Forside:Høgtider og merkedager

Om Høgtider og merkedager
Utsnitt av sommersida på primstav fra Vågå, skåret av Paal Holla i 1689. Disse merkene har gitt opphav til ordet «merkedager».
Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum

Høgtider og merkedager har i alle tider spilt en viktig rolle for hvordan vi inndeler året. Mange av dem har en religiøs betydning, mens andre er knytta til naturfenomener eller til primærnæringenes behov. I selve ordet «merkedager» ligger det noe tilbakeskuende, for det er en referanse til merkene på primstaven, evighetskalenderen som fantes i de aller fleste hjem.

Felles for svært mange høytider er at de har mange sider ved seg. En dag som har navn etter en katolsk helgenfest kan sammenfalle med en eldre, hedensk høytidsdag, og den kan ha utvikla seg til en verdslig fest. Et eksempel på nettopp dette er jonsok eller St. Hansaften: Her sammenfaller en helgenfest med sommersolverv, og i vår tid er den for de fleste en dag for å markere årets lengste dag med hyggelig lag og St. Hans-bål.

Svært mange merkedager har også en betydning i folketrua, for eksempel ved at det er værtegn knytta til dem. Dette er tradisjoner som har variert i forskjellige deler av landet, og som har hatt stor betydning blant annet for det væravhengige landbruket.   Les mer ...

 
Smakebiter
Runkalender i Nordiska Museets samling.
Samisk runekalender (pitesamisk rijbmo, lulesamisk rijmmo, nordsamisk riibma), også kalt skivekalender, er en betegnelse på en type primstav som har vært brukt i samiske områder. De samiske kalenderne likner andre typer evighetskalendre i den forstand at dagene er avmerket med streker eller runer, og høytider og merkedager med ulike symboler. Men den samiske typen er ikke formet som staver eller brett, men er mindre og sammensatt av flere langsmale skiver festet sammen på langsidene som en bok. De fleste er laget av horn, ben eller bjørk. Hver skive har vanligvis én måned per side, slik at en med seks til sju skiver får en 12- eller 13-månederskalender. Da Ingalill og John Granlund gjorde den første overgripende studien av det de kalte "lapska kalendrar" i 1973, fant de fram til tjuesju evighetskalendre fra svensk område som kunne klassifiseres som samiske. Av disse var sju strekkalendre, tolv runekalendre uten gyllentall, og tre av kalenderne var firkantede runestaver[1]. På norsk side har Audun Dybdahl undersøkt en samisk skivekalender som i dag befinner seg i NTNU Vitenskapsmuseet (T132). Den har 13 utskårne sider, hver med fire uker á syv dager - i samisk tidsregning har gjerne året 13 måneder. Det er mye vi har få kilder til og ikke kan vite om den praktiske bruken av evighetskalenderne. Men det finnes enkelte kilder som peker på at runekalenderen var i aktiv bruk for å holde orden på både kirkelige høytider og det nomadiske livets flyttinger.   Les mer …

Knut O. Hoslemo (1889-1929) gjer oppskrift etter Svein K. Hovden. Biletet er teke i 1922 i stoga i Hovden Der nede. Frå Åshild Hoslemo via Setesdalsmuseet. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 170.
NEG 151B Tradisjoner (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1989 med tittel Tradisjoner. Utsendarar var Göran Rosander og Anne Moestue.   Les mer …

St. Hansfeiring på Larkollen i Rygge.
Foto: Mittet, 1956
NEG 68 Bålbrenning på visse dager i året er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1958 med tittel Bålbrenning på visse dager i året. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Juleselskap Paulsberg i Gjøvik kommune. Fra venstre bak: Willy Grønnerud (svigersønn), Heidi Grønnerud (barnebarn) på fanget til Paul, Kai Hansen (barnebarn) på fanget til Helmine. Fra venstre foran: Astrid Pettersen (datter), Vegar Pettersen (barnebarn) Tommy Pettersen (barnebarn) Julenissen (sansynligvis Ronald Hansen, svigersønn) Unni Paulsberg (barnebarn) og Torill Paulsberg (barnebarn). Foto: Inger Hansen(?), 1964.

NEG 29 Julenissen er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Julenissen. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Det vart sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 29t Julenissen. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 29 Julenissen.

Denne spørjelista har samanheng med NEG 185 Utkledning og masker frå 2000 NEG 261 Halloween i Norge frå 2017 og NEG 262 Å gå julebukk frå 2018.   Les mer …

Marie Wexelsen
Jeg er så glad hver julekveld er ein julesong. Teksta er skrivi av Marie Wexelsen (1832–1911) og kom ut i 1859, i boka Ketil, en Julegave for de Smaa. I Wexelsenfamilien finst det ein melodi denne songen vart sungen på, men melodien som har festa seg til teksta, er det Peder Knudsen som har skrivi. Han var husmannsson frå Vågå og vart organist i Ålesund. Melodien var kjend og brukt i Ålesund så tidleg som i 1862, men så seint som i 1898 står songen oppført med ein annan melodi i Seips visebok. Det har danna seg ein myte om korleis Marie og Peder møtte einannan. Dette er truleg ikkje anna enn ei søt historie. Det er ikkje noko som tyder på at Marie nokon gong var i Ålesund, eller at ho og Peder hadde kontakt. Men teksta til Marie og melodien til Peder har smelta saman til eit heile.   Les mer …

Helene Ugland
Gunhild Helene Ugland (født 11. februar 1877 på Lille Augland i Froland kommune i Aust-Agder, død 1. august 1940 på Borås Lazarett i Västergötland i Sverige) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen Sulitjelma, og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.   Les mer …
 
Kategorier for Høgtider og merkedager
 
Andre artikler
 
  1. Granlund 1973:8