Forside:Samvirke

Om Samvirke
Baksiden av beretning for Fauskevåg Samvirkelag 1962.
Samvirke eller kooperasjon betegner både en ideologi og en foretaksform, som gjennom de siste to hundreårene har hatt stor samfunnsmessig innflytelse. Som ideologisk konstruksjon – i betydningen oppfatning om hvordan verden bør være – er samvirketanken bygd på en historieforståelse og et menneskesyn der kollektiv og samarbeid er viktigere enn individ og konkurranse.   Les mer ...
 
Smakebiter
Christian L. Jensen på sine eldre dager.
Foto: Ukjent
Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad (1857-1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka (1892-1958), Ludvig (1894-1957) og Anna, gift Brensholm (1903-1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.   Les mer …

Snekker Halvor Hansen som bodde i Nedre Skolegate i Tromsø ble første formann i Tromsø Forbrukerlag, etter først å ha agitert sterkt for oppstarten av laget.
Tromsø Forbrukerlag kom i gang i Folkets Hus søndre del mandag den 17. september 1923. Da var det gått over 12 år siden Arbeidernes handelsforening gikk konkurs, men likevel sto det en del igjen å lære. I 1926 måtte også forbrukerlaget gå til skifteretten. Konkursen var et faktum.   Les mer …

Hagen Simonsen ca. 1980.
Foto: Svein B. Simonsen
Hagen Valdemar Simonsen (født 15. august 1913 i Grovfjord i daværende Astafjord kommune, død samme sted 23. oktober 1998) var en fisker som etter noen år begynte på skipsverftet i bygda, og endte opp som kommunens ligningssjef. Han ble gift med Othelie Johanna (1913-1994), og fikk barna Herdis (1949) og Svein Bertin (1953). Hagen ble født inn i en fiskerbondefamilie der det tradisjonelt var sterke band til religiøs tenkning og handling. Læstadianismen kom tidlig til bygda og ble en naturlig del av oppveksten. Hvorvidt han deltok i såkalte storsamlinger vites ikke, men de mer lokale læstadianske samlinger tok han del i. Denne tradisjonen tok han da også med seg inn i sin videre gang i livet.   Les mer …

Ingebrigt Haugum var formann i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1892 til 1921
Foto: Ukjent
Stod, Egge og Kvam brannkasse har fått stiftelsesdatoen fastsatt til 17. februar 1846. På et møte på gården Følling ble lagets protokoll denne dagen undertegnet av herrene Hannestad, A. Finstad, Christopher Schei, Ole Sneve og Pedre Aasum. Det starta i det små – med om lag 260 interessenter etter åtte måneders drift i Stod, og aukte på etter hvert. I jubileumsåret 1946 oppgis medlemstallet til å være 1.005. I mellomtida var alle sognene som naturlig sognet til laget kommet til; Følling, For, Egge og til sist Kvam, så seint som i 1943.
Av protokollen fra et møte holdt på gården Følling den 17. februar 1846 forstår man at brannkassen for sognene For, Følling og Egge må ha startet relativt lang tid i forveien. For allerede 30. desember 1844 hadde man vedtatt foreløpige vedtekter som var blitt konfirmert av statens myndigheter i møte 2. juli 1845. Sistnevnte instans hadde endret litt på vedtektenes paragrafer 19 og 21, men ble vel av de fremmøtte sett på som det de var; kosmetiske endringer.   Les mer …

Lorents Støvra, legendarisk bestyrer ved Snaasen Handelsforening i 50 år: 1885 til 1935
Snaasen Handelsforening ble stiftet 11. juni 1878, og den 8. oktober samme år ble «Foreningen» tilmeldt firmaregisteret, som for Snåsas del da var underlagt Inderøens Fogderi. Ei uke seinere, tirsdag 15. oktober åpna foreningen som da var styrt av Mikkel Johnsen Mona, Buttulf Olsen Brønstad og Gunnerius Larsen sitt første utsalg fra Seem Vestre. To år seinere sto Handelsforeningens nybygg ferdig i det som er blitt hetende Viosen. Etableringen av filial på Klevsand i Vestbygda i 1885, ville ikke fogden godkjenne, så etter et par måneder ble den avhendet. I pakt med tidsånden gikk det veldig lang tid før kvinner kom med i styret, men da det skjedde; i 1947, var det en selvfølge at disse var sanitetssøstre. Enda lengre tid skulle det gå før man våget å melde seg inn i NKL, noe enkelte hevder kan ha vært av frykt for sosialistiske påvirkninger. Da butikken ved stasjonen ble bygd, ble Viosen-anlegget til avdeling 2, og derfor ble altså avdelinga på Agle nr 3 da den kom i 1950. 1989 ble et stort vendepunkt, da fusjonerte Handelsforeningen med Breide Samvirkelag til Snåsa Handelslag.   Les mer …

Forbrukersamvirket NORDs mange avdelinger
Forbrukersamvirket NORD ble vedtatt opprettet i representantskapsmøte i Tromsø Samvirkelag den 8. desember 1992. Den nye organisasjonsplanen kom i virksomhet fra 1. januar 1993. En ny æra startet i forbrukersamvirket i Nord-Norge. Plutselig var dette blitt en tilnærmet geografisk helhet, men noe manglet enda for at man kunne si det: Midt-Troms var ikke med og i Indre Troms Samvirkelag hadde man sin egen modell.

Fra før hadde Lyngen Samvirkelag, Storfjord Samvirkelag og Balsfjord Samvirkelag sluttet å eksistere som selvstendige samvirkelag. De var avdelinger underlagt Tromsø Samvirkelag. Fra 1. januar 1993 kom også Storslett Samvirkelag med i dette fellesskapet. Malangen Samvirkelag ble fusjonert med Tromsø Samvirkelag den 1. januar 1995.

  Les mer …
 
Se også


Kategorier for Samvirke
 
Andre artikler