lokalhistoriewiki.no

Andre slesvigske krig

Andre slesvigske krig, også kjent som den dansk-tyske krig, pågikk i tiden 1. februar 1864 til 20. juli 1864 mellom Danmark på den ene sida og Preussen og Østerrike på den andre. Bakgrunnen var langvarig strid om kontroll over hertugdømmene Slesvig og Holstein. Krigen endte med at Danmark måtte gi fra seg kontrollen over disse områdene. Et hundretalls nordmenn deltok som frivillige i krigen.

Kart over Slesvig fram til krigen.

Bakgrunn

Hertugdømmene var forbundet med Danmark ved at den danske kongen også var tysk hertug i Slesvig og Holstein. Sistnevnte var også med i det tyske forbund, en sammenslutning av de ulike fyrste- og hertugdømmer som noen år etter krigen ble samla i keiserdømmet Tyskland. Det hadde en tid vært store motsetninger mellom dansker og tyskere i områdene, og i revolusjonsåret 1848 ble det også oppfør i hertugdømmene, kjent som første slesvigske krig. I 1850 hadde Danmark måttet forplikte seg til å ikke knytte Slesvig nærmere til kongeriket.

I 1863 valgte danskene allikevel å forsøke å innlemme Slesvig i riket. Det kom det året en ny grunnlov, novemberforfatningen, hvor man tok inn hertugdømmet i selve riket. Christian IX signerte forfatningen, som var skrevet av nasjonalliberale politikere. Selv om man visste at Danmark ikke kunne måle seg med tyskerne militært sett, trodde de at de var på trygg grunn fordi de var sikre på å få støttte fra Sverige, Norge, Storbritannia og Frankrike, eller i det minste fra tre av disse. Dette slo fullstendig feil.

Krigens gang

Krigen brøt ut i februar 1864, og Danmark sto da helt alene. Østerrike og Preussen sendte 57 000 mann over grenselva Eider. Danskene trakk seg raskt tilbake til den befesta linja Dannevirke, som de mente var nærmest uinntakelig. Den eldgamle forsvarsvollen hadde lenge stått til forfall, men ble opprusta med moderne artilleri. Men etter den kalde vinteren var myrområdene vest for stillingene frosne, så de tysk-østerrikske styrkene kunne lett krysse dem.

Danskene måtte trekke seg videre tilbake til Dybbøl skanse, en sterkt befesta stilling. Det kom til harde kamper der, inntil danskene måtte overgi skansen den 18. april 1864. Det er særlig to ting som trekkes fram i forklaringa på hvorfor denne krigen ble så annerledes enn den første. Det ene er størrelsen på den preussiske innsatsen. Denne gang ble det satt inn langt større styrker enn i forrige krig. Det andre er den teknologiske utviklinga. Danskenes vanligste våpen var munningsladere. De var rett nok rifler, der man brukte Minie-kuler - dette gir god treffsikkerhet, og det går forholdsvis fort å lade. Preusserne hadde innført nyere bakladerifler. For danskene var det nødvendig å stå mens man ladde geværet - det går rett nok an å gjøre det liggende, men det var betydelig lengre tid, og faren for en dårlig ladning som ikke går av øker. Preusserne kunne derimot ligge og skyte, og brukte langt kortere tid mellom hvert skudd.

Den 20. april begynte London-konferansen, der man på britisk initiativ forsøkte å få til en fredsslutning. Den 25. juni ble dette forsøkte avbrutt uten å ha nådd noe resultet. Den midlertidige våpenhvilen man hadde hatt under forhandlingene ble dermed avslutta, og 29. juni leda Helmuth von Moltke et angrep mot Als. Danskene måtte evakuere øya, og resultatet ble at hele Jylland var under tysk kontroll.

Danskene sto dermed meget svakt under fredskonferansen i Wien senere samme år. Danmark måtte avstå alle krav på Holstein, Lauenburg og Slesvig, og den dansk-tyske grensa ble lagt til Kongeå. Omkring 200 000 dansker som bodde i Slesvig bodde dermed på tysk område. Østerrike fikk kontrollen over Holstein, mens Preussen fikk Slesvig.

I overkant av 1500 på dansk side mista livet under krigen, mens over 500 ble såra og over 3500 ble tatt til fange. På tysk-østerriksk side var samla antall døde, såra og fanger i overkant av 1700.

Norske holdninger til krigen

I Norge var det en del folkelig støtte til danskene, og også en del forfattere og studenter som hadde slutta seg til skandinavismetanken talte varmt for norsk støtte til det danske framstøtet. Henrik Ibsen var blant de fremste av disse; han skrev i desember 1863 diktet En Broder i Nød. I mars 1864, en måneds tid etter at krigen hadde brutt ut, vedtok Stortinget allikevel at man ikke skulle støtte danskene. Ibsen skrev da diktet Troens Grund, og bitterheten overfor sine landsmenn som kommer fram i dette preger også flere av hans senere verker. Bjørnstjerne Bjørnson var også tilhenger av å støtte Danmark, og skrev Til Danebroge. Skandinavismen dukker opp igjen hos Bjørnson senere, men den ble aldri et like sterkt innslag i norsk politikk som den hadde vært i 1840- og 1850-åra.

Under første slesvigske krig var det to grupper som skilte seg ut blant de frivillige nordmennene: yngre offiserer og studenter. Andre yrker forekom også, men disse to har en klar overvekt. I 1864 var det en lang mer blanda forsamling som reiste sørover. Årsakene til at de meldte seg varierte nok noe fra person til person. Noen hadde et nært forhold til Danmark gjennom slekt og venner, eller de hadde studert der. Men mange hadde aldri vært i Danmark, og reiste dels fordi de støtta den politiske tankegangen som lå bak - å styrke det demokratiske og liberale Danmark på bekostning av Preussen - og dels for eventyrets skyld.

De frivillige

I boka Norske Frivillige i de danske Forsvarskrige fra 1848-50 og i 64 er det bioghrafier over 93 norske frivillige tilsammen i de to slesvigske krigene, og navnelister over 121 andre. En del av de som står i navnelistene er vanskelige å identifisere uten ytterligere undersøkelser, og det er derfor ikke laget lenke fra alle navn.

Navn Født Fødested Død Dødssted Yrke ved verving Grad/stilling under krigen Avdeling HBR Merknader
P.C. Ahrent Aarøeske streifkorps
Hans Jakob Amundsen 1845 Kristiania Kontorist Aarøeske streifkorps
Albert Emil Andersen 1840 Fredrikshald Malersvenn Konstabel 6. Fæstningskompani Krigsfange fra 29. juni 1864, løslatt august 1864.
Anders Andersen 1839 Lærdalsøyri Skomaker Aarøeske streifkorps
Truls Andreas Andersen 1836 Norderhov 1867 Mexico Medisinstudent Menig -> sersjant -> sekondløytnant Aarøeske streifkorps
Ole Juell Bentzen 1818 Skien 1886 USA Deltok også i første slesvigske krig.
Hans Nilsen Berg Eidsberg? Aarøeske streifkorps
O.S. Berg Kristiania? Typograf Aarøeske streifkorps
Theodor Berg Trondheim Korporal Aarøeske streifkorps
Henrik Martin Bredenbeck Aarøeske streifkorps
Nikolai Brodersen 1834 Bergen Gullsmedsvenn Aarøeske streifkorps
Thorbjørn J. Bruland 1841 Bergen Forstmann Aarøeske streifkorps
Christopher Arndt Bruun 1839 Kristiania 1920 Gausdal Lærer Menig 10. regiment 1. kompani
John Clay Bülow 1833 Drammen Menig -> korporal 5. regiment
H. Bøllemose Kristiania Polytekniker Aarøeske streifkorps
G.A. Christoffersen 18. regiment
Hans Theodor Christoffersen 1842 Askim Student Aarøeske streifkorps
Johan Gottfried Conradi 1835 Trøgstad 1919 Lege Feltkirurg 3. divisjon HBR
Edvard Dahm 1836 Oddernes Lege Feltkirurg 3. divisjon
J.E. Elisar 11. regiment
Theodor Ellefsen 1844 Fredrikstad Student Aarøeske streifkorps
A. Engelbrechtsen 1840 Trondheim Typograf Underkorporal Aarøeske streifkorps Hardt såra ved Sønderballe 18. april 1864.
Fred. Anton Finsen 1835 Helgeland Aarøeske streifkorps
Karl Adolf Fohlin 1838 Røros Forstmann Aarøeske streifkorps
Nils Mortensen Fornæs Stod Korporal 18. regiment
Fougsted Vaktmester Aarøeske streifkorps
Hans Christian Fredriksen 1834 Kristiania Malersvenn Underkorporal -> sekondløytnant Aarøeske streifkorps
Johannes Martinius Flood 1839 Stadsbygd Lege Marinelege Fregatten «Thetis»
Anders Olsen Fæster 1834 Lindås Aarøeske streifkorps
Herman Andreas Gade 1831 Bergen 1877 Hull Premierløytnant Løytnant Panserskipet «Rolf Krake»
Fredrik Waldemar Giebelhausen 1837 Kristiania 1910 Fredrikstad Lege Feltkirurg 2. divisjon
Jens Gustav Gjestvang Hedmarken Underkorporal 5. regiment
Engelbrecht Olaus Grenager 18. regiment
Johan Gustav Grønstad 1836 Hallingdal Bokholder 20. regiment
Christian Ferdinand Hansen Arendal? Former
Frederik Georg Hansen Bergen?
Johan Hansen 1844 Flekkefjord Farmasøyt Aarøeske streifkorps
Lars Hansen Kristiania? Murmester
M. Hansen 1841 Kristiania Student Aarøeske streifkorps
Mathias Hansen 1841 Snekkersvenn Aarøeske streifkorps
L.H. Hassowsky 11. regiment
Abel Olai Helvig 1841 Bergen Skredderlærling Menig Aarøeske streifkorps
August Heramb 1834 Kristiania 5. dragonregiment
Niels Henrik Hiort 1828 Premierløytnant Premierløytnant -> kaptein 2. regiment Deltok også i første slesvigske krig.
Johan Storm Aubert Hjort 1835 Kristiania Lege Feltkirurg 3. divisjon
Hans Christian Andersen Hoel 1825 Eidsberg Baker Aarøeske streifkorps
Syver H.C. Hoel 1840 Skomaker Aarøeske streifkorps
Jacob Horn 1843 Sarpsborg Menig -> korporal 10. regiment
Theodor G.F.W. Huusher 1822 Ribe 1873 København Lærer Premierløytnant -> kaptein 8. regiment Deltok også i første slesvigske krig.
Haagen Anders Haagensen Kristiania Aarøeske streifkorps
Einar Olaus Iversen Kristiania? Bødkermester
Carl Edvard Jacobsen Kristiania? Verkseier
Jens Andreas Jacobsen Helgeland Aarøeske streifkorps
Jens Emil Jensen Kristiania? Handelsfullmektig
Jens Peter Jensen Kristiania? Kokk
Lars Jensen Lillesand? Hotellvert
Daniel Jeppesen Bergen? Gartner
A. Jevanord 18. regiment Krigsfange fra 29. juni 1864.
Carl Johan Andreas Johannesen 1844 Sunnmøre Underkorporal 12. batteri Kom ikke til fronten, da opplæringa som artillerist tok for lang tid.
Johan Gustav Johannesen 1883 USA Hotellvert 1. regiment
J.C. Johansen Kristiania? 1. regiment
Carl Christian Juell 1824 Kongsberg Slottsforvalter Lasarettkommandant HBR Deltok også i første slesvigske krig. Kunne ikke gjøre tjeneste ved fronten 1864 pga. skader etter å ha blitt såra i 1850.
Adolf J.E. Juul 1838 Kristiania Veiassistent Aarøeske streifkorps
Carl Jørgensen Kristiania? Gartner
Christian Olaus Heegaard Kahrs 1835 Norderhov 1882 Hønefoss Lege Marinelege Linjeskipet «Frederik VI»
H.J. Knudsen 1838 Kristiania Arkitekt Aarøeske streifkorps
N.C. Knudsen Lillesand? Handelsmann
Peter Bovits Knudsen Aarøeske streifkorps
Claus Gustav Myrin Koren 1835 Ullensaker Lege Feltkirurg 1. divisjon
Anton Jensen Korgen Nordland
Johan Olsen Krogstad Horten? Baker
Jens Ludvig Laursen Stavanger? Gartner
J.F. Lodtz Underkorporal 4. fæstningskompani
Harald Sigurd Christian Lund Kristiania?
Karl Johan Lund 1837 Kristiania Menig -> korporal 18. regiment
Poul Lund 1846 Trondheim Aarøeske streifkorps
Daniel Georg Martens 1817 Bergen Lege Feltkirurg 2. divisjon
N. Martensen Korporal 4. regiment
Jacob Michaelsen 1844 Stavanger 18. regiment
Espen Rasmussen Midtlyng Trondheim 2. regiment Krigsfange fra 18. april 1864.
Hans Johansen Moe Kristiania Agent Aarøeske streifkorps
Ivar H. Moe Gudbrandsdalen 18. regiment
Holger Birch Mogstad 1845 Aure Malerlærling Menig Aarøeske streifkorps
Eduard Nielsen 1843 Helgeland Aarøeske streifkorps
Hans Nielsen Eidsberg Aarøeske streifkorps
Andreas Nilsen Kristiania 5. regiment
S. Nilsen Kristiania?
William Lie Nimb 1826 Land Ingeniør Kaptein 19. regiment Deltok også i første slesvigske krig.
Oscar Nissen 1843 Tromsø 1911 Kristiania Student Menig -> korporal Aarøeske streifkorps
Johannes Eriksen Norberg Gudbrandsdalen Fyrbøter Aarøeske streifkorps
Martin Olsen Nordli Aarøeske streifkorps
Johannes Olesen Kråkstad Aarøeske streifkorps
Ole Olesen Aarøeske streifkorps
Claus Olsen 1825 Kristiania Aarøeske streifkorps
Emilius Chr. Olsen Kristiania? Boktrykkersvenn
Frants Olsen 1843 Kristiania Typograf Aarøeske streifkorps
Hans Marius Olsen 1844 Bergen Boktrykkersvenn Aarøeske streifkorps
Hans Olai Olsen 1839 Kristiania
Jørgen Olsen Larvik? Kjøpmann 11. regiment
Andreas Ostensen 1827 Stavanger Skomaker Aarøeske streifkorps
Christen Pedersen Larvik? Møllermester
Gerhard Louis Pedersen 1843 Bergen Skuespiller Aarøeske streifkorps
Hans Christian Pedersen Stavanger? Mekanikus 18. regiment Krigsfange fra 29. juni 1864.
P. Petersen Kristiania? Bokbinder
I.O. Pettersen Aarøeske streifkorps
Christian Poulsen Sersjant 18. regiment
Hans Christian Poulsen Bergen? Snekker
Anders Rasmussen 1833 Nordfjord Skomaker Aarøeske streifkorps
Peter Reinertsen 1844 Kristiania Murer Aarøeske streifkorps
Theodor Denoon Reymert 1815 Kristiansand 1891 Lege Feltkirurg 2. divisjon HBR
E.C.I. Ristad
Claus Anton Vinzens Schafranck Skien
Søren Christian Schandorff Kristiania Handelsmann Korporal Aarøeske streifkorps
Søren Daniel Schiøtz 1828 Stavanger 1864 Augustenborg Lege Militærlege Sønderborg militærsykehus Døde av giktfeber under krigen.
Marcus Sodemann Lyng Schnitler 1839 Valdres Menig -> sersjant 17. regiment
Gustav Adolf Selmer 1842 Skanderborg Fotograf Aarøeske streifkorps HBR Danskfødt, men hadde bosatt seg i Norge.
O.C. Sieversen 18. regiment
Johan Herman Nicolay Smitt 1833 Kongsberg Snekker mm. Underkorporal 11. regiment HBR
Knut Steffensen 1840 Haus Aarøeske streifkorps
J. Engelbrechtsen Støve 4. regiment
Niels Sørensen Repslager
Arthur Thrane 1844 Kristiania 1923 USA Student Sersjant Aarøeske streifkorps
T. Taastensen Fron Aarøeske streifkorps
Johan Helfried Vold Aarøeske streifkorps
Ferdinand John Wedel Jarlsberg 1828 Onsøy Kaptein Groves fæstningsartillerikompani HBR
Johan Peter Westin Hammerfest Aarøeske streifkorps
Fredrik Wilhelm Winsnes 1837 Haram 1920 Prest Offisersaspirant 15. regiment HBR
Theodor Olsen Aasterud 1835 Stange Aarøeske streifkorps HBR

En som ikke meldte seg som frivillig i denne krigen, men i første slesvigske krig, må også nevnes her. Lege Gerhard Severin Heiberg var frivillig lege i 1850. I 1864 meldte han seg ikke på nytt, men etter sjøslaget ved Helgoland måtte han som overlege ved Kristiansands garnisonssykehus behandle hardt såra dansker som hadde blitt brakt i land i Norge.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Andre_slesvigske_krig&oldid=2357307»