Margrethe Bøyum Kløven (1995–2011): Forskjell mellom sideversjoner
(kat) |
|||
| Linje 254: | Linje 254: | ||
{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Arbeidernes Ungdomsfylking]] | |||
[[Kategori:22. juli-ofre]] | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | |||
[[Kategori:Hole kommune]] | [[Kategori:Hole kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Utøya]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1995]] | [[Kategori:Fødsler i 1995]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2011]] | [[Kategori:Dødsfall i 2011]] | ||
Sideversjonen fra 6. jul. 2023 kl. 15:22
Margrethe Bøyum Kløven (født 3. mars 1995, død 22. juli 2011 på Utøya i Hole) var en av AUFerne fra Bærum som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun var i Kafébygget på Utøya og en av de første som ble drept. Margrethe Bøyum Kløven var på Utøya som medlem av Bærum AUF og var med for første gang. Allerede som 15-åring ble hun innvalgt som varastyremedlem, og blir beskrevet som en aktiv og allsidig jente. Hun spilte fotball på Hauger IL, spilte valthorn i Bryn skolekorps og spilte bassgitar i jentebandet Blondies & Brownies sammen med de tre venninnene Fredrikke Kjærnsmo, Anne Brusgård og Birgitte Tveito. På skolen jobba hun aktivt mot mobbing og for å redde skolebiblioteket.
Familie
Datter av Gunhild Bøyum og Asgeir Kløven. Hun var eldst i søskenflokken på tre med lillesøster Astrid og lillebror Torstein. Hun var nært knytta til storfamilien sin.
Bisettelsen
Kløven ble bisatt fra Lommedalen kirke i Bærum, torsdag 4. august 2011. Allerede lenge før bisettelsen starta var det fylt opp med mange folk, bl.a. AUFere med røse roser i hendene. Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) var regjeringas representant og holdt tale. Stortingsrepresentantene Are Helseth og Gunvor Eldegard (AP) var også tilstede. Det samme var rektor Håvard Ulfsnes på Belset skole der hun hadde avslutta 10. klasse. Bærums ordfører Odd Reinsfelt (H) deltok også og han poengterte at hun i slutten av mai, sammen med flere andre elevrådsledere, hadde lagt fram et manifest mot mobbing i Bærumskolen, med flere konkrete tiltak. Dette manifestet hadde de lagt fram for politikerne.
Både søskenbarn og bandvenninner deltok med taler og musikk i bisettelsen.[1]
Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet
Margrethe Bøyum Kløven til minne
Virkeligheten fremstår brått som ufattelig vond. Vakre, gode og umistelige Margrethe Bøyum Kløven er revet bort fra oss. Hun var blant dem vi mistet i tragedien på Utøya. Margrethe ble bare 16 år. Hun hadde livet foran seg. Hennes bortgang er ubegripelig og meningsløs. Våre tanker går til Margrethes nære familie. Vi føler dypt og inderlig med dere i denne tunge tiden. Lokalsamfunnet har mistet ei jente som til tross for sin unge alder rakk å engasjere seg på en rekke områder, som ga av seg selv og som hadde mye å bidra med. Gjennom skolen, fotballen, musikken og politikken fikk hun et stort nettverk og mange gode venner. For dem er savnet enormt. Nå står vi sammen i sorgen. Margrethe hadde et stort hjerte, og et like stort engasjement for samfunnet rundt seg. Så sent som i mai i år la hun fram et manifest mot mobbing i skolen sammen med andre elevrådsledere i Bærum. I Ungdommens kommunestyre var hun, i følge Bærums ordfører, et aktivt og konstruktivt medlem. For vennene i AUF var hun ei omsorgsfull, munnrapp og intelligent jente som var full av liv. Det er slik vi vil huske henne - som den engasjerte og positive jenta som utgjorde en forskjell for menneskene rundt seg. Midt i sjokket og sorgen har nasjonen vist samhold og kjærlighet, og særlig de unge har gått foran med et godt eksempel. Over hele landet har folk søkt til gater og torg med roser og fakler for å vise sympati med de berørte. Over 6000 mennesker har deltatt på støttemarkeringer i Asker og Bærum. På samme måte har folk over hele landet vist at kjærligheten er sterkere enn hatet. Ingenting vi gjør kan gi oss Margrethe tilbake, og ingen ord kan lindre den smerten de som sto henne nær føler over tapet ved hennes bortgang. Men vi vil hedre minnet hennes ved å arbeide videre for de verdiene ungdommene på Utøya sto for: Toleranse, rettferdighet, samhold og demokrati. Vi vil kjempe for at deres tanker, ideer og visjoner aldri blir glemt.
Vi lyser fred over Margrethe Bøyum Kløven sitt minne.
Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna
Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen
På vegne av AUF og Arbeiderpartiet. [2]
Minnesteder
Monument av Nico Widerberg donert til kommuner med ofre
Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen. Bærum kommunes 22. juli-minnesmerke står på en liten kolle opparbeida i Kjørboparken rett vis à vis Kadettangen. Den ble avduka onsdag 22. august 2012 kl. 18.00 av ordfører Lisbeth Hammer Krog (H). Minneord av leder i Bærum AUF Ida Sandvik Knudsen. Minnemarkeringa og avdukingsseremonien inneholdt også musikkinnslag.
Margrethes minnebenk ved Bærum sitt minnesmerke
Noen kommuner har laga sine egne detaljer på selve minnesteinen. Bærum kommune har fått en steinbenk i granitt donert av Klevens venninner; Anne Brugård, Birgitte Tveito og Fredrikke Kjærnsmo. De var opptatte av å kunne hedre venninna mer personlig og å minnes hennes lyse sider og ikke bare det fæle som skjedde den mørke fredagen i 2011. Det er steinfirmaet Vibestein i Larvik som har laga den i tett samarbeid med venninnene.[3]
Benken ble avduka torsdag 12. juni 2014, der bl.a. Bryn skolekorps spilte.[4]
Minnesmerke ved Sandvika videregående skole
Fredag 17. desember 2021 ble minnesmerket for Johanne som ble drept i et terrorangrep av stebroren Philip Manshaus i 2019 og Margrethe avduka på Sandvika videregående skole.
Begge jentene skulle gått ved skolen, Margrethe hadde kommet inn på skolen, men rakk aldri å begynne, Johanne skulle starte i 2. klasse da hun ble drept. Skolen ønsker å hedre dem og samtidig markere sin rolle og sitt ansvar med tanke på forebygging av utenforskap og radikalisering. [5]
Minnesmerket er plassert rett utenfor skolens hovedinngang og består av tre opplyste hjerter i glass og stål, samt en hylle der en kan legge blomster og lys. Familiene til jentene har vært med på å utforme minnesmerket og tekstene til dem.
Det er laget to lysende hjerter med tekst til hver av jentene. Kløvens tekst lyder:
|
Marhrethe Bøyum Kløven d. 22.7.2011 16 år Margrethe var en av 77 som ble drept i terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og sommerleiren på Utøya 22. juli 2011. Hun var en engasjert ungdom som var opptatt av likeverd og respekt, og viste særlig omtanke for de som stod utenfor.
OF TIME | ||
Et tredje hjerte står i midten av navnehjertene til jentene og har et dikt av Johanne sin kontaktlærer Kristian Kaupang på:
| det er bare
en sommer mellom da og nå
ei natt mellom i dag og i går
er likevel plutselig ubegripelig uendelig
innstilt tid
ingen kan men jeg skulle ønske noen kunne gitt deg sekundene du trengte og at du fikk hele denne sommeren tilbake. | ||
Under lyshjertene er der en metallhylle med påskriften:
| UTDANNING ER DET MEKTIGSTE VÅPENET
DU KAN BRUKE TIL Å FORANDRE VERDEN. Nelson Mandela | ||
Midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass
Syv år etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya er et nytt, men midlertidig minnesmerke avduka på Johan Nygaardsvolds plass, 22. juli 2018. Minnesmerket består av en vegg med alle ofrenes navn og alder, i tillegg til et «gulv» av tromlet glass. Glassbitene symboliserer det knuste glasset i området rundt regjeringskvartalet etter at bomben gikk av. Minnesmerket er plassert på Johan Nygaardsvolds plass.
Rosemonument ved Oslo domkirke - "Jernrosene"
«Jernrosene» er et prosjekt som Tobbe Malm og Tone Mørk Karlsrud tok initiativ til etter terrorangrepene 22. juli 2011. Det ble avduka 28. september 2019 av byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og Lisbeth Røyneland, leder for Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon var også til stede.
Smeder fra hele verden, overlevende, etterlatte og andre berørte ble invitert til å smi roser, og til slutt ble det ca. 1000 roser i alt. [6]
Lysningen
Lysningen er et mer privat minnesmerke etter terrorangrepene 22. juli 2011. Lysningen er oppført ute på Utøya av de pårørende og direkte berørte. Minnestedet består av en stålring 1,5 m over bakken hvor navn og alder på de som ble drept på Utøya 22.juli er stanset ut. Lyset kan falle gjennom metallet og kan leses når man går rundt ringen. Ingen navn kommer først eller sist. På bursdagen til det enkelte offer, blir det satt inn en rose i navnet. [7]
Nasjonalt minnested på Utøyakaia i Hole kommune
Lørdag 18. juni 2022 (10 år, 10 måneder og 24 dager) etter terrorangrepene, ble det nasjonale minnesmerket åpnet på Utøyakaia av statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), leder i støttegruppa Lisbeth Røyneland, ordfører i Hole kommune Syver Leivestad (H) og leder i AUF, Astrid Hoem. Hvert dødsoffer har fått sin egen bronsesøyle, der navnet og alder er inngravert. Det er meningen at folk skal ta på det, slik at navnene kommer til å skinne mer og mer jo lenger tid det går. [8]
Minnebok på Utøya
Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.
Kløvens minneboktekst lyder:
Margrethes var en jente med mye liv,
engasjement og godt humør. Hun
hadde evne til å se menneskene rundt
seg og hadde stor omsorg for alle og
spesielt de som falt litt utenfor. Sine
mange interesser og talenter brukte
hun til å arbeide fram gode resultater
og skape et godt miljø omkring seg. Et
sitat Margrethe likte å gjengi var «Hate
is a waste of time”. Derfor engasjerte
hun seg i elevrådet på ungdomsskolen
og utfra det ble hun med i politikken,
noe hun hadde stor glede av.
Margrethe spilte i korps og jenteband.
Margrethes siste opptreden med bandet
var skoleavslutningen i 10. klasse hvor
hun spilte på sin blå bassgitar i bunad.
Hun var nært knyttet til storfamilien
og særlig til sine to yngre søsken.
Savnet etter en av familiens fem
vil alltid være sårt. Klem fra oss fire
som er igjen. Margrethe ble 16 år.
Referanser
- ↑ * Harnes, Nils H.: Tok farvel med Margrethe (16). Gripende avskjed med Utøya-offer. Budstikka, fredag 5. august 2011, forsida og s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- ↑ Kjernlie, Eira: - Her skal benken stå. Venninnene har skaffet 35.000 kroner. Budstikka, fredag 13. desember 2013, baksida.Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Kjernlie, Eira: Margrethes minnebenk. Avduking i Kjørboparken i går. Budstikka 13.06.2014, s. 48. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ * Minnesmerke avduket på Sandvika videregående.. NRK, Oslo og Viken, 17.12.2021. Besøkt 12.08.2022.
- ↑ * https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Jernrosene
- ↑ * https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Lysningen
- ↑ * https://lokalhistoriewiki.no/wiki/22.juli-minnesmerke_%E2%80%93_Hole_kommune
Kilder og litteratur
- 22.juli-ofrene. Aftenposten (morgen) 08.03.2012, s. 8-9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Blåsmo, Trude: Minnesmerket skal stå til evig tid. Budstikka, fredag 24. desember 2021, s. 12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Blåsmo, Trude: Tiende jul uten Margrethe. Budstikka, fredag 24. desember 2021, s. 10-12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Google Maps-kart over 22.juli-minnesmerker i Norge og utlandet. Oversikten utarbeida av Eva og Gunnar Rogneflåten 2021.
- Harnes, Nils H.: Tok farvel med Margrethe (16). Gripende avskjed med Utøya-offer. Budstikka, fredag 5. august 2011, forsida og s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjernlie, Eira: - Her skal benken stå. Venninnene har skaffet 35.000 kroner. Budstikka, fredag 13. desember 2013, baksida. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjernlie, Eira: Margrethes minnebenk. Avduking i Kjørboparken i går. Budstikka 13.06.2014, s. 48. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjernlie, Eira: Mintes Margrethe. Bærum kommune markerte 22. juli i Kjørboparken. Budstikka, fredag 23. august 2013, s. 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjernlie, Eira: Venninnene vil hedre Margrethe med minnebenk. Budstikka.no, 23. august 2013. Besøkt 14.05.2021.
- Nipen, Kjersti: Nå er 53 minnesmerker på plass landet rundt. Aftenposten, 25.juni 2013. Besøkt 22.07.2019.
- Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
- Nipen, Kjersti: Nå er 53 minnesmerker på plass landet rundt. Aftenposten, 25.juni 2013. Besøkt 22.07.2019.
- NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen
- Oslo tingretts dom av 24. august 2012 (NB! Ofrene er anonymisert, men dommen inneholder svært sterke beskrivelser av skader)
- Oversikt over dødsofrene. nrk.no, juli 2011. Besøkt 30.06.2021.
- Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stormark, Kjetil: Da terroren rammet Norge, Kagge Forlag, Oslo 2011. Mal:Bokhylla
- Svenningsen, Jens: – En unik jente. Budstikka (Asker og Bærum), torsdag 28. juli 2011, s. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Svenningsen, Jens: Minnemarkering etter 22. juli. Budstikka 22.07.2014, s. 9. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sverdrup, Line Victoria: Møteplass brukes som parkeringsplass. "Margretheplassen" i Elias Smiths vei dessverre ikke brukt etter hensikten. Budstikka, torsdag 14. juli 2022, s. 4. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Margrethe Bøyum Kløven i Historisk befolkningsregister.