdatter til Nielstrup, er det bemerkelsesverdig, at Schmidt IKKE nevner hennes 2. ektemann Jørgen Ernst v. Hobe, og vel så bemerkelsesverdig, at Finn Holbek IKKE nevner et ord om Anna Cathrine Nielsdatter til Nielstrups herkomst!! (Fortsettes!) Se videre ESMARCH/REIMERS-genealogi i litterarurlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Scheel:2018, det 1. NB!

• °°°Smith, J: «Slesvigske Amtsforvaltere • Personalhistoriske Oplysninger om AMTSSKRIVERE, AMTSFORVALTERE, LANDSKRIVERE, LANDFOGDER og andre Oppebørselsbetjente i Hertugdømmet SLESVIG indtil 1864» (Kbh. 1954)! Denne boken er nærværende artikkels HOVEDKILDE!

• °°°Smith, J: «Amtsskrivere og Amtsforvaltere paa Ærø», i: Fynske Årbøger 1954, s. 348-371. (Til forskjell fra den forrige oppføring - som også gjelder en utgivelse av 1954 - kalt Smith:1954(Ærø).) S. 351: «I 1634 udnævnes Nis Asmussen fra Sønderborg til Amtsskriver og Birkefoged paa Søbygaard. Han var en Svoger til Amtsforvalter Hans Jebsen i Sønderborg, som sikkert har foranlediget hans Udnævnelse. Da Nis Asmussen i Oktober r635 sejlede tilbage fra Sønderborg til Ærø forliste Skibet under Stormen; Nis Asmussen selv sjette og 3 Stude druknede. [Note 6] / Hans Efterfølger var Jakob Johannsen, [note 7] som ligeledes var fra Sønderborg. Han viste sig at være en uredelig Forvalter af det betroede Gods. Efter foretagen Undersøgelse kender Hertug Joachim Ernst ham d. 31. Maj 1637 skyldig i en Række Forseelser og idømmer ham en Bøde paa 200 Rdl., som dog bliver eftergivet. Han skal betale den forvoldte Skade overfor Hertugen, Tyendet og andre. Hertugen faar 2 Par Stude som Erstatning. / Han efterfølges af Jürgen Kohlhase, som er Amtsskriver paa Søbygaard fra 1637, indtil han dør d. 7. Marts 1658, 62 Aar gl. Han var to Gange gift. En Ligsten i Bregninge Kirke oplyser, at hans Hustru er død d. 16. Marts 1651 i hendes Alders 34. Aar. Han overleves af sin anden Hustru Christine Helm, til hvem han blev viet i Sønderborg d. 15. Maj 1652. Hun var en Datter af fyrstlig Hofvinskænk Erik Jensen Helm og Anna Asmusdatter. Hun døbtes i Sønderborg d. 26. Marts 1627. Efter Mandens Død flyttede hun tilbage til Sønderborg, hvor hun i 1685 opretter et Testamente. [Note 8] Tidspunktet for hendes Død kendes ikke. / Kohlhases Efterfølger bliver Friedrich Wulff. [Note 9] Han har øjensynlig drevet Studehandel i stor Stil.» S. 352: «Wulff er vistnok død i 1670, thi fra 1671 er Erik Scharnhorst Amtsskriver paa Søbygaard. … / Hertug Bernhard bortforpagter Søbygaard Amt til Joakim Ernst Balthasar, fyrstl. Slesv. Holst. Raad- og Overinspektør i Sønderborg, fra Sct. Hans 1675 til Sct. Hans 1678 for 3000 Rdl. aarlig. [Note 11] Han er født i Sønderborg før 1618. Hans Fader var Byfoged Ernst Baltzersen. Fra Majdag 1641-1645 var han Amtsskriver paa Kronborg. [Note 12] I 1670 er han Forpagter af Taasinge og af Majbølgaard. / D. 24. Okt. 1642 bliver han i Slotskirken i Nykøbing Falster viet til Marie Jørgensen, som var Kammerpige hos Prinsesse Magdalena Sibylla. Hun var født i Sønderborg og blev døbt d. 2. Febr. 1620, hendes Forældre var Hofskrædder Jens Jørgensen og Dorothea Nickels. Hun lærte Perlestikkeri, Guld- og Sølvvæveri hos Matthias Moths Datter i Flensborg. I sit Ægteskab havde hun 11 Børn, hvoraf 7 levede, da hun døde paa Majbølgaard d. 9· Febr. 1670; hun blev begravet i Sønderborg Kirke d. 23. Febr. Af Børnene var den ældste Datter Magdalena Sibylla, som fødtes paa Kronborg og er døbt i Marie Kirken d. 27. Aug. 1643, gift med Hofraad Thur i Nordborg. Den næstældste Eva Marie var gift med Amtsskriver Peter Envald, og Anna Dorothea var gift med Cunrad. [Note 13]» S. 357f under «IV. Graasten»): «I 1642 er Jonas Weinstorff Amtsskriver som indehaver Embedet til 1653. [!!] [Note 38: - men først note 36: ‘Glückborgsk Arkiv. Akter vedr. Graasten, Ltr. O, No. 27.’ Så den 38. note: ‘do. Ltr. O. No. 19.’] Jeg gætter paa, at han har været Funktionær ved Hoffet i Glücksborg. Han bliver en velstaaende Mand. Han skænker Kirken i Ærøskøbing 100 Mark. Trænderup Kirke har laant 263 Mark i Anledning af Byggearbejder. Hoffet i [s. 358:] Glücksborg har ogsaa laant Penge af ham, som endnu i 1667 afdrages til hans Børn. [Note 39]» Av disse 3 sitater kan visse konklusjoner trekkes: Ovennevnte Jürgen KOHLHASES 2. hustru (~ 15. mai 1652 i Sønderborg), Christine Helm, var altså en datter av vinskjenken Erik Jensen Helm (Weinschenk) (1595-) og (~ 4. juni 1626 i Sønderborg) Anna Asmusdatter, som hadde vært gift 1. gang (~ 25. nov. 1621 i Sønderborg)) med Statius Baxman (eller snarere BOCKMANN! Se nemlig FORUM) (Fortsettes.) Se nærværende litteraturliste her ovenfor under Helm:1987!

REFERANSER:

Den følgende referanse «AxelScheel.net/Collection/38543» (se litteraturlisten her ovenfor under Olrik:1927-30) viser til et nettsted, som er blitt deaktivert av One.com, som nemlig oppdaterte hele sin plattform, hvilket også innebar en sanering, dessverre, av One Photo-GALLERIET! Dette har naturligvis skjedd utenfor forfatteren av aktuelle nettsides kontroll. Men forfatteren av den håndskrevne, genealogiske oversikten, Axel Scheel, vil sannsynligvis i løpet av vinteren 2023/24 ha fått lagt ut på nettet en helt ny nettside/PDF med alle oversiktene, hvor alle de forsvunne genealogiske oversikter fra den sanerte nettside One.photo, vil være blitt erstattet av nye - eller oppdaterte (og korrigerte) - oversikter (som vil bli lagt ut på nettet, hvor den deaktiverte lenken hadde sin plass!) - Eller bedre, nemlig HER OG NÅ: Den «gamle» oversikten, «Rosenberg I» (identisk med innholdet på den deaktiverte lenken - før denne ble ødelagt), kan «gjenfinnes» i sin opprinnelige tilstand (for å si det noe upresist) under det 5. NB i A. SCHEELS spissartikkel «Var fru Brüggemann født Krag egentlig en datter av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag?»! Eller så kan jo selve oversikten sees straks hér: altså «Rosenberg» I, hvor det, dessverre, på denne eldre, ukorrigerte oversikt stadig står feilaktig skrevet, at professor i Leipzig, Balthasar Casper Wessling, var gift med Kunigunde «v. Erffa» istedenfor - riktig: - med Cunigunda Thoming (1568 Leipzig-), datter av Jacob Hoppe genannt Thomingius (1524 SCHWERIN-1576 Leipzig), «Jurist (Juris utriusque Doctor), Rathsherr und Proconsul der Stadt Leipzig, zugleich Beisitzer des Schöppenstuhles, dann Ordinarius d.Juristen-Fakultät in Leipzig», og Maria Finck (Funck) (1535 Schneeberg-1609 Leipzig)! Se forøvrig en svært interessant utdypning av denne slektskrets i litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Franz:1999, det 2. NB! På denne oversikt «Rosenberg» I står jo også oppført Johanne Frederikke von (!) Badenhaupt (ca. 1688 Middelfart-1741 Hobro), som ble gift i 1703 med Jacob Lauridsen Hiort (1655-1722), sogneprest til Guldbjerg-Sandager, senere til Dalum, som hadde vært gift 1. gang (~ i 1685) med Pernille Jensdatter Rosenberg og 2. gang med Mette Hansdatter Bang. Som et supplement til denne genealogi kan det også vises til DEUTSCHE BIOGRAPHIE «Johannes von (Reichsadel 1653) Rist (1607 Ottensen bei Hamburg-1667 Wedel/Elbe)». Han ble nemlig gift 2. gang i 1664 med Anna Badenhoop (Badenhaupt) (+ 1680), enke etter Philipp Hagedorn! Og hun var en datter av rentemester i Rotenburg, som ifølge s. 5 i Jens Kirchhoff og Michael Kohlhaas’ «Stammfolge von Melchior Rist aus Nördlingen», også var amtmann til Wolpen (1603), før han altså ble fyrstelig erkebiskoppelig bremisk rentemester, og (~ 1603) Anna Schön, datter av Bernhard SCHÖN, «‘Signifer’ der Burg Jever»! Endelig kan det også vises til Nermo.org, hvor det fremgår: at Johann Badenhaupt og (~ 1665) Lisbeth Andersdatter Dueborg faktisk hadde en yngste datter ved navn Johanne Frederikke, men altså ikke født så sent som i 1689, men da hennes dødsår står oppført som ukjent, kan hun jo ha dødd tidlig - og fru Hiort kan muligens ha vært en «attpåklatt», som fikk sin avdøde søsters navn? Ja, nå anføres det jo på «Nermo.org», at fødselen er temmelig usikker: «BIRTH: ABT 1669, Norge? (kolding, DK?)»; men dødsfallet synes sikkert: DEATH: 1641, Hobro, DJ / BURIAL: 39 Sep 1741, Hobro, DK»! Så her gjelder det tydeligvis SAMME PERSON - som ble gift i 1703 med Jacob Lauritsen Hiort (1655-1711), sognepresten, i dennes 3. ekteskap, og sannsynligvis var hun altså født så sent som ca. 1689 - i Middelfart!! Han hadde altså først vært sogneprest til Guldbjerg-Sandager (se WIBERG-net «Guldbjerg» og så til Dalum: se WIBERG-net «Dalum»!! Og hans 2. hustrus mor var Pernille Ottosdatter Langemach og denne hans 1. hustru, som han hadde blitt gift med i 1685, var altså Pernille Jensdatter Rosenberg (Nybg. 1651-Guldbjerg 85); og hans 2. hustru (~ 1693) var Mette Hansdatter Bang, hvis far var Hans CLAUSEN BANG og ikke (fortsettes)! Og hans 3. hustru, Johanne Frederikke v. Badenhaupt, var hans NESTSØSKENBARN («næstsøskendebarn»!) Deres sønn var bl.a. Christopher Diderik Jacobsen Hjort (8. des. 1704-1762), sognekapellan i Stubbekjøbing og Maglebrænde (se WIBERG-net), som ble gift den 8. sept. 1747 med Else Lafrentz (1719-56), datter av Vilhelm LAFRENTZ, borgermester i Nestved, og Ellen Mule! Og selv var JACOB HJORT en sønn av Laurits MADSEN TRØSTRUP (1615-Odense 31. juli 1664, begr. i Meelby k.), 7. juni 1643 sogneprest til Eilby og Meelby, Skovby herred, Odense amt (se WIBERG-net «Eilby» - og legg også merke til dér: HVID-genealogi), og Maren Clausdatter (1639-97), datter av rådmann i Odense Claus FREDERIKSEN og Birthe Ditlevsdatter, datter av Ditlev FOLCHERSEN, badskjær i Odense, og Karen Hansdatter. Det ser ut til … at Laurits MADSEN Trøstrup må være dén person, som medførte at Jacob LAURITSEN HJORT var et nestsøskenbarn av Johanne Frederikke v. Badenhaupt? Hennes mor var jo Lisbeth Andersdatter Dueborg (1647 Kolding-) (~ 1665 Johan Badenhaupt, slotts- og amtsskriver på Koldinghus, fungerende amtmann 1665-67 over Koldinghus amt, stiftsskriver i Bergen), som var en datter av Anders Madsen (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottsskriver på Kalø slott og på Koldinghus (og [~ 1643] Dorthe Hansdatter From [ca. 1620-76 Kolding]), hvis bror, Jens Madtsen Rosenberg (ca. 1618 Kbh.-82 Odense), slottsskriver, borgermester i Odense, ble gift med gullsmeddatteren Pernille Ottesdatter Langemach (1623 Kbh., Sokkelund herred-29. juli 81 Odense), hvis datter,, Pernille Jensdatter Rosenberg (1652-91), var Jacob HJORTS 1. hustru!! Så var i hvert fall TO AV HANS HUSTRUER NESTSØSKENBARN - (eller «tremenninger»; fortsettes)! Se BREJL «Hobro», # «104 Johanne Frederikke Badenhaupt i Hobro der døde 30. 9. 1741, fol. 237» (~ 2. gang i 1713 med Jens Rasmussen [+ 1725], toller i Grenaa) om hennes 3. ektemann (~ 1726 i Grenaa), enkemannen Frederik Gerhardt Voss, by- og herredsskriver samt postmester i Hobro! Og ovennevnte Dorthe Hansdatter From: se s. 21 i MOLLER «Dat Slechtbok», hvor Anna Langenbeck nevnes som gift med Johann II Peper, hvis datter, Sillie Peper (omkr. 1550 Hbg.-2. aug. 1581 Haderslev) ~ 1574 med Georg Schröder (o. 1550 Flensburg-1607 sst.), hvis datter Sillie Schröder ble gift omkr. 1592 i Haderslev med Hans Simonsen From (fet, rød skrift ved lokalhistoriewiki.no-skribenten:), «Hofbesitzer in Haugaard, Ksp. Hoptrup, Gramharde und langjähriger Kammerdiener bei König Friedrich II, Dänemark.»! Hér kunne man ha forventet å finne aktuelle Dorthe HANSDATTER FROM (ca. 1620-76 Kolding), som den kongelige kammertjeners datter, men nei, på GENi-nettsiden finnes hun ikke, og som den sist brukte referanse viser, var hun en datter av en ellers ganske - eller nesten - ukjent Hans JACOBSEN FROM (og ikke av Hans SIMONSEN FROM). Vel! Uansett foreldrene identitet, så ble aktuelle Dorthe Hansdatter From gift i 1643 med Anders Madsen (ca. 1600 Kbh.-70 Kolding), slottsskriveren, hvis datterdatter var Johanne Frederikke Badenhaupt. Dét er det avgjørende i denne drøftelse av hvordan HJORTS 1. hustru født BADENHAUPT var hans nestsøskenbarn. På WIBERG-net vises det bl.a. atter tii Brejl, denne gang til (kommer), og til KIRKEBOKEN, hvor det visstnok er blitt notert den 3. hustrus navn, «Johanne Frederikke Badenhaupt» på den 4.- og 3.-siste linjen på venstre side, skjønt det ikke av lokalhistoriewiki-no-skribenten kan tydes noen skriftlig bemerkning om «næstsøskendebarn» i samme kirkebok (vil bli undersøkt nærmere). Heller ikke på HJORTS EPITAFIUM i Dalum kirke på nettside «75 av 104» i «DANMARKS KIRKER» står det noe som helst om «næstsøskendebarn». Ei heller i DANMARKS KIRKER »Sanderum kirke/Odense herred»! (Fortsettes!) Men til slutt atter noen ord om Dorothea Hansdatter From, altså datter av Hans SIMONSEN FROM (~ 1. gang Cecilie Jørgensdatter Schröder [Schrøder]) og 2. hustru Johanne Bertelsdatter Struck (ca. 1595 Porsgård, Ribe-ca. 1626 Hovgaard): se nettsiden «Vibeke Kruse/Hannover/Minden», NB 10 D! Hun ble nemlig gift med Jens Eriksen Ravn (Raben/Raven) (1606 Vilstrup, Haderslev-76 Bjerndrupgaard, Stepping, Haderslev), hvis sønn, Hans Georg Jensen (Rosenfeldt) Ravn (Rafn) (ca. 1650-), ble gift med Bodil Iversdatter Nielsen (1652 Nysted-1720), enke etter Hans Rasmussen Rosenfeldt (ca. des. 1643 Nakskov-) (som var 3 ganger gift) og datter av Iver NIELSEN (1615 Stevelt, Haderslev-Nysted 66), rådmann i Nysted, slottsskriver, amtsskriver på Ålholm, og Johanne Knudsdatter Lerche (1631 Nysted-77 Helsingør), som ble gift 2. gang med Isebrand(t) von Holten (ca. okt. 1627 Helsingør-84 sst.), som var 5 ganger gift! Og søsteren Sophie Iversdatter Bathe (1656 Aalholm-89 Kbh.) ble gift med Johann Gottfried Gottfriedsen Becker den eldre (1639 Husum-1711 Kbh.), hoffapoteker i Kbh., som var 3 ganger gift; og søsteren Cecilie Iversdatter (1657-1721) ble gift med Christopher Heerfordt: se litteraturlisten til Irgens (utdypende artikkel) under Fester:1933; og se her ovenfor under «DEN YNGSTE GREN AV SLEKTEN SCHEEL» innledningsvis! MEN DET ALLER VIKTIGSTE I DENNE OPPFØRING «REFERANSER» ER NOK DETTE: at Dorthe HANSDATTER FROMS dattersønn, Anders Pedersen BRØNSDORFF (1664 Todbøll hovedgård-1733), i 1710 ble EIER AV ESTVADGÅRD: se litteraturlisten til nettopp Joachim Ernst Scheel duellanten, som på ulykkelig vis kom til å drepe Frantz Rantzau av ESTVADGAARD i Mantua i 1702 under Danmarks Adels Aarbog:1930 (dvs. «Rantzau»)!! Og se SAMME STED referansen til F. E. Hundrup: «Laurits Foss’s Descendenter» (1871), både innledningsvis og på s. 12, hvor nemlig Charlotte Frederikke WAGRIENS sønn, Johan Michael Christian Betz (1776 Frankfurt am Main-1846 Antvorskov, Slagelse), 1814 sogneprest i Sneibjerg og Tjørring i Ribe stift, senere til Grevinge, 1825 entlediget (se prest # 12 på WIBERG-net «Grevinge»), står oppført - nemlig som gift i 1810 med Mette Marie FOSS (1790 Nøbølle-1865 Slangerup)! MEN DENNE HÉR BRUKTE STAMTAVLE GJELDER IKKE FORSTANDEREN PÅ SORØ! Som det nemlig fremgår av nærværende litteraturliste her ovenfor under Olrik 1927-1930, altså H. G. Olrik: «Oversigt over Forstandere og Lærere ved den kgl. Skole i Sorø 1586-1737», så var aktuelle FORSTANDER: «12. LAURIDS FOSS, / født 24. 6. 1637 i Lund, død 7. 9. 1703 i Kjøbenhavn og begravet i Sorø Kirke; Søn af Provinsialmedikus i Skaane, Dr. med. Niels Christensen Foss (1588-1645) og Karen Mathiesdatter Jacobæa (o. 1600-1645). / Kom efter sine Forældres Død i Huset hos sin Morbroder, Dr. Jacob Madsen, Biskop i Aarhus, og blev 1645 sat i Skole her, men drog atter til Lund 1649 og besøgte fra 1650 Sorø Skole...atter til Leydens Universitet, hvor han 2. 10. 1662 var immatrikulert som theologisk Student og nu 20. 4. 1670 blev indskrevet som medicinsk studerende; derfra rejste han til England og senere til Italien, hvor han ved Universitetet i Padua 6. 9. 1670 blev Doktor i Medicin og Theologi. Han fortsatte derefter sin Rejse i Italien, besøgte Spanien og ankom atter til Kjøbenhavn 31. 10. 1671....1685 BESTALLING SOM FORSTANDER FOR SORØ SKOLE... / Gift 16. 9. 1677 m. Barbara Pedersdatter Rosenberg, født 1662, død 1734; Datter af Borger i Thisted Peder Madsen og Margrethe Pedersdatter (gift 2° 26. 10. 1671 m. Biskop Maurits Köning i [s. 25:] Aalborg (1637-1672) [note 1]. Efter sine Forældres Død var Barbara Pedersdatter under Formynderskap af en Farbroder, Borgmester Jens Madsen [ROSENBERG] i Odense (død 1681) [som var gift med Pernille Ottesdatter Langemach, hvis kusine Catharina Langemach ble født i Kiel i 1624 og i ekteskap med Hans Folckersahm ble svigermor til Joachim Scheel i 1663/64, som hadde vært slottsgartner på Koldinghus, prins Christians urtegårdsmann, og snart ble vollmester i København: se Scheel (utdypende artikkel)!] og, fra 1675, for sin halve Arvs Vedkommende, af sin Morbroder, Ridefoged paa Vestervig [!], Dueholm [!] og Ørum, senere Ejer af Randrup og Kongstedlund, Peder Pedersen Brønsdorph [i oversikten «Rosenberg» I angitt som født ca. 1622 i Brøns i Slesvig og død i 1701, men det kan presiseres, at 1675-1701 skrives han til Kongstedlund; og den 8. juni 1662 ble han gift med Kirsten Andersdatter Dueborg, som var hans 1. hustru, og hvis sønn, Anders Pedersen Brønsdorff, som ble født 1664 på Todbøll hovedgård, Kallerup sogn, Hundborg herred, Thisted amt, og døde i 1733, i 1710 kjøpte Estvadgaard. Han ble gift med Kirsten Ejlersdatter Holm fra Eskær hovedgård. (Se også HERREGAARDE «Eskær».) Og om hans mors vielse av 1662 opplyses det på en tankevekkende måte, ja, i et «Notat» om Kirsten Andersdatter Dueborg heter det: «** Kan ikke genfindes i St. Nikolaj KB, Kolding **» {se den genealogiske oversikt «Rosenberg I» under note/ref. «AxelScheel.net/Collection/38543», om enn det er skjedd forandringer i forbindelse med denne nå ubrukelige ref./lenke: se heller nedenfor under «REFERANSER», en oversikt, hvor altså - feilaktig i denne på dette punkt foreldede tavle - Balthasar Casper WESSLINGS hustru kalles «Kunigunde v. Erffa» istedenfor riktig: Cungigunda Thoming(ius)}] ... / 13. JOHAN DIDERICH GRÜNER» osv.! Bemerk i den genealogiske oversikten Albertus zum Felde (se DEUTSCHE BIOGHRAPHIE «Felde, Albert») - og se norsk Wikipedia «Johann Lorenz von Mosheim»!!