Oslo rådhus: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Galleri: -) |
m (Robot: Erstatter kategorien Høyhus med Høghus) |
||
| (21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo rådhus 2006.jpg |Oslo rådhus fotografert fra Aker brygge.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2006)}} | ||
'''[[Oslo rådhus]]''', [[Rådhusplassen]] 1, innerst i [[Pipervika]], er sete for [[Oslo kommune]]s sentrale styrende organer og administrasjon. Her sitter byens ordfører og byrådsleder, og her avholdes bystyrets møter. Rådhuset benyttes også til en rekke seremonielle arrangementer, særlig kjent er den årlige utdelingen av Nobels fredspris i Rådhussalen. Bygningen har en rik kunstnerisk utsmykning. Rådhusets klokkespill, laget av [[Olsen Nauen klokkestøperi]], er med sine 49 klokker Nordens største. | '''[[Oslo rådhus]]''', [[Rådhusplassen (Oslo)|Rådhusplassen]] 1, innerst i [[Pipervika]], er sete for [[Oslo kommune]]s sentrale styrende organer og administrasjon. Her sitter byens ordfører og byrådsleder, og her avholdes bystyrets møter. Rådhuset benyttes også til en rekke seremonielle arrangementer, særlig kjent er den årlige utdelingen av Nobels fredspris i Rådhussalen. Bygningen har en rik kunstnerisk utsmykning. Rådhusets klokkespill, laget av [[Olsen Nauen klokkestøperi]], er med sine 49 klokker Nordens største. | ||
Oslo rådhus er bygget i betong med fasade dekket av tegl, med to karakteristiske tårn (Østre og Vestre), henholdsvis 66 og 63 meter høye. Bygningen dekker et areal på ca. 5000 m² og har en gulvflate på ca 40.000 m². Arkitekter var [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. Innvielsen skjedde i [[1950]]. | Oslo rådhus er bygget i betong med fasade dekket av tegl, med to karakteristiske tårn (Østre og Vestre), henholdsvis 66 og 63 meter høye. Bygningen dekker et areal på ca. 5000 m² og har en gulvflate på ca 40.000 m². Arkitekter var [[Arnstein Arneberg]] og [[Magnus Poulsson]]. Innvielsen skjedde i [[1950]]. | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
{{thumb | {{thumb|Faksimile Aftenposten 5. september 1931.JPG| Faksimile fra Aftenposten 5. september 1931 om grunnsteinsnedleggelsen for Oslo rådhus.}} | ||
Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører [[Høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl|Hieronymus Heyerdahl]]. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under jubileumsutstillingen på Frogner, følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far». | {{thumb|Tivoli Teater2.jpg|Rådhuset under oppføring, mens [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]] venter på å bli revet. [[Chat Noir]] holdt til her fra 1927 til bygningen ble revet i 1938.|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1936}} | ||
{{thumb|Oslo rådhus jordbærmodell 2011.jpg|Oslos daværende ordfører Fabian Stang ved en jordbærmodell av Oslo rådhus 17. mai 2011.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2011)}} | |||
Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører [[Høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl|Hieronymus Heyerdahl]]. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under [[jubileumsutstillingen på Frogner]], følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far». | |||
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på [[Hammersborg]], nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet [[Pipervika]] valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. | Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på [[Hammersborg]], nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet [[Pipervika]] valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert [[funksjonalisme]]. | ||
Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert funksjonalisme. | |||
Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører [[Adolf Indrebø]], med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført ''rundt'' rådhuset. [[Andre verdenskrig]] forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i [[1947]], men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som ''da'' ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000- | Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører [[Adolf Indrebø]], med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført ''rundt'' rådhuset. [[Andre verdenskrig]] forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i [[1947]], men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som ''da'' ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-årsjubileum). | ||
Byens ''første'' rådhus ble etablert i [[1641]] ([[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]], ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata). | Byens ''første'' rådhus ble etablert i [[1641]] ([[Gamle rådhus (Oslo)|Gamle rådhus]], ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata). | ||
== Plassering i bybildet == | == Plassering i bybildet == | ||
Oslo rådhus har adresse Rådhusplassen 1. Rådhusplassen ligger på sjøsiden. Plassen på den ''andre'' siden, mot borggården, heter [[Fridtjof Nansens plass]]. Langs østsiden av rådhuset går [[Hieronymus Heyerdahls gate]], oppkalt etter «Rådhusets far». Tilstøtende til denne gata går [[Otto Sverdrups gate (Oslo|Otto Sverdrups gate]], oppkalt etter polarfareren. Fra Fridtjof Nansens plass, mot [[Stortingsgata]], går [[Roald Amundsens gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]]. De tre kjente polarfarerne er altså samlet i Oslo sentrum ved rådhuset. | Oslo rådhus har adresse Rådhusplassen 1. Rådhusplassen ligger på sjøsiden. Plassen på den ''andre'' siden, mot borggården, heter [[Fridtjof Nansens plass]]. Langs østsiden av rådhuset går [[Hieronymus Heyerdahls gate]], oppkalt etter «Rådhusets far». Tilstøtende til denne gata går [[Otto Sverdrups gate (Oslo)|Otto Sverdrups gate]], oppkalt etter polarfareren. Fra Fridtjof Nansens plass, mot [[Stortingsgata]], går [[Roald Amundsens gate (Oslo)|Roald Amundsens gate]]. De tre kjente polarfarerne er altså samlet i Oslo sentrum ved rådhuset. | ||
Vest for Fridtjof Nansens plass ligger [[Kronprinsesse Märthas plass]], som ligger inntil enden av [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] og [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]]. Sørover, og deretter vestover, fra Haakon VIIs gate ligger [[Dronning Mauds gate (Oslo)|Dronning Mauds gate]]. Det er således både et polartema og et kongelig tema i gatebildet rundt rådhuset. | Vest for Fridtjof Nansens plass ligger [[Kronprinsesse Märthas plass]], som ligger inntil enden av [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] og [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]]. Sørover, og deretter vestover, fra Haakon VIIs gate ligger [[Dronning Mauds gate (Oslo)|Dronning Mauds gate]]. Det er således både et polartema og et kongelig tema i gatebildet rundt rådhuset. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Kristiania rådhus utkast Kristofer Lange 1916.jpg|Utkast til nytt rådhus i Kristiania fra [[Kristofer Lange]] (1916). Premiert i konkurransen.{{byline|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]|1916}} | |||
Fil:123 Oslo. Piperviken med rådhuset under opføring. Flyvefoto Widerøe & Bjørneby - no-nb digifoto 20151020 00081 bldsa PK05046.jpg|Tidlig i byggeprosessen – anleggsplassen for rådhuset midt i bildet. {{byline|Widerøe}} | Fil:123 Oslo. Piperviken med rådhuset under opføring. Flyvefoto Widerøe & Bjørneby - no-nb digifoto 20151020 00081 bldsa PK05046.jpg|Tidlig i byggeprosessen – anleggsplassen for rådhuset midt i bildet. {{byline|Widerøe}} | ||
Fil:Oslo rådhus sett fra Rådhusplassen 2008.jpg|Oslo rådhus sett fra Rådhusplassen i 2008. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Oslo rådhus sett fra Rådhusplassen 2008.jpg|Oslo rådhus sett fra Rådhusplassen i 2008. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 31: | Linje 33: | ||
Fil:Oslopiken Oslo rådhus.jpg|''Oslopiken'', utført av [[Joseph Grimeland]] (1950).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Oslopiken Oslo rådhus.jpg|''Oslopiken'', utført av [[Joseph Grimeland]] (1950).{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Oslo rådhus St. Hallvard statue Nic Schiøll.jpg |[[Nic Schiøll]]s store St. Hallvard-dekorasjon på veggen mot sjøen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Oslo rådhus St. Hallvard statue Nic Schiøll.jpg |[[Nic Schiøll]]s store St. Hallvard-dekorasjon på veggen mot sjøen.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Detalj Oslo rådhus østre tårn.jpg|Utsmykning ved foten av rådhusets østre tårn. Tilsvarende finnes for det vestre. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Detalj Oslo rådhus østre tårn.jpg|Utsmykning ved foten av rådhusets østre tårn, av [[Arne Durban]]. Tilsvarende finnes for det vestre. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Klokkespillet Oslo rådhus 2012.jpg|Alle klokkene til klokkespillet i Oslo rådhus er laget av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i Tønsberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Klokkespillet Oslo rådhus 2012.jpg|Alle klokkene til klokkespillet i Oslo rådhus er laget av [[Olsen Nauen klokkestøperi]] i Tønsberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Svanegruppe Oslo rådhus.jpg|Svanegruppe, fontene, i borggården, utført av [[Dyre Vaa]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Svanegruppe Oslo rådhus.jpg|Svanegruppe, fontene, i borggården, utført av [[Dyre Vaa]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Per Palle Storm skulpturer Oslo rådhus.jpg|Seks håndverkerskulpturer ved Oslo rådhus, utført av [[Per Palle Storm]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Per Palle Storm skulpturer Oslo rådhus.jpg|Seks håndverkerskulpturer ved Oslo rådhus, utført av [[Per Palle Storm]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Rådhusuret Oslo 2012.jpg|Rådhusuret har en diameter på 8,6 meter. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Rådhusuret Oslo 2012.jpg|Rådhusuret har en diameter på 8,6 meter. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Oslo rådhus Rådhushallen 2012.jpg|Rådhushallen, rådhusets «storstue». {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Oslo rådhus Rådhushallen 2012.jpg|Rådhushallen, rådhusets «storstue», sett nordover. {{byline|Stig Rune Pedersen|2012}} | ||
Fil:Henrik Sørensen utsmykning i rådhushallen Oslo rådhus.jpg|Rådhushallen, sett sørover, med [[Henrik Sørensen]]s utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest».{{byline|Bair175|2013}} | |||
Fil:Nansen-monumentet Oslo rådhus.jpg|[[Fridtjof Nansen|Nansen]]-minnesmerket på vestre vegg, Oslo rådhus. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Nansen-monumentet Oslo rådhus.jpg|[[Fridtjof Nansen|Nansen]]-minnesmerket på vestre vegg, Oslo rådhus. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Astronomisk ur Oslo rådhus 2012.jpg|Det astronomiske ur ved Oslo rådhus er 5 meter i diameter. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Astronomisk ur Oslo rådhus 2012.jpg|Det astronomiske ur ved Oslo rådhus er 5 meter i diameter. {{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
| Linje 44: | Linje 47: | ||
Fil:Bankettsalen, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20160713 00137 NB MIT FNR 17833.jpg|Bankettsalen, 1957.{{byline|Gunnar Engebretsen}} | Fil:Bankettsalen, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20160713 00137 NB MIT FNR 17833.jpg|Bankettsalen, 1957.{{byline|Gunnar Engebretsen}} | ||
Fil:Formannskapssalen, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20150217 00205 NB MIT FNR 16727.jpg|Formannskapssalen, 1957. {{byline|Jac Brun}} | Fil:Formannskapssalen, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20150217 00205 NB MIT FNR 16727.jpg|Formannskapssalen, 1957. {{byline|Jac Brun}} | ||
Fil:Arne Durban, Østre tårn - no-nb digifoto 20160721 00038 NB MIT FNR 11196 B.jpg|Arne | Fil:Arne Durban, Østre tårn - no-nb digifoto 20160721 00038 NB MIT FNR 11196 B.jpg|[[Arne Durban]]s skulptur i Østre tårn under arbeid i atelier på [[Ekely (Oslo)|Ekely]], 1951. {{byline|Najonalbiblioteket}} | ||
Fil:Arne Durban, Vestre tårn - no-nb digifoto 20160721 00035 NB MIT FNR 11195 A.jpg|Arne Durbans skulptur i Vestre tårn under arbeid i atelier på Ekely, 1951. {{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:Arne Durban, Vestre tårn - no-nb digifoto 20160721 00035 NB MIT FNR 11195 A.jpg|Arne Durbans skulptur i Vestre tårn under arbeid i atelier på Ekely, 1951. {{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:Galleriet, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20160713 00141 NB MIT FNR 17834.jpg|Galleriet, 1957.{{byline|Gunnar Engebretsen}} | Fil:Galleriet, Oslo rådhus - no-nb digifoto 20160713 00141 NB MIT FNR 17834.jpg|Galleriet, 1957.{{byline|Gunnar Engebretsen}} | ||
Fil:Oslo rådhus, Julen 1951 - no-nb digifoto 20160721 00044 NB MIT FNR 11237 B.jpg|Rådhuset jula 1951.{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | |||
Fil:Per Krohgs Mannen med ønskekvisten, Oslo Rådhus.jpg|[[Per Krohg]]: «Mannen med ønskekvisten» i by- og landrommet. | |||
Fil:Oslo rådhus østre galleri.jpg|Dekorasjoner av [[Per Krohg]] i Østre galleri,1940-1949.{{byline|[[Oslo byarkiv]]}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 59: | Linje 65: | ||
{{artikkelkoord|59.91228|N|10.733867|Ø}} | {{artikkelkoord|59.91228|N|10.733867|Ø}} | ||
{{Arnstein Arneberg}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Høghus]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Art deco]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Pipervika]] | [[Kategori:Pipervika]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1950]] | [[Kategori:Etableringer i 1950]] | ||
[[Kategori:Rådhus]] | [[Kategori:Rådhus]] | ||
Nåværende revisjon fra 27. mar. 2024 kl. 10:32
Oslo rådhus fotografert fra Aker brygge.
Foto: Stig Rune Pedersen (2006)
Oslo rådhus, Rådhusplassen 1, innerst i Pipervika, er sete for Oslo kommunes sentrale styrende organer og administrasjon. Her sitter byens ordfører og byrådsleder, og her avholdes bystyrets møter. Rådhuset benyttes også til en rekke seremonielle arrangementer, særlig kjent er den årlige utdelingen av Nobels fredspris i Rådhussalen. Bygningen har en rik kunstnerisk utsmykning. Rådhusets klokkespill, laget av Olsen Nauen klokkestøperi, er med sine 49 klokker Nordens største.
Oslo rådhus er bygget i betong med fasade dekket av tegl, med to karakteristiske tårn (Østre og Vestre), henholdsvis 66 og 63 meter høye. Bygningen dekker et areal på ca. 5000 m² og har en gulvflate på ca 40.000 m². Arkitekter var Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Innvielsen skjedde i 1950.
Historikk
Rådhuset under oppføring, mens Tivoli Teater i Christiania Tivoli venter på å bli revet. Chat Noir holdt til her fra 1927 til bygningen ble revet i 1938.
Foto: Fritz Holland/Oslo Museum (1936).
Oslos daværende ordfører Fabian Stang ved en jordbærmodell av Oslo rådhus 17. mai 2011.
Foto: Stig Rune Pedersen (2011)
Da Oslo rådhus ble innviet 15. mai 1950, hadde prosjektering og bygging foregått over et langt tidsrom. Det konkrete initiativet kom i 1915 fra byens da nylig avgåtte ordfører Hieronymus Heyerdahl. Heyerdahl hadde som Kristianias ordfører i 1914, under jubileumsutstillingen på Frogner, følt behov for et representativt rådhus. Heyerdahl fulgte prosjekteringen og byggingen av rådhuset tett helt fram til innvielsen, og kalles gjerne «Rådhusets far».
Byens nye rådhus var opprinnelig planlagt å ligge på Hammersborg, nær dagens regjeringskvartal. På Heyerdahls initiativ ble i stedet Pipervika valgt (området mellom Akershus festning og dagens Aker brygge), noe som medførte en omfattende sanering av den gamle bebyggelsen der. Etter arkitektkonkurranser 1916-18 vant Arneberg og Poulssons forslag. Deres forslag skulle bli omarbeidet kraftig av dem selv før byggestart, fra en middelalderinspirert bygning til det endelige resultatet i dekorert funksjonalisme.
Grunnsteinen ble nedlagt 4. september 1931 av ordfører Adolf Indrebø, med kong Haakon til stede. Byggingen startet i 1933 og råbygget sto ferdig i 1936. Saneringen av den gamle bebyggelsen i Pipervika var en medvirkende årsak til at det tok lang tid mellom konkurranse og byggestart. Andre nye bygninger ble også oppført rundt rådhuset. Andre verdenskrig forsinket fullførelsen av bygget, selv om noen kontorer kunne brukes allerede på slutten av 1930-tallet. Selve bygningen var innflyttingsklar i 1947, men den offisielle innvielsen skjedde altså i 1950, til det som da ble regnet som byens 900-årsjubileum (bare 50 år etter, i år 2000, feiret byen nemlig 1000-årsjubileum).
Byens første rådhus ble etablert i 1641 (Gamle rådhus, ved hjørnet av Nedre Slottsgate og Rådhusgata).
Plassering i bybildet
Oslo rådhus har adresse Rådhusplassen 1. Rådhusplassen ligger på sjøsiden. Plassen på den andre siden, mot borggården, heter Fridtjof Nansens plass. Langs østsiden av rådhuset går Hieronymus Heyerdahls gate, oppkalt etter «Rådhusets far». Tilstøtende til denne gata går Otto Sverdrups gate, oppkalt etter polarfareren. Fra Fridtjof Nansens plass, mot Stortingsgata, går Roald Amundsens gate. De tre kjente polarfarerne er altså samlet i Oslo sentrum ved rådhuset.
Vest for Fridtjof Nansens plass ligger Kronprinsesse Märthas plass, som ligger inntil enden av Olav Vs gate og Haakon VIIs gate. Sørover, og deretter vestover, fra Haakon VIIs gate ligger Dronning Mauds gate. Det er således både et polartema og et kongelig tema i gatebildet rundt rådhuset.
Galleri
Utkast til nytt rådhus i Kristiania fra Kristofer Lange (1916). Premiert i konkurransen.Foto: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum (1916).
Tidlig i byggeprosessen – anleggsplassen for rådhuset midt i bildet.Foto: Widerøe
Oslo rådhus sett fra Rådhusplassen i 2008.Foto: Stig Rune Pedersen
Hieronymus Heyerdahl regnes gjerne som rådhuset far. Gata langs østsiden av rådhuset bærer hans navn.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg i Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av rådhusarkitekt Magnus Poulsson i Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Byste av ordfører Hieronymus Heyerdahl i Oslo rådhus, utført av Joseph Grimeland, 1950.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslos skyttshelgen, St. Hallvard, over inngangspartiet til rådhuset, mot borggården.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslopiken, utført av Joseph Grimeland (1950).Foto: Stig Rune Pedersen
Nic Schiølls store St. Hallvard-dekorasjon på veggen mot sjøen.Foto: Stig Rune Pedersen
Utsmykning ved foten av rådhusets østre tårn, av Arne Durban. Tilsvarende finnes for det vestre.Foto: Stig Rune Pedersen
Alle klokkene til klokkespillet i Oslo rådhus er laget av Olsen Nauen klokkestøperi i Tønsberg.Foto: Stig Rune Pedersen
Svanegruppe, fontene, i borggården, utført av Dyre Vaa.Foto: Stig Rune Pedersen
Seks håndverkerskulpturer ved Oslo rådhus, utført av Per Palle Storm.Foto: Stig Rune Pedersen
Rådhusuret har en diameter på 8,6 meter.Foto: Stig Rune Pedersen
Rådhushallen, rådhusets «storstue», sett nordover.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Rådhushallen, sett sørover, med Henrik Sørensens utsmykning «Arbeid, administrasjon, fest».Foto: Bair175 (2013).
Nansen-minnesmerket på vestre vegg, Oslo rådhus.Foto: Stig Rune Pedersen
Det astronomiske ur ved Oslo rådhus er 5 meter i diameter.Foto: Stig Rune Pedersen
Rådhusplassen ligger mellom rådhuset og sjøen.Foto: Stig Rune Pedersen
Oslo rådhus, bystyresalen.Foto: Stig Rune Pedersen
Fridtjof Nansens plass ved Oslo rådhus ble navngitt i 1934.Foto: Stig Rune Pedersen
Bankettsalen, 1957.Foto: Gunnar Engebretsen
Formannskapssalen, 1957.Foto: Jac Brun
Arne Durbans skulptur i Vestre tårn under arbeid i atelier på Ekely, 1951.Foto: Nasjonalbiblioteket
Galleriet, 1957.Foto: Gunnar Engebretsen
Rådhuset jula 1951.Foto: Nasjonalbiblioteket
Per Krohg: «Mannen med ønskekvisten» i by- og landrommet.
Dekorasjoner av Per Krohg i Østre galleri,1940-1949.Foto: Oslo byarkiv
Kilder og referanser
- Grønvold, Anker, Sørensen: Oslo rådhus, Aschehoug 2000.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 5. september 1931.
Eksterne lenker
- Oslo rådhus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no