Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager». Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem. Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål. Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...   Smakebiter Konfirmasjon i Fagerborg kirke, Oslo. Foto: Nasjonalbiblioteket (1952-53) NEG 49t Kyrkjelege skikkar er eit tillegg til spørjelista NEG 49 Kyrkjelege skikkar sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Kyrkjeleg folkelivsgransking - Spørjelista om religiøse truer og tilhøve, kyrkjeleg sed og skikk. Svara til desse to listene er arkivert i lag under NEG 49 Kyrkjelege skikkar. Utsendar var Kristofer Sydnes ved Kyrkjesogelaget for Bjørgvin bispedømme.   Les mer … Greverud vel 25-års jubileum i 1946 ble feiret på grendehuset Fjelltun, Myrvoll i Oppegård, Nordre Follo kommune. Foto: Digitaltmuseum.no NEG 228 Store begivenheter - fest og markering er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Store begivenheter - fest og markering. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Gjestestuene. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med NEG 4 Baking frå 1947 og NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar og NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953.   Les mer … Juleselskap hos ekspedisjonsjef Kristian Adolf Fauchald i Oslo. Foto: Fotoarkivet på Berg NEG 195 Jule- og nyttårsselskap er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2002 med tittel Jule- og nyttårsselskap. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer … NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer … Juleselskap Paulsberg i Gjøvik kommune. Fra venstre bak: Willy Grønnerud (svigersønn), Heidi Grønnerud (barnebarn) på fanget til Paul, Kai Hansen (barnebarn) på fanget til Helmine. Fra venstre foran: Astrid Pettersen (datter), Vegar Pettersen (barnebarn) Tommy Pettersen (barnebarn) Julenissen (sansynligvis Ronald Hansen, svigersønn) Unni Paulsberg (barnebarn) og Torill Paulsberg (barnebarn). Foto: Inger Hansen(?), 1964. NEG 29 Julenissen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Julenissen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Det vart sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 29t Julenissen. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 29 Julenissen. Denne spørjelista har samanheng med NEG 185 Utkledning og masker frå 2000 NEG 261 Halloween i Norge frå 2017 og NEG 262 Å gå julebukk frå 2018.   Les mer … 17. maisteinen på Snåsa. Foto: Arnt-Erik Selliaas 17. maisteinen på Snåsa er et minnesmerke over Grunnlovsvedtaket den 17. mai 1814, som står på Lyshusberget i Snåsa i Nord-Trøndelag. Den unge studenten og prestesønnen Ole Rynning fra Snåsa var til stede ved avdukingen av Krohgstøtten i Christiania 17. mai 1833, og han lot seg begeistre av Wergeland og av stemningen ellers. Noen måneder seinere var han tilbake på Snåsa. Og han hadde fått en idé. Ole Rynning var født i Ringsaker på Hedmark 1809 og kom til Snåsa sammen med familien i 1825. Faren, Jens Rynning, var utnevnt til sogneprest på Snåsa, og han var en ekte opplysningsprest. Han var en potetprest i egentlig forstand, for han læret snåsningene å dyrke poteter. Men han var også en lojal tilhenger av Karl Johan, som hadde blitt konge i 1818. Da kongen døde i mars 1844, skrev Rynning i kirkeboka: «Karl Johan er død» − som om han var en del av menigheten. Sønnen Ole hadde en helt annen oppfatning.   Les mer …		Kategorier for Høgtider og merkedager Høgtider og merkedager Bevegelige helligdager Jødiske høgtider og merkedager Kristne høgtider og merkedager Merkedager Påske Tamilske høgtider og merkedager   Andre artikler NEG 278 Hurra for deg! Om å feire bursdag Henrik Wergeland 17. maiminnesmerker 17. maisteinen ved Trekvisla NEG 252 Grunnlovsjubileet i 2014 Pålsmesse De førti riddere Gudmundsmesse Thai Pongal Svartjulaften NEG 228 Store begivenheter - fest og markering NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) Patrioters dag NEG 245 Gjestfrihet Tjuende dag jul St. Nikolas Santa Claus Winther Games NEG 262 Å gå julebukk Juletrær til Orknøyene Ḥaroset Ḥanukka Marioffer Vitusmesse NEG 112 Mors- og farsdag i 1966 Jordetirsdag NEG S47 St.Hans/Jonsok Thiruvila Minnedag for Mullivaikkal Edu Thoadakkuthal Minnedag for Black July