Hartvig Nissens skole: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
(21 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
:''Må ikke forveksles med [[Nissens latin- og realskole]] (1843–1874)'' | |||
{{thumb|Hartvig Nissens skole Oslo 2012.jpg|Hartvig Nissens skole.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Hartvig Nissens skole Oslo 2012.jpg|Hartvig Nissens skole.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
{{thumb|Hartvig Nissens skole skilt.jpg|Skilt på skolebygningen.|Stig Rune Pedersen|2012}} | {{thumb|Hartvig Nissens skole skilt.jpg|Skilt på skolebygningen.|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
'''[[Hartvig Nissens skole]]''' er en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]] i [[Oslo]], med adressse [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56. Den ble grunnlagt som privatskole av [[Hartvig Nissen]] i 1849 under navnet ''Nissens Pigeskole''. Navnet ble endra i 1955, da gutter fikk adgang til skolen. | '''[[Hartvig Nissens skole]]''' er en offentlig [[videregående opplæring|videregående skole]] i [[Oslo]], med adressse [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 56. Den ble grunnlagt som privatskole av [[Hartvig Nissen]] i 1849 under navnet ''Nissens Pigeskole''. Navnet ble endra i 1955, da gutter fikk adgang til skolen. | ||
Skolen må ikke forveksles med [[Nissens latin- og realskole]] og lå i det nyoppførte [[Teatergata (Oslo)|Teatergata]] 3, «Nedre Maltheby», fra 1843 til 1849 da den flyttet inn i nye lokaler i [[Rosenkrantz' gate (Oslo)|Rosenkrantz' gate]] 7. Denne skolen ble overtatt av [[Gjertsens skole]] og lagt ned i 1874. | |||
Nissen Pigeskole hadde sine første lokaler i Rosenkranz' gate 7, senere i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] og fra 1860 til 1899 i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]] 15, som er merka med [[blå plakett]]. | |||
Den nåværende bygningen sto ferdig i 1898, og var tegna av arkitekt [[Henrik Nissen (1848–1915)|Henrik Nissen]], som var bror av Hartvig Nissen. Den ble bygd for 400 elever, og fikk i tillegg gymsal i 1905, tegna av Henrik Nissen og [[Kristian Hjalmar Biong]]. | |||
Fra 1861 hadde skolen et privatseminar for lærerinneutdanning, den såkalte [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanningen som var tilgjengelig for kvinner. Denne kvalifiserte også til å virke som lærer, fra slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. En egen studentklasse med navnet [[Kristiania private lærerskole]] hadde tilhold der fra 1903 til 1919. | Fra 1861 hadde skolen et privatseminar for lærerinneutdanning, den såkalte [[guvernanteeksamen]] som var den høyeste utdanningen som var tilgjengelig for kvinner. Denne kvalifiserte også til å virke som lærer, fra slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. En egen studentklasse med navnet [[Kristiania private lærerskole]] hadde tilhold der fra 1903 til 1919. | ||
Linje 19: | Linje 24: | ||
* [[Therese Bertheau]] (1861–1936), Norges første kvinnelige tindebestiger. | * [[Therese Bertheau]] (1861–1936), Norges første kvinnelige tindebestiger. | ||
* [[Ragna Nielsen]] (1845–1924), kvinnesaksforkjemper. | * [[Ragna Nielsen]] (1845–1924), kvinnesaksforkjemper. | ||
* [[Martin Fredrik Seip]] (1855–1919), teolog | |||
* [[Aagot Tveter (1883–1972)|Aagot Tveter]], gårdbruker og adjunkt. | * [[Aagot Tveter (1883–1972)|Aagot Tveter]], gårdbruker og adjunkt. | ||
* [[Gorgus Major Coward (1912–1994)|Gorgus Major Coward]] (1912–1994), lektor 1946-1955. | |||
==Kjente elever== | ==Kjente elever== | ||
{| class="wikitable" | |||
|- | |||
! Navn | |||
!Født!! Eksamen !! År !! Virke | |||
|- | |||
| [[Nikka Vonen]] (1836–1933) | |||
|1836|| Guvernanteeksamen || ca. 1856|| Folkeminnesamler, skoleeier | |||
|- | |||
| [[Harriet Backer]] (1845–1932) | |||
|1845|| Guvernanteeksamen || 1863 || Kunstmaler | |||
|- | |||
| [[Ragna Nielsen]] (1845–1924) | |||
|1845|| Guvernanteeksamen || 1863 || Lærer, forfatter og kvinnesaksforkjemper | |||
|- | |||
|[[Johanne Sinding]] (1851-1939) | |||
|1851|| Guvernanteeksamen || 1873 || Lærer, lokalpolitiker | |||
|- | |||
|[[Julie Ouren]] (1855-1937) | |||
|1855|| || || Blindesakspioner | |||
|- | |||
| [[Agnes Mathilde Wergeland]] (1857–1914) | |||
|1857|| Guvernanteeksamen<ref>https://archive.org/stream/glimtfraagnesma00michgoog/glimtfraagnesma00michgoog_djvu.txt</ref> || 1878 || Første norske kvinne med doktorgrad (fra Zürich) | |||
|- | |||
| [[Elise Heyerdahl]] (1858–1921) | |||
|1858|| Guvernanteeksamen || 1877 || Lærer og blant de første seks kvinnenee valgt inn i bystyret, og første kvinne med fast plass i formannskapet. | |||
|- | |||
| [[Cecilie Thoresen Krog|Cecilie Thoresen]] (1858–1911) | |||
|1858|| || 1879 || Første kvinne som tok [[examen artium]], en av grunnleggerne av [[Kvindestemmeretsforeningen]]. | |||
|- | |||
| [[Fernanda Nissen]] (1862–1920) | |||
|1862|| Guvernanteeksamen || 1882 || Journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesaksforkjemper | |||
|- | |||
|[[Anna Bugge Wicksell]] | |||
|1862 | |||
|Guvernanteeksamen | |||
|1881 | |||
|Jurist, diplomat, kvinnesaksforkjemper | |||
|- | |||
|[[Lul Klem]] | |||
|1862 | |||
|Guvernanteeksamen | |||
| | |||
|Jordmor | |||
|- | |||
|[[Louise Wally Ramm]] | |||
|1865 | |||
|Examen artium som privatist | |||
|1886 | |||
|Lege, spesialist kvinnesykdommer | |||
|- | |||
| [[Clara Holst]] (1868–1935) | |||
|1868|| Middelskoleeksamen || 1889 | |||
| Første kvinne som tok en doktorgrad i Norge. | |||
|- | |||
|[[Augusta Stang (1869–1944)|Augusta Stang]] | |||
|1869 | |||
|Guvernanteeksamen | |||
|1896 | |||
|Lærer, forfatter, politiker | |||
|- | |||
|[[Bokken Lasson]] (1871–1970) | |||
|1871|| || || Sanger og teatersjef. | |||
|- | |||
|[[Elisa Tandberg]] | |||
|1873 | |||
|Guvernanteeksamen | |||
|1892 | |||
|Musikklærer, genealog | |||
|- | |||
|[[Ragnhild Jølsen]] (1875–1908) | |||
|1875||[[Middelskole|Middelskoleeksamen]]|| 1891 || Forfatter | |||
|- | |||
|[[Antonie Tiberg]] (1878–1952) | |||
|1878|| Guvernanteeksamen || || Lektor og litteraturforskar | |||
|- | |||
|[[Margaritta Hennum Lund]] | |||
|1880 | |||
|Middelskoleeksamen | |||
|ca. 1896 | |||
|Lege | |||
|- | |||
|[[Ada Polak]] | |||
|1914 | |||
|Examen artium | |||
|1933 | |||
|Kunsthistoriker, kurator og faglitterær forfatter. | |||
|- | |||
|[[Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen|Prinsesse Ragnhild]] (1930–2012) | |||
|1930||[[Realskole]]eksamen|| 1948 || | |||
|- | |||
|[[Prinsesse Astrid, fru Ferner|Prinsesse Astrid]] (f. 1932) | |||
|1932||[[Examen artium]]|| 1950 || | |||
|- | |||
|[[Lillebjørn Nilsen]] (f. 1950) | |||
|1950|| Examen artium || 1969 || Visesanger | |||
|} | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
Linje 42: | Linje 134: | ||
Fil:Nissens Pikeskole - no-nb digifoto 20160303 00204 NB NS NM 08418.jpg|Skolebygningen i Niels Juels gate, mellom 1899 og 1930. {{byline|Narve Skarpmoen}}. | Fil:Nissens Pikeskole - no-nb digifoto 20160303 00204 NB NS NM 08418.jpg|Skolebygningen i Niels Juels gate, mellom 1899 og 1930. {{byline|Narve Skarpmoen}}. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Videregående utdanning]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
{{Kristian Hjalmar Biong}} | |||
[[ | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo sentrum]] <!-- Historisk beliggenhet --> | ||
[[Kategori:Etableringer i 1849]] | [[Kategori:Etableringer i 1849]] | ||
[[Kategori:Pikeskole]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
- Må ikke forveksles med Nissens latin- og realskole (1843–1874)
Hartvig Nissens skole er en offentlig videregående skole i Oslo, med adressse Niels Juels gate 56. Den ble grunnlagt som privatskole av Hartvig Nissen i 1849 under navnet Nissens Pigeskole. Navnet ble endra i 1955, da gutter fikk adgang til skolen.
Skolen må ikke forveksles med Nissens latin- og realskole og lå i det nyoppførte Teatergata 3, «Nedre Maltheby», fra 1843 til 1849 da den flyttet inn i nye lokaler i Rosenkrantz' gate 7. Denne skolen ble overtatt av Gjertsens skole og lagt ned i 1874.
Nissen Pigeskole hadde sine første lokaler i Rosenkranz' gate 7, senere i Pilestredet og fra 1860 til 1899 i Øvre Vollgate 15, som er merka med blå plakett.
Den nåværende bygningen sto ferdig i 1898, og var tegna av arkitekt Henrik Nissen, som var bror av Hartvig Nissen. Den ble bygd for 400 elever, og fikk i tillegg gymsal i 1905, tegna av Henrik Nissen og Kristian Hjalmar Biong.
Fra 1861 hadde skolen et privatseminar for lærerinneutdanning, den såkalte guvernanteeksamen som var den høyeste utdanningen som var tilgjengelig for kvinner. Denne kvalifiserte også til å virke som lærer, fra slutten av 1800-tallet også ved høyere skoler. En egen studentklasse med navnet Kristiania private lærerskole hadde tilhold der fra 1903 til 1919.
I 1919 ble skolen overtatt av Kristiania kommune.
Da man åpna for gutter i 1955 var det først bare til en nystarta musikklinje. Dette var den første musikklinja i Norge, og den ble oppretta på initiativ fra Ingeborg Kindem. Hun var gjennom en årrekke dirigent for Nissenkoret, som ble oppretta i 1944.
I 1960 fikk skolen reallinje, og i 1969 la man også til ei dramalinje. Året etter ble skolen utvida. Frogner skole i nabobygget, Niels Juels gate 52, ble lagt ned, og Hartvig Nissens skole tok over lokalene. Noe senere ble også lokalene til Frogner kommunale handelsskole i President Harbitz' gate 3 overtatt av Hartvig Nissens skole. I 1960- og 1970-åra ble fem videregående skoler i denne delen av Oslo nedlagt, og Hartvig Nissens skole ble stående igjen som den eneste med tradisjonell gymnasstruktur.
I skoleåret 2008/2009 var det omkring 630 elever ved skolen.
Kjente lærere
- Therese Bertheau (1861–1936), Norges første kvinnelige tindebestiger.
- Ragna Nielsen (1845–1924), kvinnesaksforkjemper.
- Martin Fredrik Seip (1855–1919), teolog
- Aagot Tveter, gårdbruker og adjunkt.
- Gorgus Major Coward (1912–1994), lektor 1946-1955.
Kjente elever
Navn | Født | Eksamen | År | Virke |
---|---|---|---|---|
Nikka Vonen (1836–1933) | 1836 | Guvernanteeksamen | ca. 1856 | Folkeminnesamler, skoleeier |
Harriet Backer (1845–1932) | 1845 | Guvernanteeksamen | 1863 | Kunstmaler |
Ragna Nielsen (1845–1924) | 1845 | Guvernanteeksamen | 1863 | Lærer, forfatter og kvinnesaksforkjemper |
Johanne Sinding (1851-1939) | 1851 | Guvernanteeksamen | 1873 | Lærer, lokalpolitiker |
Julie Ouren (1855-1937) | 1855 | Blindesakspioner | ||
Agnes Mathilde Wergeland (1857–1914) | 1857 | Guvernanteeksamen[1] | 1878 | Første norske kvinne med doktorgrad (fra Zürich) |
Elise Heyerdahl (1858–1921) | 1858 | Guvernanteeksamen | 1877 | Lærer og blant de første seks kvinnenee valgt inn i bystyret, og første kvinne med fast plass i formannskapet. |
Cecilie Thoresen (1858–1911) | 1858 | 1879 | Første kvinne som tok examen artium, en av grunnleggerne av Kvindestemmeretsforeningen. | |
Fernanda Nissen (1862–1920) | 1862 | Guvernanteeksamen | 1882 | Journalist, litteraturkritiker, politiker og kvinnesaksforkjemper |
Anna Bugge Wicksell | 1862 | Guvernanteeksamen | 1881 | Jurist, diplomat, kvinnesaksforkjemper |
Lul Klem | 1862 | Guvernanteeksamen | Jordmor | |
Louise Wally Ramm | 1865 | Examen artium som privatist | 1886 | Lege, spesialist kvinnesykdommer |
Clara Holst (1868–1935) | 1868 | Middelskoleeksamen | 1889 | Første kvinne som tok en doktorgrad i Norge. |
Augusta Stang | 1869 | Guvernanteeksamen | 1896 | Lærer, forfatter, politiker |
Bokken Lasson (1871–1970) | 1871 | Sanger og teatersjef. | ||
Elisa Tandberg | 1873 | Guvernanteeksamen | 1892 | Musikklærer, genealog |
Ragnhild Jølsen (1875–1908) | 1875 | Middelskoleeksamen | 1891 | Forfatter |
Antonie Tiberg (1878–1952) | 1878 | Guvernanteeksamen | Lektor og litteraturforskar | |
Margaritta Hennum Lund | 1880 | Middelskoleeksamen | ca. 1896 | Lege |
Ada Polak | 1914 | Examen artium | 1933 | Kunsthistoriker, kurator og faglitterær forfatter. |
Prinsesse Ragnhild (1930–2012) | 1930 | Realskoleeksamen | 1948 | |
Prinsesse Astrid (f. 1932) | 1932 | Examen artium | 1950 | |
Lillebjørn Nilsen (f. 1950) | 1950 | Examen artium | 1969 | Visesanger |
Galleri
Referanser
Litteratur
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.