Forside:Slektshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Lokal-_og_slektshistorie¦Slektshistorielag¦Slektshistorikere¦Slektshistoriske kjelder}}
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategorisering=Lokal- og slektshistorie|kategori=Lokal-_og_slektshistorie¦Slektshistorielag¦Slektshistorikere¦Slektshistoriske kjelder}}

Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 09:07

Om Slektshistorie
Slektsrekke fra Haug på Toten.

Slektshistorie (genealogi, slektsforskning, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer.

I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som folketellinger og kirkebøker har blitt tilgjengelige på internett. Selv om fokuset i lokal- og slektshistorien er noe forskjellig, er det mange berøringspunkter. Lokalhistorisk forskning vil ofte være personorientert vel så mye som prosess- eller sektororientert. Norge har også historisk sett et bosetningsmønster der slekt spiller en betydelig rolle; gårds- og slektshistorie er sterkt knytta til hverandre ikke minst på grunn av odelsretten. Kildegrunnlaget for lokal- og slektshistorie vil ofte være sammenfallende. De to disiplinene har derfor mye å hente hos hverandre, både gjennom overlapping og gjennom å utfylle hverandre med bakgrunnsstoff.   Les mer ...

 
Smakebiter
Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) fra slekta Tandberg og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift. Hun var brordatter av biskop Jørgen Johan Tandberg (1816-1884), søsterdatter av boktrykker, bokhandler og forlegger Carl Grøndahl (1843–1935) og dirigent, komponist og sanginstruktør Olaus Andreas Grøndahl (1847-1923), som var gift med pianist og komponist Agathe Backer Grøndahl (1847-1907), og hun var kusine av biskop Jens Frølich Tandberg (1852-1922).   Les mer …

Einar Hovdhaugens gravminne på Venabygd kyrkjegard.
Foto: Chris Nyborg
(2015)

Einar Hovdhaugen (fødd 26. februar 1908 på Hovdhaugen inst i Venabygda i Ringebu, død 1. juli 1996) var bonde, organisasjonsmann, politikar og lokalhistorikar i Gudbrandsdalen.

Hovdhaugen tok over heimegarden 30 år gamal. Han hadde betydelege kulturelle og samfunnmessige interesser. Han hadde regionale og nasjonale verv både i Bondelaget og Bondepartiet, m.a. som generalsekretær for partiet i åra 1946-49 og stortingsrepresentant 1958-1969. Her sat han i kyrkje- og undervisningskomiteen og fekk der utvikle kulturinteressa.

Hovdhaugen var mellom anna med i Landbruksrådet, Kringkastingsrådet, styret for Riksteateret, Teaterkomiteen av 1960, Folkeskolekomiteen av 1964, Vogt-komiteen og Nobel-komiteen.   Les mer …

Stabsfanejunker Olai Ovenstad
Foto: L. Szacinski (1910)
Olai Ovenstad (fødd 19. april 1870 i Christiania, død 28. juni 1954) var stabsfanejunker, skrivelærar, militærhistorikar og genealog. Han er mest kjend for sine offisersbiografiar og plansjeverket over den norske hærens organisasjon 1628-1818. Ovenstad hadde Kongens fortjenstmedalje i gull, og vart i 1929 tildelt Ridderkorset av første klasse av St. Olavs orden for sitt militære granskingsarbeid. Ovenstad var fødd i hovudstaden. Han tok eksamen ved Feltartilleriets underoffisersskole (Halden) i 1893. Han gjekk også Statens kunst- og håndverksskole. Ovenstad var tilsett i staben til Kommanderande general frå 1904-1929. Der la han grunnlaget for sitt inngåande kjennskap til militærarkiva, som han gjorde seg god nytte av i sitt omfattande militærhistoriske arbeid.   Les mer …

Andreas Holmsen.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1924 (1952)

Andreas Holmsen (født 5. juni 1906 i Kristiania, død 20. februar 1989 i Bærum) var professor, lektor og historiker. Holmsen regnes som en av Norges mest fremstående historikere på 1900-tallet og blant dem som nådde videst ut med sin forskning. Han spesialiserte seg på middelalderen, med utgangspunkt i de sosiale og økonomiske forholdene i bondesamfunnet, og ettervirkningene av Svartedauden. Samtidig var Holmsen en engasjert lokalhistoriker som gjorde bidrag til denne vitenskapen både faglig og organisatorisk.

Til tross for at han vokste opp i Kristiania hadde Holmsen sine røtter på Romerike, noe som viste seg i hans faglige prioriteringer. I 1924 tok han examen artium og studerte deretter filologi ved universitetet i Oslo, med fagkretsen norsk, fransk og historie hovedfag. Etter en tid som huslærer hos en norsk dommer i Egypt og et studieopphold i Frankrike kom han tilbake til Norge og ble cand. philol. i 1931, lektor ved høyere skoler i Oslo og Aker fra 1932 til 1933. Han var assistent ved Institutt for sammenlignende kulturforskning fra 1933 til 1934 og ble her vitenskapelig medarbeider fra 1943. Holmsen var så konsulent i historie ved Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo 1934 til 1940 Han var professor i historie ved Universitetet i Oslo 1955-1975. Fra 1947 til 1962 var han leder for forskningsprosjektet Garden i norsk samfunnshistorie og ledet Det nordiske ødegårdsprosjektet fra starten i 1968 og frem til 1971.   Les mer …

Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) er Norges eldste landsdekkende forening for slektsforskere. Den ble grunnlagt den 22. oktober 1926, da den norske avdelingen av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie trådte ut av denne for å opprette en egen forening.   Les mer …

Vestfold Slektshistorielag er en forening som arbeider for å fremme interessen for slektshistorie i Vestfold. Ca. 320 medlemmer. Foreningen ble stiftet i 1987 under navnet Slektshistorielaget Vestfold-Buskerud. I 1997 ble foreningen delt i to: Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag. De to foreningene utgir et felles medlemsblad, kalt Gjallarhorn. Medlemsmøter ca en gang i månenden. I 2005 åpnet Vestfold Slektshistorielag Vestfold SlektshistoriesenterNauen utenfor Tønsberg, populært kalt «Slektssenteret på Nauen». På senteret er det samlet mye slekts- og lokalhistorisk litteratur og det er PCer med internett. Senteret holder åpent for alle som vil komme å få hjelp til å lete etter slekt, og det har blitt et populært tilbud. Foreningens medlemsmøter blir også som regel holdt på senteret. Laget deler hus med Jarlsberg historielag.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Slektshistorie
 
Andre artikler