Drammenbanen: Forskjell mellom sideversjoner
(Rettet feil i navn) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandvika 01 040224.jpg|Gjennom Sandvika sentrum går Drammenbanen på en slags høybane.|[[Leif-Harald Ruud]]|2004}} | {{thumb|Sandvika 01 040224.jpg|Gjennom Sandvika sentrum går Drammenbanen på en slags høybane.|[[Leif-Harald Ruud]]|2004}} | ||
{{thumb|D 9 DRAMMENBANEN.jpg|Det gamle og nye dobbeltsporet fotografert ved Åstad i Asker i 2006.|''Budstikka''}} | {{thumb|D 9 DRAMMENBANEN.jpg|Det gamle og nye dobbeltsporet fotografert ved Åstad i Asker i 2006.|''Budstikka''}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-61.jpg|I ''Nordiska taflor'', utgitt 1865–1868, finner man tegninger av | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-61.jpg|I ''Nordiska taflor'', utgitt 1865–1868, finner man tegninger av Drammenbanen fra før den ble åpna. Her ved starten på den opprinnelige Liertunnelen.}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-45.jpg|Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra ''Nordiska taflor''.}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-45.jpg|Opprinnelig gikk Drammenbanen innom Røyken. Fra ''Nordiska taflor''.}} | ||
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}} | {{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428011-47.jpg|Banen krysser flere elver. Her den første brua ved Hvalstad i Asker. Fra ''Nordiska taflor''.}} | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
{{thumb|D 10 DRAMMENBANEN .jpg|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble revet i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}} | {{thumb|D 10 DRAMMENBANEN .jpg|Brua over Hvalstaddalen var 176 meter lang og Norges lengste jernbanebru bygd i tre. Den ble revet i 1915. Foto fra J. Michelet: ''En hilsen fra Asker''.}} | ||
{{thumb|D 8 DRAMMENBANEN.jpg|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.|''Budstikka''}} | {{thumb|D 8 DRAMMENBANEN.jpg|Det første toget kjørte gjennom den nye Liertunnelen i 1973. Bildet viser en prøvekjøring fra Asker stasjon.|''Budstikka''}} | ||
{{thumb|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG| | {{thumb|Drammensbanen mellom Billingstad og Slependen 2020.JPG|Drammenbanen mellom Billingstad og Slependen, sett i retning Oslo.|Stig Rune Pedersen (2020)}} | ||
'''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]]. | '''[[Drammenbanen]]''' ble åpnet den 7. oktober 1872 som ''Christiania–Drammenbanen'' (CDB), etter at [[Stortinget]] den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom [[Oslo|Christiania]] og [[Drammen]]. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet. | Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til [[Asker stasjon|Asker]] i 1958, og i 1973 åpnet [[Lieråstunnelen]] med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet. | ||
I 1980 åpnet [[Oslotunnelen]], og trafikken på | I 1980 åpnet [[Oslotunnelen]], og trafikken på Drammenbanen ble gradvis overført til [[Oslo S]]. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989. | ||
[[Røyken stasjon]] ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på [[Spikkestadlinja]]. Spikkestadlinja er en sidelinje til | [[Røyken stasjon]] ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på [[Spikkestadlinja]]. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammenbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til [[Gullaug stasjon|Gullaug]] og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker–[[Spikkestad stasjon|Spikkestad]]. [[Askerbanen]] går parallelt med Drammenbanen mellom [[Lysaker stasjon|Lysaker]] og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, hvilket løste mange kapasitetsproblemer på Drammenbanen. | ||
==Stasjoner== | ==Stasjoner== |
Nåværende revisjon fra 23. des. 2023 kl. 13:45
Drammenbanen ble åpnet den 7. oktober 1872 som Christiania–Drammenbanen (CDB), etter at Stortinget den 16. juni 1869 hadde vedtatt at det skulle anlegges jernbane mellom Christiania og Drammen.
Den ble anlagt som smalsporbane med en sporvidde på 1067 mm og ble oppgradert til normalspor på 1435 mm. Det ble samtidig anlagt dobbeltspor mellom Sandvika og Vestbanestasjonen. Åpninga av den nye banen skjedd den 11. februar 1920. Strekninga fra Vestbanen til Brakerøya ble i 1922 første statlige bane med elektrisk drift. For å skaffe strøm til banen ble Hakavik kraftverk ved Eikeren bygget.
Dobbeltsporet ble videreført fra Sandvika til Asker i 1958, og i 1973 åpnet Lieråstunnelen med dobbeltspor. Med en lengde på 10,7 km var den landets lengste tunnel på det tidspunktet.
I 1980 åpnet Oslotunnelen, og trafikken på Drammenbanen ble gradvis overført til Oslo S. Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989.
Røyken stasjon ble åpnet som en del av Drammenbanen i 1872, men ligger nå på Spikkestadlinja. Spikkestadlinja er en sidelinje til Drammenbanen. Den gikk opprinnelig fra Asker til Gullaug og ble i 1994 kortet ned til strekningen Asker–Spikkestad. Askerbanen går parallelt med Drammenbanen mellom Lysaker og Asker. Den siste delen av denne ble åpnet i 2011, hvilket løste mange kapasitetsproblemer på Drammenbanen.
Stasjoner
Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Oslo til Drammen. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.
Stasjon | Åpna | Kommune | Forbindelser | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Oslo S | 1980 | Oslo | Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen | Endestasjon fra 1980. | |
Nationaltheatret | 1980 | Oslo | Hovedbanen, Gjøvikbanen, Østfoldbanen, Flytoget, T-banen | ||
Vestbanestasjonen | 1872 | Oslo | Sørlandsbanen, Vestfoldbanen | Opprinnelig endestasjon fram 1980, lagt ned 1989 | |
Skarpsno stasjon | 1882 | Oslo | Sørlandsbanen, Vestfoldbanen | Stasjonsbygning fra 1916, revet 1993. Holdeplass fra 1918, oppgradert til stasjon i 1934, ubetjent fra 1968. Persontrafikken ble nedlagt 1973. | |
Skøyen | 1872 | Oslo | |||
Bestun | 1884 | Oslo | Het opprinnelig Vækkerø stoppested, fra 1890 Bestum, fra 1922 som Bestun. Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. | ||
Lysaker | 1872 | Bærum | |||
Myra | 1931 | Bærum | Het opprinnelig Marstrander bro, navneendring etter noen uker. Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. | ||
Stabekk | 1884 | Bærum | |||
Strand | 1931 | Bærum | Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Billettsalg i privat regi 1932-1964. | ||
Høvik | 1874 | Bærum | |||
Ramstad | 1931 | Bærum | Persontrafikken lagt ned i 1973 og godstrafikken 1978. Billettsalg i privat regi 1932-1964. | ||
Blommenholm | 1910 | Bærum | |||
Sandvika | 1872 | Bærum | |||
Jong | 1959 | Bærum | Nedlagt 1993 | ||
Slependen | 1873 | Bærum | |||
Billingstad | 1919 | Asker | |||
Hvalstad | 1872 | Asker | |||
Vakås | 1957 | Asker | |||
Høn | 1930 | Asker | |||
Asker | 1872 | Asker | Spikkestadbanen, Flytoget | ||
Bondivann | 1952 | Asker | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. | ||
Gullhella | 1937 | Asker | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. | ||
Heggedal stasjon | 1874 | Asker | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. | ||
Hallenskog | 1933 | Røyken | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Nedlagt 2012, gjenåpna 2013. | ||
Røyken | 1872 | Røyken | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. | ||
Åsåker | 1959 | Røyken | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. Nedlagt 2012. | ||
Spikkestad | 1885 | Røyken | Siden 1973 stasjon på Spikkestadbanen. | ||
Lier | 1973 | Lier | Åpnet i forbindelse med Liertunnelen med navnet Tuverud | ||
Brakerøya | 1873 | Drammen | |||
Drammen | 1866 | Drammen | Vestfoldbanen, Sørlandsbanen, Randsfjordbanen |