Kirkeveien (Oslo)
Kirkeveien i Oslo går fra Frogner plass i bydel Frogner til Geitmyrsveien i bydel St. Hanshaugen. Den fikk i 1855 navn etter Vestre Aker kirke, som ligger ved veien. Kirkeveien er en viktig gjennomfartsåre i Oslo vest, og har har store trafikkproblemer i mange år. Den inngår i riksveinettet som Riksvei 161, og den er også en del av Ring 2. Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstua, mens busslinje 20 kjører hele Kirkeveien.
Kirkeveien har sitt opphav i en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål. Da Vestre Aker kirke ble oppført i 1855 ble veien opparbeida til høyere standard fra Frogner hovedgård. Fram til 1920-åra var strekningen fra krysset med Valkyriegata en bjerkeallé, hvor det bare sto noen få hus langs veien. Alléen ble planta i 1873 på initiativ fra soknepresten i Vestre Aker, Jørgen Moe. Den ble hogd ned i 1920-åra fordi man planla å legge trikkeskinner i gata, men dette ble aldri gjennomført.
Fram til 1948 var Kirkeveien grense mellom Oslo kommune og Aker herred.
Før 1879, mens den lå i Aker herred, het Akersbakken også Kirkeveien. Etter byutvidelsen det året skifta den navn.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Type | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl. | |
1 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl. | |
5 | 1916–1919 | Villa | Murvilla, ark. S. Wiese Opsahl. | |
7 | 1901 | Villa | Murvilla, ark. K. Høie. | |
11 | 1898 | Villa | Ark. Hj. Torp. | |
15 | 1890 | Villa | Trevilla. | |
19 | omkr. 1905 | Bygård | Murgård, ark. K. Høie. | |
21 | 1987 | |||
23 | 1988 | Boligblokker | To boligblokker, ark. Hille + Melbye ved Kjell Godøy. Tidligere en murgård fra 1897, adr. 23B, som var oppført for Egede Nissens barnehjem av ark. Olaf Boye. Senere August Herman Franckes barnehjem. I 1919 overtatt av staten, og brukt som gardekaserne, politiskole og under krigen av Statspolitiet og Grensepolitiet. Jødene som ble pågrepet mellom 26. oktober og 26. november 1942 ble ført hit før de ble sendt med skip på vei mot konsentrasjonsleirene. | |
27 | 1875/1885 | Villa | Murvilla over halvannen etasje, opprinnelig løkkebygning tilhørende Sognsløkken Ombygd av Carl Konopka. Bernhard Getz bodde her i 1890-åra, og fra 1898 til 1917 hadde grosserer Karl A. Jensen sin bolig i huset. Huset lå opprinnelig åpent til, men er nå klemt inne av boligblokker. | |
47 | 1892 | Bygård | ||
51 | Bygård | Valentes restaurant ble åpna her av Luigi Valente i 1970. Etter at den ble solgt i 1987 har det vært flere andre spisesteder i bygningen. I 2007 ble gården delvis ødelagt av brann. | ||
54 | 1919 | Bygård | Leiegård på fem etasjer, ark. Kristian Biong. | |
59 | 1935 | Forretningsbygg | Vinkelgården, funkisbygg tegna av ark. K. Bakke-Jacobsen. Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her fra 1992 til 2008; flytta så til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning etablert i 1937. Plassen foran gården fikk uoffisielt navn Vinkelplassen; navnet ble offisielt i forbindelse med rehabilitering 2008-2009. I 2013 måtte leietagerne flytte ut, og det ble etablert banklokaler i bygningen. | |
61 | 1956 | Forretningsbygg | Majorstua posthus, ark. Odd B. Pedersen. | |
62 | omkr. 1898 | Bygård | Femetasjes leiegård, har også forsamlingslokale oppført for Metodistkirken. Fra 1902 Treiders misjonslokale, hvor Otto H. Treider forkynte. I 1906 tok Frelsesarméens 8. korps over, og har eid gården siden. Fretex har butikk i bygningen. | |
64 | 1932 | Forretningsbygg | Majorstuhuset, nyklassisistisk bygg. Ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange. Den opprinnelige Majorstuen sto her (blå plakett). Philips hadde sitt hovedkvarter her fram til nybygget over gata sto ferdig i 1958. Fra 1960-åra administrasjonskontorer for Holmenkolbanen, senere for Oslo Sporveier. Inngang til Majorstuen stasjon, knutepunkt på T-banen. Samson konditoris lokaler er reg. i Fortidsminneforeningens interiørregister. | |
65 | Bygård | Arne Steens Bok og papirhandel, A. Magnussens kolonialforretning og andre butikker holdt til her. | ||
67 | 1909 | Bygård | ||
69 | Bygård | Milorgleder Knut Møyen holdt til her under okkupasjonen, og rømte fra bygningen 29. juli 1942. | ||
71 | 1915 | Bygård | ||
73 | 1915 | Bygård | ||
75 | 1915–1916 | Bygård | ||
77 | 1902–1903 | Bygård | ||
79 | 1905 | Bygård | ||
81 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
83 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontorv/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
84 | 1926 | Kirke | Majorstuen kirke, også kjent som Prestenes kirke. | |
85 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
87 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
89 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
93 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
95 | 1919–1922 | Boligblokk | Del av Jessenløkken Boligselskap (nr. 81–95). Ark. Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor v/ Harald Hals. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
98 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Hans S. Wang. | |
100 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Finn Bryn og Johan Ellefsen. | |
102 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Olav Olavsson. | |
104 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Sverre Poulsson. | |
106 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Sverre Poulsson. | |
108 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Sverre Poulsson. | |
110 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Sverre Poulsson. | |
112 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Frithjof Stoud Platou. | |
114 | 1930-åra | Boligblokk | Del av Marienlystblokkene (nr. 98–114), lamellblokker i funkisstil. Ark. Frithjof Stoud Platou. | |
116 | 1855 | Kirke | Vestre Aker kirke. | |
123 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
123B | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. Tilhører hensynssone bevaring Jessenløkken. | |
125 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. | |
127 | 1919 | Boligblokk | Oppført for Kontorfunksjonærenes boligselskap, ark. H.F. Coll. | |
129A | omkr. 1870–1900 | Bygård | Har også adr. Gørbitz' gate 7. | |
153 | Transformatorstasjon | Tilhører Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) | ||
157 | 1966 | Transformatorstasjon | Utvidelse av Ullevål transformatorstasjon (se nr. 159) med boligdel. Ark. G. Greve og G. Grung. | |
159 | 1924 | Transformatorstasjon | Ullevål transformatorstasjon, ark. Thv. Astrup. Ominnreda til kontorer 1995. | |
161 | 1922–1926 | Sykehjem | Adamstua sykehjem. | |
163 | 1927 | Aldershjem | Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), ark. H. Petersen. | |
165 | 1927 | Aldershjem | Del av Sagbankens stuer (nr. 163–165), ark. H. Petersen. | |
166 | 1887 og senere | Sykehus | Ullevål universitetssykehus, eldste bygning oppført 1887. Også et stabbur fra 1874 på eiendommen, tilhørende Lille Ullevål. | |
167 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |
169 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |
171 | 1927 | Aldershjem | Del av Eugene Hanssens småhjem for gamle (nr. 167–171), ark. H. Petersen. | |
173 | 1913 | Barnehage | Opprinnelig Heftyes barneherberge, nå barnehage. Ark. O.H. Hoff. | |
177 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). | |
179 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). | |
181 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals | |
183 | 1910–1920 | Boligblokk | Oppført for Kommunaltjenestemennenes Boliglag (nr. 175–183). Ark. H.F. Coll, C.F. Linthoe og H. Hals |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)