lokalhistoriewiki.no

Christiania Tivoli

Sideversjon per 19. mai 2019 kl. 12:02 av PaulVIF (samtale | bidrag) (→‎Galleri)

Christiania Tivoli var et forlystelsesområde i Pipervika i Oslo som ble offisielt åpnet 4. november 1877, på grunnlag av et offentlig forlystelsesområde som hadde blitt utviklet særlig fra 1820-årene. Det hadde et bredt tilbud, fra seriøse kunstnerske teater- og konsertoppsetninger, til mer lødig underholdning. Anlegget lå mellom Studenterlunden og Bakkegaten, og ble revet i forbindelse med saneringen av Pipervika og bygging av Oslo rådhus fra 1931. Tivolis siste ordinære sesong var i 1934, og den siste bygningen ble revet i 1937.

Portbygningen til Christiania Tivoli, oppført i 1890. Det var uteservering på terrassen ut mot gaten og restaurant innenfor. Chat Noir holdt til i andre etasje i tiden 1912-1919. Bygningen revet i 1935 og erstattet av Høyres Hus.
Foto: Olaf Væring
Tivoli avmerket på et kart fra 1900, med det nybyggede Nationaltheatret som nærmeste nabo.
Foto: Oslo byarkiv

Opprinnelsen

Utdypende artikkel: Klingenberg (strøk)

Tivoli var en videreutvikling av Klingenberg hvor det hadde vært servingssted siden 1689, beliggende ved den daværende innfartsveien til byen fra vest.

Utover på 1820-tallet kom det nye eiere som ønsket å oppruste stedets rykte, da det på dette tidspunktet var mer en del av byen. Fra 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i huset hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietèscenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal.

Sammen med Klingenberg teater som lå ved siden av Klingenberg Festsal og ut på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten med opptredener av omreisende operette- og teatergrupper, utviklet området seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studenttilstelninger.

I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både «Myllarguten» og Ole Bull spilte. Da Uppsalastudentene besøkte Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede.

Tivander

Klingenberg teater fikk i 1877 besøk av teatergruppen til den svenske skuespilleren og teaterdirektøren Knut Oscar Tivander (1842–1899) med Jules Vernes forestilling Jorden rundt i åtti dage, og dette var en så stor suksess at Tivander bestemte seg for å overta hele området.

Klingenberg hadde imidlertid fortsatt et noe frynsede renommé, noe særlig nærheten til bordellstrøket medvirket til. Tivander ønsket å tiltrekke seg mer folk fra byens borgerskap rustet derfor opp området for å kunne trekke til seg et bredere publikum. Han utlyste derfor en navnekonkurranse samme år, og blant forslag som «Alhambra», «Elysium», «Fagertun», «Valhall», og de mer folkelige og humoristiske «Blyhatten» og «Påfyll», fikk hele etablissementet navnet Christiania Tivoli etter sin danske modell i København.

 
Tivander fikk bygget om den tidligere Klingenberg Festsal til Tivoli Teater.
Foto: Ruth Raabe/Oslo Museum (1932).

Den offisielle åpningen var 4. november 1877, på 63-årsdagen for inngåelse av unionen mellom Norge og Sverige. Tivander investerte store midler i både ombygginger/ominnredninger, nybygg, store arrangementer og anerkjente artister. Dansestedene ble til danserestauranter og hageanleggene ble opprustet med spaserveier og serveringssteder. Han fikk også bygget et nytt inngangsparti med en portal på hjørnet av Stortingsgaten og Filosofgangen.

Blant hans viktigste tiltak var nok å få bygget om den gamle Klingenberg Festsal fra 1830-årene til Tivoli Theater. Denne skiftet navn ettersom hvilket ensemble som brukte det, som Tivoli Opera, Carl Johan Teatret, Secondteatret, Theatre Moderne og Chat Noir.

Den runde og joviale Tivander skal ha vært den mest populære svensken i Norge i unionstiden, og hans gode navn og rykte ble ikke ødelagt av at han allerede etter to år gikk konkurs da inntjeningen ikke var tilstrekkelig for å dekke investeringene.

Jacobsen

 
Cirkusbygningen ble brukt som kino under navnet Cirkus Verdensteater, samt til konserter og landets første kinoforestilling, 6. april 1896. Bakkegaten til høyre. Bygningen ble revet i 1935 og i 1938 åpnet Klingenberg kino de bakre deler av samme tomt.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Denne opprustningen og utviklingen av området ble videreført av eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen som gjennomførte en omfattende oppgradering og ga anlegget et mer internasjonalt preg.

I 1888 brant anleggets eldste bygning, det gamle serveringsstedet på «Klinkenberg» på toppen av den lille høyden, og Jacobsen anla da her en romantisk restaurant på stedet, samt en bodega.

Blant de tidligere tilbudene som Jacobsen fikk i gang var skytepaviljong (1888), rutsjebane (1890) og basarbygning (1891), arkitekt for disse var Alfred Christian Dahl.

Han sto også bak den nye portbygningen fra 1890, på tomta hvor Høyres Hus senere ble oppført i 1935. På denne tomta hadde det stått noen gamle staller og en rekke småhus. I første etasje ut mot Stortingsgata var det uteservering på en stor terrasse, rundt en meter over gatenivået og en wienerrestaurant inne. I andre etasje var det en stor spisesal med biljardsalong og det var hele åtte meter under taket. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912, ledet av Bokken Lasson (1871-1970) og Vilhelm Dybwad (1863-1950), og holdt til her fram til 1919. Den vestlige fløyen av denne portbygningen ble imidlertid aldri bygget, på grunn av pengemangel.

Jacobsen sto også bak oppføringen av Cirkusbygningen, ark. Ove Ekman på tomta hvor det tidligere Klingenberg teater hadde stått, og ble innviet med åpningsforestilling med det danske Cirkus Schumann 15. mars 1890, og dette ble en stor folkefest. Denne ble dekket allerede to dager i forveien med sirkusets ankomst til Østbanen med toget.

Stedets beste år var i 1890-årene under Jacobsen. Det var opptil fem scener i drift samtidig, de aller fleste med servering, og foruten disse fantes det egne skjenkesteder, restauranter og dansesaler. Det fantes også diverse underholdende aktiviteter som kjeglebane, skøytebane og tombola. Utstillinger av kunst, mennesker, dyr, oppfinnelser og andre rariteter var også et vanlig innslag.

Singer

Den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren Benno Singer (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) var leder for Fornøyelsesavdelingen under jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, og ble deretter direktør for Tivoli. Han sto blant annet bak, og ledet varietéscenen Theatre Moderne i årene 1914–1925 og operascenen Opera Comique i 1918–1921. Da Theatre Moderne stengte i 1925 forlot Singer Norge for godt, og vendte tilbake til sitt gamle yrke og ble en av direktørene for Exhibitons Attractions Limited, som drev underholdningsavdelingen ved North East Coast-utstillingen i Newcastle.

Tilbud

 
Cirkusbygningen med avskjedsforestillingen fra danske Cirkus Schumann (som også hadde åpningsforetillingen 15. mars 1890) før den rives i 1935/1936. Bygningen lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, men saneringen av Pipervika er allerede kommet langt, og ble liggende i det nye gateløpet til daværende Roald Amundsens gate, i dag Olav Vs gate som ble opparbeidet fem år tidligere. På tomta lå tidligere Klingenberg teater, og Klingenberg kino åpnet i 1938 på de bakre deler av tomta. Hotel Continentals påbygg fra 1932 til venstre, og Saga kino fra 1934 til høyre.

Det var en rekke forskjellige tilbud i området, som dansesalonger, serveringssteder, kinoer og teatre. Blant de tilbudene som fantes kan nevnes:

Nedleggelse

 
Oslo rådhus under oppføring, mens Tivoli Teater venter på å bli revet.
Foto: Fritz Holland/Oslo Museum (1936).

Allerede i 1916 vedtok bystyret at det nye rådhuset skulle reises i Pipervika, og at hele området skulle saneres. Men som så mye annet på denne tiden, lot dette ikke seg gjennomføre umiddelbart på grunn av vareknappheten og dyrtiden som følge av første verdenskrig, og de etterfølgende årene med den økonomiske depresjonen og finanskrise.

Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble Pipervika sanert fra 1935 og høyden sør for portbygningen som ga Klingenberg sitt navn ble utplanert som følge av den nye reguleringen til det nye rådhuset.

Den siste driftssesongen var i 1934 og de enkelte bygningene som var tilknyttet Tivoli ble revet etter hvert som saneringen og utviklingen av området gikk videre, blant de siste som forsvant var Røde Mølle i 1937 og Tivoli Teater i 1938.

Galleri

Litteratur


Koordinater: 59.91368° N 10.73491° Ø.


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Christiania_Tivoli&oldid=1288486»