Forside:Stemmerettsjubileet 1913-2013

Om Stemmerettsjubileet 1913-2013 De fire store i stemmerettskampen Stemmerettsjubileets offisielle logo I 1913 fikk norske kvinner full stemmerett på lik linje med menn. Det var 15 år etter at alminnelig stemmerett ble innført for menn. Denne forsiden gir inngang til artikler, kilder og bilder som relaterer seg til innføringen og utviklingen av stemmeretten fra 1814, over innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner og menn 1913 og fram til dags dato. Også stoff om valgdeltakelse og representasjon i kommunestyrer og andre valgte organer vil naturlig kunne knyttes til forsiden. Den offisielle feiringen av hundreårsjubileet for kvinnestemmeretten i 2013 er forankret i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet har som mål å inspirere institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner til å delta i feiringen. Arkivverket har i samarbeid med NLI og lokalhistoriewiki.no i denne sammenhengen satt i gang prosjektet «De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene». Akkurat det antallet kvinner ble innvalgt i kommunestyrene etter at kvinner fikk begrenset kommunal stemmerett fra 1901. Prosjektet skal resultere i biografier over disse. Wikiens brukere oppfordres til å bidra til dette prosjektet og til annet stemmerettsrelatert stoff.   Les mer ...   Smakebiter Louise Engen Martine Louise Engen (født 31. mai 1873, død 2. februar 1947) var en mangesidig og energisk kvinne, som både var politisk engasjert og yrkesarbeidende som fotograf. Hun satt i Bodø bystyre i 10 perioder for Venstre og Avholdspartiet. Hun var ugift. Hun ble født på gården Jensvold i Bodin. Foreldrene var gårdbruker og skipper Peter Johannessen Engen (f. 1840) og Marie Sophie Margarini (f. 1845). Hun vokste opp med en ressurssterk storfamilie med besteforeldre, onkler og tanter og tjenestefolk. I folketellingen 1875 ser vi at Louise hadde fem hjemmeværende søsken. Totalt bodde 19 personer på gården det året.   Les mer … Sofie Calmeyer 1843-1928 Sofie (Sophie) Gunhilde Calmeyer (født 25. august 1843 i Fredrikshald, død 1928 samme sted) var husmor og musikklærerinne. Hun var en av de første kvinnene som fikk plass i bystyret i Fredrikshald. Calmeyer ble valgt inn i 1901 og representerte partiet Høyre i bystyret fra 1902 til 1907. I 1901 ble hun også valgt inn i formannskapet som første og eneste kvinne. Hun var medlem av formannskapet fra 1902 til 1904. Høyre fikk inn to kvinnelige representanter i bystyret i Fredrikshald ved det første kommunale valget hvor kvinner hadde stemmerett og hvor de var valgbare.   Les mer … Sophie Hartmann. Fotograf ukjent. Hentet fra Christian August Thorne: Slekten Thorne fra Eiker-Drammen-Moss og Son. P. Soelberg-Trykk, 1949. Marie Sophie Sylow Hartmann (født 15. september 1851 på Kongsberg, død 7. april 1939 samme sted) var den første kvinnelige representant i Kongsberg bystyre. Hun var dessuten formann i Kongsberg Husflidsforening. Sophie Hartmann, født Marie Sophie Sylow Thorne, var datter av sogneprest Søren Wilhelm Thorne (1804-1878) og Caroline Thorne (1825-1902). Ved folketellingene i 1865 og 1875 bodde de på Torvet 11 i Kongsberg. Hun gikk på pikeskole i Kongsberg, og leste senere blant annet språk på privat basis. I 1877 giftet hun seg med Carl Christian Andreas Hartmann (1852-1915), som var bylege og lege ved Kongsberg våpenfabrikk. Han ble senere skolelege, fattiglege og til slutt stadslege i Kongsberg. Etter bryllupet bodde ekteparet en periode i Leipzig, München, Paris og London, før de flyttet tilbake til Kongsberg. Her fikk de tre sønner, Paul, Carl og Ludvig. Sophie Hartmann var i 1901 den første kvinnelige bystyre- og formannskapsrepresentant i Kongsberg, et verv hun hadde i 15 år. Hun representerte Høyre, til tross for at mannen hennes var venstremann.   Les mer … Sofie Borchgrevink Foto: (ukjent) Sofie Augusta Pauline Borchgrevink (født Klouman 26. september 1846, død 5. desember 1911) var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Kristiania. Alle seks ble valgt ved kommunestyrevalget i 1901, det første valget kvinner hadde kommunal stemmerett og hvor det var adgang til å velge kvinner til medlemmer av bystyret. Borchgrevink representerte Høire og satt i bystyret fra 1902-1905. Hun var pedagog, utdannet som lærer i 1878. Fra 1888 til sin død i 1911 var hun bestyrer av Kristiania kvinnelige industriskole, og fra 1898 var hun også bestyrer for Den Norske Husflidsforening.   Les mer … Ragna Vilhelmine Nielsen, 20 år gammel. På dette tidspunktet hadde hun allerede jobbet 5 år som lærer. Foto: Peter Petersen Ragna Vilhelmine Nielsen (født Ullmann 17. juli 1845 i Kristiania, død 29. september 1924 samme sted) var pedagog, skolebestyrer og kvinnesaksforkjemper. Hun var en av de seks første kvinnelige bystyrerepresentantene i Kristiania, hvor hun representerte Kvindestemmeretsforeningen fra 1901 til 1904. Ragna Nielsen var med på stiftingen av Norsk Kvindesagsforening i 1884, der hun også var formann i periodene 1886-1888 og 1889-1895. I 1955 ble Ragna Nielsens vei på Tonsenhagen i Oslo oppkalt etter henne. Foreldrene var kgl. fullmektig Jørgen Axel Nicolai Ullmann (1811-1862) og Cathrine Johanne Fredrikke Vilhelmine Dunker (1816-1915). Den 9. desember 1879 giftet Ragna Nielsen seg i Trondheim med overrettssakfører, politimester og senere fogd Ludvig Nielsen (1840-1895). Ekteskapet ble oppløst i 1888. Ragna var den tredje i en søskenflokk på fem, hun var søster av Viggo Ullmann. 1852-58 gikk hun på morens pikeskole, deretter var hun elev ved Hartvig Nissens private pikeskole til 1860.   Les mer … Anne Holsen (1856-1913) var en av de seks kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901. Hun er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) De første kvinnene i bystyret i Kristiania ble valgt inn i 1901. Kvinner fikk stemmerett dette året, og ble valgbare til kommunestyrene. I Kristiania ble seks kvinner valgt inn ved valget i 1901. Det var Elise Heyerdahl og Sofie Borchgrevink, som representerte Høire, Margaretha Strøm og Martha Tynæs for Arbeiderpartiet, og Anne Holsen og Ragna Nielsen møtte for Kvindestemmeretsforeningen. I Aker ble det ikke valgt inn noen kvinner i 1901, men tre kvinner var suppleanter. Det var Dina Larsen Hovind (Venstre), Mariane Sophie Mathiesen (Høire), og Karen Mathilde Berntsen (Arbeiderpartiet). Ordfører Andersen Aars åpnet bystyrets møte 30. januar 1902 med følgende hilsen: «Idet vi nu for første gang efter det stedfundne valg gaar til vore forhandlinger, maa det være mig tilladt at udtale et 'velmødt' til kommunestyrets samtlige medlemmer og særlig ønske de kvindelige repræsentanter, som vi nu for første gang ser blandt os, et velkommen i våre rækker.»   Les mer …		Se også De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene (om prosjektet) Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene (med vita) Kategorier for Stemmerettsjubileet 1913-2013 Kategorien Stemmerettsjubileet 1913-2013 ikke funnet   Andre artikler Natalia Bing Anne Holsen Fredrikke Henschien Maren Lindseth Janna Annette Berg Liste over de 100 første kvinner i kommunestyrene Louise Andersen Thrine Dietrichs Elisabeth Espenak Marie Michelsen Anna Marie Laurentse Rørholt Anna Davidsen Kirstine Vang Fevang Karla Barstad Anna Backe Malene Tjensvold Kristine Hansen Janna Marie Danielsen Mina Bonde Anna Sophie Gundersen Antonie Løchen Hildur Rørdam Anna Falk Wilhelmine Midelfart Dorthea Strøm Andersen Nikoline Larsen Anne Eggen Gusta Heldal Myrmann Anna Brunvand