Forside:Bygg, bolig og eiendom

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bygg, bolig og eiendom
Bygg, bolig og eiendom   Les mer ...
 
Smakebiter
Nørdre Bysjet i Skjåk.
(2010)
Småbruk er vanleg nemning for ei lita drifts- og bustadeining i jordbruket, ein liten gard som ikkje eller berre så vidt kan brødfø ein familie utan attåtnæringar. I statistikken har småbruk gjennomgåande vore definert som særskilt skyldsette bruk med mellom 5 og 50 dekar innmark. Jordbrukseiningar under fem dekar har vore kalla boligbruk, arbeidarbruk, tomtebruk og liknande. I den øvre delen er det glidande overgang mellom småbruk og gardsbruk, og kriteriane for nemningsbruken vil variere over tid og etter lokale tilhøve.Nemningane småbruk og småbrukar fekk allmenn utbreiing fyrst på 1900-talet, manifestert ikkje minst ved namnet på Norsk småbrukerforbund (seinare Norsk Bonde- og Småbrukarlag) som vart skipa i 1913, og ved namneskiftet frå Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank til Den norske Småbruk- og Boligbank i 1915. «Teknisk Ugeblads arkitektafdeling» skal ha gitt ut ein publikasjon Smaabruget paa Landbrugsudstillingen i 1907. I Ordbog over det danske sprog er det eldste eksempelet på førekomsten av «smaabrug» frå 1908.   Les mer …
Brugata 1 sett fra Brugata.

Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [1]

Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.   Les mer …
Bygningene etter utvidelsen 1860-1862, ark. Peter Høier Holtermann. Kvinneavdelingen til høyre.
(1961)

Christiania Sindssygeasyl holdt til i Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36.

Anstalten ble opprettet etter at forstander for arbeidsanstalten Nils Jensen Ytteborg i et brev til fattigkommisjonen anmodet om at det ble opprettet et dollhus ved arbeidsanstalten da de på det tidspunktet hadde seks psykisk syke, omtalt som «sindssvage» ved anstalten.

  Les mer …
Gol stavkyrkje.
Foto: Olve Utne
Gol stavkyrkje er ei stavkyrkje frå Gol i Hallingdalen i Buskerud frå kring 1200 som no står på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Kyrkja var i vanleg bruk på Gol i fleire hundre år, men vart gradvis så nedsliten og fullstappa at kyrkjelyden fekk bygd ei ny. Stavkyrkja skulle rivast, men vart redda av Fortidsminneforeningen og kong Oscar II, som fikk henne flytta til Bygdøy og restaurert til slik ein meinte ho hadde vore før reformasjonen. Opprinneleg stod stavkyrkja — Garðar kirkia — på den gamle kyrkjegarden, 500 meter sørvest for den noverande Gol kyrkje på Leikvollen i Golreppen. Årringsdateringar tyder på at deler av bygninga er oppførte etter 1216, men ho har òg element som er frå så tidleg som 1157. Mange trekk ved kyrkja liknar Hegge stavkyrkje i Valdres; truleg har same byggmeister leidd bygginga av begge kyrkjene. Ho stod truleg i den opprinnelege utforminga si heilt til 1600-talet, med svalgang kring skip og kor. Takryttaren vart fornya i 1694.   Les mer …
Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk.
Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum)
Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977 i Oslo) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer …
Karlotbrygga i Hagan er et vernet bygg, som er eldre enn byen og tjener som klubbhus for Harstad Båtforening.
Foto: Oddvar Heløe
Karlotbrygga er Harstad Båtforenings klubbhus i Hagan. Navnet henspiller på Karlot Mikalsen, som disponerte brygga 33 år. Den ble flyttet til Hagan fra sin tidligere plass i Harstadhamn. Når den var bygd, er det ingen som kan si sikkert. Men før 1910 var det trolig Hans Fredrik Giæver som eide den. Det året kjøpte Johan Hay Nilsen fra Senja eiendommen, som ble brukt til sildsalting, frakting og salg av egen fangst. Den gikk dengang under navnet Nilsenbrygga. Det var flere som leide den og til slutt firma Brødr. Bothner, som trengte tomta den sto på. Men å rive brygga var ikke mulig, da den var erklært verneverdig. Etter en overenskomst mellom Fortidsminnemerkforeningen og Brødr. Bothner A/S ble løsningen at Harstad Båtforening ervervet brygga og påtok seg å rive og flytte den. Den 20. november 1981 fant nyinnvielsen sted under stor festivitas. Etter befaring av Fylkeskonservator Jens Storm Munch ble det opprettet et høytidelig dokument på at Karlotbrygga var offisielt vernet med de plikter og rettigheter det medfører. Det er usikkert når brygga ble bygd i Harstadhamn. Det har i hvert fall fra begynnelsen av 1800-tallet sannsynligvis vært brygge her, som oftest tilhørte gården ovenfor. En stor steinkai vitner om et langt og viktig liv. Det har vært drevet jektebruk, skipsekspedering, handel, fiskebruk, snekkeri og lager m.m. herfra. Ut fra Haakon Rønnings skriverier kan man tenke seg at brygga ble satt opp av Lars Gregussen i begynnelsen av 1800-tallet, evt. påbygd av Hans Fredrik Giæver ca. 100 år senere og kanskje flikket på utenom dette med materialer fra andre brygger.   Les mer …
  
Kategorier for Bygg, bolig og eiendom
Bygg, bolig og eiendom
Arkitekter
Arkitektur
Boutvikling
Byggeskikk
Byggevareforetak
Byggevirksomhet
Bygninger
Bygningsvern
Gardstyper
Hushold og dagligliv
Vedlikehold og restaurering
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Bygg, bolig og eiendom


Flere endringer ...

  1. ↑ Gutta fra Gata, Friheten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Forside:Bygg,_bolig_og_eiendom&oldid=2384957»