Lokalhistoriewiki:Hovedside
Ukas artikkelBever (Castor fiber) er en gnagerart i beverfamilien, som kan bli 40 kilo tung og 90 centimeter lang. I tillegg kommer en flattrykt hale på opptil 30 centimeter, som er med på å gi dyret dets særpregete utseende. Det er to arter i beverfamilien, europeisk og nordamerikansk bever, som er de største gnagerne i Europa, Asia og Nord-Amerika. Beveren lever i ferskvann og er mest aktiv om natten. Føden består av vannplanter og trær, som den feller med de kraftige fortennene. Kvister og trestokker fra trær, samt jord og steiner, bruker den dessuten til å bygge karakteristiske hytter og demninger som kan bli så store at de demmer opp et helt elveløp.Les mer... Smakebiter fra artiklene
Forsynings- og gjenreisningsdepartementet var et departement i Johan Nygaardsvolds regjering i London som ble opprettet 1. oktober 1942 gjennom en reorganisering av Forsyningsdepartementet fra 1939 med Anders Frihagen som leder. Departementet la planer for etterkrigstiden og koordinerte innkjøp for de akutte behov umiddelbart etter frigjøringen. Departementet hadde innkjøpskontorer i London, New York og Stockholm, og varene kunne dreie seg om drivstoff, korn, reservedeler og landbruksredskaper. Etter krigen fikk departementet fra 25. juni 1945 ansvaret for finnmarksaker ved en egen statsråd i departementet, en ordning som vart fram til 30. juni 1948. Fra 6. desember 1947 ble eksport- og importreguleringssaker overført fra Forsynings- og gjenreisningsdepartementet til det nyopprettede Handelsdepartementet. 30. juni 1950 ble Forsynings- og gjenreisningsdepartementet nedlagt, og hoveddelen av porteføljen ble overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet.
Kilder og litteratur
Hedmark og Oppland krigsinvalideforening, avdeling Kongsvinger ble stiftet i 1985 som en underavdeling av Hedmark og Oppland krigsinvalideforening. Kongsvinger avdeling skulle omfatte medlemmene i Kongsvinger, Eidskog, Nord- og Sør-Odal, Åsnes, Grue og Våler. I 2005 ble foreningen lagt ned. Det var for få medlemmer igjen til at møter kunne holdes.
Arkivmateriale etter foreningen oppbevares ved Statsarkivet i Hamar. Kilder og litteraturLes mer … Her i nr. 15 Kensington Palace Gardens i London holdt den norske krigsskolen i eksil til 1942-1943. Foto: Stig Rune Pedersen (2017) 1942-1943 ble det utdannet et norsk krigsskolekull i London med i alt rundt 70 kadetter. Årsaken var et behov for flere norske offiserer til bruk i den videre krigføringen, og for gjenoppbyggingen av forsvaret hjemme etter krigen. Mens en krigsskoleutdanning før krigen egentlig var av to års varighet, valgte man å komprimere undervisningen, blant annet ved å kutte ned på sivile fag. Regjeringen fattet beslutning om etablering av en midlertidig norsk krigsskole i London i juni 1942. Man gikk raskt i gang med forberedelsene, etter at man fikk tilgang på to innleide bygninger i ambassadestrøket Kensington Palace Gardens (nr. 15 og 21), nær den daværende norske ambassaden (i dag den norske ambassadør-residensen). Nr. 15 Kensington Palace Gardens ble selve skolebygningen (gjerne kalt «Skolen»), mens nr. 21 Kensington Palace Gardens ble kadettenes kaserne og messe (gjerne kalt «Kaserna»). Bygningene ligger et par hundre meter fra hverandre. Nr. 15 er i dag privatbolig for en av Storbritannias rikeste personer, mens nr. 21 er den libanesiske ambassaden. Skolen begynte sin utdanningsvirksomhet offisielt 30. oktober 1942 og avsluttet samme dag ett år etter. Rundt 70 kadetter ble utdannet i to avdelinger. Den øverste avdeling omfattet kadetter med befalsskole fra Norge og den nederste avdeling besto av menige og utskrevet befal. Blant kadettene fra London var senere general og forsvarssjef Sverre Hamre (1918-1990), senere generalløytnant Tønne Huitfeldt (1925-2007), senere generalmajor Sverre Bratland (1917-2002) og senere generalmajor Reidar Torp (1922–2017). Sjef for den norske krigsskolen i London var major Eivind Otto Hjelle (1897–1978) fra Bergen. Han hadde bakgrunn fra blant annet HM Kongens Garde, etterretningsorganisasjonen XU og Kompani Linge. Galleri
Kilder
«Smålos» er ei 25-fots snekke bygd av Bjarne Aas i Fredrikstad i 1943. Båten ble bestilt av Jens Wilhelmsen, som var direktør på Fredrikstad Mekaniske Verksted, og ble under andre verdenskrig brukt av grenselosen Erling Moen til å frakte folk over til Sverige. Båten er kravellbygd under vannlinja, og klinkbygd over. Dette ble gjort for at den skulle gli bedre gjennom vannet. Kjølen er forsterka med støpejern. Den ble bygd som seglsnekke, trolig på grunn av drivstoffmangelen under krigen, men hadde også motor. Riggen ble på et tidspunkt etter krigen fjerna. Båten ble bygd med tanke på flyktningtrafikken, ettersom Erling Moens 20-fots snekke ikke var stor nok. «Smålos» er utstilt på Isegran maritime senter i Fredrikstad. Den er restaurert av frivillige som ønska å få fram en side ved grensetrafikken under krigen som det er sagt og skrevet lite om, og skal være sjødyktig. Kilder
|
Ukas bilde
Aktuelt
Om lokalhistoriewiki.noLokalhistoriewiki drives av Lokalhistorie (tidligere Norsk lokalhistorisk institutt) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 86 749 artikler og 238 304 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på Lokalhistorie. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
