Lysakerelva: Forskjell mellom sideversjoner
(Tidligere illustrasjonsbilde var i bruk 6 steder på wikien og er skiftet ut med nytt her.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Fil:Bogstadvannet Oslo 2012.jpg|Lysakerelva renner fra Bogstadvannet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | Fil:Bogstadvannet Oslo 2012.jpg|Lysakerelva renner fra Bogstadvannet. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Fil:Øvre fossum sag 2.jpg|Utløpet av Bogstadvannet. {{byline|Hans Otto Finstad/''Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon''}} | Fil:Øvre fossum sag 2.jpg|Utløpet av Bogstadvannet. {{byline|Hans Otto Finstad/''Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon''}} | ||
Fil:Oslo, Lysakerelva, Hammerfossen.jpg|[[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] | Fil:Oslo, Lysakerelva, Hammerfossen.jpg|[[Hammerfossen (Bærum)|Hammerfossen]] drøyt 500 meter nedenfor Lysakerelvas utspring sør i Bogstadvannet.{{byline|Roy Olsen|2011}} | ||
Fil:Voksen mølle.jpg|[[Voksen mølle]] med mølledammen bak.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}} | Fil:Voksen mølle.jpg|[[Voksen mølle]] med mølledammen bak.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo byarkiv]]|1914}} | ||
Fil:Grini mølle.jpg|[[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] og demningen som skaper [[Grinidammen]]{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1943}} | Fil:Grini mølle.jpg|[[Grini sag, mølle og kraftstasjon]] og demningen som skaper [[Grinidammen]]{{byline|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1943}} | ||
Sideversjonen fra 11. sep. 2023 kl. 00:58
| Lysakerelva | |
|---|---|
| |
| Lysakerelva på Lysaker med blikket på Lilleaker. Foto: Kjetil Lenes (2006).
| |
| Basisopplysninger | |
| Alt. navn: | Fåd |
| Lengde: | 7,7 km |
| Samlet fall: | 145 m |
| Middelvannføring: | 3,92 m³/s |
| Nedslagsfelt: | 177,1 km² |
| Kilde: | Bogstadvannet |
| Høyde ved kilde | 145 moh. |
| Utløp: | Lysakerfjorden |
| Høyde ved utløp: | 0 moh. |
Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del.
Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.
Elva med det tilhørende terrenget som grense tydeliggjøres ved at både biler og skinnegående trafikk krysser Lysakerelven bare på tre steder, Lysaker, Øraker/Jar og Grini. Skinnegående trafikk er toglinjen som krysser Lysakerelva helt nede ved utløpet, Kolsåsbanen ved Øraker/Jar og Røabanen ved Grini.
Utdypende artikkel: Lysakerelvas virksomheter
Elva ble tidligere brukt som kraftkilde for industri. Blant kjente bedrifter var Voksen mølle og Grini mølle ved Grinidammen som er en oppdemmet dam av elven, Granfos Brug, O. Mustad & Søn, Barnengen Tekniske Fabrik og Lysaker Kemiske Fabrik. Det finnes også rester etter eldre sagbruk og møller.
I nyere tid blir den brukt til padling under vårflommen, da det er en rekke fall og stryk. De høyeste fallene er Jarfossen på 22 meter, Røafossen på 20 meter og Granfossen (også kalt Fåbrofossen) på 12 m. Samla fallhøyde er 145 meter. Det går også turstier langs det meste av elva. «Kjærlighetsstien» er et populært navn på stien som går fra Jar til transformatorstasjonen ved Granfossdammen. Nederst i elva er det småbåthavn.
Lysakerelven stasjon var tidligere siste stopp før bygrensa på Kolsåsbanen. Den er nå nedlagt og erstatta av nye Bjørnsletta stasjon.
Fra Granfossen og nordover til Wilses vei tilhørte elvebredden Jar gård. Denne var eid av Jars grunneier, familien Løvenskiold, helt til kommunen kjøpte hele området (bnr. 47) i 1972. De fikk også med noe av elvebredden nordover på Nedre Volls grunn, som også var eid av Løvenskiold og hadde gnr. 37/2.
Galleri
Lysakerelva renner fra Bogstadvannet.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Utløpet av Bogstadvannet.Foto: Hans Otto Finstad/Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon
Hammerfossen drøyt 500 meter nedenfor Lysakerelvas utspring sør i Bogstadvannet.Foto: Roy Olsen (2011).
Voksen mølle med mølledammen bak.Foto: Anders Beer Wilse/Oslo byarkiv (1914).
Grini sag, mølle og kraftstasjon og demningen som skaper GrinidammenFoto: Fritz Holland/Oslo Museum (1943).
Grinifossen med villabebyggelse på Røa i bakgrunnen.Foto: Leif-Harald Ruud (2006)
Røafossen med Holmenkollåsen i det fjerne.Foto: Leif-Harald Ruud (2006)
Navnløs foss i det ville landskapet mellom Røafossen og Jarfossen.Foto: Leif-Harald Ruud (2004)
Jarfossen er den største fossen i Lysakerelva.Foto: Leif-Harald Ruud (2015)
Granfossen ligger like nord for industriområdet i elvas nederste del.Foto: Leif-Harald Ruud (2006)
Det ble i 1991 anlagt en laksetrapp i Møllefossen der Lysaker mølle engang lå.Foto: Leif-Harald Ruud (2017)
Nedre del med jernbanebrua og med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.Foto: Ukjent (Nasjonalbiblioteket).
Jernbanebrua med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.Foto: Ukjent (Nasjonalbiblioteket).
Toget passserer elva på Lysaker.Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket (1953).
Utløpet med Lysaker brygge til venstre og Sollerudstranda til høyre, hvor også Dyrafjeld ligger fortøyd.Foto: Pål Giørtz (2018).
Kilder
- Lysakerelva på Wikipedia på bokmål og riksmål
- «Tinglyste eiendommer i Asker og Bærum», Asker og Bærums Budstikke 7. september 1972
- Heide, Eivind: Lysakerelva: Lokalhistorie fra Ullern, Bestum, Lilleaker, Lysaker og Vækerø. Oslo. 1983.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, b. 2 s. 134
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.