 I 2001 overtok kommunen og flyttet inn med Perspektivet Museum. Foto: Einar Dahl (2017)  J.F.D. Macks herskapelige hus har hatt en bemerkelsesverdig historie. Foto: Chr. Hansen (1917) i Tromsø, matrikkelnummer 233, var residensen til et av de store handelshusene i sentrum før det ble Folkets hus. Etter 2001 har Perspektivet Museum disponert huset. Huset er fredet.
Storgata 95 ble oppført i 1838 av Johan Friedrich Daniel Mack, født i Braunschweig i 1800, og Nanna Sabine Klerck Mack fra Alta i Finnmark. Det var Nanna Sabines farsarv som gjorde det mulig for det unge paret å reise bygningen. I likhet med mange andre som etablerte seg i Tromsø på denne tiden, var de innflyttere. Kjøpmann Wilhelm Mack og hans kone Helene, f. Schøning, bodde her også.
Nanna Sabine hadde ansvaret for hus og hushold. Mange hender trengtes i et hus med 20 rom, 15 kakkelovner og 60 vinduer. Hvor stort husholdet var i Nanna Sabines yngre dager vet vi ikke, men i 1875 var det 19 personer. I tillegg til fire barn og to pleiebarn, var det fem tjenestepiker, en handelsfullmektig og en gårdsdreng. Handelsfullmektigen drev krambod i første etasje, mens drengen tok seg av familiens hest og kyr.
Å drive et hushold i byens øvre sosiale sjikt innebar ofte besøk av reisende fra Sør-Norge og utlandet på sommeren. Om vinteren hadde man omgang med byens lille, tette overklasse, blant annet med selskaper, kunst og kultur. Les mer …
 Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870. Foto: Claus Knudsen i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke. Les mer …
 Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra. Les mer …
 Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304.
Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone Henriette Jakobine Gislesen (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. Les mer …
 Slaktermester O.L. Aunes forretning, ca. 1958. er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991. Les mer …
 Her omtrent, til høyre på denne parkeringsplassen, lå Fr. Langes gate 1. Foto: Einar Dahl (2017) i Tromsø var et lite pakkhus som lå rett nord for den kjente fløttmannsbrygga, kaia som markerte sørenden av indre havnebasseng. Eiendommen var utgått fra matr.nr. 375 som omfattet gammelmoloen og Fr. Langes gate 1 og 2.Brygga ble kjøpt av Hans Didrik Holst fra Joachim Giævers bo i 1884. Holst startet forretning i Storgata 94 i 1873 før han flyttet den til Sjøgata 35. Han bodde i Skippergata 6 og døde i 1912.
I 1914 ble eiendommen solgt av Holsts arvinger til Nicolai Holst. Han solgte den videre til Jan Knoph og Harald Thoresen i 1916. I 1917 overtok Knoph også Thoresens del. Han bodde i Skolegata 46.
Skjøte fra Jan Knoph til Johan Figenschou, 1918. Han solgte videre til Brobakke & Co A/S i 1920. Les mer … | 
