 Gunnar Qvenild. Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.
I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.
Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild. Les mer …
Sigmund Ove Førde (født 23. mars 1915 i Vikebygd, død 12. april 2015) var bonde og generalmajor.
Han var sønn av sparebankkasserer og gårdbruker Thomas Johannesen Førde (f. 1876) og Serine Simonsdatter Førde f. Oue (f. 1870). Opprinnelig var navnet hans Sigmund Oue Førde, altså moras pikenavn Oue og ikke mannsnavnet Ove. Dette ble endra på et senere tidspunkt.
Han tok befalsskolen i Artilleriet i 1937. Under andre verdenskrig var Førde elev ved Krigsskolen. Etter at de norske styrkene kapitulerte, tjenestegjorde Førde i England, blant annet som bataljonssjef. Vinteren 1944/45 leda han et kompani i Finnmark som var med på frigjøringa av fylket. 19. oktober 1945 ble han tildelt St. Olav-medaljen for «personlig innsats for Norge under krigen».
I 1955 ble Førde utnevnt til oberstløytnant, og året etter drog han til Bonn som norsk forsvarsattache. Seinere var han blant annet stabssjef ved Luftkommando Nord-Norge (fra 1960) og sjef for Luftforsvarets stab (fra 1964). I 1971 ble han sjef for den norske militærmisjonen ved NATOs hovedkvarter i Brussel. Les mer …
Mikkeliva (Liva) Djupevåg (fødd 5. august 1907 på Fondenes i Austrheim, død 14. februar 2014 i Austevoll) voks opp i ein søskenflokk på 11 på husmannsplassen Torvneset i Austrheim. 17 år gammal kom ho som tenestjente, taus, til Selbjørn i Austevoll. Der gifte ho seg i 1937 med fiskar Knut Olav Djupevåg, og dei fekk to barn.
104 år gammal var Mikkeliva omvisar på husmannsplassen Torvneset. Les mer …
Ruth (Malene) Eide (født Thorsvik 22. desember 1909 på Dønna, død 4. september 2017) var småbrukerkone og husmor, bosatt på Dønna på Helgeland.
Hun vokste opp på Dønna, som datter av fisker/noteier og husmann Johan Anderssen og Lovise Hansdatter. Da 1910-folketellinga ble tatt opp, var ett år gamle Ruth yngst av seks søsken. Som voksen arbeidde hun mest hjemme, som husmor, sydame og aktiv i drifta på småbruket i Torsvika. Ruth Eide fylte 105 år 22. desember 2014, noe som førte til omtale i Aftenposten: «Med sin uvanlig gode hukommelse har hun i de siste årene vært en rik historisk kilde for mange om tidene som var i bygda.» Les mer …
 Ungdomsbilde av Elisabeth Ekenæs. Foto: Ukjent (født 26. desember 1904 i Øymark i Østfold, død 4. januar 2017 i Oslo) vokste opp i Skiptvet, men bodde som voksen i Oslo, der hun arbeidde som syerske og søndagsskolelærer. 26. desember 2016 fylte hun 112 år og var da Norges eldste person. Hun døde ni dager seinere, som landets nest eldste gjennom tidene.Elisabeth Ekenæs ble født i Øymark, i nåværende Marker kommune, men faren døde da hun var liten, og mora Mathilde (f. 1870 i Sverige) måtte derfor ta med seg døtrene og flytte til ei søster på gården Hønstvet i Skiptvet. Både Elisabeth og søstera Karoline fikk svært gode karakterer på skolen, spesielt i matematikk og norsk. Ifølge niesa Jorunn Elisabeth Kleppe var Elisabeth ei veldig pen jente, og godt likt. Les mer … | 
