 Ungdomsbilete av Jacob Aaland. Fotograf ukjent. (fødd i Innvik i Stryn kommune 27. april 1865, død på Sandane i Gloppen 18. oktober 1950) var lærar og lokalhistorikar. Med sine bygdebøker frå Nordfjord under samletittelen Nordfjord frå gamle dagar til no er han ein av dei som har hatt størst innverknad på utviklinga av innhald og form i denne sjangeren. Jakob Aaland verka som folkeskulelærar i 48 år. Fyrste stillinga etter lærareksamen var i Sigdal 1884-1886, så i Brevik 1887-1890, Kragerø 1891-1892 og frå 1892 til 1932 i Bergen ved Fortunen og seinare Lungegården skule. I åra 1914-1919 hadde Aaland statsstipend for å drive med bygdebokarbeidet, og var ute av skulearbeidet. I denne perioden heldt han til på Nordfjordeid, og var da redaktør i Fjordenes Blad. Jacob Aaland var Venstre-mann, og sat ei tid som representant i Bergen bystyre. Han hadde fleire tillitsverv i Bergen, mellom anna var han formann for Bergen lærersamfund. Les mer…  Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925. Foto: Akershusbasen. ble stiftet så tidlig som 12. mai 1861, og het da Skedsmo forenede Skydeforeninger. Grunnleggerne var fogd Johannes Ditlef Fürst og kaptein Johan Sissener. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, Trond Ryen og Jens Munthe (f. 1830).
Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode. Les mer…  Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen. (1970) , gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869). Les mer… |
 Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden. brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle Norge til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. Stortingsrepresentantenes syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år.
I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar 1895. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt. Les mer…
Postgangen Trondheim-Vardøhus (Nord-Norgeruten) var av stor betydning fordi Nordområdet lenge hadde vært politisk omstridt. Sverige, som ønsket adgang til hav, hadde prøvd seg med en form for anneksjonspolitikk, men Kalmarkrigen ( 1611- 1613) hadde resultert i at områdene i nord til og med Vardøhus amt, ble anerkjent som del av Danmark-Norge. På østsiden av Varangerfjorden kom russisk territorium, men Danmark/Norge hadde ikke hatt konflikter med Russland i nord. Det var naturligvis viktig for kongen å ha administrativ og politisk forbindelse med landsdelen for å kunne håndheve makten både innad i landsdelen og mot omverden. Handelsmenn i Bergen og i Trondhjem hadde sterke økonomiske interesser i Nord-Norge og trengte informasjon om fiskeriene. Hensynet til handel og næringsliv kom til å veie stadig tyngre mot slutten av 1700-tallet da handel og næringsvirksomhet ble liberalisert. I 1789 mistet borgerne i Bergen og i Trondhjem sine privilegier (enerett) på handelen med Nord-Norge. Under protester fra disse byene ble det etablert tre kjøpsteder (byer i moderne terminologi) i Nord-Norge: Vardø og Hammerfest i 1789 og Tromsø i 1794, og alle hadde naturligvis behov for kontakt med omverden. Les mer…  Johan Grøttumsbråten fotografert i 1925 Foto: Ukjent/Oslo Museum (født 24. februar 1899 i Sørkedalen i Aker, død 21. januar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner. Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89). Johan Grøttumsbråten begynte som skogsarbeider hjemme i Sørkedalen etter endt skolegang. Han ble tidlig en aktiv skiløper, og gikk først for hjembygdas idrettslag, fra og med sesongen 1920 for Bondeungdomslaget (BUL). Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn. Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Les mer… |
Kategorier for Fredrikstad kommune
Underprosjekt Dette underprosjektet omhandler Gamlebyen i Fredrikstad i sin helhet. Dette inkluderer byen og dens borgere, hus, kvartaler, bedrifter, skip og så videre. På denne siden ligger lenker til maler, andre brukere med samme interesse, oppgaver som må utføres, artikler som kan skrives osv. |
