 Langenes brogalleri. Foto: Tommy Gildseth (2009). i Spydeberg i nåværende Indre Østfold kommune ble anlagt som et av de første anleggene i utbyggingen av Glommalinjen, og sto ferdig allerede i 1899 med plass til seks 7,5 cm feltkanoner. Batteriet er anlagt som et festningsanlegg, helt regulært og med fullt overdekkende dekningsrom mellom de seks kanonstandplassene.
Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det bestemt å forsterke anlegget med et brogalleri ut mot Glomma. Langenes brogalleri var ferdig utbygget i 1916. Porter og piggtrådsperringer er fra tiden 1914 - 18, da batteriet var oppsatt under første verdenskrig. Brogalleriet er delvis utsprengt i fjellet med oppmurte mitraljøsestillinger som kunne beskyte jernbanebroen over Glomma. Anlegget hadde også brønn, oppholdsrom, kjøkken, proviantrom og ammunisjonsrom.
I 1935 ble det satt opp luftvernartilleri i området. Les mer …
Trondenes fort er navnet på Forsvarets område på Trondeneshalvøya i Harstad kommune. Før tyskerne etablerte seg her under andre verdenskrig, etablerte de britiske styrkene et luftvernbatteri her i 1940. Den første tyske rekognoseringen av posisjoner for kystartilleri i Harstad-Narvik området ble utført allerede i juni 1940, og da som en foreløpig rekognosering. Tyskerne rekvirerte eiendommene på Trondeneshalvøya i perioden desember/1940 - oktober/1942.
Følgende batterier blei etablert av tyskerne på Trondenes:
- 17 cm batteri på Kråkeneset
- 40,6 cm batteriet
- 8,8 cm batteriet.
Byggingen av 40,6 cm. batteriet på Trondenes som fikk dekknavnet batteri THEO, startet for fullt straks dekningsbatteriet (17 cm. batteriet på Kråkenes) var ferdigmontert i oktober 1942.
Batteriet ble opprettet som en del av Atlantikwall, den tyske forsvarslinjen som strakte seg langs hele den okkuperte Atlanterhavskysten. Byggearbeidet startet i 1942, og ble utført av Organisation Todt. Arbeidskraften var i stor grad russiske krigsfanger. Stillingen inngikk i forsvaret av Narvik, som på grunn av malmtransporter fra Kiruna hadde stor betydning for den tyske krigsindustrien.
I mai 1943 var tre kanoner på plass, og batteriet var operativt. Den fjerde kanonen ble klargjort i august samme år. Arbeidene på resten av fortet fortsatte helt fram til frigjøringa i 1945. Les mer …
 Generalmajor Johan Andreas Cornelius Ohme. (født 1746 i Holsten, død 5. mars 1818 i Fredrikstad), generalmajor og interimskommandant på Akershus festning i 1809, kommandant på Fredriksten fra 13. februar 1810 til 16. august 1814 og kommandant ved Fredrikstad festning fra 1815 til 1818.
Ohme forble ugift, og ved sin død etablerte han et legat til oppdragelse av foreldreløse offisersdøtre i 9-18 års alder.
Generalmajor Ohme startet sin militære karriere som artillerikadett i 1764. Han ble sekondløytnant i Danmark 4. februar 1773, og 4. mars samme år ble han premierløytnant 14. artillerikompani i Trondheim. Den 23. november 1787 ble han kaptein i Danmark, han ble major 12. juni 1795 og oberstløytnant i artilleriet 8. mai 1805 og sjef for Artillerikorpset med obersts karakter fra 8. februar 1809 (overført til infanteriet 6. april 1809). Generalmajor ble han 25. januar 1812. Les mer …
Artillerigården i Gamlebyen, også kjent som Artillerikassernen, ligger nord i byen, mot nordre kurtine. Den er opprinnelig oppført som feltartillerigård i 1733 og skulle tjene som lager eller tøyhus for feltartilleriet. Bygningen var opprinnelig en en-etasjes gråstensbygning, men ble utvidet med en ny etasje i teglsten. Denne ble oppført vinteren 1841- 1842. Les mer …
Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.
Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep. Les mer …
| 
