Passasjerskip langs norskekysten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Redigering.)
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
{{Under arbeid}}


Passasjerskip har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden 1827. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av 1850-tallet og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier og verft. Disse skipstegningene vises i denne artikkelen. Samlingen gir .et representativt bilde av passasjerskip i fart langs norskekysten i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca 1960.
'''Passasjerskip''' har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden [[1827]].  
Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av [[1850-tallet]] og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av  passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier og verft. Disse skipstegningene vises i denne artikkelen. Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip i fart langs norskekysten i siste halvdel av [[1800-tallet]] fram til ca [[1960]].


== Oslofjorden ==
== Oslofjorden ==


=== Indre Oslofjord ===
=== Indre Oslofjord ===
I perioden var det det omfattende båttrafikk mellom Oslo havn (Pippervika), og de nærmeste øyer som Bygdø, Malmøya m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]".  <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]]  </blockquote>
I perioden var det det omfattende båttrafikk mellom [[Oslo havn]] ([[Pipervika]]), og de nærmeste øyer som [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], [[Malmøya (Oslo)|Malmøya]] m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i [[Oslofjorden]]]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "[[Pappabåtene|Pappa-båtene]]".  <blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|Fjordbåttrafikken i Osl]]</u>[[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden|ofjorden]]  </blockquote>
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]]
[[Fil:Ceres.jpg|alt=|venstre|300x300pk]]
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]]
[[Fil:DS_Kongshavn.jpeg|alt=|300x300pk]]
Linje 21: Linje 22:


=== Asker og Hurum ===
=== Asker og Hurum ===
I rute til Asker, Røyken og Hurum på Vestfjorden:
I rute til [[Asker]], [[Røyken]] og [[Hurum]] [[Vestfjorden (Oslofjorden)|Vestfjorden]]:
[[Fil:Oscar.jpg|[[Oscar (passasjerfartøy 1888)|DS Oscar]]. Bygget på Akers Mek 1887|alt=|venstre|rammeløs|300x300pk]][[Fil:Sport.jpg|alt=|300x300pk]]
[[Fil:Oscar.jpg|[[Oscar (passasjerfartøy 1888)|DS Oscar]]. Bygget på Akers Mek 1887|alt=|venstre|rammeløs|300x300pk]][[Fil:Sport.jpg|alt=|300x300pk]]


Linje 33: Linje 34:


=== Nesodden ===
=== Nesodden ===
Trafikken til og fra Nesodden har omfattet anløpssteder som Fagerstrand, Fjellstrand og Oksvall ved siden av Nesoddtangen.<blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]</u></blockquote>[[Fil:Flaskebæk.jpg|alt=|300x300pk]]
Trafikken til og fra [[Nesodden kommune|Nesodden]] har omfattet anløpssteder som Fagerstrand, Fjellstrand og Oksvall ved siden av [[Nesoddtangen |Nesoddtangen]].<blockquote>Utdypende artikkel: <u>[[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]]</u></blockquote>[[Fil:Flaskebæk.jpg|alt=|300x300pk]]
<small>'''DS Flaskebæk.''' Bygget 1914 ved Nylands Verksted.</small>
<small>'''DS Flaskebæk.''' Bygget [[1914]] ved Nylands Verksted.</small>


[[Fil:Fagerstrand_I.jpg|alt=|424x424pk]]  [[Fil:Nesodtangen.jpg|alt=|424x424pk]]
[[Fil:Fagerstrand_I.jpg|alt=|424x424pk]]  [[Fil:Nesodtangen.jpg|alt=|424x424pk]]
Linje 47: Linje 48:
=== Ytre Oslofjord ===
=== Ytre Oslofjord ===


Ytre Oslofjord betegner fjorden syd for Hurumlandet. Det var etablert båtruter mellom Oslo og byer som Holmestrand og Tønsberg, ved siden av ruter i den lokale skjærgård. Men på tvers av fjorden var sambandet Horten- Moss det mest kjente.<blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Fergesambandet_Horten%E2%80%93Moss#Historien_om_%C2%ABBast%C3%B8fergene%C2%BB <u>Fergesambandet Horten-Moss</u>]</blockquote>
[[Ytre Oslofjord |Ytre Oslofjord]] betegner fjorden syd for [[Hurumlandet]]. Det var etablert båtruter mellom Oslo og byer som [[Holmestrand]] og [[Tønsberg]], ved siden av ruter i den lokale skjærgård. Men på tvers av fjorden var sambandet [[Horten]]-[[Moss]] det mest kjente.<blockquote>Utdypende artikkel: [https://no.wikipedia.org/wiki/Fergesambandet_Horten%E2%80%93Moss#Historien_om_%C2%ABBast%C3%B8fergene%C2%BB <u>Fergesambandet Horten-Moss</u>]</blockquote>


==== Horten-Moss ====
==== Horten-Moss ====
Linje 57: Linje 58:


==== Holmestrand ====
==== Holmestrand ====
Fra Holmestrand gikk skipsruter både til Oslo og til Drammen.
Fra Holmestrand gikk skipsruter både til Oslo og til [[Drammen]].


[[Fil:Juno.jpg|alt=|300x300pk]]  [[Fil:Svan.jpg|alt=|300x300pk]]
[[Fil:Juno.jpg|alt=|300x300pk]]  [[Fil:Svan.jpg|alt=|300x300pk]]
Linje 72: Linje 73:
[[Fil:Jarlsberg1878.jpg|alt=|300x300pk]]    [[Fil:Jarlsberg.jpg|alt=|300x300pk]]
[[Fil:Jarlsberg1878.jpg|alt=|300x300pk]]    [[Fil:Jarlsberg.jpg|alt=|300x300pk]]


<small>'''DS Jarlsberg'''.(til v) Bygget ved  Akers MV 1878. Solgt til Fosen og fikk navnet "Yrjar". Forlist ved Halten cA 1924</small>
<small>'''DS Jarlsberg'''.(til v) Bygget ved  Akers MV 1878. Solgt til [[Fosen]] og fikk navnet "Yrjar". Forlist ved [[Halten fyrstasjon|Halten]] cA 1924</small>


<small>'''DS Jarlsberg'''. (til h) Bygget ved Lindholmen 1912. Avløste skip, bygget 1878, med samme navn.</small>
<small>'''DS Jarlsberg'''. (til h) Bygget ved Lindholmen 1912. Avløste skip, bygget 1878, med samme navn.</small>
Linje 80: Linje 81:
<small>'''DS Horten.''' (til v) Bygget ved Nylands Verksted 1892. Antakelig solgt før 1897, da nyere skip med samme navn ble satt inn i trafikken.</small>     
<small>'''DS Horten.''' (til v) Bygget ved Nylands Verksted 1892. Antakelig solgt før 1897, da nyere skip med samme navn ble satt inn i trafikken.</small>     


<small>'''DS Horten'''. (til h).  Bygget ved Akers MV 1897. Solgt til Salten under navnet "Steigen" 1940.</small>
<small>'''DS Horten'''. (til h).  Bygget ved Akers MV 1897. Solgt til [[Salten]] under navnet "Steigen" 1940.</small>


==== Larvik ====
==== Larvik ====
Linje 86: Linje 87:


== Agder og Rogaland ==
== Agder og Rogaland ==
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. Brevik og Kristiansand var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av Vestfoldbanen, etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Stavanger Dampskibsselskap (SDS). SDS var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra Ryfylke.  
Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. [[Brevik]] og [[Kristiansand]] var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av [[Vestfoldbanen]], etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Stavanger Dampskibsselskap (SDS). SDS var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra [[Ryfylke]].  


<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>
<blockquote>Utdypende artikkel: [[Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige|<u>Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige</u>]],  </blockquote>


=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
=== Arendal Dampskipsselskap (ADS) ===
<blockquote>Utdypende artikkel:  <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i 1857, og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra 1961. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på 1930-tallet. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.
<blockquote>Utdypende artikkel:  <u>[https://www.dagbakka.no/artikler/arendals-dampskibsselskab Arendals Dampskibsselskab]</u></blockquote>Rederiet ble etablert i [[1857]], og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra [[1961]]. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på [[1930-tallet]]. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.




Linje 123: Linje 124:
[[Fil:DS_Arendal1882.jpg|alt=|380x380px]] [[Fil:DS_Dronningen.jpg|alt=|380x380px]]
[[Fil:DS_Arendal1882.jpg|alt=|380x380px]] [[Fil:DS_Dronningen.jpg|alt=|380x380px]]


<small>'''DS Arendal'''. Bygget 1882 i Gøteborg.  ____________________________    '''DS Dronningen'''. Bygget 1894 ved Fevig Jernstøperi.</small>
<small>'''DS Arendal'''. Bygget 1882 i [[Gøteborg]].  ____________________________    '''DS Dronningen'''. Bygget 1894 ved Fevig Jernstøperi.</small>


[[Fil:DS_Tromøsund.jpg|alt=|380x380px]] [[Fil:DS_Bjørgvin.jpg|alt=|380x380px]]
[[Fil:DS_Tromøsund.jpg|alt=|380x380px]] [[Fil:DS_Bjørgvin.jpg|alt=|380x380px]]
Linje 138: Linje 139:


=== Risør - Tvedestrand ===
=== Risør - Tvedestrand ===
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom Tvedestrand og Arendal.
Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom [[Tvedestrand]] og Arendal.




Linje 157: Linje 158:


[[Fil:DS Trafik.jpg|300x300pk]]  <small>'''DS Trafik'''. Bygget 1878 ved Kristiansand MV. I rute Arendal-Grimstad</small>
[[Fil:DS Trafik.jpg|300x300pk]]  <small>'''DS Trafik'''. Bygget 1878 ved Kristiansand MV. I rute Arendal-Grimstad</small>
== Kilder ==
== Kilder ==
Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
* Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.
 
{{Samkult}}
{{Samkult}}
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Fartøy]]
[[Kategori:Dampfartøy]]
[[Kategori:Dampfartøy]]
[[Kategori:Skipstegninger]]
[[Kategori:Skipstegninger]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 14:09

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.


Passasjerskip har utgjort en viktig del av samferdselen langs kysten siden 1827. Hvert skip hadde sin identitet, og betydde mye for de lokalsamfunn de betjente. Mange av dem var bygget ved norske verft som ble etablert fra midten av 1850-tallet og utover. Skipsingeniør Anton M. Berthelsen (1911-74) laget en samling tegninger av passasjerskip som trafikkerte langs kysten, basert på tekniske tegninger han samlet inn/lånte fra rederier og verft. Disse skipstegningene vises i denne artikkelen. Samlingen gir et representativt bilde av passasjerskip i fart langs norskekysten i siste halvdel av 1800-tallet fram til ca 1960.

Oslofjorden

Indre Oslofjord

I perioden var det det omfattende båttrafikk mellom Oslo havn (Pipervika), og de nærmeste øyer som Bygdøy, Malmøya m fl. Denne trafikken er godt beskrevet i artikkelen om [[Fjordbåttrafikken i Oslofjorden]]. Båtene i denne trafikken er også omtalt som "Pappa-båtene".

Utdypende artikkel: Fjordbåttrafikken i Oslofjorden

DS Ceres, Bygget på Akers Mek 1871. Gikk i rute til Malmøya __DS Kongshavn. Byggenr 94 ved Nyland MV

DS Framnæs II. bygget ved Akers Mek 1898

DS Louise. Bygget ved Akers Mek 1892 ______________ DS Louise II, bygget på Akers Mek 1898. I rute til Bygdø

Asker og Hurum

I rute til Asker, Røyken og HurumVestfjorden:


DS Sport. Bygget ved Akers Mek 1898.

DS Oscar. Bygget på Akers Mek 1887


DS Asker. Bygget ved Kristiansands Mek 1893

Nesodden

Trafikken til og fra Nesodden har omfattet anløpssteder som Fagerstrand, Fjellstrand og Oksvall ved siden av Nesoddtangen.

Utdypende artikkel: Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap

DS Flaskebæk. Bygget 1914 ved Nylands Verksted.

DS Fagerstrand I. Bygget ved Kristiansand MV 1923 ___ __ DS Nesodtangen. Bygget ved Trondhjems MV 1929.


DS Fjellstrand. Bygget ved Nylands Verksted 1935 _____ DS Oksvald. Bygget ved Trondhjems MV 1927.

Ytre Oslofjord

Ytre Oslofjord betegner fjorden syd for Hurumlandet. Det var etablert båtruter mellom Oslo og byer som Holmestrand og Tønsberg, ved siden av ruter i den lokale skjærgård. Men på tvers av fjorden var sambandet Horten-Moss det mest kjente.

Utdypende artikkel: Fergesambandet Horten-Moss

Horten-Moss

Blant de første dampskip i ruten var skipene Bastø og Bastø II. Eierinteressene i disse skipene lå i Moss.

DS Bastø. Bygget ved Akers MV 1878. _________ DS Bastø II. Bygget ved Akers MV 1899. Fikk i 1934 navnet "Beta"

Holmestrand

Fra Holmestrand gikk skipsruter både til Oslo og til Drammen.

DS Juno. Bygget ved Akers MV 1886 ___ _____ DS Svan. Bygget i Motala 1860.


DS Holmestrand. Bygget ved Nylands MV1907. Ombygget ca 1920 (nederst)

Tønsberg og Horten

DS Oscar. Bygget ved Akers MV 1890. Solgt til Nesodden under navnet "Spro"

DS Jarlsberg.(til v) Bygget ved Akers MV 1878. Solgt til Fosen og fikk navnet "Yrjar". Forlist ved Halten cA 1924

DS Jarlsberg. (til h) Bygget ved Lindholmen 1912. Avløste skip, bygget 1878, med samme navn.

DS Horten. (til v) Bygget ved Nylands Verksted 1892. Antakelig solgt før 1897, da nyere skip med samme navn ble satt inn i trafikken.

DS Horten. (til h). Bygget ved Akers MV 1897. Solgt til Salten under navnet "Steigen" 1940.

Larvik

DS Framnæs. Bygget på Rødsverven (Framnes MV) 1896.

Agder og Rogaland

Passasjerskipene som trafikkerte langs Sørlandskysten, var både skip i lokal rutefart og skip i Kystpostruten mellom Oslo og Bergen. Brevik og Kristiansand var også havner som var utgangspunkt for rutene i perioder. Brevikruta var å oppfatte som en forlengelse av Vestfoldbanen, etter den ble åpnet. Kystpostruten ble, i hovedsak, betjent av rederiene Arendals Damskibsselskap (ADS) og Stavanger Dampskibsselskap (SDS). SDS var i tillegg sterkt basert på lokalruter til/fra Ryfylke.

Utdypende artikkel: Kyst- og lokalfart under unionstiden med Sverige,

Arendal Dampskipsselskap (ADS)

Utdypende artikkel: Arendals Dampskibsselskab

Rederiet ble etablert i 1857, og kom for alvor inn i Kystpostruten på 1870-tallet. Det varte fram til rundt 1960, med en kortvarig overgang til mest godslast. Passasjertrafikken med kystruteskip gikk samtidig over til vegtransport, bl a fordi personbilkjøp ble fritt fra 1961. ADS etablerte seg som buss-selskap allerede på 1930-tallet. Noe som fortsatte lenge etter engasjementet i kystfart opphørte.


ADS-Skip i rute langs kysten:

DS Anemone. Bygget som yacht 1887 i Paisley, Glasgow, _____ DS Vøringen. Bygget 1861 i Hull, England

DS Eidanger. Bygget i Motala 1857. _______________________ DS Eidanger etter ombygging 1923

DS Halden. Bygget 1890 ved Fredrikstad MV. _____________ DS Brevik. Bygget som "Motala" ved Lindholmen 1868. Omdøpt 1912.


DS Excellensen. Bygget 1859 ved Motala Verft. _________ DS Excellensen. Arrangement siste år fram til opphugging 1935.


DS Kristiansand. Bygget ved Nyland MV 1915. _______________ DS Galtesund. Bygget ved B&W, København 1905.

DS Arendal. Bygget 1882 i Gøteborg. ____________________________ DS Dronningen. Bygget 1894 ved Fevig Jernstøperi.

DS Tromøsund. Bygget ved Nyland MV 1928. _________ DS Bjørgvin. Bygget 1910 ved Fevig Jernstøperi. Ombygd 1928.

DS Oslo. Bygget ved Nylands MV 1929. ______________________ DS Kong Oscar II. Bygget 1904 ved B&W, København.

MS Arendal. Bygget ved Pusnes MV, Arendal, 1957.

Risør - Tvedestrand

Tvedestrands-fjorden med øyene hadde tett lokalbåttrafikk. Tvedestrand Dampskibsselskab trafikkerte også rute mellom Tvedestrand og Arendal.


DS Flosta.jpg DS Flosta. Bygget 1915 ved Pusnes MV. I rute Tvedestrand - Arendal.

DS Rival.jpg DS Flink.jpg

DS Rival. Bygget 1883 ______________ DS Flink. Bygget 1873 ved Kristiansand MV


DS Lyngør.jpg DS Lyngør. Bygget 1884 ved Kristiansand MV. I rute Risør - Arendal

Arendal - Kristiansand

I lokal rutefart mellom Arendal og Kristiansand gikk søsterskipene DS Activ (bygget 1878) og DS Alfen (1894).

DS Alfen.jpg DS Alfen. Bygget ved Kristiansand MV 1894.


DS Trafik.jpg DS Trafik. Bygget 1878 ved Kristiansand MV. I rute Arendal-Grimstad

Kilder

  • Anton M Berthelsen: Passasjerskip langs norskekysten. Skipstegninger i privat eie.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.