Johan Throne Holst
Johan Throne Holst (født 7. februar 1868 i Trondheim, død 13. februar 1946 i Oslo) var en av landets mest markerte industriledere i første halvdel av 1900-tallet. Han gjorde Freia sjokoladefabrikk, under navnet Freia Chocolade Fabrik til en mye omtalt mønsterbedrift, grunnla Marabou AB i Sverige og var mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap.
Han hadde et omfattende forfatterskap i årene 1895 til 1945 og framsto som periodens mest utpreget intellektuelle industrialist. Han var også politiker for Frisinnede Venstre og satt i Kristiania formannskap i årene 1904–1910 og på Stortinget 1909–1912. Han var president i Norges Industriforbund 1930 til 1933.
Bakgrunn
Johan Throne Holst var sønn av kjøpmann i Trondheim, Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913), født i Alstahaug og Josefa Gørvell (1835–1913), født i Molde av Gørvell/Jervell-slekten. Throne-navnet var fra hans mors onkel, Johan Throne, som var hovedkasserer i Norges Bank og med sitt navn og signatur på pengesedlene. Johan Holst, som han kalte seg helt fram til 1890-åra, vokste opp i Nordre gate 8 i Trondheim og hadde seks søsken. I Nordre gate 8 var det den gang en tømmergård i to etasjer, hvor familien bodde i andre etasje, og faren hadde sin butikk i første, med navnet J.M. Holst. Vin og kolonialvarer en gros og en detail.
Selv om han senere ble en intellektuell forfatter og samfunnsdeltaker, hadde han selv lite formell utdannelse. Han var ikke noe skolelys. Etter en svak middelskole-eksamen hospiterte han et år ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt før han begynte som ekspeditør i farens forretning i byen. Men han var en del av et samfunnsengasjert og politisk aktivt miljø med klare preferanser på venstresiden.
Hamburg
Etter et par år i farens forretning, var den 19 år gamle Johan Holst i Hamburg fra september 1887 og fram til jul 1888 hvor han først gikk på en tre måneders handelsskole, og deretter som bokholder hos en petroleumsimportør, i et skipsmeglerfirma og til slutt i et elektroteknikkfirma i byen som var Tysklands dynamiske emigrasjons- og eksporthovedstad. Her merket han seg mottoet som var over inngangsporten til Hamburg-Amerika-linjens store bygning: Mein Feld ist die Welt («Mitt arbeidsfelt er hele verden»), selve mottoet for byens ærgjerrige ekspansjonstrang.
Kristiania
Johan Holst kom til Kristiania 21 år gammel i august 1889, etter å ha arbeidet et halvt år som kontorist i fiske- og sildeeksportfirmaet Johan Hellberg & Co i Trondheim. I Kristiania skulle han starte egen bedrift sammen med bankmannen Peer Sandberg som han kjente fra tiden i Hamburg. Firmaet fikk ulike agenturer, med kaffe, te sukker, krydder, vin, konjakk og sigarer.
Dette var krevende da han kom utenbys fra, og hadde ingen støttespillere blant de velkondisjonerte i hovedstaden. Men han var ikke det man ville kalle en oppkomling, med sin slekt fra Helgelandskysten bestående av fogder og sorenskrivere, og disse hadde forfedre som hadde vært store eiendomsbesittere på Østlandet på 1700-tallet, og slekten ble tatt nordover av Alexander Holst (1752–1831), sorenskriver på Helgeland.
Firmaets økonomi og Throne Holsts anseelse blant handelspartnerne økte betraktelig da de klarte å få hovedagenturet på den brasilianske kaffeprodusenten Lacerda. Det var gunstig for Throne Holst at han slik fikk et gjennombrudd i hovedstaden, for allerede høsten 1892 døde Sandberg av tuberkulose på Ekeberg sanatorium som lå på eiendommen Granholt under Holtet, i dagens Pareliusveien 7. Firmaet gikk godt, med Throne Holst drømte også om å få være med på industrialiseringen som foregikk på denne tiden.
Ekteskap
Han giftet seg 1. oktober 1894 i Lade kirke med Hanna Richter Jenssen (1873–1952), datter av rittmester, konsul Hans Peter Jenssen (1848–1902) og Signe Klingenberg (1852–1925), og tok da i bruk sitt fulle og mer fasjonable navn Johan Throne Holst. Ekteskapet brakte ham inn i Trondheims mer fasjonable kretser med svigerforeldre som blant eide Leangen gård. Ekteparet bodde det første året i en fire roms leilighet på Olaf Ryes plass 5, i gangavstand til fabrikken.
Senere bosteder var først på St. Hanshaugen, Geitmyrsveien 15b, Colletts gate 39, Ullevålsveien 58, deretter fra rundt 1908 i en villa i Rosenborggata 15 og fra 1911 på eiendommen «Ekhaugen» i Langviksveien 6 på Bygdøy hvor de ble boende resten av livet.
Deres etterkommere tok navnet Throne-Holst med bindestrek, bindestreken var nødvendig for å kunne ha dobbelt etternavn, etter vedtak i departementet 19. mars 1913.
Freia
Utdypende artikkel: Freia sjokoladefabrikk
En av hans kunder i agenturforretningen var grosserer Fred. Christensen som samme år som Throne Holst flyttet til hovedstaden hadde startet Freia Chocolade Fabrik i Verksgata 25b på Rodeløkka sammen med Olaf Larsen. Fabrikken gikk ikke spesielt godt, og våren 1892 tilbød han Throne Holst om å overta den. Sammen med sin bror Fredrik og svoger Johan Bratt klarte han å etablere et interesseselskap som overtok fabrikken 2. mai 1892.
Fabrikken forble i familiens eie og drift fram til 1990. Etter en noe trang start, vokste vokste omsetningen sterkt ved begynnelen av 1900-tallet, og i 1913 hadde bedriften over halvparten av det norske markedet. På jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift og beskrevet som «teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet».
Freia var særlig kjent for sine nye, innovative markedsføringstiltak og tidligere bruk av ulike reklametiltak. Fabrikken er også kjent som en foregangsbedrift i forhold til arbeidervelferd og arbeidsmiljø.
Sønnene Henning Throne-Holst (1895–1980) og Harald Throne-Holst (1905–1986) gikk inn i driften av Freia, og overtok ledelsen etter farens død. Henning som styreformann og Harald som direktør etter faren, og han ble igjen etterfulgt av sin sønn Per Throne-Holst (f. 1936) som direktør fra 1971 til 1990.
Samfunnsvirke
Industrielt program
Holst lanserte i 1914 sitt industrielle program i boken Industri og industrielle problemer, hvor han beskrev de nye storbedriftenes særlige ansvar for å sikre arbeidernes miljø og utviklingsmuligheter. I et foredrag til Norges Industriforbund sa han at en «dyptgående videnskapelig undersøkelse vil vise at individuell og social frihet og arbeidsglede er viktige faktorer i det økonomiske fremskritt.»
Et annet sentralt poeng for Holst var at ansatte skulle gis adgang til del i utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar «direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere». Dette skulle medvirke til «borgerliggjørelse av arbeiderklassen», som også innebar at de ansatte fikk tilgang på kulturelle goder, hvilket førte til en desentralisering og demokratisering av industrikapitalen. Tankegangen om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene var en kjent europeisk industritradisjon, men ble sterkt kritisert og torpedert av LO som først i 1990-årene aksepterte tanken om de ansatte som medeiere eller aksjonærer i bedriftene.
Sukkerinnkjøp
Ved begynnelsen av første verdenskrig sto han bak et privat initiativ sammen med grosserer Einar Christensen om å gjøre et betydelig sukkerinnkjøp fra Tyskland på regjeringens vegne, hvilket tilfredsstilte det norske markedets behov for sukker til rimelige priser.
Politisk virke
Han ble i 1904 valgt inn i bystyret i Kristiania for Venstre, og satt her fram til 1910 og ble i Stortingsvalget 1909 valgt inn på Stortinget for Frisinnede Venstre som han hadde vært med på å starte og på en fellesliste med Høire. Han satt på Stortinget til 1912 for valgkretsen Kristianias 4. krets, Hammersborg. Hammersborg krets bestod av Johannes menighet, Akershus festning, Vår Frelsers menighet, Jakob menighet og deler av Trefoldighets menighet.
På Stortinget var han i hele perioden medlem av Stortingets budsjettkomité og Lagtinget, men hadde flere permisjoner. Tanken beskrevet av Holst om arbeidere som medeiere og aksjonærer i bedriftene, har senere blitt videreført av Høyre under betegnelsen «selveierdemokratiet», som et alternativ til sosialismens arbeiderstyrte bedrifter.
Den politiske urolige tiden i 1920-årene, med kriser og bitre arbeiderkonflikter gjorde ham engstelig og i beredskap, og han sluttet seg til den lukkede anti-kommunistiske gruppen Vort Land som eksisterte fra 1923 og var særlig aktiv fram til 1926 og ble antakelig formelt oppløst rundt 1928, etter å ha samarbeidet med Høire, Frisinnede Venstre og Bondepartiet gjennom økonomisk støtte.
Rundt 1930 ble han knyttet til nye politiske aktører som Vidkun Quisling, Frederik Prytz og Herman Harris Aall og inkluderte disse i sin omgangskrets. Holst deltok i såkalte herremiddager frem til 1932 og deltok i utformingen av Nordisk Folkereisning i Norge, men meldte seg ikke inn i etterfølgeren Nasjonal Samling. Han tok offentlig avstand fra Quisling i en artikkel i Tidens Tegn den 21. september 1933.
Han la økonomisk til rette for den nye økonomiske vitenskapen anført av Ragnar Frisch og for planene om en norsk samfunnsforskning. Han var på linje med Sigurd Ibsen og gikk for en tredje vei mellom liberalisme og statssosialisme, i form av en «opplyst og reformert kapitalisme», et program han drøftet med unge intellektuelle som Arvid Brodersen (1904–1996), H. O. Christophersen (1902–1980) og Johan Herman Vogt (1900–1991).
I 1941 var Holst en del av mindretallet i Norges Industriforbund som protesterte mot samarbeidslinjen overfor den tyske okkupasjonsmakten.
Foreningslivet
I 1923 ble Throne Holst satt inn som styreformann i den kriserammede Den norske Handelsbank. Her opplevde han på nært hold den finansielle katastrofen i norsk næringsliv, og han ble senere et sentralt vitne i Riksrettssaken mot statsminister Berge m.fl. i 1926-27 som handlet om økonomisk støtte til Handelsbanken uten å forelegge saken for Stortinget.
Da verdenskrisen for alvor nådde Norge 1930, var Throne Holst president i Norges Industriforbund. Mens krisen forverret seg, fortsatte han på denne nøkkelposten til 1933. Det han særlig fryktet, var et akutt økonomisk sammenbrudd, og at dette ville kunne bli utnyttet av den revolusjonære minoriteten i arbeiderbevegelsen. På hans egen fabrikk hardnet motsetningene dramatisk da fagforeningen gjennom en streik i oktober 1930 prøvde å tvinge ledelsen til utelukkende å ansette fagorganiserte arbeidere.
Ettermæle
Johan Throne Holst ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1923, og senere utnevnt til kommandør.
Han var æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Han ble gravlagt 19. september 1946 på den østre delen av Vår Frelsers gravlund.
I 1955 ble plassen foran Freias hovedinngang gitt navnet Johan Throne Holsts plass.
Kilder
- Rudeng, Erik: Sjokoladekongen. Utg. Universitetsforlaget. 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Johan Throne Holst i Norsk biografisk leksikon
- Einar Hofstad: HOLST, J(ohan) Throne i Merkantilt biografisk leksikon: Hvem er hvem i næringslivet?, side 343–344, Yrkesforlaget, Oslo 1935
- Olafsen, Arnet (red.): «Lov om visse valgdistrikters inddeling i valgkredse m.v. af 7. april 1906» i Norske Forfatningslove: Tillæg til norske Forfatningslove, side 47, Steenske bogtrykkeri og forlag, Kristiania, 1906 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Oppføring hos Gravferdsetaten
- Johan Throne Holst i Historisk befolkningsregister.