Forside:Middelalderens Oslo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Om Middelalderens Oslo
Ruiner fra middelalderens Oslo kan besøkes blant annet i Middelalderparken.
Foto: Stig Rune Pedersen

Middelalderens Oslo lå i det som nå er Bydel Gamle Oslo. Byens grunnleggelse settes gjerne til år 1000, og det ser ut til at det er en gang mellom begynnelsen og midten på 1000-tallet at stedet tok form som en by, og at noen av de bygningene som senere skulle gjøre den til landets hovedstad kom på plass. Dette sammenfaller med overgangen fra vikingtid til middelalder, som man gjerne setter til midten av 1000-tallet. Byen vokste og fikk en rekke praktbygninger som kirker og klostre. Ved reformasjonen kom det store endringer. Kirker gikk ut av bruk, og klostre ble nedlagt, og revet eller ombygd. Denne middelalderbyen gikk gjennom mange endringer, og møtte sitt endelikt ved bybrannen i 1624.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Treruinparken med bygårder langs Oslo gate i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Treruinparken er et vanlig navn på et område på sørsida av Bispegata, rett øst for bygårdene langs Oslo gate. Det ble i 1972 og i 1983–84 gjennomført utgravninger i området mellom Bispegata og Clemens' gate, og man fant da rester av flere bygårder. I årene 1985 og 1986 ble det bygget opp rekonstruksjoner av de nederste lagene med lafta tømmer for å vise bygårdenes grunnplan.

Bygårdene bestå av to parallelle husrekker på hver sin side av en gårdsplass. Det var inngang til gårdsplassen fra stretet, og så inngang til husene fra gårdsplassen. Bare ett av de rekonstruerte husene har fått markert døra, fordi dette var det eneste tilfellet hvor man fant merker etter døråpninga i tømmeret. Et av husene er en del større enn de andre, og har blitt tolka som ei toroms stue med inngang fra sør til et lite forrom og derfra åpning inn til hovedrommet med ildsted. Denne bygningen hadde også forseggjorte tregulv. De andre bygningene i bygården dette huset tilhører må ha blitt brukt som lagerboder, verksteder og antagelig også uthus for dyr.

Bygårdenes størrelse varierte, og under utgravninger ser man at det har skjedd endringer over tid. Man delte i hel-, halv- og kvartgårder. En halvgård hadde gjerne en bredde på 11 til 18 meter, og en lengde på rundt 30 meter. Det er noe uklart om husene rundt gårdsplassen i Treruinparken tilhørt én halvgård eller om det var to kvartgårder, eventuelt om det var to kvartgårder som senere ble slått sammen. Sør for bygården med gårdsplassen ligger flere andre bygninger markert inn i vollen som går opp til dagens bakkenivå. Disse tilhørte sannsynligvis to tilstøtende kvartgårder, eventuelt en tilstøtende kvartgård. Man har kommet til at det på en halvgård bodde i gjennomsnitt 7-8 voksne og 4-5 barn. Herskap og tjenerfolk bodde sammen innafor bygården, slik at man ikke hadde den fysiske adskillelsen mellom forskjellige samfunnsklasser som kom i senere tid og som i dag gjenspeiles i skillet øst/vest.   Les mer …

Bisp Nikolaus' kapell står ved siden av Ladegården, et par meter høyere enn den opprinnelige plasseringa.
Foto: Chris Nyborg (2013)

Bisp Nikolaus' kapell (eller Biskop Nikolaus Arnessons kapell) er et rom fra nordfløyen av Oslo bispegård som er bevart i Oslo ladegårds hage.

Da NSB skulle utføre arbeider i Gamlebyen i 19171919 ble det gjennomført utgravninger i området. Man fant da et rom fra middelalderen, og arkitekt Gerhard Fischer mente at det kunne være et kapell. Han baserte dette på funnet av to små nisjer i østveggen. Han lanserte også tanken om at kapellet kunne være fra biskop Nikolas Arnessons tid (biskop 11901225).

Senere analyser av rommet tyder på at det er oppført senere enn Nikolas' tid, og det ser også ut til at det ikke dreier seg om et kapell, men et vanlig rom i den østlige delen av en to-etasjers bygning.   Les mer …

Korskirken
Foto: Helge Høifødt
Minneparken, også kjent som Ruinparken, er en park ved Oslo torg i Gamlebyen i Oslo. Ruinene det siktes til i navnet parken har fått på folkeminne er etter Hallvardskatedralen, Olavsklosteret og Korskirken. Parken utgjør en del av Middelalderparkområdet, som er Nordens største sammenhengende område med ruiner fra middelalderen. Parken, som er 14 dekar stor, er avgrenset av St. Hallvards plass og Oslo gate i vest, Bispegata i sør, St. Hallvards gate i sørøst, Egedes gate i øst og Arups gate i nord. Parken var opprinnelig noe større, men da Bispegata ble forlenget mot slutten av 1930-åra la man betonglokk over den sørlige delen av Hallvardskatedralen. Dette prosjektet ble avbrutt av krigen, og først fullført i begynnelsen av 1960-åra.   Les mer …

Ruinene av Korskirken i Minneparken
Foto: Helge Høifødt

Korskirken var en steinkirke i Oslo i middelalderen. Ruinene av den er synlige i Minneparken i Gamlebyen. Kirken var via til det hellige kors.

Det er ukjent når kirken ble reist, men den er ikke entydig nevnt i kilder rundt 1250. Det ble i 1989 funnet en runepinne fra første halvdel av 1200-tallet der Korskirken blir nevnt, og dette kan tyde på at den er noe eldre enn 1250. Den lå i den nordlige delen av byen da den ble reist, og var menighetskirke for dette området. Utover 1200-tallet ble byen utvidet nordover slik at den ikke lenger lå helt i utkanten.   Les mer …

Oslo bispegård
Foto: Vidar Iversen
Oslo bispegård er Oslo bispedømmes kontor- og representasjonsbygg på St. Hallvards plass 3. Frem til midten av 1980-årene var den også biskopens residens. Den ligger i Gamlebyen, på stedet hvor Olavsklosteret stod i middelalderen, og er delvis fra 1600-tallet.

I 1523 ble Bispeborgen skadet under et svensk angrep på Oslo. Etter reformasjonen ble den gitt til borgerne til nedrivning, men de tre første biskopene (Hans Rev, Anders Madssøn og Frants Berg) bodde der allikevel. I 1554, mens Berg var biskop, kom borgen på private hender, og han begynte byggingen av en ny bispegård i østfløyen av det nedlagte Olavsklosteret. Biskopen flyttet over til restene av Olavsklosteret allerede i 1554, men først i 1624 kunne man begynne ombyggingen av østfløyen.

Ved bybrannen året etter klarte bispegården seg. Etter mer enn to århundrer med dårlig vedlikehold, reparasjoner og ombygninger ble det i 1860 besluttet å rive den. I 1874 ble den lagt ut for salg, men i 1882 bestemte Stortinget at middelalderdelen skulle bevares. Resten ble revet, og 18831884 ble en nygotisk bygning tegnet av Henrik Thrap-Meyer reist.   Les mer …

Akershus slott og festning sett fra fjorden.
Foto: Marcin Szala

Akershus slott og festning, i dagligtale oftest kalt bare Akershus festning, er en festning og et kongelig slott fra middelalderen. Det ligger på Akersneset i Oslo sentrum, og har gitt navnet til fylket Akershus. Den var, med et avbrudd fra 1815 til 1820, en operativ militær festning fram til 1850. Siden 1850 har festningen vært et militært hovedkvarter. I 1820 ble det etablert fengsel der.

Det aller meste av festningen er åpen for publikum. To museer – Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum – har tilhold der.Festningen har navn etter gården Aker kombinert med hús («borg»), altså «Akersborgen». Den ga navn til Akershus hovedlen, dets etterfølger Akershus stiftamt og til slutt Akershus fylke. Akershus slott er det opprinnelige borganlegget fra middelalderen, riktignok med senere tilføyelser og forandringer. I sentrum ligger borggården, som dannes av Nordfløyen, Romeriksfløyen, Sydfløyen og trappetårnene Romerikstårnet og Blåtårnet. Mot syd ender borgen ved Munks tårn, og mot nordvest ved Knutstårnet. Det er funnet rester av murer fra middelalderen mot nord og øst, og mot vest og syd står murene fortsatt.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Middelalderens Oslo
ingen underkategorier
 
Andre artikler