Forside:Valdres
Portal Valdres
Valdres er eit landskap i Oppland, med kommunane Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang og Etnedal.Dalføret femner størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget nord for Sperillen og den øvre delen av Etnedal landskapsområde med kringliggande fjellstrok. I sør finn ein Begnadalen og Hedalen. I nord er Valdresflye ein del av Jotunheimen. Valdres reknast med til Austlandet, men er òg eit grenseområde til Vestlandet. Den eldste busetninga i dalen kom vestfrå, og Valdres var lenge under Gulatingslagen. I 1153 vart dalen ein del av Stavanger bispedøme.
Den største tettstaden, og den einaste mer over 1000 innbyggjarar er Fagernes i Nord-Aurdal. Fagernes som fekk bystatus i 2007 og har drygt 1900 innbyggjarar (2018). Andre tettstader, med folketal per 2018 i parentes, er: Leira i Nord-Aurdal (873), Bagn i Sør-Aurdal (668), Aurdal i Nord-Aurdal (681), Beitostølen i Øystre Slidre (349), Slidre i Vestre Slidre (346), Røn i Vestre Slidre (283), Heggenes i Øystre Slidre (283), Moane i Øystre Slidre (230) og Bruflat i Etnedal (248).
E16 og fylkesveg 51 går gjennom Valdres. Det er bussamband frå fleire stader i dalen til Oslo, Bergen, Gjøvik og Gol. Valdresbanen gjekk til Fagernes, og vart nedlagd i 1989. Fagernes lufthamn, Leirin var den høgast liggande flyplassen i Nord-Europa, på 822 moh. Den hadde daglege avgonger til Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthamna vart opna i 1987, og nedlagd i 2018._foto.jpg)
Knut Kolsrud (født 27. august 1861 i Nord-Aurdal, død 21. desember 1937 på Gran på Hadeland) var lærer.
Kolsrud vokste opp i Nord-Aurdal, på garden Kolsrud. Han var sønn av Nils Henriksen og Sigrid Pedersdatter.
Knut Kolsrud var først ansatt ved Smitborg skole i Østre Toten (1884-99) og arbeidde deretter ved Løken skole i Løten (1899-1909). I 1909 vendte han tilbake til Toten, da han ble førstelærer ved Hoffsvangen skole. Som andre lærere på Hoffsvangen var Kolsrud også klokker i Hoff kirke, som lå like inntil skolen. I klokkerhagen hadde Knut Kolsrud et lite handelsgartneri, der han blant annet solgte grønnsaksplanter og blomsterplanter til kirkegarden.
Kolsrud søkte avskjed i 1922 og flytta til Gran, der han kjøpte seg et eget hus. Kona Berthe Maria f. Bakke (1855-1940) var fra Gran. Knut og Berthe Kolsrud var foreldrene til professorene Oluf og Sigurd Kolsrud. Etnologen Knut Kolsrud (1916-1989) og fysikeren Marius Kolsrud (1919-2007) var Sigurd Kolsruds sønner. Knut var oppkalt etter farfaren Knut Kolsrud.
Kilder og litteratur
- Knud Nilsen i folketelling 1865 for Nord-Aurdal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Knud Nilsen i folketelling 1875 for Nord-Aurdal prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Knut Kolsrud i folketelling 1891 for Østre Toten fra Digitalarkivet.
- Knut Kolsrud i folketelling 1900 for Løten herred fra Digitalarkivet.
- Knut Kolsrud i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 591 og 598.
- Syversen, Odd Magnar: "I lys og skygge skolene i Løten gjennom tidene", Lautin særutgave 1979.
- Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 523.
Eksterne lenker
Petter (Peter) Andreas Kvaal (født 12. april 1885 i Fet, død 22. august 1978) var bankmann og lokalpolitiker, i en årrekke banksjef i Nordre Aurdal Sparebank i Valdres. Han gikk stort sett under navnet P. A. Kvaal.
Familie
Petter Andreas Kvaal var sønn av lærer og gårdbruker Kristofer Kvaal (f. 1853) og Josefine Kaspara Svendsen (f. 1855), og var gift med Magda, født Melbye (1887-1965).
Liv og virke
Kvaal vokste opp i Fet, hvor han ved folketellingen i 1900 er oppført som gårdsgutt sammen med foreldrene og sju søsken på gården Skjelver mellem. Etternavnet Kvaal hadde han fra Vang i Valdres, der faren var født.
Kvaal ble som ung mann ansatt ved Fet lensmannskontor som betjent. Etter fem år der ble han kontorist ved Nedre Romerikes sorenskriverkontor. Deretter var han bokholder og senere kasserer ved Odals Værk, hvor han var i 12 år før han overtok stillingen som kommunerevisor i Sør-Odal.
I 1927 ble Kvaal banksjef i Nordre Aurdal Sparebank, en stilling han hadde helt til 1963. Han var også medlem av formannskapet i Nord-Aurdal kommune og var varaordfører, og hadde også flere andre kommunale verv. I 1949 ble han valgt til formann i A/S Aurdal Elektrisitetsverk.
Ettermæle
Petter Andreas Kvaal er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Banksjef er benyttet på gravminnet.
Kvaal ble i 1963 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Kilder og referanser
- Aftenposten 25. august 1978, nekrolog.
- Petter Andreas Kvaal i Historisk befolkningsregister.
- Peter Andreas Kvaal i folketelling 1900 for Fet herred fra Digitalarkivet
- Petter Andreas Kvaal i folketelling 1910 for Sør-Odal herred fra Digitalarkivet
- Kongehuset.no: Tildelinger av ordener og medaljer
- Lillebrænd, P. (skriftstyrar): Valdres bygdebok III: Fyrste delen, Leira 1973, s. 645.