Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel

Oberst Hans Kristian Bassø.
Foto: Frederik Johannes Gottfried Klem (1901)

Hans Kristian Bassø (født 26. oktober 1843 i Øvre Eiker, død 23. april 1932 i Oslo) var offiser, lokalhistoriker og slektshistoriker. I perioden 1898–1900 møtte han på Stortinget som første suppleant fra Kristiania.

I Råde gjorde han omfattende lokalhistoriske undersøkelser, men kom aldri så langt som til å publisere dem. Det starta med slektshistorie, og mens han arbeida med sin stamtavle som ble publisert i 1899 skrev han av en rekke kilder som berørte Rådes historie. Han fortsatte å skrive av kilder, og hadde etter hvert et stort arkiv over opplysninger fra kirkebøkene i Råde fra 1707 til 1877, samt utskrifter fra pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger og så videre. Ut fra dette materialet utarbeida han gårdshistorie for Råde fra de eldste tider fram til omkring 1850.Les mer...

Smakebiter fra artiklene

Avishode fra første utgave av Sarpsborg Arbeiderblad, utgitt 1. oktober 1929.
Fra oktober 1940 til april 1943 kom avisa ut under navnet Den Nye Tid. Avishode fra 3. oktober 1940.
I april 1943 ble navnet endra til Sarpsborg Dagblad. Etter krigens slutt kom det opprinnelige navnet og avishodet tilbake.

Sarpsborg Arbeiderblad ble grunnlagt i 1929 som videreføring av Østfold Arbeiderblad. Forgjengeren hadde blitt grunnlagt i 1921, og etter partisamlinga i 1927 var det behov for å reorganisere Arbeiderpartiets aviser i distriktet. Løsninga ble å ha egen arbeideravis i hver av de tre byene Sarpsborg, Fredrikstad og Halden.

Første utgave kom 1. oktober 1929. Avisa fikk leie maskinene etter Østfold Arbeiderblad til en god pris, og overtok også omkring 1200 abonnenter. Utover i 1930-åra vokste opplaget, og man kunne også skaffe ny presse og nye settemaskiner. I 1930 var man oppe i 2700 eksemplarer, og i 1939 hele 6000. Den viktigste konkurrenten i området var NKPs avis, som tok navnet Østfold Arbeiderblad og ble utgitt fra 1933 til 1937.

Høsten 1940 ble redaktør Nils Hønsvald avsatt, og avisa skifta navn til Den Nye Tid. Opplaget ble halvert, da mange av abonnentene raskt sa den opp. Pressedirektoratet satte i gang en redningsaksjon i desember 1942, i form av å gjøre dette til eneste avis i Sarpsborg. I april 1943 ble navnet endra igjen, denne gang til Sarpsborg Dagblad.

At avisa ble utgitt under hele krigen førte til at man i 1945 hadde et rimelig intakt produksjons- og distribusjonsapparat. Den første drøye uka etter frigjøringa ble den gitt ut som fellesavis under navnet Sarpsborg-Pressen. 18. mai 1945 kunne man så gå tilbake til navnet Sarpsborg Arbeiderblad, og Hønsvold tok plass i redaktørstolen igjen. Avisa gikk jevnt og trutt oppover i opplagstall. I 1959 ble det kjøpt inn ny rotasjonspresse, og i 1963 fikk redaksjonen nye lokaler. I 1976 sto en nybygd forretningsgård klar for avisa, og ei offsetpresse ble tatt i bruk.

Nettutgave av SA kom på plass i 1990-åra, og avisa oppretta også egen nettradio. Den involverte seg også i den lokale fjernsynsstasjonen TVØstfold.

SA på Nettbiblioteket

Litteratur og kilder


Hamar Jern- og Metallarbeiderforening ble stiftet i 1900. I 1907 var fagforeningen en av flere foreninger knyttet til Arbeiderbevegelsen som tok initiativ til å stifte Hamar Arbeiderparti.

En annen fagforening på Hamar, nemlig Hamar Støperiarbeiderforening, gikk sammen med Hamar Jern- og Metallarbeiderforening i 1960 som en følge av sammenslåingen av Norsk Støperiarbeiderforbund og Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund samme år. Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund gikk inn i Fellesforbundet i 1988. Denne endringen førte til at Hamar Jern og Metall ble en avdeling i Fellesforbundet. Foreningen fikk avdelingsnummer 17. Den neste store organisasjonsendringen inntraff i 2004 da foreningen slo seg sammen med Fellesforbundets avdeling 650. Etter 104 år som selvstendig forening opphørte virksomheten i Hamar Jern og Metall 1. juli 2004.

Arkivmateriale etter fagforeningen oppbevares ved Arbeiderbevegelsens Arkiv i Hedmark.

Kilder og litteratur


Brusveen Jern- og Metallarbeiderforening organiserer de ansatte ved O. Mustad & Søns fabrikk på BrusveenGjøvik. Foreningas historie går tilbake til 1916, da Gjøvik Jern- og Metallarbeiderforening tok initiativ til å få organisert de ansatte hos Mustad. Det ble oppretta en klubb med 400 medlemmer, som omfatta de fleste arbeiderne ved bedriften. Lokalhistorikeren Reidar Mollgard hevder at Mustad-arbeiderne organiserte seg nokså seint fordi lønningene og arbeidsforholdene ved bedriften var bedre enn de fleste andre steder. Første verdenskrig skapte imidlertid mer ustabile forhold, og det ble grobunn for ei fagforening.

I 1918 stemte et flertall av klubbmedlemmene for at en skulle danne ei egen forening ved Brusveen, uavhengig av Gjøvik. Etter at Norsk Jern- og Metallarbeiderforening først hadde avslått dette ønsket, ble det en realitet fra 1. juli 1922.

Medlemsutviklinga har fulgt kurven for antall ansatte ved Mustads anlegg på Brusveen. Mens det på 1950- og 1960-tallet var nesten 1000 personer som betalte kontingent til foreninga, var medlemstallet i 2010 nede i 75. Brusveen Jern og Metall er tilknytta Fellesforbundet, og leder pr. 2010 er Bjørn Øversveen.

Medlemsutviklinga i Brusveen Jern og Metall

  • 1916: 400
  • 1941: 520
  • 1946: 670
  • 1956: 960
  • 1966: 929
  • 1976: 585
  • 1986: 474
  • 1991: 330
  • 1996: 370
  • 2001: 301
  • 2006: 150
  • 2010: 75

Ledere

(ikke komplett)

Kilder og litteratur


Renholdsverkets Arbeiderforening ble stiftet 23. november 1920.

Navn

Periode: Navn:
1920-1933 Trodhjems Renholdsverk arbeidergruppe, avdeling 40 av Norsk kommuneforbund
1933- Renholdsverkets arbeiderforening, avdelig 40 av Norsk kommuneforbund

Historikk

Da Trondhjems Renholdsverk ble etablert i 1918 kom en del av arbeiderne fra blant annet Trondhjems Torvstrøfabrik & Renovationscompagnie og Wangsmo Vognmannsforretning. Folket ved renholdsverket besto av kusker, griserøktere, stallkarer, fabrikkarbeidere og håndverkere av forskjellig slag. Før 1920 var de fleste organisert i Norsk Arbeidsmannsforbund og noen i andre LO-forbund. At arbeidsstokken var splittet på denne måten var ikke gunstig og Renholdsverkets arbeiderforening ble stiftet 23. november 1920. Foreningen var tilsluttet Norsk kommuneforbund fra starten.

Foreningen organiserte arbeidere ved renholdsverket. Det var kjørere av søppelbilene, avfallstømmerne, griserøkterne.

Formenn

Navn: Periode:
A. Gustavfson 1920-1921
O. Bjørnbeth 1922
Ingvar Eggen 1923
O. M. Sandnes 1924-1926, 1929, 1937
Joh. Hofstad 1926-1928
O. Øiangen 1930
Johs. Myhre 1931-1932, 1951, 1952, 1954, 1955
Olaf Bøgseth 1932-1935, 1958-1959
Martin Eggen 1936
O. Nikolaisen 1938-1941, 1944
Ole Nyberg 1944-1950
Karl Liaklev 1953, 1956
David Røbeck 1957, 1966-1967
Sigvart Wang 1960-1965
Reidar Larsen 1968
Henrik Grimseng 1969
Olaf Andersen 1970-1973
Kristian Larsen 1974
Harald Leistad 1975-1981
Knut Larsen 1982-1987
Bjørn Ole Taftøy 1988-1995
  Les mer …

Ukas bilde

Delicatessen.jpeg
Bina og Ben Stevensons delikatessebutikk i Chicago i 1915.
Foto: Inger Marie Hammersmarks fotoalbum, Flekkefjord.


Aktuelt

  • Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter!
  • Nålebinding.jpg
    Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv!
  • Byklum 136.jpg
    Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo.

Om lokalhistoriewiki.no

Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien hadde 2,6 millioner besøk i 2023, og akkurat nå har vi 77 475 artikler og 218 081 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI.

Les mer...