 Øvre Sukkestad før 1916. Foto: Ukjent (født 15. september 1877 i Østre Toten, død 5. august 1939 på Gjøvik sjukehus) var gardbruker på Øvre Sukkestad i Østre Toten. Askegaard, med sine mange tillitsverv, tilhørte sjiktet av større bønder som dominerte både landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken i Østre Toten tidlig på 1900-tallet. Han vokste opp på den mellomstore garden Asgard (Askegaard) i Nordlia, som sønn av Even og Johanne Askegaard. Rundt 1900 tok han over den større eiendommen Sukkestad i Vestbygda etter den barnløse onkelen Anders (1845-?). Til garden hørte også underbruket Nøklebergsætra i Nordlia, der Sukkestad hadde buskapen sin om sommeren. I 1907 kjøpte Ole Askegaard innåt skau fra Stubberud, naboeiendommen til Nøklebergsætra. Garden besto etter dette av rundt 300 mål innmark og 1100 mål skau, og sysselsatte en stor arbeidsstokk. Les mer …
John (Pauli) Høye (født 7. januar 1910 i Trysil, død 6. juli 1993 i Østre Toten) var sivilingeniør. Han var sønn av skogvokter og gardbruker Nils Olsen og Ragnhild Høye i Trysil og tok i 1937 eksamen ved kjemiavdelingen ved NTH i Trondheim. Etter fullførte studier var han doktorgradsstipendiat samme sted, og arbeidde med ei avhandling om bleiking av cellulose. På grunn av krigen ble imidlertid ikke avhandlinga publisert. Fra 1943 til 1947 var John Høye ansatt som laboratoriesjef ved Nobø fabrikker i Trondheim, men lengst var han ved Toten Cellulose i Hunndalen, Gjøvik kommune. Les mer …
 Anton Alfstad Foto: Ukjent Anton Alfstad (født 4. september 1843 i Østre Toten, død 5. juli 1906 s.st.) var gardbruker i Østre Toten. Han dreiv Oppigarden Alstad og bygde ut tettbebyggelsen Lillo på tomter fra garden. På 1890-tallet eide han også Askjum i Nordlia.
Alfstad var en av storbøndene i den sentrale delen av Østre Toten som dominerte landbruksorganisasjonene og kommunepolitikken på slutten av 1800-tallet. I 1882 var han med og grunnla Østre Toten Samtalelag, forløperen til Østre Toten Bondelag. Han var dessuten takstmann for Hypotekbanken og en ivrig travsportsmann, som eide rekordhesten «Alf». Les mer …
 Noen av de ansatte ved Skogdirektørens kontor i 1907. Fauchald, i midten foran, var da juridisk konsulent. Foto: Ukjent (Norsk Skogmuseum) </onlyinclude>
Kristian Adolf Fauchald (født 4. mars 1865 på Billerud i Østre Toten, død 1. mars 1930 i Oslo) var jurist og embetsmann, knytta til jord- og skogsbruksforvaltningen. Fauchald, som endte opp som ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet, var en av de mange totningene som flytta til hovedstaden på slutten av 1800-tallet.
Bakgrunn og familie
Han vokste opp på Faukalbakken, en mindre gard i Østre Toten, som sønn av Jens Johannessen Fauchald (f. 1833) og Agnete født Børrehaug (f. 1835).
Kristian Adolf Fauchald ble 9. august 1897 gift med den ett år eldre Karen Berg (1864-1940). Hun og mannen kjente sikkert hverandre fra oppveksten i Bjørnsgård skolekrets i Nordlia, Østre Toten. Karen Berg var datter av gardbruker Ole Berg og ei søster av Ole Kristian Berg. Kristian Adolf og Karen Fauchald fikk i hvert fall disse barna:
- Jens Kristian (f. 1902)
- Herborg (1903-98)
- Aagot Helene (f. 1905)
Karriere
 Julefeiring hos ekspedisjonssjef Fauchald. Fra venstre står fru Karen Fauchald, Kristian Adolf Fauchald, Herborg Fauchald, Bugge Asperheim, Aagot Fauchald, Fauchald (fornavn?), Kari Evang. Foto: Familiealbum Fauchald ble cand.jur. i 1889 og var deretter fullmektig hos sorenskriver Bessesen på Stord. I 1891 var han fullmektig hos advokat Annæus Schjødt i Kristiania. Han ble sekretær i Indredepartementet 1893, men gardbrukersønnen Fauchald begynte alt to år seinere sitt lange virke i landbruksforvaltningen. Han ble sekretær i Skogdirektoratet 1895, juridisk konsulent samme sted 1900 og ekspedisjonssjef i Landbruksdepartementet fra 1907. Fauchald var ridder av St. Olav.</onlyinclude>
I nekrologen i Aftenposten (1. mars 1930) heter det: «Under de mange års tjeneste i departementet utførte ekspeditionschefen et meget dyktig arbeide. Han behandlet alltid sakene med omtanke og rettferdighet.»
Bosteder
Karen og Kristian Adolf Fauchald bodde som nygifte i ei leilighet i Pilestredet 70 i Kristiania. I 1900 var Johanne Marie Baakind, også hun fra Østre Toten, tjenestejente for dem. Noen år seinere, før 1910, flytta de til Majorstuveien 33, og da var ei anna Toten-jente (Helene Marie Nøkleberg) hushjelp.
Kilder og litteratur
 Fauchald-familiens gravminne på Vestre gravlund i Oslo. (2013) Eksterne lenker
 Utsikt fra Nordlia. I bakgrunnen Nes på Hedmarken. Midt på bildet skimtes Nordlikjørkja. Foto: Svein Riste (2006) Nordlia er et bygdelag og kirkesogn i Østre Toten kommune. Den nordre delen av bygdelaget utgjør Nordli skolekrets. Midt i skolekretsen har det siden 1980-tallet vokst fram et tettsted som også kalles Nordlia. Kirkesognet Nordlia har om lag 1500 innbyggere, mens rundt 600 bor i tettstedet (598 pr. 1. januar 2012).
Bygdelaget Nordlia ligger lengst nord i kommunen, i lia ned mot Mjøsa, og grenser til nabokommunen Gjøvik. I sør er det i dag noe diffuse grenser mellom Nordlia og tettstedet Kapp, men fram til ca. 1900 ble hele mjøslia sør til Heggshuselva regna til Nordlia. Seinere har Kapp tettsted gradvis ekspandert, og mesteparten av den sørlige delen av bygdelaget (den tidligere Bjørnsgård skolekrets) regnes nå til Kapp. Les mer … | 
