 Kommandanthagen med Münsterhuset. ligger omgitt av Tøihuset, Bakeribygningen og en høy mur. Den fremstår som en grønn oase midt i Gamlebyen, og domineres av gamle frukttrær og store gressflater. I hagen finner vi fortsatt kommandantens lysthus fra 1725, « Münsterhuset». Hagen er trolig en av distriktets eldste.
Mange av de gamle trærne er mer enn 80 år gamle, vi finner de igjen på en regning datert 7. november 1925 . En del av de eldste trærne er imidlertid ikke med på denne regningen, og er muligens enda eldre. I 1988 foretok Kåre Valset og Even Bratberg på Ås landbruksskole en sortbestemmelse av alle trær og busker i hagen. Der fremgår det at det da var 19 epletrær, 5 pæretrær, 4 kirsebær og 3 plommetrær. Blant disse finner vi bl a Åkerø, Flaskeepler, Säftaholm, Bergamott og Gråpærer. Dessuten var det et betydelig antall hvit og rød rips, stikkelsbær, solbær og et område med 8 rader bringebær. Et stort antall av disse trærne står fortsatt, selv om noen har falt for tidens tann, og noen nye er plantet til. Les mer …
 Eriksen etter andre verdenskrig, antagelig i 1946. Foto: Ukjent (født 17. november 1875 i Flakstad kommune, død 16. juli 1958) var oberst og kommandant på Oscarsborg festning under angrepet på Norge den 9. april 1940. Eriksen ledet selv ildgivningen fra hovedbatteriet mot «Blücher», som sank etter å ha blitt truffet av flere granater og torpedoer. Gjennom sin resolutte handling, i en situasjon hvor det var uklart om regjeringen ønsket å yte motstand eller ikke, sørget Eriksen for at konge, regjering og Stortinget fikk tid til å flykte fra Oslo. Eriksen gikk Krigsskolen og militær høyskole. Etter dette gikk han inn i Kystartilleriet, og i 1905 ble han batterisjef på Oscarsborg, med kapteins grad. Han fortsatte å stige i gradene, og var adjutant for Kystartilleriets sjef, sjef for Agdenes festninger og fra 1931 til 1933 sjef for Bergen befestninger. I 1933 ble han utnevnt til kommandant for Oscarsborg. Da Eriksen fikk vite at en gruppe skip av ukjent nasjonalitet var på vei innover Oslofjorden, hadde det ikke kommet noen klar ordre om hvordan han skulle forholde seg til dem. Les mer …
Håkonshallen i Bergen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall. Les mer …
 Kommandantporten med Christian Vs monogram og årstallet 1684. var Fredrikstad festnings første murte port, oppført i 1684. Den er den sydligste av festningens tre porter mot Glomma, og den gir passasje gjennom Søndre redang ved provianthuset. Kommandantporten ble bygget i sammenheng med at det Platte batteri og dets sideredanger ble etablert. Denne porten ble beskrevet som «en temmelig proper port som er opført dels av blå hugne sten, dels av hollandske klinker som er forsatt under hinannen efter som arkitekturen krever det». [1] Portens portblader er fjernet, og den har en horisontal slisse for en skyveport i hvelvet. Kong Christian Vs monogram er hugget inn i portbuens sluttsten. Les mer … | 
