Forside:Festningsverk

Om Festningsverk Sverresborg festning i Bergen. Foto: Svein-Magne Tunli Festningsverk, det vil si forsvaranlegg av alle slags typer, har en historie som går tilbake til førhistorisk tid. De eldste vi kjenner i Norge er bygdeborgene. De fleste av den er fra jernalderen, men det er også noen borger fra bronsealderen. Derfra kan vi følge utviklinga fram til vår egen tid. Den ble drevet av et kappløp mellom angriper og forsvarer, der ny våpenteknologi varen av de viktigste faktorene - mens enkle tørrmurer var nok til å verge seg mot spyd og stokker, ble det senere nødvendig med tykke murer for å motstå beleiringsvåpen og betong for å motstå bomber og artilleri. Fra høymiddelalderen finner vi de store borgene i byer, og senere ble det kystforsvaret som ble det viktigste. Festningsverkene i Norge omfatter også mange anlegg som ble bygd av den tyske okkupasjonsmakta under andre verdenskrig.   Les mer ...   Smakebiter Hovedtårnet (donjonen) på Kristiansten festning. Kristiansten festning er et festningsanlegg som ligger i Trondheim. Festningen ble anlagt i 1682-1684 som et ledd i gjenoppbyggingen etter bybrannen 18. april samme år. Utformingen av byen og festningsanleggene ble utført av Johan Caspar de Cicignon og generalkvartermester Anthony Coucheron. Hovedtårnet på Kristiansten ligger i direkte forlengelse av Nidarosdomens lengdeakse, ca. 700 meter unna. På 1700-tallet ble Kristiansten utvidet til den form den har i dag.   Les mer … Generalmajor Ulrich Christian Kruse. Ulrich Christian Kruse (født 10. november 1666 i Spøtterup på Jylland, død 17. august 1727 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe. Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født.   Les mer … Bergenhus festnings hovedport. Foto: Kristian Hunskaar. Bergenhus festning ligger nordvest for Bryggen i Bergen og er en av de eldste og best bevarte festningene i landet. Den ble etablert med utgangspunkt i den gamle kongsgården på Holmen, og de to eldste bygningene er Håkonshallen fra ca. 1260 og Magnus Lagabøtes kastell fra cirka 1270, som på 1560-tallet ble bygd inn i Rosenkrantztårnet. Fra slutten av 1000-tallet og fram til 1531 var festningsområdet et kirkelig sentrum i Bergen. Der lå Kristkirken på Holmen, som den gang var domkirke, bispegården, et dominikanerkloster og det kongelige kapellet. Kong Frederik I sørget for å få de kirkelige bygningene revet i 1531, slik at de militære anleggene skulle få bedre skuddfelt.   Les mer … Generalmajor Peter Jacob Wilster Peter Jacob Wilster (født 1661, død 1725) var oberst, senere generalmajor, og Fredrikstad festnings kommandant fra 1712 til 1716.   Les mer … På Fredriksten festning finner man et minnesmerke over Tønne Huitfeldt, som var byens forsvarer i 1660. Foto: Stig Rune Pedersen (2013) Beleiringen av Halden 1660 var det siste forsøket på å ta Halden under Bjelkefeiden. Hendelsene fant sted i og ved Halden i januar og februar 1660. De svenske styrkene, omkring 5000 mann hvorav 3000 ryttere, ble ledet av feltmarskalk Lars Kagg. Harald Stake og Gustav Horn var med i ledelsen. Denne gangen forsøkte de seg ikke på å storme direkte, men beleiret festningen i stedet.Beleiringen skulle vare i seks uker, med Tønne Huitfeldt som kommandant på Creetzensten.21. februar innledet svenskene det siste angrepet. Braadlandsskansen ble utsatt for voldsom artilleriild, mer enn hundre skudd. I tillegg ble det kastet omkring tyve håndgranater mot skansen. Da det kom tett tåke forsøkte svenskene, som hadde drukket seg til mot, å storme. Men de ble igjen drevet tilbake. Kagg beordret ild opphør og trakk seg tilbake for å rådføre seg. Han hadde da i flere dager ventet på nærmere ordre fra kongen, Karl X Gustav. Under krigsrådet ble det bestemt at svenskene skulle trekke seg tilbake over Iddefjorden før isen ble usikker. Dette viste seg å være rett avgjørelse, for dagen etter mottok Kagg beskjed om at kongen hadde dødd 13. februar, og krigen ebbet dermed raskt ut. Før svenskene forlot Haldensområdet satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene.   Les mer … Kjørboegården, Toldbodgaten 35, ligger i Gamlebyen. I 1767 ble den oppført for kjøpmann Hans Kjørboe. Gården består av to bygninger, en to-etasjes bygning langs Kasernegaten og en en-etasjes sidefløy mot Toldbodgaten som begge er oppført i teglsten. Kjørboegården var den mest påkostede bygningen som ble reist etter bybrannen i 1764.   Les mer …		Se også Forside:Militærhistorie Kategorier for Festningsverk Festningsverk Akershus slott og festning Bergenhus festning Bygdeborger Festung Norwegen Fredrikstad festning Fredriksten festning Grensebefestningene Kongsvinger festning Kristiansten festning Oscarsborg festning Rauøy fort   Andre artikler Kontraskjæret Det kongelige mausoleum Georg Reichwein (1593–1667) Kongens bastion (Akershus festning) Fuglesang (Akershus festning) Michael Smith Arentz (1794–1853) Kavalerikasernen (Akershus festning) Artillerikasernen (Akershus) Institutt for forsvarsstudier Willem Coucheron Høgåsbatteriet Festung Norwegen Bakås skanse (Oslo) De verdalske befestninger (kulturminneløype) Karljohansvern (kulturminneløype) Tangen fort Nyholmen skanse Melland fort Enveloppen (Fredriksten festning) Terningen skanse Valløy Skrolsvik fort Slaveriet i Fredrikstad Kjørboegården i Fredrikstad Salomon Gedde Hans Jacob Scheel (1714–1774) Friderich Otto Budde Hans Glad Bloch Øvre magasin (Fredriksten) Karlstadkonvensjonen