Under grunnarbeidet til den nye Dronning Eufemias gate i Oslo i 2013 blei det funnet et handelsfartøy nederst i Bispegata, rett ved Nordenga bru. Det spissgatta fartøyet var i overkant av 9 meter (ca. 30 fot) langt fra stevn til stevn. I lengde og rominndeling svarer det grovt sett til en seksroms geitbåt, men med ekstra spant i alle rom så vel som i fremskott og bakskott. Fartøyet var godt bevart. En antok først at det var bygd i tida rundt 1600, og på grunn av sterkt tidspress måtte det gjøres et hastevedtak om det skulle vernes eller ikke. Statens vegvesen innvilget en uke til å dokumentere fartøyet. Tirsdag 3. september 2013 fylte så Statens vegvesen ny masse over vraket, som blir liggende halvveis under gata og halvveis under et tilstøtende bygg. I etterkant har det vist seg at handelsfartøyet etter all sannsynlighet var et norrønt fartøy fra andre halvpart av 1200-tallet. Les mer …
Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen. Foto: Chris Nyborg (2013) Treruinparken i Oslo er et vanlig navn på et område på sørsida av Bispegata, rett øst for bygårdene langs Oslo gate. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og Clemens' gate, og man fant da rester av flere bygårder. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.
Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.
Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest. Les mer …
Oslo torg var fram til noen år etter bybrannen i Oslo i 1624 byens torg. Det er i dag en plass som dannes av krysset mellom Oslo gate og Bispegata. Det er planer om å endre gateløpene i området slik at torgets beliggenhet blir tydeliggjort. Torget ligger rett ved Minneparken, og det er mulig at det vil bli knyttet til denne etter en omlegging av trafikken.
Middelaldertorget er kjent gjennom skriftlige kilder, kart og arkeologiske utgravninger. Det var avgrenset av Vestre strete, Bispeallmenningen (nå Bispegata) og Nordre strete (nå Oslo gate). De viktige transportveiene Østre strete og Alnaelva lå like ved torget, og det var kort vei til Bispebrygga. Hallvardskatedralen lå rett øst for torget, mens Bispeborgen lå på nordsida. Rådhuset lå sannsynligvis på sørsida.
Torget ble brukt til vanlig torghandel og til årlige vintermarkeder til inn i 1630-åra. Det viktige vintermarkedet startet første søndag i fasten. Etter at Christiania var grunnlagt på den andre siden av Bjørvika ble Stortorvet byens nye torg, og Oslo torg falt ut av bruk. På midten av 1700-tallet ble Nordre strete forlenget over torget fram til Gravergata (nå Konows gate). På slutten av 1800-tallet ble så Bispeallmenningen forlenget sørover, gjennom området hvor katedralen lå. Den største endringen i området kom i 1960-åra, da deler av ruinene etter Hallvardskatedralen ble lagt under betonglokk og Bispegata ble motorvei. Gata er nå redusert til en tofelts vei. Etter at Bjørvikatunnelen ble ferdigstilt i 2010 ble det mulig å avdekke torget, ettersom man nå har muligheter til å legge om trafikken. Pr. 2013 er det uklart om og når dette vil skje. Les mer …
Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i Middelalderparken. Foto: Stig Rune Pedersen
Middelalderens Oslo lå i det som nå er Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år 1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på 1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra vikingtid til middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved reformasjonen kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved bybrannen i 1624. Les mer …
|