Hans Solgaard Jacobsen
Hans Solgaard Jacobsen (født 10. februar 1901 i Flekkefjord, død 1980 i Moss) var ordfører for Nasjonal Samling i Moss kommune fra 1940 til 1945, og fylkesmann i Østfold fra 1941 til 1945.
Slekt og familie
Han var sønn av skipsmegler Jens Jacobsen og husmor Ottilie Jacobsen f. Selvåg.
I 1934 ble han gift i Moss med Thora Marie Schøyen (1911–1995), datter av forfatteren Carl Schøyen og husmor Martha Fredrikke Schøyen. Ekteskapet ble oppløst.
Bakgrunn
Jacobsen ble født i Flekkefjord, men familien flyttet til Moss da han var seks år, hvor faren etablerte et skipsmeglerfirma.[1]
Jacobsen var utdannet sosialøkonom og var stipendiat ved Institut für Weltwissenschaft und Seeverkehr ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel i tiden 1922–1925. I perioden 1925–1927 var han stipendiat i USA.[1] Oppholdet i USA innledet han ved å arbeide i Ford-fabrikken i Detroit, og fikk her oppleve arbeidernes perspektiv. Disse erfaringene gjorde ham til en skarp kritiker av den uhemmede liberalistiske kapitalismen.[1]
I 1927 var han tilbake i Tyskland i 1927, og i andre nettverk av norske studenter var blant andre juristen Albert Wiesener og den senere samfunnsforskeren Arvid Brodersen. Disse bekjentskapene gjorde at Jacobsen orienterte seg i retning av pangermanismen,[1] og særlig Brodersen ga Jacobsen det intellektuelle grunnlaget for sin rasetenking.[2] Tiden i Tyskland fikk han lidelsene og nøden etter første verdenskrig og bestemmelsene i Versaillestraktaten tett innpå livet, og knyttet ham emosjonelt sterkt til Tyskland.[1]
På nasjonalsosialismens venstreside
Utdypende artikler: Nasjonalsosialistisk venstreopposisjon og Ragnarok
Han ble tidlig tilhenger av nasjonalsosialismen. I 1933 meldte han seg inn i Nasjonal Samling. Han var fra starten av noe nølende i forhold til partiet, og allerede i 1934 meldte han seg ut igjen. Årsaken til dette var at han ønsket at partiet skulle ha en klarere nasjonalsosialistisk politikk. Samme år grunnla han det venstreorienterte nasjonalsosialistiske tidsskriftet Ragnarok.[3] I tiden fram til krigen arbeidet han som skipsmegler og journalist.
Jacobsen var som tilhenger av pangermanismen særlig opptatt av den nasjonalsosialistiske rasetenkningen og tilknytningen mellom de nordiske og tyske folkene. Han tilhørte NS' hedenske venstrefløy, og gikk sterkt imot at partiet innførte solkorset som partisymbol. For ham var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk.[4][5]
Han framsto tidlig som en forgrunnskikkelse i det venstreorienterte Quislingskritiske nasjonalsosialistiske miljøet,[1][2] hvor man la vekt på det siste leddet i nasjonalsosialisme, med fellesskapløsninger, offentlig planøkonomi, høyt skattetrykk for høye inntekter, offentlig eide institusjoner og sosiale systemer.[1] Dette var nødvendig for å få samfunnet ut av den sosiale nøden den private kapitalens grådighet og ryggesløse politikere hadde fått samfunnet inn i. Dette miljøet var ikke internasjonalt orientert, løsningene måtte finnes på det nasjonale plan, men Jacobsen var som så mange i dette miljøet også sterkt preget av pangermansk og Völkisch-tenkning,[6] som forente etnisk tysknasjonal- antisemittisk og rasistisk tenkning.
Jacobsen var sterkt skeptisk til hele førerprinsippet, da makten skulle gå nedenfra og opp, fra aksjonistene som hele tiden var herdet i kamp, og til ledere som også er aktivt deltakende i kampen og kjenner denne. Kun slik ville lederne kunne ha legitimitet.[3]
Under okkupasjonen
Den 25. september 1940 holdt Josef Terboven en tale som fikk Jacobsen til å melde seg inn i NS igjen, selv om han fortsatt var misfornøyd med Vidkun Quisling som fører. Som mange andre i hans miljø, vurderte de situasjonen slik at et samarbeid med okkupantene var i Norges interesser og det eneste alternativet var da gjennom NS. Han fortsatte å gi ut det NS-kritiske Ragnarok og var også knyttet til Germanske SS Norge, som også markerte seg som et nasjonalsosialistisk og pangermansk alternativ til Nasjonal Samling.[7]
Han ble utnevnt til ordfører i Moss av de kommissariske statsrådene. Den 1. desember 1941 ble han også fylkesmann i Østfold. Lyder Døscher Bull, som hadde blitt innsatt i embetet 1. april 1940, ble da avsatt som en av de siste av de lovlig utnevnte fylkesmennene. For øvrig var det trolig Bull som hadde foreslått Jacobsen som ordfører i Moss. Utnevnelsen som fylkesmann kom formelt fra Reichskommissariat, trolig etter tilråding fra NS.
Jacobsen grunnla Kamban forlag. Både Ragnarok og forlaget kom til tider i konflikt med ledelsen i NS. Gjennom samarbeidet med ledelsen for Germanske SS Norge var han redaktør for Germaneren, Germanske SS Norges tidsskrift, fra første nummer 25. juli 1942 og ut året, da han ble ersattet av Egil Holst Torkildsen.
Etter krigen
Under rettsoppgjøret ble Jacobsen i 1948 dømt til åtte års tvangsarbeid av Eidsivating lagmannsrett. Han tok etter endt soning til tider opp igjen sin forlagsvirksomhet, blant annet med en norsk oversettelse og utgivelse av Ralph Hewins Quisling – Prophet without Honour i 1966. Denne utgivelsen bar preg av å være en omkamp av rettsoppgjøret etter krigen, og resulterte i en injuriesak da stortingsrepresentanten Sverre Løberg beskyldte Jacobsen for å være en historieforfalsker. Løberg ble frikjent, til slutt i Høyesterett, men den stimulerte også til debatt og et bredere perspektiv på okkupasjonshistorien. Han klaget i 1970 saken inn for Europarådet.[8]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004) Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund, s. 208-210 – Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-22964-6.
- ↑ 2,0 2,1 «De høyreradikale raddisene», Klassekampen, 5. juni 2003
- ↑ 3,0 3,1 Terje Emberland, Bernt Rougthvedt (2004) Det ariske idol - forfatteren, eventyreren og nazisten Per Imerslund, s. 210-212 – Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-22964-6.
- ↑ Oddvar K. Høidal (1988) Quisling: En studie i landssvik, Revidert utgave 2002. utg., s. 61 – Orion, Oslo. ISBN 82-458-0528-9 [[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.].
- ↑ Terje Emberland (2003) Religion og rase – Humanist Forlag AS, Oslo. ISBN 82-90425-53-8.
- ↑ Andreas Urke: Nasjonalsosialistisk kritikk av Nasjonal Samling 1933 - 1940 oppgave ved Universitetet i Oslo, vår 2011, veileder Øystein Sørensen
- ↑ Sørensen, Øystein (1989) Hitler eller Quisling?: ideologiske brytninger i Nasjonal samling 1940-1945, s. 75, 77 og 78 – Cappelen, [Oslo]. ISBN 8202119928.
- ↑ Folk og Land, 24. oktober 1970
Litteratur
- Den opposisjonelle nazisten, Historieformidling nr. 1, Universitetet i Oslo, 2014
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Rønningen, Trond: I kongens tjeneste : Fylkesmannen i Østfold gjennom 350 år. Utg. Kom forlag. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ville radikalisere Nasjonal Samling, forskning.no, 25. november 2005
- Hans S. Jacobsen i folketelling 1910 for Moss kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Våler bygdebok. D. 2 : Gårdshistorie for Våler Gnr. 29-60. Utg. Kommunen. no. 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Solgaard Jacobsen i Historisk befolkningsregister.