Forside:Valdres

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Portal Valdres

Kart over Valdres, med den historiske vandreruta Stølsrute teikna inn.

Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.

Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).

E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018.
Faksimile fra Østlands-Posten 27. mai 1995: utsnitt av portrettintervju med Ruth Lagesen.
Ruth Lagesen (født 10. august 1914 i Bagn i Sør-Aurdal kommune i Valdres, død 7. april 2005 i Larvik) var pianist, orkesterleder og musikkpedagog, kjent som landets første kvinnelige orkesterdirigent.  Les mer…



Lybekk er en gard i tidligere Lundstein skolekrets, Etnedal i Valdres (gnr. 126, bnr. 43 og 78). Stedet ligger litt sør for Lundebrua og har om lag 85 mål dyrka jord, 273 mål skog og 78 mål anna areal. Lybekk hørte opprinnelig til garden Lunde (bnr. 1), og er i 1900-folketellinga kalt husmannsplass. I andre kilder kalles Lybekk et forpakterbruk. Forfatteren Sigurd Lybeck (1895–1975) vokste opp her, og kjøpte garden i 1948 av Follum Fabrikker. Bedriften hadde sia 1889 eid Lunde.

Stedsnavnet Lybekk er utbredt på østlandsbygdene. I Norske Gaardnavne tolkes navnet ofte som ei oppkalling etter hansabyen Lübeck. Dette kan også gjelde Lybekk i Etnedal, men her kan også beliggenheten i nærheten av elva Etna være en del av navnebakgrunnen.

Anders Hagaseth i Norges Lensmenn (1967).

Anders Hagaseth (fødd 17. mai 1909, død 19. juli 1967) var lensmann i Etnedal i Valdres frå 1945 til 1967. Han sat også i kommunestyret og hadde mange andre tillitsverv.

Bakgrunn og familie

Han var son av gardbrukarparet Ingeborg (Ingebjørg) f. Sletten (1888–1914) og Tore Hagaseth (1880–1952) i Sørre Hagaset (gnr. 29/1) i Nord-Etnedalen.

Den 27. juni 1909 vart han døypt i Nord-Etnedal kyrkje. Dåpsbornet heitte i praksis opp att etter begge bestefedrene: morfaren Anders Nilsson Rundesletten (f. Steinset, 1854–ca. 1895) og farfaren Anders Toreson Hagaseth (1855–1912). To år seinare fekk han ei syster, Margit (1911–1976). Mora Ingeborg døydde i 1914, berre 26 år gammal. Faren gifta seg i 1925 opp att med Anna Jørstad og fekk sju born med henne.

Sjøl gifta Anders Hagaseth seg i 1939 med Ruth Kjoss (1915–1998), dotter av sjøkaptein Arne Kjoss og Ingrid f. Kolderup. Anders og Ruth Hagaseth fekk desse borna:

  • Arne Tor (1939)
  • Ivar (1941)
  • Ole (1943)
  • Ingebjørg (1946)

Utdanning og yrkesliv

Han hadde gått på folkehøgskule og landbruksskule og teke Politiskulens utrykkingskurs før han i 1944 vart lensmannsbetjent i heimbygda Etnedal. Ifølgje bygdebokforfattar Harald Hvattum (s. 160) hadde Hagaseth ei dobbeltrolle; som betjent for lensmann Hansen fekk han tilgang til opplysningar som han delte med Heimefronten.

Frigjøringsdagen 8. mai 1945 vart Anders Hagaseth konstituert som lensmann, og i 1948 fekk han fast tilsetjing. Etnedal var eit lite lensmannsdistrikt, med om lag 2000 innbyggjarar, så lensmannen måtte klare seg med berre ein betjent.

Anders Hagaseth var lensmann i Etnedal til 1967, då han plutseleg døydde.

Tillitsverv og fritidsinteresser

Gravminnet åt Anders og Ruth Hagaseth på Bruflat kyrkjegard. Lensmannen vart gravlagt 25. juli 1967, og ifølge Samhold/Velgeren var kyrkja «på det nærmeste fylt til siste plass» av folk som ville «ta en siste avskjed med den populære og avholdte lensmann».
Foto: Dag Gurihus
(2006)

I 1945, medan han var konstituert lensmann, vart han vald inn i kommunestyret i Etnedal. Han sat der i 12 år, til 1957. Anders Hagaseth var også i forliksrådet og styremedlem i Etnedal Sparebank og Vestoppland Kommunale Kraftselskap. Han hadde militært skyttermerke, dugleiksmerke og krigsdeltakarmedalje.

I bokverket Norges Lensmenn står det at han var interessert i skog- og fjellturar, skogbruk og «litt stangfiske».

Kjelder og litteratur