Barfrøstue er en stuetype fra Østerdalen. Den har barfrø, som er et bislag i to etasjer med loftsrom i andre etasje, mens resten av stua er i én etasje. Den er som oftest ei akershusisk stue, som de fleste østerdalsstuer, der inngangspartiet med bislag er midt på veggen og leder rett inn i sjølve stua. Barfrøstua har vært særlig utbredt i Stor-Elvdal og Rendalen, men har også solid fotfeste i Nord-Østerdalen. Man begynte å bygge barfrø til stuene i andre halvdel av 1700-tallet, og ofte oppsto barfrøstua ved at ei eldre stue fikk barfrø tilbygd. Man fortsatte med dette utover første halvdel av 1800-tallet, men tilbygget fikk en kort popularitet: Barfrøstuene var nemlig svært utsatt for råte i vinkelen mellom barfrøet og taket over sjølve stua, og delvis derfor er ikke så mange av dem bevart. Allerede i første halvdel av 1800-tallet ble barfrøet fjernet fra flere stuer, og flere steder ble barfrø gjenbrukt som frittstående loftsbygninger. I noen tilfeller ble sjølve stua utvidet med en etasje, for eksempel stua på Smedgarden i Tufsingdalen i Os. Les mer …
 Bredo Morstøl på 1930-tallet. Foto: Norske hagebruksfunksjonærer og hagebrukskandidater, 1936. (født 28. februar 1900 i Hen i Rauma kommune, død 1989 i Bærum kommune) var en kjent hagearkitekt og parksjef i Bærum. Han hadde bakgrunn fra Staup gartnerskole i Levanger i 1919 og var assistent hos fylkesgartner A. Moen i Askim 1920-1922. Videre tok han forberedelseskurset til landbrukshøgskolen ved Volda gymnas i 1923 og eksamen ved Landbrukshøgskolen i Ås, hagebruksavdelingens linje for hagekunst i 1926. Etter endt utdannelse ble han ansatt i hagearkitekt- og anleggsgartnerfirmaet til Ellef Grobstok i Oslo hvor han også etter hvert ble medeier Les mer …
Skorder er skråstilte staurar, stranger eller stokkar som først og fremst blir bruka til å stø opp hesjer og båtar; og i somme tilfelle bygningar. Skorder til hesjer, òg kalla skordstaurar, er vanligvis staurar eller stranger, og dei kan ha kløft i øverenden. I samband med hesjer er poenget å stabilisere hesja i forhold til skeivheit, for eksempel på grunn av skeiv staur eller skeiv pålegging, og vind. Båtskorder er ofte laga av sjølvvoksne emne med stamme og to greiner; eller dei kan vera laga av fjøler som er spikra saman til eit stativ med to korte føter i ytterenden. Denne sistnemnte typen blir òg kalla bordbittjo (bordbikkjer) ved Imarsundet i Aure kommune på Nordmøre. Det finst òg skorder på ein del gamle bygningar, inkludert Rødven stavkyrkje i Romsdal og Kvernes stavkyrkje og Grip kyrkje på Nordmøre. Les mer …
Ein røykomn nynorsk eller ein røykovn ( bokmål) er ein open, mura eldstad utan skorstein. Røykavtrekket frå ein røykomn er same holet som ein fyrer i, og røyken går rett ut i rommet og opp ljoren. Det at rommet blir svært røykfylt under sjølve fyringa er den største ulempa med røykomnane. Når omnen først har vorte varm, så held han godt på varmen utover dagen, i motsetnad til kåpomnar og lysomnar med skorstein, der ein lyt fyre jamt for å halde på temperaturen. I skogfattige bygder og i bygder der det meste av solid treverk gjekk til handel under hollendartida var brenselseffektiviteten svært viktig. Røykomnar var tidlegare vanlege på Vestlandet og vidare nordover til Nordmøre så vel som blant skogfinnar. Les mer … | 
