Tromsø Amts Folkeblad

Tromsø Amts Folkeblad var ei avis i Harstad fra 1896 som hadde røtter i Bodø og som ble flyttet til Tromsø i 1898.

Avishode fra Tromsø Amts Folkeblads første utgave, 7. november 1896.

8. juni 1897 annonsertes det i Bodø Tidende om Harstad-avisa Tromsø Amts Folkeblad.

Parti-aviser

Partiene som behersket den norske jordbunnen ved inngangen til 1890- åra var Venstre og Høyre. Begge søkte å etablere så mange aviser som mulig – både lokalt og sentralt. Venstre-avisa Tromsø Amts Folkeblad kom «på gata» i Harstad med sitt første nummer 7. november 1896. Første nummer ble trykt i 1000 eksemplar og spredt over hele fylket. Vi har før sett at Senjens Folkeblad, som kom med sitt første nummer 1. juli 1888 også ble utgitt i Harstad. Det vi kan si om den er at den kom som en reaksjon på P. O. Klinges avis Senjens Tidende, som like før Folkebladet kom på gata, sørget for å skifte navn til Tromsø Amtstidende. Folkebladet måtte imidlertid gi tapt for den godeste Peter Oluf Klinge, som ikke bare økte opplaget for Amtstidende, han investerte også i nytt og mer moderne trykkeriutstyr, slik at stoffet fikk en langt penere presentasjon enn hva tilfellet hadde vært fra starten. Folkebladets trykkeri var vel å ligne med et skaberakkel som bare ble forverret etter som tida gikk.

Boktrykker Albert Fredrik Knudsen i Bodø annonserte at Tromsø Amts Folkeblad skulle komme ut i Harstad i Tromsø Amtstidende 25. oktober 1896.

Peter Christian Aronsen Lunde, poståpner på Lundenes på Grytøya, som hadde stifta Trondenes Venstreforening 10. november 1883 ble avisa første redaktør.

Venstre

Både Senjens Tidende så vel som Senjens Folkeblad presenterte seg som organ for Venstre. Men det var Klinges Tidende(r) som representerte det rene(ste) Venstre, Senjens Folkeblad var mer å ligne med den delen av Venstre som etter hvert tok overgang til Høyre via Frisinnede Venstre. Så da Folkebladet gikk inn i 1893 og Klinge solgte Amtstidende til interessenter som fra 1. august 1896 gjorde avisa til et organ for det «moderat-konservative parti» (Høyre), med redaktør Jakob Behrens Kind, ble det påtrengende for Venstre å få et nytt organ opp å stå i Harstad.

Karl Ivarson, læreren fra Kasfjord overtok redaksjonen av avisa da Aronsen Lundes helse sviktet. Ivarson ble seinere skoledirektør i Finnmark.

Liberal

Tromsø Amts Folkeblad med undertittelen «Liberalt blad for Tromsø amt» ble det nye Venstre-organets navn i Harstad, som kom ut med fem-spalters sider. Ut fra navnet ser vi at man anså det viktig å være Venstres organ for Tromsø amt; Troms fylke. I Tromsø hadde man jo Tromsø Stiftstidende som fra 3. januar 1858 var et organ for hele Tromsø Stift; Nord-Norge, og som fra nr. 66 i 1886 også betegnet seg som «Uavhengigt liberalt Blad for Tromsø By og Amt».

Trykkeriet

Avisa ble fra begynnelsen trykt i P. O. Klinges tidligere lokaler, forteller en kunngjøring i avisa den 28. november 1896. 7. mai 1897 annonsertes at trykkeriet da var tilflyttet Emilie Hansens gård. Her var trykkeriet fram til det ble flyttet til Anton Nergaards hus i henhold til annonsen den 18. februar 1898.

Aronsen Lunde

Gratangsværingen Peter Christian Aronsen Lunde, som i 1876 hadde gjort Grytværing av seg ble avisas første redaktør. At dette vervet falt på ham er ikke noe å undres over: Det var Aronsen Lunde som sørget for at Trondenes Venstrelag ble stifta allerede 10. november 1883; to og en halv måned før hovedorganisasjonen Venstres «fødselsdag», 28. januar 1884. Ja, vi ser her en mann som klart så hvilken betydning et partiorgan ville kunne ha for å sikre og utvide de strategiske grep som på denne tida var i ferd med å utvikles på Stortinget og blant den nye tids politiske krefter, men også på det vi kan kalle grunnplanet. De strømninger som især på landsbygda nå gjorde seg gjeldende, skapte og en tro på at det nyttet å gå mot de som levde i luksus, mens bondens avkastning som med sitt husmannsvesen og gammelmodige driftsmåter jo sto i et visst spagatmessig forhold til dem som slett intet hadde.

Karl Ivarson

Det er ingen opptegnelser som forteller om når Karl Ivarson fikk vervet som redaktør av Tromsø Amts Folkeblad, men i en fortegnelse over Tromsø-seminarister opplyses det at Aronsen Lunde søkte avskjed fra poståpnerstillingen på Grytøya i 1897 på grunn av dårlig helse. I lys av dette, samt et par notiser i avisa, er det grunn til å tro at Ivarson som ellers var lærer og godt fundamentert i Trondenes Venstrelag også engasjerte seg i redaksjonen av avisa fra nyttår 1897. Dette engasjementet kom aldri til uttrykk i avisas kolofon, men i et par redaksjonelle betraktninger i forbindelse med at han skulle tiltre som lærer og kirkesanger i Vardø. Det var da heller ikke vanskelig å se sammenhengene her, etter som Ivarson i 1893 hadde eid og redigert avisa Tromsø Amtstidende i noen måneder mens P.O. Klinge hadde drevet sitt andre erverv, som regnskapslærer med mer.

Utenfra

Også i Sør-Troms gikk utviklinga framover. Tele-forbindelsene, postvesenet og dampskipene kom og endret samfunnsstrukturene. Ja, snart ble tilmed fiskebåtene motorisert. I Bodø hadde den trønderske totalavholdsmannen med stor interesse for skyttersaken; Albert Fredrik Knudsen etablert seg som boktrykker i 1878. Han var kommet fra Kristiansund hvor han drev et trykkeri fra tidlig på 1870-tallet og hvor han fra januar 1876 ble med på utgivelsen av avisa Romsdalsposten.

Fra 1878 startet han ved Bodø Bogtrykkeri og fikk eget trykkeri i 1881, samme år som han var med å starte Bodø Tidende, og slik ble også denne Venstre-avisa trykt hos A.F. Knudsen. 4. april 1884 ble det innbudt til stiftelse av ei Venstre-forening i Bodø, der boktrykker A.F. Knudsen var blant innbyderne. I 1896 får han sin brorsønn, K. J. Knudsen, som hadde gått læretida si hos onkelen, til å reise til Harstad for å forestå trykkingen av avisa Tromsø Amts Folkeblad. Hvor lenge K. J. Knudsen var i Harstad vet man egentlig ikke, hans siste annonse i avisa var 24. september 1897, og fra kunngjøring i avisa den 18. februar 1898 ser vi at da ble avisa trykt av H. Holand.

Daglig dont

Handelsmannen Job Thode Holst i Samasjøen ble styremedlem i Senjen og Steigen Landhandlerforening.

I de første numre av avisa som kom ut med fire fem-spalters sider hver lørdag markerte man seg ikke verken med særlig tyngde eller kraft. Men så var det kan hende ikke noe å skape seg til for når det ble referert fra det konstituerende møte i Lanhandlerforeningen for Senjen og Steigen på møtet i Harstad 10. januar 1897 hvor Hans O. Lund på Evenskjer ble foreningas første formann og Job Thode Holst i Samasjøen ble nestformann, sammen med et styremedlem fra Kjøpsvik, en annen fra Lenvik samt K. Saugestad på Årstein i Gratangen. Styret valgte Hans Fredrik Giæver fra Harstad til kasserer. Med hensyn til Arbeidersamfundets generalforsamling kunne man kanskje ha ventet seg en del besvergelser, men det at den ganske nylig tiltrådte Høyre-redaktør for Tromsø Amtstidende da ble valgt til revisor for året 1897, ble kun fortalt. – Hvilket kanskje kan ha vært uttrykk for stor tilfredshet med at hele det øvrige styret besto av gode Venstre-menn, med Peter Oluf Klinge som formann. Da skal vi heller ikke se bort fra at lovrevisjonskomiteen ble valgt blant helt rene venstremenn.

Harstad Skiklub annonserte hopprenn for gutter i Harstadskaret.

Fisket var viktig som næringsvei, for fiskeren som for landmannen, og slo det feil kunne det få konsekvenser av uoverskuelig art. I januar 1897 var det sånn midt i laget for fisket rundt Senja. Småbåter kunne få fangst fra 100 til 200, men det ble og meldt om dampskip med fangster på fra 1200 til 1400 stk., så med en pris på 18 kroner for 100 ble dette relativt bra. I februar ble det meldt om dårlig lott både fra værene i Senja så vel som Andøya. På Svensgrunnen var det imidlertid levelige kår; to dampere hadde fått ca. 1500 stk. hver.

I mars var det tid for å spenne skiene på, for store og små. Søndag 21. mars ble en ren folkevandringsdag; Skiklubben hadde tillyst hopprenn i Harstadskaret. Mer enn 30 gutter i alderen 9 til 18 år var påmeldt. Her blir det og anledning til å sammenligne de to avisene Tromsø Amtstidende og Tromsø Amts Folkeblad, der sistnevnte kommer svært godt ut. Mens Amtstidende nøyde seg med å referere premielista, har Folkebladet et meget godt referat fra arrangementet før de refererer resultatlista.

Samfunnsbevisstheten, ja engasjementet for framskritt og velferd kommer flere ganger til uttrykk i Folkebladets spalter. Et godt eksempel var da Arbeidersamfundet i april 1897 hadde drøftet mulighetene for å få til et ordskifte om sunnhetsforholdene i Harstad: «Vi finder det i sin Orden at der nu søges udrættet noget for at vække Folks Sans for Renslighed og Sundhedspleie, og anbefaler Mødet til almen Tilslutning». For riktig å understreke alvoret, ga avisa da også uttrykk for at saken nok ville vekke så stor interesse at kommunelokalet ville bli alt for lite, og derfor «bør man søge at faa benytte Bedehuset til Mødet». (Bedehuset er her det vi seinere kjenner som Bethel).

Mange annonsører

Epler og druer å få hos slakter Hermansen i Harstad i november 1896.

Allerede første avisa var godt utrustet med annonsører – i det vesentlige medlemmer av handelsstanden i Harstad, men også flere overrettsadvokater, lensmenn og andre øvrigheter. Foreningslivet blomstret i Harstadsjøen og omkringliggende bygder, og vi ser at de var godt stoff i lokalavisa, både som annonsører og til å skrive reportasjer om, fra møter og arrangementer av enhver art.

Handelsmann Carl Julianus Holms juleannonse i Tromsø Amts Folkeblad.

Fotograf Paul A. Kramers annonse om at mørketida forhindret fotografering. (15. oktober 1897).

Farver John Fossum hadde Trondhjems-griser til salgs.

Smått pussig synes det oss i dag når slakter Hermansen i november reklamerer for Gravensten-epler og billige vindruer. Men seinere ser vi A. Østermann, som var ny i Harstad reklamerte for sin kjøttforretning med kjøtt, pølser, kjøttdeig, fiskeboller og fiskekaker til salgs fra Emelie Hansens gård. Og når skolemester Ole Aas søkte etter lærer i småskolen i Harstad, Gamnes og Kilhus med 12 ukers undervisning i hver kreds til en ukelønn av kr. 13,33 samt kostpenger til kr. 5,60, skjønner man snart at det å være lærer ikke akkurat var lukrativt.

Snekker Hansen på Tofta kunne levere fiks ferdige hus med inventar, men også alle slags møbler samt likkister og gravstøtter. Med andre ord; noe for enhver smak. N. Hunstads snekkerforretning reklamerte og for sine likkister – sammen med trapper, dører, vinduer og møbler. Men Kristen Kvile i Kilbotn solgte materialer, vinduer og bygninger.

Til jul averterte de største handelshusene med alt fra amerikanske epler, via sveitserost, hummer, laks og Santhal-te til paranøtter, hasselnøtter, mandler og kirsebærsaft samt fiken og juletrelys. Ja, enkelte hadde også sigarer, krittpiper, fransk og engelsk sennep, mens atter andre tilbød overtrøyer til 13 kroner og solide og elegant utstyrte ulstere til 23 kroner. De mer spesielle hadde både ungarsk, russisk og amerikansk hvetemel og siktet rugmel. En mer smakfull variabel var J. T. Holsts reklame som bare sa at han hadde en juleutstilling med mange «Smukke Presentgjenstande».

Ut i januar averterer baker Neraas med at hans bakeri nå var feberfritt, ordentlig rengjort og at eldre bakervarer var tilintetgjort slik at ingen behøvde være redd for smitte.

Fotograf Kramer kunngjorde at «Fotografering foregaar i mit atelier fra mandag 22. marts», og seinere anbefalte han seg for publikum. I oktober forteller han at «Af hensyn til mørketiden afsluttes fotograferingen 25. oktober». Mens frisør J. Paasche etablerte seg i 2. etasje i baker Neraas` hus og åpnet forretningen 5. mai. Da Vognmann Rønning varslet å ha flyttet inn i egen gård, som han overtok etter urmaker Eriksen, varslet Grand Hotel at 1. juni 1897 ville et nytt påbygg bli åpnet. Interessant er det og å merke seg at avisa har tre annonsører som tilbyr smågriser for salg: Markus Jenssen og Jørgen Aspager i Kilbotn hadde begge ekte yorkshire-svin. Farver J. Fossum bød derimot på fire Trondhjems-smågriser.

Marked

Sommeren 1897 var det som vanlig handelsstevne i Harstad. Folkebladet synes å være veldig glad for det mer verdige marked enn hva hadde vært tidligere år. Herredsstyret hadde nemlig nektet «brændevinsgauker» adgang til å selge mat og drikke, og dessuten sørget for å nekte «Karusellerne med sine Trommer, Lirekasser og ”Kunstnere”» adgang til markedet, som foregikk i tiden 15.-18. juni. Antallet handlende og besøkende var omtrent som tidligere år, men omsetningen var lavere, noe Folkebladet tolker som et resultat av fiskerienes noe skrale resultat. Likevel var det solgt en god del småbåter, der Saltværingsbåtene sto seg godt. Ser vi på Amtstidendes rapport fra det samme markedet er der kun angitt priser for skinn og fiskeprodukter.

Foreningsliv

Turnforeningen annonserte at øvelsene begynte 25. november og ville fortsette hver onsdag i Centralhallen. Totalafholdsforeningen gjenopptok sine møter fra onsdag 2. desember kl. 8 aften. Harstad Fiskeriforening, hvis formann da var handelsmann C. J. Holm virker å være i godt gjenge; de annonserte at «Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme» i Bergen hadde en «synke- og kantrefri fiskerbaad af staal» til salgs – med alt tilbehør til moderat pris.

En av mange kunngjøringer om basar. Her skal det skaffes penger til instrumenter for Arbeidersamfundets musikkorps. Basarkomiteen besto av gode Venstre-mænds koner.

Forholdet til de mange tidstypiske basarer var ikke annerledes i denne avisa enn hva tilfellet var i øvrige aviser landet rundt. Det sosiale kombinert med relativt dyptgripende økonomiske aspekter måtte de alle forholde seg til. I farta fant vi større referat fra basaren til inntekt for Arbeidersamfundets musikkorps og Harstad totalafholdsforening i romjula 1896. Resultatet for arbeidersamfundets musikere ble hele kr. 228,42 – og P.O. Klinge var en av vinnerne av de mange treskurd-gevinstene. Det gikk ett år før Samfundets neste basar, som var til inntekt for foreningens byggefond. (Som kjent sto Harstad Arbeidersamfunds bygning i Storgata ferdig i mai 1900). Søndag 2. mai 1897 hadde Bethel basar i lokalet, til inntekt for seg selv.

Avholdssaken sto sterkt i Harstad, og 3. juledag 1896 innbød Harstad Totalafholdsforening og IOGT-losjen Hindstein folket til et massemøte i Bethel, der formålet var å protestere mot herredsstyrets bevilgninger i skjenking av øl. I referat fra møtet fortelles det at det møtte vel 200 personer som ble ledet av bokhandler Sjursen. Protesten som ble vedtatt la særlig vekt på at antallet skjenkesteder nå var økt.

Arbeiderforeningen annonserte ellers ball i Harmonien på nyåret 1897 der man lovte musikk av foreningens musikkorps samt god dansemusikk – men der det også ble presisert at medlemskortet måtte være i orden. Mens Arbeidersamfundets årsmøte ble holdt søndag 24. januar 1897, skulle årsmøtet i Trondenes venstreforening være 17. januar. Trondenes skytterlag skulle også ha årsmøtet i kommunelokalet; søndag 14. februar. Seinere ser vi at Olav Welde da ble formann, som innkalte til «omframt fællesmøde» 4. juli 1897 der det skulle velges ombudsmann.

Arbeidersamfundets engasjement i tiden tydeliggjøres godt gjennom at overrettssakfører Grøn skulle foredra om «Verneplikt i Nordland» 13. februar 1897 med musikk av «Samfundets Hornsextet», og 14. mars sogneprest Ingebrigtsens foredrag om «Erindringer om et Besøg i Solovetskij Kloster i Rusland». NB., der inngangspengene for ikkemedlemmer var 10 øre. For øvrig ble det avviklet ekstraordinær generalforsamling i foreninga 4. april – der «Sager av viktighed» ble behandlet.

Skiklubben annonserte «Præmieskirend – kun for gutter fra 9 til 18 aar». Påmelding skjedde enten hos lærer Christiansen eller i «Sjursens boglade». Resultatene og forholdene omkring dette arrangementet ble seinere kunngjort i avisa.

IOGT-losjen Hindstein skulle slå seg løs på Centralhallen med musikk, drama og leik.

Losje Hindstein holdt «stor fest paa Centralhallen 2den paaskedag» med musikk, drama og leik. 17. mai ble felles festligholdelse av dagen arrangert av Arbeidersamfundet og Totalafholdsforeningen i kommunelokalet for «Medlemmer med Husstand» med taler opplesning og musikk av begge foreningenes musikkorps.

2. pinsedag 1897 ble det holdt basar i Kasfjord, til inntekt for redningssaken. Den ser man seinere at innbragte kr. 321,22 netto. (tilsvarer ca. 26.400 kroner i 2020). Bethel slo virkelig på stortromma under årets handelsstevne, og arrangerte basar til inntekt for huset på markedets 1. 2. og 3. dag. Og sannelig; 25. og 26. september arrangerte de ny basar, denne gang til inntekt for orgel til huset.

Kr. 2,50 for herrer og 2,- for damer var prisen for en «Lysttur til Tromsø» sammen med losje Hindstein med avgang fra Harstad «lørdag 12. juni kl. 11 Aften – og retur fra Tromsø Nat til 2den Pintsedag.» (14. juni).

18. og 19. juli 1897 avviklet det norsk lutherske kinamissionsforbund møter på Bethel, der de store spørsmål som «Hva er praktisk kristendom?», og «Vil egen kreds i Tromsø stift gavne kinamissionen?».(I parentes kan vi her nevne at det var minst [[Olaus Rensaa og |to kinamisjonærer]] på den tiden var fra Renså, som langt seinere ble ei bygd i Skånland kommune).

Trondenes Skytterlag annonserte fest på Centralhallen etter premieskytinga.

3. oktober holdt skytterlaget fest i Centralhallen etter premieskytningen mens fiskeriforeningen skulle ha generalforsamling med valg av tre styremedlemmer med suppleanter og en revisor – i tillegg til at det ble vurdert å danne underavdelinger (kretser) under Harstad fiskeriforening.

Harstad Arbeidersamfund skulle ha sin årlige fest med varm aftensmat og kaffe i Hotel Central 16. januar 1898, der kontingenten for par var 3 kroner, og mens enslige herrer betalte 2 kroner slapp enslige kvinner med en krone. Det ble og annonsert dans og musikk. Trondenes Venstreforening annonserte sin årlige generalforsamling til 23. januar 1898.

Strid

Etter at Høyre-avisa Avisen som kom ut i Harstad fra januar 1890 gikk inn i juli samme år hadde ikke Venstrefolket i Sør-Troms noen skikkelige pressemotstandere. Men da Peter Oluf Klinge høsten 1896 solgte livsverket Tromsø Amtstidende til personer med «moderat, konstitutionel Opfatning» – ble de samme høyrekreftene enerådende. Det var disse boktrykker A. F. Knudsen ville søke å begrense gjennom avisa Tromsø Amts Folkeblad. Det gikk ikke lang tid før striden kom til overflaten.

Ordfører Rikard Kaarbø var både elsket og hatet - blant Venstres folk i Trondenes kommune.

I Tromsø Amtstidende 22. november 1896 gikk sogneprest i Bjarkøy; Leonhard Næss til angrep på redaksjonen som hadde latt trykke et innlegg fra et anonymt sognebarn som insinuerte at presten brukte sin posisjon til å agitere for eget politisk syn: «vor elskelige sjælesørger gjør alt, hvad der staar i hans magt og bruger ethvert middel der staar til hans raadighed for at berolige de frygtagtige og styrke de i venstretroen svage sjæle». Redaksjonen ble svar skyldig på det inntrufne, men lot presten få sitt «produkt» utlagt med samme «redaktionelle udstyr» som den anonyme(!).

Leonhard Næss var sogneprest i Bjarkøy. Denne julesalmen sto på 1. side juleaften 1897.

Rikard Kaarbø var ordfører i Trondenes og hadde en finger med i det aller meste som skjedde i regionen. Det faktum at han i sin tid sto bak at P. O. Klinge fikk etablert venstreavisa Senjens Tidende, som seinere ble Tromsø Amtstidende var selvsagt ikke til hinder for at han nå var blitt Høyres ledende figur, ikke bare i Trondenes/Harstad, men også i Tromsø amt (Troms fylke). Gjennom utøvelsen av sitt sivile gjøremål som dampskipsekspeditør falt det og i hans lodd å stå for auksjonen av det som var berget etter D/S «Senjen»s forlis ved innseilingen til Andenes 8. desember 1896. Da var det at redaksjonen i Tromsø Amts Folkeblad eksploderte. Rikard Kaarbø ville ikke annonsere auksjonen i noe Venstre-organ. Kun Høyres aviser fikk inntektene av disse annonsene. 21. mai 1897 skrev Folkebladet sin mening under overskriften «Jeg» etter at Tromsø Stiftstidende hadde kommentert saken i sine spalter, for der hadde også Kaarbø forklart – og forsvart sin handlemåte gjennom argumentasjonen «Jeg er selv Høiremand. Jeg finder mig derfor pliktskyldig til paa alle Maader og ved ethvert Middel at motarbeide Venstre.» Folkebladet mente at dette var å ligne med de gamle Oldenborgeres «Vi alene vide», og proklamasjoner a la «Jeg, Nebudkadnezar, Babylons konge, Jeg - - -». I fortsettelsen spekulerte avisa i det faktum at selv om Trondenes var en Venstre-styrt kommune, ble Høyremannen Kaarbø enstemmig valgt til ordfører. I dampskipsselskapet som han var disponent for var også en majoritet av aksjeeierne Venstre-menn, så hvordan kunne det da henge sammen at disponenten skaltet og valtet som om han var ene-eier? Ville neste trekk bli at han ikke ville befordre Venstre-velgere med selskapets skip?

Etter denne tiraden finner vi et oppslag i Nordlands Folkeblad som forteller at «Haalogalands Dampskibsselskab nægter at føre Venstrevelgere!». Notisen baserer seg på et oppslag i Tromsø Amts Folkeblad som hadde mottatt et telegram fra Salangen 25. august 1897: «Høire har her bekjendtgjort at et Haalogalands Dampskib vil komme herind Fredag og føre Høirevelgere til Ibestad. Venstremænd har anmodet om Tilladelse at følge med, mod at løse Billet, men dette er nægtet, efter Opgivende i henhold til Kaarbø`s Ordre.»

Innsamlingsaksjoner

Tidens samfunnsorden hadde ikke mulighetene til å organisere det vi i dag tar som den største selvfølgelighet i forbindelse med ulykker som inntrer. Vi forstår at en større katastrofe har rammet Gjertrud Larsdatter fra Nergård på Bjarkøya, idet en innsamlingsliste i avisa den 20. februar 1897 kunngjorde at det var kommet inn over 1100 kroner til henne fra personer og organisasjoner over hele Norge.

Etter at fiskeren Nils Kristensen fra Bjarkøy omkom på fjellet mellom Torsken og Sifjord i februar 1897, startet sognepresten; Leonhard Næss innsamling til fordel for de etterlatte. I avisa fra 9. april 1897 kvitterte P. Rørvik for de mottatte gaver, kr. 508,89 (tilsvarer 41.594 2020-kroner) samt diverse klær, mel, kaffe, sukker og gryn. Det litt mer pussige i disse sakene er at den andre Harstad-baserte avisa; Tromsø Amtstidende ikke nevner disse tilfellene.

Kvegutstilling

Hansine Eriksen fra Kilhus med en avlsokse på statsutstillingen på Åsegarden i 1922 Foto: Bendiks Simonsen.

Den første statsutstilling for kveg i Tromsø Amt ble avviklet på Kvæfjordeidet 16. og 17. august 1897 med statskonsulent E. Anzjøn som hoveddommer og «attraksjon». Så var det da og stor tilstrømmingen av folk, dog uten stiftsamtmannens tilstedeværelse. Men - her var 470 storfe, 15 småfe og 9 griser. Premieringen ga 20 kroner som 3. premie for oksene Asbjørn Selsbane, Siversen og Kyrre til henholdsvis Rikard Kaarbø, sogneprest Bugge i Kvæfjord og P. Olsen i Tømmeråsen. Kvigene Bernlin og Lokkeros fikk begge andrepremier verd 15 kroner til Ole Killi i Storvassbotn og Martin Hanssen i Tennvassåsen. 18 kviger fikk tredjepremier verd 6 kroner. 11 kyr fikk andrepremie verd 15 kroner hvorav vi nevner Anne Gabrielsens Søndagsmøy, fra Kasfjord, Ole Listads Guldøie, Storvassbotn, Elias Mikkelsens Fagerlin, Kilbotn og Hans Hansens Svana, Tofta. 80 kyr fikk tredjepremier verd 7 kroner. En andrepremie for sau verd 10 kroner tilfalt fru sogneprest Ingebrigtsen, Trondenes, og to tredjepremier for geit à 5 kroner gikk til Halvor Larsen og gårdbruker Giæver, begge Harstad. Den eneste premien for svin gikk til Christian Ringberg, som fikk 1. premie verd 20 kroner.

Flytting

I oktober 1897 begynte ryktene å gå om at det skulle etableres et nytt venstreblad i Tromsø. Tromsø-avisa Tromsøposten (Høyre), meldte at A. F. Knudsen hadde oppholdt seg i byen og forhandlet med Venstre-toppene om å overføre avisa Tromsø Amts Folkeblad og trykkeriet fra Harstad til Tromsø. Denne meldinga ble de følgende dager gjentatt, blant annet i Morgenbladet og Tromsø Amtstidende.

Romsdalingen Bastian Tomas Laurits Eidem, som blant annet hadde vært første redaktør av Harstad-avisa Senjens Folkeblad, ble satt til å forhandle med A. F. Knudsen om ny venstre-avis i Tromsø.

Avisa iTromsø forteller at Tromsø Venstreforening fikk brev fra Bodø-gründeren Albert Fredrik Knudsen på sensommeren 1897. Der tilbød han seg å sette i gang et blad i Tromsø. Dette avfødte en beslutning om å innkalle til styremøte 17. september 1897. Formann Bastian Thomas Laurits Eidem, stortingsmann Hans Jacob Horst, Olai Gundersen, Ole Larsen Aune, E. Wessel Nilsen, Olaf Benum og Ludvig Kolstad samlet seg for å drøfte tilbudet fra boktrykkeren fra Bodø. Det resulterte i at Eidem fikk i oppdrag å møte med Knudsen for å innlede forhandlinger. Hvorvidt Harstad-avisa kom opp som forhandlingstema i disse innledende skritt, vet vi ikke for sikkert. Men Bastian Eidem må ha vært godt kjent av boktrykkeren, etter som det jo var han som hadde vært første redaktør av venstreavisa Senjens Folkeblad i Harstad. Og Knudsen var selvsagt klar over at det kunne være god forretning for ham å få startet avis i den godt voksende byen Tromsø.

7. oktober var det nytt styremøte i venstrelaget, og eneste sak på dagsorden var opprettelse av en venstreavis i byen. Boktrykker A. F. Knudsen var invitert til å være til stede på møtet, og han ga uttrykk for at han var så interessert i at det ble etablert en ren Venstreavis i Tromsø at han var villig til å flytte avisen han ga ut i Harstad til Tromsø. 24. januar 1898 var bladet Tromsø på gata i Tromsø. Og 18. mars 1898 får Tromsø Amts Folkeblads abonnenter denne meldinga servert:

• «Bladets Abonnenter gjøres herved bekjendt med at Tromsø Amts Folkeblad fra og med dette No. ophører at udkomme. Abonnenterne vil istedet faa tilsendt Bladet Tromsø der udkommer i Tromsø 2 Gange ugentlig i 6-spaltet Format uden Forandring i Abonnentprisen iaar. Udgiveren.»

Årsaken til denne drastiske handlingen finner man lenger ute i avisas spalter: «Partiets store Mængde viser saa liden Interesse for sin Partipresse og saa liden Forstaaelse af dens uvurderlige Nytte for Partiet, at ikke engang den lille Bladkontingent indbetales (…)». Man hadde likevel et håp om at forståelsen for problematikken ville vokse seg stor nok til at det om noen tid igjen ville være grunnlag for ei venstreavis «paa Harstad». Nyheten om at Harstads venstreavis hadde gått inn, gikk ut i landets partipresse-organ – Venstre, som «Høire».

Så skulle man tro at A. F. Knudsen fant seg til rette med dette; at han nå var ledende venstre-aviseier både i Bodø og i Tromsø. Men allerede i januar 1899 solgte han seg ut i Tromsø. Ny eier og redaktør i avisa Tromsø ble da boktrykker Ingebrigt Woll fra Steinkjer, som i 1913 reiste til Kirkenes og etablerte avisa Sydvaranger.

Se også

• Avisklipp fra Tromsø Amts Folkeblad

Kilder

• Avisa Bodø Tidende fra 1884.
• Avisa Harstad Tidende 31. mars 1937.
• Avisa Nordlands Folkeblad 7. september 1897.
• Avisa Romsdalsposten 8. juli 1922.
• Avisa Tromsø Amtstidende.
• Avisa Tromsø Amts Folkeblad.
• Avisa Tromsøposten 13. oktober 1897.
• Bruun, Ola: «Harstad for 100 år siden» i Harstad Tidende 27. desember 1997.
• Coldevin, Axel: Bodø bys historie, Bodø 1937.
• Hansen, Johnny: « ”Tromsø” lyste det mot folk på første side» i avisa iTromsø 8. februar 2018.
• Hartvigsen, Arnulf: «100 år i nyhetens tjeneste» i avisa Tromsø 24. januar 1998.
• Høeg, Tom Arbo (red): Norske aviser 1763 – 1969, Oslo 1973.
• Karlsen, Malvin: «…thi her er da ikke Sted for to Aviser» i Harstad Tidende 25. november 2000.
• Korneliussen, Kristoffer: «Bakersønn fra Trondheim ble Harstads første bokhandler» i Harstad Tidende 3. mai 1965.
• Nordlands Amtstidende: Nordlandsposten, Bodø 1912.
• Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
• Sverdrups Bokhandel A/S 100 år. Kristiansund 1973.
• «thi her er da ikke Sted for to Aviser» i Harstad Tidende 2. april 1987.
• Universitetsbibliotekets aarbog for 1897, Christiania 1901.
• Wiik, Christian: Tromsø-seminarister: biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar: 1829-1879, Oslo 1948.
• Ytreberg, Nils A.: «De nordnorske aviser er en imponerende samling» i Nordlys 10. januar 1962.