Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside underside|Beskrivelse|tittel=Om forsiden}}<br clear="all"/>
{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er|kategori=Stemmerett|kategorisering=Stemmerett}}
<!-- Høyre kolonne -->
<div style="width: 34%; float: right;">
{{Forside underside|Interne ressurser|tittel=Interne ressurser}}
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside tickerboks|De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|Stemmerett}}
<!--{{Categorymatch for Stemmerettsjubileet 1913-2013}}-->
{{Forside liste|Liste over artikler om Stemmerettsjubileet 1913-2013}}
{{Forside sisteteaser|count=4|F1|De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Emneforsider|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Stemmerett]]

Nåværende revisjon fra 29. okt. 2013 kl. 07:07

Om Stemmerettsjubileet 1913-2013
De fire store i stemmerettskampen
Stemmerettsjubileets offisielle logo

I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden.

Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.

  Les mer ...
 
Smakebiter
Opptoget fra Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908.
Foto: Ukjent, 1908
NEG S60 Foregangskvinner er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2010 med tittel Foregangskvinner. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

De fire store kvinner i stemmerettskampen - illustrasjon til logo for den departementalt oppnemnde komiteen for stemmerettsjubileet 1913-2013 (Stemmerettskomiteen)
NEG S63 100 år med stemmerett er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2012 med tittel 100 år med stemmerett. Utsendar var Line Grønstad og spørjelista er ein del av arkivserien NEG Særemne.   Les mer …

Henriette Ebbesen
Foto: Ukjent (ca. 1910).

Henriette Sofie Ebbesen (født 11. april 1853 i Sandefjord, død samme sted 24. mars 1939) var en av tre kvinner som ble valgt inn i Sandefjord bystyre i 1901. Ebbesen ble valgt inn på Venstres liste. Hun ble også valgt inn i bystyret i 1904, 1907, 1910 og 1913.Henriette Ebbesen var engasjert i lokalsamfunnet, og religiøst, veldedig og menighetsarbeid. Hun var med på å stifte den kristne foreningen Sandeherreds og Sandefjords ungdomsforening i 1898, og satt i det første styret.Hun var også medlem av styret for Vestfold krets av Norges kristelige Ungdomsforbund i flere år. I tillegg var hun medlem av Sandefjord sanitetsforening og den lokale kretsen av Landskvinnestemmerettsforeningen (L.K.S.F.).

Ebbesen var med på å opprette Sandefjords gamlehjem i 1907-1908. Hun satt i mange år i styret og fungerte også som hjemmets kasserer.

Ebbesen var engasjert i den tidlige planleggingen av Sandefjord bymuseum og satt i 1899 i komiteen som blant annet arbeidet for å samle inn gjenstander. Året etter brant samlingen opp, og komiteens virksomhet opphørte.

  Les mer …

Sofie Borchgrevink
Foto: (ukjent)
Sofie Augusta Pauline Borchgrevink (født Klouman 26. september 1846, død 5. desember 1911) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Kristiania. Alle seks ble valgt ved kommunestyrevalget i 1901, det første valget kvinner hadde kommunal stemmerett og hvor det var adgang til å velge kvinner til medlemmer av bystyret. Borchgrevink representerte Høire og satt i bystyret fra 1902-1905. Hun var pedagog, utdannet som lærer i 1878. Fra 1888 til sin død i 1911 var hun bestyrer av Kristiania kvinnelige industriskole, og fra 1898 var hun også bestyrer for Den Norske Husflidsforening.   Les mer …

Nina Margaretha Strøm (født Barstad i 1868, død 1917) ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Arbeiderpartiet fikk inn to kvinnelige representanter ved dette valget som var det første hvor kvinner hadde stemmerett og var valgbare. Margaretha Strøm var den ene representanten og Martha Tynæs den andre. Margaretha var folkeskolelærerinne og blant de første medlemmene av Arbeiderpartiets første kvinneforening. Hun var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle ha stemmerett på lik linje med menn, og ble brukt som foredragsholder i flere sammenhenger. Hun satt i Kristiania bystyre fra 1902 til 1904, og var suppleant i perioden 1905 til 1907.   Les mer …

Kvinnelista publisert i Lillehammer-avisa Dagningen 27. september 1928.

Kvinnelista i Skjåk 1928. Til kommunevalet i Skjåk hovudsokn i 1928 vart det stilt ei eiga, rein kvinneliste. Den kom i tillegg til to partipolitiske alternativ, nemleg Bondepartiets liste og «Småbrukernes og arbeidernes liste», som var ei samlingsliste for Venstre/Radikale Folkeparti og Arbeidarpartiet. På båe desse var det oppført berre menn.

Kandidatane på kvinnelista var Guro Tråstad, Tora Bræk, Torø Hørven, Tea Kummen, Live Moen og Ragna Viken Når ein går nærare inn på kven kvar einskild av dei var og kva bakgrunn dei hadde, blir det openbert at dei representerte eit kvinnealternativ på tvers av partipolitiske og sosiale skiljeliner i bygda.Ved valet fekk kvinnelista ei einaste stemme, og den vart forkasta. Dei som stod på lista hadde altså ikkje ein gong røysta på seg sjølve. Ein kunne såleis bli frista til å tolke tiltaket som ein spøk.   Les mer …
 
Se også


Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013
Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet
 
Andre artikler