Christiania tekniske skole
Christiania tekniske skole ble grunnlagt i 1873.
Skolen har hatt disse navnene:
- Christiania tekniske skole 1873 – 1896
- Kristiania tekniske skole 1897 – 1912
- Kristiania tekniske mellomskole 1912 – 1924
- Oslo tekniske mellomskole 1924 – 1936
- Oslo tekniske skole 1936 – 1976
- Oslo ingeniørhøgskole 1977 – 1994.
Bakgrunn
Den teknologiske utviklingen utover på midten av 1800-tallet førte blant annet til en stor industrialisering i en sterkt voksende by med stadig økende byggeaktivitet, etablering av nye teknologiske bedrifter, utbygging av infrastruktur som veier, bruer, jernbane som medførte et sterkt voksende behov for teknologisk kompetanse.
Landet manglet utdannelsesinstitusjoner innen denne sektoren, og nordmenn måtte søke utdanning i utlandet, i første rekke Tyskland. Det ble derfor fra 1850-tallet laget en rekke planer for en høyere teknisk utdanning i Norge, med blant annet en høyere polyteknisk skole i Christiania.
Men alle planene resulterte bare i Horten tekniske skole som startet 1. september 1855 med 20 elever i tilknytning til Marinens hovedverft i Horten. Dette var landets eneste læresanstalt for tekniske fag fram til 1870 da Trondhjems Tekniske Læreanstalt åpnet.
Kristian IVs gate 1873-1889
Fram til 1889 leide skolen lokaler i Kristian IVs gate 8b i Christiania, en fløybygning av den såkalte Eventyrgården (oppført 1873, revet i 1981 forbindelse med oppføringen av ny bygning for Det Norske Teatret.
Skolens første leder var Ernst Anton Henrik Sinding, som ledet skolen fra dens opprettelse til 1915. Sinding hadde tidligere vært lærer ved Nissens latin- og realskole og Aars og Voss skole.[1] Skolen ga fra starten bare elementær utdannelse, men fra 1891 full ingeniørutdannelse.[2]
Cort Adelers gate 1889-1994
Ny skolebygning i nyrenessanse[1] ble oppført i 1889 i Cort Adlers gate 30, arkitekt var Jacob Wilhelm Nordan og sønnen Victor Nordan.[2]
Skolebygningen ble i aprildagene 1940 rekvirert av Wehrmacht til bruk som kaserne, med frigitt til skolebruk igjen 23. mai 1941.
I 1960 kom det til en ny bygning, arkitekt Henrik L. Kiær,[3] i 2008 ombygget til en kontorbygning.[4]
Høgskolen i Oslo
I 1994 ble skolen en del av Høgskolen i Oslo, nå Oslomet – storbyuniversitetet, og skolens virksomhet ble flyttet til Pilestredet 35 i 2008.[2]
Dette er et forretningsgård fra 1970, arkitekt Jarle Berg og ble oppført for Gjensidige som hovedkontor. Det har også vært kontorlokaler for Telenor. For å ta imot ingeniørutdanningen og deler av samfunnsfagutdanningen ved Oslomet ble den ombygget i 2008, arkitekt for dette er Petter Bogen.[5]
Etterbruk av bygningene i Cort Adelers gate
Skolebygningen fra 1889 er fra 25. juni 2013 forskriftsfredet etter Kulturminneloven, mens bygningen fra 1962 er kommunal listeførrt for bevaring.[3]
Bygningene disponeres av Entra Eiendom og skolebygningen i Cort Adelers gate har huset Ullern videregående skole som hadde midlertidige lokaler i bygningen fra høsten 2011 til våren 2015 mens skolen på Ullern ble rehabilitert.[6]
Fra 2017 holdt ungdomstrinnet på Ruseløkka skole til i lokalene fram til ny skole sto ferdig i 2020.[6] Vika videregående skole, som skal ha sin permanente plassering i Myntgata 2 når lokalene der er ferdig ombygget i 2026, åpnet i de gamle skolelokalene høsten 2021 med rundt 850 elever og utvidet med et nytt trinn fram til høsten 2023.[7]
Også dagens kontorbygning fra 1960 ble brukt som skolebygg fram til 2007 og ombygget til kontorer i 2008. Bygningen har åtte kontoretasjer og to underetasjer. Fellesarealene ble oppgradert i 2018, med kantine, møterom, audutorium med mer. Arealene leies ut til ulike virksomheter som kontorer.[4]
Studenter
- Johan Gmeiner, eksamen 1876, senere bryggerimester og hvalfangstreder
- Christian Fürst, eksamen 1879, senere arkitekt
- Einar Rasmussen, eksamen 1880, senere telegrafinspektør
- Halfdan Berle, bygningsingeniør 1880, senere arkitekt
- Einar Nissen, eksamen på maskinlinjen 1887, jernbanemann
- Holger Sinding-Larsen, eksamen 1889, senere arkitekt
- Andreas Baalsrud, eksamen 1891, arbeidet i Statens Vegvesen
- Thorvald Astrup, eksamen 1892, senere arkitekt
- Harald Poppe, eksamen 1892, jernbanemann
- Lars Rasmussen, eksamen i 1893, administrerende direktør for Norsk Arbeidsgiverforening og generaldirektør i Norges Statsbaner
- Olav Ingstad, eksamen i 1890, senere blant annet stadsingeniør i Tromsø og Bergen
- Harald Alfsen, eksamen i 1894, ingeniør og forfatter
- Mens Paasche Krog, maskiningeniør i 1894
- Knud Johannes Botolfsen, maskiningeniør 1894.
- Emil Korsmo, 1896
- Jens Sigvart Nyfløt, bygningsingeniør 1897, senere jernbaneingeniør
- Wilhelm Nickelsen bygningsingeniør 1898
- Harald Aars, bygningsingeniør i 1898, senere byarkitekt i Kristiania/Oslo
- Carl Berner, eksamen som bygningsingeniør i 1898, senere arkitekt
- Jørgen Berner, eksamen som bygningsingeniør i 1891, senere arkitekt
- Richard Birkeland, eksamen fra bygningsavdelingen 1899, senere professor i matematikk ved Norges Tekniske Høgskole
- Alf Gelert-Nielsen, kjemiingeniør 1899
- Kristian Geelmuyden kjemiingenlør 1899, senere direktør i Norsk Hydro og ordfører i Bærum.
- Sigurd Kloumann, bygningsingeniør 1899, senere vannkraftutbygger og industrigründer
- Hans Seip, eksamen 1900, senere vegingeniør, fylkesmann i Sogn og Fjordane og stortingsrepresentant
- Georg Eliassen, eksamen som bygningsingeniør 1900, senere arkitekt
- Olaf Nordhagen, eksamen som bygningsingeniør 1902, senere arkitekt
- Reidar Lund, eksamen som maskiningeniør 1903, ingeniør og senere overlærer for skolen
- Waldemar Hoff, ingeniør i 1906, jernbanemann, generaldirektør for Norges statsbaner 1938 til 1944
- David Danielsen, ingeniør 1908, arbeidet med lokomotivproduksjon
- Kristofer Lange, eksamen bygningsavdelingen 1909, senere arkitekt
- Lorentz Harboe Ree, maskiningienør ca 1909, senere arkitekt
- Bjarne L. Corwin, veiingeniør ca 1909, lokalpolitiker og ordfører.
- Herman Munthe-Kaas, eksamen bygningsavdelingen 1910, senere arkitekt
- Sigurd Houth, bygningsingeniør 1911
- Styrkar Haavardsholm, ingeniøreksamen fra kjemilinja 1912, bryggerimester.
- Philip Pedersen, maskiningeniør 1912, lokalpolitiker, direktør ved Norsk Teknisk Museum
- Hugo Borgen, ineniør 1914
- Axel Flinder, maskiningeniør 1915, lokalpolitiker
- Leif Tronstad, eksamen fra kjemilinja 1922, professor
- Johs. Haugerud, maskiningeniør 1923, lokalpolitiker, ordfører i Bærum.
- Charles Kammillo Aggvin, kjemiingeniør 1928
- Kjell Fillinger, eksamen 1942, emigrerte senere til USA
- Kåre Heide Schjerven, eksamen 1945
- Erik Storm Arnesen, eksamen 1946, senere også lokalhistoriker
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Christiania tekniske skole, Cort Adelers gate 30 fra Artemisia
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Oslo ingeniørhøgskole i Oslo byleksikon
- ↑ 3,0 3,1 Christiania tekniske skole på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ↑ 4,0 4,1 Ledige lokaler Malling & co
- ↑ Pilestredet i Oslo byleksikon
- ↑ 6,0 6,1 Cort Adelers gate i Oslo byleksikon
- ↑ Vika videregående skole i Oslo byleksikon
Eksterne lenker
- Oslo ingeniørhøgskole 1873-1993. Utg. Ingeniørhøgskolen. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Christiania tekniske skole på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no