 Vegbygging ved Nordliens Meieri i 1923/24. Gutten nr. to fra høgre er Ole Blichseth. Foto: Ukjent (født 20. mars 1913 i Nordlia i Østre Toten, død 1974) var kjøpmannssønnen som ble kunstmaler og tegner. Han var spesielt kjent som portrettkunstner, men malte også garder og tun, blant annet i hjembygda Nordlia. Blichseth var en evnerik mann, som trass i en hemmende «sovesjukdom» klarte å få artium. Mesteparten av sitt voksne liv bodde han på Lillehammer. Les mer …
 Familien på Øver-Kallrustad ca. 1925, etter at kona Otilie døde. Fra venstre står Hans, Helga og Martin Kalrustad. Bildet er tatt foran hovedbygningen, som Martin Kalrustad utbedra i si tid på garden. Foto: Fra Ranveig Kalrudstads familiealbum Martin Kalrustad (født 24. februar 1855 i Nordlia i Østre Toten, død ca. 15. november 1927) var gardbruker og tømmermann. Livsløpet hans kan deles i tre adskilte faser: Oppvekst på husmannsplassen Skattumenga, arbeid som gardskar på Skattum i ungdomsåra og drift av egen gard (Øver-Kallrustad) som voksen familiefar. At en husmannssønn ble gardbruker, var ikke helt uvanlig på slutten av 1800-tallet.
Framstillinga bygger hovedsakelig på offentlige kilder (mest folketellinger) og et rikt fotomateriale. I familiealbumet til svigerdattera Ranveig Kalrudstad er det mange bilder av Martin Kalrustad hjemme på "basen" Kallrustad", fra både hverdag og helg. Også muntlige kilder er brukt i noen grad. På 1990-tallet var det fortsatt noen eldre folk i Nordlia som kom i hug ' n Mattin Kæillrusta. Naboen Oskar Bekkelund (1917-97) fortalte f.eks. at han hadde fått den første øksa si av bonden på Øver-Kallrustad. Les mer …
 Johannes og kona Johanne Amundrustad (bilde i familiens eie). (født 18. januar 1841 i Vardal, død 29. januar 1920 i Østre Toten) var gardbruker i Nordlia, Østre Toten kommune. Han kjøpte i 1871 den mellomstore garden Amundrustad, som fortsatt er i slektas eie. Johannes Amundrustad var også snekker, sløydlærer og medlem av byggekomiteen for Nordlia kirke, innvia i 1901. Han vokste opp i nabobygda Vardal, som sønn av gardbruker Harald Olsen og Anna Johannesen. Da Johannes ble født, brukte foreldrene garden nedre Kolberg, men seinere kjøpte de nedre Gryte i Kirkebygda. Les mer …
 Inntunet på Breili ca. 1900. Schultz bodde sannsynligvis i bygningen til høgre. Foto: Jens Raabes bok En storbygd (født 24. juli 1764 i Ringsaker, død på Breili i Østre Toten 18. august 1826) var jurist og embetsmann. Schultz var fra 1790 til 1796 inspektør for Nordgrønland, der han blant annet måtte håndtere gjenstridige engelske hvalfangere. Fra 1800 til 1825 var han fogd i Totens fogderi, med bolig og kontor på Breili. I februar 1813 ble fogden utsatt for det første store bondeopprøret i Norge i forbindelse med matmangelen dette året. Sjøl var Schultz kjent som storeter og gourmand, og ble av opprørerne kalt «det feede best». Børge Schultz var sønn av major Christopher Jørgen Schultz (1725–73) og Johanne Crantz Eeg (død 1824). Som mange andre embetsmannsbarn fikk han hjemmeundervisning og begynte deretter som kontorist for ulike embetsmenn. Schultz reiste så til København for å studere jus, og 30. juli 1788 tok han eksamen med karakteren «bekvem». To år seinere gifta han seg i Eidsvoll med Martinette Christine Schultz Eeg (1753-1836), datter av romsdalsfogden Jacob Andreas Eeg (ca. 1715–87) og Elisabeth f. Leganger (1720–79). At Schultz' mor var født Eeg, kan antyde at han var i slekt med kona. Les mer …
Chausseen Heggshusbrua-Stubberud er en veg i Nordlia i Østre Toten kommune, åpna til Haug i 1889 og Stubberud i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom Kapp og Raufoss, som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt Linna, og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra Solvang til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet Bjørnsgårdlinna. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles Nordlihøgda. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet noteringsboka til Ole Christian Haug, som var en av forkjemperne for denne chauseen.
Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og mjølkefabrikk. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt flatveger, ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både Solbjørsparken og landhandleriet på Nøkleberg. Les mer …
 Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent. Foto: Ukjent (Norsk Skogmuseum) </onlyinclude>
Kristian Adolf Fauchald (født 4. mars 1865 på Billerud i Østre Toten, død 1. mars 1930 i Oslo) var jurist og embetsmann, knytta til jord- og skogsbruksforvaltningen. Fauchald, som endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på slutten av 1800-tallet.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp på Faukalbakken, en mindre gard i Østre Toten, som sønn av Jens Johannessen Fauchald (f. 1833) og Agnete født Børrehaug (f. 1835).
Kristian Adolf Fauchald ble 9. august 1897 gift med den ett år eldre Karen Berg (1864-1940). Hun og mannen kjente sikkert hverandre fra oppveksten i Bjørnsgård skolekrets i Nordlia, Østre Toten. Karen Berg var datter av gardbruker Ole Berg og ei søster av Ole Kristian Berg. Kristian Adolf og Karen Fauchald fikk i hvert fall disse barna:
- Jens Kristian (f. 1902)
- Herborg (1903-98)
- Aagot Helene (f. 1905)
Karriere
 Julefeiring hos ekspedisjonssjef Fauchald. Fra venstre står fru Karen Fauchald, Kristian Adolf Fauchald, Herborg Fauchald, Bugge Asperheim, Aagot Fauchald, Fauchald (fornavn?), Kari Evang. Foto: Familiealbum Fauchald ble cand.jur. i 1889 og var deretter fullmektig hos sorenskriver Bessesen på Stord. I 1891 var han fullmektig hos advokat Annæus Schjødt i Kristiania. Han ble sekretær i Indredepartementet 1893, men gardbrukersønnen Fauchald begynte alt to år seinere sitt lange virke i landbruksforvaltningen. Han ble sekretær i Skogdirektoratet 1895, juridisk konsulent samme sted 1900 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet fra 1907. Fauchald var ridder av St. Olav.</onlyinclude>
I nekrologen i Aftenposten (1. mars 1930) heter det: «Under de mange års tjeneste i departementet utførte ekspeditionschefen et meget dyktig arbeide. Han behandlet alltid sakene med omtanke og rettferdighet.»
Bosteder
Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde som nygifte i ei leilighet i Pilestredet 70 i Kristiania. I 1900 var Johanne Marie Baakind, også hun fra Østre Toten, tjenestejente for dem. Noen år seinere, før 1910, flytta de til Majorstuveien 33, og da var ei anna Toten-jente (Helene Marie Nøkleberg) hushjelp.
Kilder og litteratur
 Fauchald-familiens gravminne på Vestre gravlund i Oslo. (2013) Eksterne lenker
| 
