Småbruk er vanleg nemning for ei lita drifts- og bustadeining i jordbruket, ein liten gard som ikkje eller berre så vidt kan brødfø ein familie utan attåtnæringar. I statistikken har småbruk gjennomgåande vore definert som særskilt skyldsette bruk med mellom 5 og 50 dekar innmark. Jordbrukseiningar under fem dekar har vore kalla boligbruk, arbeidarbruk, tomtebruk og liknande. I den øvre delen er det glidande overgang mellom småbruk og gardsbruk, og kriteriane for nemningsbruken vil variere over tid og etter lokale tilhøve.Nemningane småbruk og småbrukar fekk allmenn utbreiing fyrst på 1900-talet, manifestert ikkje minst ved namnet på Norsk småbrukerforbund (seinare Norsk Bonde- og Småbrukarlag) som vart skipa i 1913, og ved namneskiftet frå Den norske Arbeiderbruk- og Boligbank til Den norske Småbruk- og Boligbank i 1915. «Teknisk Ugeblads arkitektafdeling» skal ha gitt ut ein publikasjon Smaabruget paa Landbrugsudstillingen i 1907. I Ordbog over det danske sprog er det eldste eksempelet på førekomsten av «smaabrug» frå 1908. Les mer …
 Voldgaten 12 Foto: Trond Svandal Voldgaten 12 ligger i trettende kvartal i Gamlebyen i Fredrikstad og var i 2008 hjem for en familie på fem og to hybelboere. I år 1900 bodde 28 mennesker på den samme plassen. En av de 28 var en syerske. I dag er det også en syerske som bor i og eier huset.Byggeåret er ukjent, men vi vet at huset ble skadet i bybrannen år 1830. Huset hadde da mansardtak, og trolig en gavl midt på huset. År 1830 ble huset gjenreist, da med to fulle etasjer. Huset står på granittmur, opptil tre meter tykk.
Det sies at Fredrikstads første bank lå i dette huset, og det er funnet dokumenter under siste restaurering som underbygger dette. Visstnok ble alle banktransaksjoner i Fredrikstad utført i dette huset frem til 1859. Les mer …
 Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden. Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018) Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due.
Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.
Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.
I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafistrom og et administrasjonsrom.
På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang. Les mer …
 Steinvikholm slott i 2007. Foto: Erik Fløan. er en festning fra senmiddelalderen i Stjørdal kommune. Den ligger på Steinvikholmen på Skatval, og ble oppført for erkebiskop Olav Engelbrektsson fra 1524 eller 1525 til 1532. Festningen er av en type som er vanlig i Europa, tilpasset til 1500-tallets artilleri. Slottet eies av Fortidsminneforeningen.
Beskrivelse
Erkebiskop Olav begynte byggingen i en urolig tid hvor det kunne bli nødvendig med en sterk festning. Presset fra Danmark var sterkt, og reformasjonen var i full gang på kontinentet. Byggingen ble gjennomført på rekordtid, bare sju år, og alle erkebispedømmets skatteinntekter fra disse årene skal ha gått med til byggingen. Det er uklart hvorfor stedet ble valgt, da det ikke har en god militærstrategisk beliggenhet. Muligens var det nærheten til erkebiskopens setegård Fløan, som kunne forsyne slottet med alle fornødenheter, som var årsaken til at han valgte Steinvikholmen At det er en holme omsluttet av sjøen og med god utsikt utover Trondheimsfjorden for og speide mot fiendeskip kan også ha hatt betydning for valget. Erkebiskopen gjemte unna mange kirkeskatter i borgen.
Stortårnet som ble kalt «husbonden» er borgens hovedverk. Det har vært mye høyere med flere etasjer. Første etasje hadde fire kanonhvelv. Fra andre etasje gikk det en trapp videre opp. Slottet hadde en kjeller som var 67 fot lang og 28 fot bred. Her hadde nok erkebispen øl og vin og andre forsyninger. Det gikk en gang mellom hovedtårnet og kjelleren. Over den store kjelleren lå herresalen eller storhallen. Den hadde gulv av glaserte steinfliser og taket var båret opp av marmorerte søyler. Kjøkkenet og vannoppbevaringen befant seg i rom nært det andre tårnet. Det fantes små kammer som antas var brukt til fangehull. Til forsvaret av borgen var det i alt 42 kanoner, herav 23 store og 19 mindre.
Da erkebiskopen ble avsatt i 1537 fant han i en kort periode sikkerhet på slottet, før han dro videre til Sverige og så til Lier i Nederlandene. Les mer …
 Thorvald Astrup. Foto: Ukjent, hentet fra Fougner 1916: Norske ingeniører og arkitekter. (født 18. mai 1876 i Kristiania, død 12. august 1940) var arkitekt med en meget stor og variert produksjon, kanskje mest kjent for sine kraftstasjoner og fabrikk- og næringsbygninger, blant annet Hydrogenfabrikken på Vemork (målet for Tungtvannsaksjonen i 1943), men han tegnet også boliger og kulturbygg, som kinoen Soria Moria i Oslo. Thorvald Astrup var sønn av grosserer, stadshauptmann Harald Astrup (1831–1914) og Johanne Emilie Smith (1836–1915), og ble gift i 1903 med Alfhild Ebbesen (1880–1967). Han var far til arkitekten Henning Thorvaldssøn Astrup (1904–1983) og bror av blant andre polarfareren Eivind Astrup (1871–1895). Professor i indremedisin, Harald Astrup Salvesen (1889–1972), var hans nevø. Les mer … | 
