Forside:Bygg, bolig og eiendom

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bygg, bolig og eiendom
Bygg, bolig og eiendom   Les mer ...
 
Smakebiter
Nørdre Bysjet i Skjåk.
(2010)
Småbruk er vanleg nemning for ei lita drifts- og bustadeining i jordbruket, ein liten gard som ikkje eller berre så vidt kan brødfø ein familie utan attåtnæringar. I statistikken har småbruk gjennomgåande vore definert som særskilt skyldsette bruk med mellom 5 og 50 dekar innmark. Jordbrukseiningar under fem dekar har vore kalla boligbruk, arbeidarbruk, tomtebruk og liknande. I den øvre delen er det glidande overgang mellom småbruk og gardsbruk, og kriteriane for nemningsbruken vil variere over tid og etter lokale tilhøve.Nemningane småbruk og småbrukar fekk allmenn utbreiing fyrst på 1900-talet, manifestert ikkje minst ved namnet på Norsk småbrukerforbund (seinare Norsk Bonde- og Småbrukarlag) som vart skipa i 1913, og ved namneskiftet frå Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank til Den norske Småbruk- og Boligbank i 1915. «Teknisk Ugeblads arkitektafdeling» skal ha gitt ut ein publikasjon Smaabruget paa Landbrugsudstillingen i 1907. I Ordbog over det danske sprog er det eldste eksempelet på førekomsten av «smaabrug» frå 1908.   Les mer …

Reparert pyntetallerken med portrett av Josephine og Oscar I.
Foto: Digitaltmuseum.no/Maihaugen
NEG 258 Ting som bærer minner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2016 med tittel Ting som bærer minner. Utsendar var Gita-Govinda Frimannslund Storegjerde i samband med mastergradsprosjektet hennar i kulturvitskap ved Universitetet i Bergen.   Les mer …

Johan Diederich Behrens i sitt arbeidsrom i Langes gt. 9 i Oslo, 24. oktober 1886
Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket
NEG 160B Tingene og vi (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1993 med tittel Tingene og vi. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander. Svara til denne spørjelista er arkivert under arkivsignaturen NEG 160 i lag med NEG 160A Tingene og vi.   Les mer …

Ølbolle fra Telemark, datert 1751 i innskriften. Bollerimet langs kanten sier: «I dag Skienker verten for Penger vil ei vide af nogen chridet men i morgen i løstige drenge skal i Dricke for inte og frit. ANNO 1751». Ukjent kunstner.
En ølbolle, tidligere også kalt ølskål, er som navnet antyder et drikkekar til øl. De er forma mer eller mindre som ei halvkule eller som ei noe grunnere skål. I noen områder kan de også ha en fot. Det vanligste materialet er tre, men man finner dem også i keramikk. Treboller kan ofte være lagd av kåter, kuleforma utvekster på trær som er gode emner for kopper og boller. De kan være skåret ut, svarva eller dreid. Bollene er oftest dekorert, enten med maling eller med utskjæringer. Man kan også ofte finne eierens initialer og årstall rundt kanten, og i en del tilfeller korte, ofte morsomme tekster, «bollerim», som er malt på eller skåret inn. I dekoren finner man ofte en annen viktig tradisjon fra norsk folkekunst, nemlig rosemaling. Det er ikke alltid like enkelt å skille en ølbolle fra en spise-, serverings- eller matlagingsbolle. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet når man begynte å lage ølboller. Funn fra både bronsealder og jernalder har form som minner sterkt om senere ølboller, og disse har vært tolka som rituelle drikkekar. I vikingtida er man på noe sikrere grunn, for sagaene nevner at man drakk av treboller. Bilder fra middelalderen viser også bruk av ølboller. De holdt seg etter reformasjonen, og treboller var lenge de viktigste drikkekarene i landet. Blant borgere i byene ble de erstatta av glass, keramikk og metall på 1600- og 1700-tallet, men på bygda holdt de seg mange steder langt inn på 1800-tallet. Også på 1900-tallet kan man finne eksempler på bruk av ølboller, spesielt i bryllupsfeiringer. I nyere tid lages det også ølboller som husflidsprodukter, både til dekor og til bruk.   Les mer …

Haltdalen stavkirke på Sverresborg.
Foto: Olve Utne
(2008)
Haltdalen stavkirke er den eneste bevarte stavkirken av typen øst-skandinavisk enkeltnavskirke. Den står i dag på Trøndelag Folkemuseum / Sverresborg i Trondheim. Mesteparten av bygningen er den opprinnelige Haltdalen stavkirke, men vestveggen og portalen er fra Ålen stavkirke. På grunn av denne sammenbygginga blir den noen ganger kalt Holtålen stavkirke, det gamle tinglags- og prestegjeldsnavnet man brukte da Haltdalen og Ålen kommuner ble slått sammen til Holtålen kommune. Endringene som er gjort gjennom århundrene gjør det vanskelig å datere kirken sikkert. Dendrokronologiske og stilmessige undersøkelser peker mot at den kan ha blitt bygd mot slutten av 1100-tallet. I 1704 skal den ha blitt flytta noen hundre meter fra sin opprinnelige plass, og den sto etter det omtrent der Haltdalen kirke står i dag.   Les mer …

Sandsgården under oppussing i 2012.
Foto: Heidi Froknestad

Sandsgården er en bygård i Gjøvik, på hjørnet mellom Strandgata og Niels Ødegaards gate. Gården ble oppført ca. 1900, som en kombinert forretnings- og leiegård. Navnet er etter kjøpmann Martinius Sand, som kjøpte gården i september 1913. I nyere tid har bygningen også gått under navnet Madslangrudgården, etter familien som kjøpte gården i 1936, og som eide den i mange år.

Sandsgårdens byggherre var kaptein og seinere stortingsmann Alf Mjøen, eieren av Gjøvik gård (Ner-Gjøvik). Mjøen dreiv på denne tida omfattende byggevirksomhet, og solgte både tomter og ferdige hus. Sandsgården ble bygd på Ner-Gjøviks grunn. Gården ble tegna i 1898 av Hjørdis Grøntoft, som var en av Norges første kvinnelige arkitekter.   Les mer …
 
Kategorier for Bygg, bolig og eiendom
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Bygg, bolig og eiendom


Flere endringer ...