Skolehistorie i Skedsmo
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Bruksskoler
Den første faste skolen i Skedsmo, Saugdalen Brugsskole, ble bygd så tidlig som i 1760. Sokneprest Anders Mørch oppfordret sagbrukseierne ved Sagelva i Sagdalen til å bygge en skole for sagbruksarbeidernes barn. Skolen ble reist på husmannsplassen Flækken, og brukseierne drev skolen og lønnet lærerne. Dette er den eldste faste skolen både i Skedsmo og i Akershus amt.[1]. Skolen ble overtatt av Skedsmo kommune i 1889.
Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av eierne av Brandvalsaga og Ekelund dampsag. Sagbrukseierne bygde ny skole som sto ferdig i 1876. Undervisninga foregikk i Brandvaldsagas bestyrerbolig til skolen sto ferdig. Lillestrøm kommune overtok skolen i 1919.
Kommunale fastskoler
Skoleloven av 1827 bestemte at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld, og i 1844 ble Sten skole som den første faste kommunale skolen tatt i bruk. Den lå like ved Skedsmo kirke. Skoleloven av 1860 påla kommunene å holde skole i faste lokaler, og etter at ny kretsregulering i kommunen var vedtatt i 1861, ble bygging av nye skolehus straks satt i gang. Asal skole sto ferdig i 1865, Gjellerås skole i 1867, Tærud skole i 1868 og Kirkegatens skole i 1887.
I 1853 utarbeidet Departement for Kirke- og Undervisningsvæsenet en statistisk oversikt over fastskoler. I Skedsmo er det oppført to faste skoler, og det må være Sten skole og Saugdalen Brugsskole. Det opplyses at de to skolene hadde en seminarutdannet lærer hver. Til fastskolene soknet det 125 skolepliktige barn, men tre av disse gikk ikke på skolen. Kilden forteller videre at 121 fikk undervisning i skriving, det samme antallet i regning og tre fikk i tillegg undervisning i geografi og historie. Bare en av skolene hadde særskilte lesebøker. Samlet årlig undervisningstid på de to skolene var 82 uker. [2]
Utdanning for ungdom
Omkring 1860 fantes det ikke utdanning etter folkeskolen for bygdas ungdom. I 1866 ble det dannet en forening som skulle opprette husflidsskoler i kommunen. Prost Frederik Ingier (1805-1882) var initiativtaker og drivkraft. Foreningen fikk i gang et håndgjerningskurs for jenter i 1870 med opplæring i søm, strikking og stråfletting. For gutter ble det flere steder i kommunen holdt blikkenslagerkurs og andre håndverkskurs. Akershus Landhusholdningsselskap bevilget penger til disse kursene som det var stort behov for.
Det første aftenskolekurset ble satt i gang sommeren 1873 med fagene ferdrelandshistorie, geografi, norsk, skriving, regning og litteraturhistorie. Kurset varte i fire uker. I 1875 ble det satt i gang et 20 ukers kurs med undervisning i de samme fagene fire timer to kvelder i uka. Behovet for kurs var stort, og i 1878 ble det holdt fire slike kurs i kommunen. Frederik Ingier som også var en pådriver her, uttalte om aftenskolene: ”De er i høy grad påkrevet. Den konfirmerte ungdom kan derved få utviklet seg til noe bedre enn å kaste bort tiden til sysler og uskikker som nedbryter sedeligheten.” [3].
Et folkehøyskolekurs for jenter og et landbruksskolekurs for gutter ble arrangert vinteren 1881.
Det var etterspørsel etter teknisk kunnskap fra næringslivet. Derfor ble det opprettet treårige tekniske aftenskoler i Lillestrøm i 1910 og i Strømmen i 1935. Siden 1890-årene foregikk det utdanning av yngre arbeidstakere ved Strømmens Værksted. Behovet for faglært arbeidskraft var stort ved denne voksende bedriften, og i 1946 opprettet bedriften en treårig teknisk utdanning med relevant praksis og lønn i skoletida. Ved instituttene på Kjeller foregikk det også i etterkrigstida opplæring av arbeidstakerne, men her for alle aldersgrupper. Opplæringen skjedde i regi av Arbeidernes Opplysningsforbund, Studentenes Friundervisning og Skedsmo kommune, og bakgrunnen var blant annet for å utdanne arbeiderklassen.
Den første høyere skolen kom med Lillestrømmens Middelskole i 1884. Skolen ble drevet privat fram til 1923 da den ble kommunal. I 1941 fikk skolen gymnas. I Strømmen ble Strømmen yrkesskole tatt i bruk i 1951. Skedsmo videregående skole begynte som en handelsskole i 1969, men flyttet inn i egne lokaler i 1986 og fikk flere studieretninger.
To legater for barn og ungdom
Prokurator Anders Pedersen Hogstad (1729-1794) opprettet i 1788 Det Hogstadske legat til Skedsmo og Lørenskog på 2000 riksdaler sølv. Legatet var delt i tre fond, og renta fra det ene skulle benyttes til skrive- og regneundervisning for fattige barn i Skedsmo prestegjeld. En kjenner til at det ble holdt skole for 15 elever i 1845 og 25 i 1847. Skolen ble kalt Den Hogstadske skrive- og regneskole. I 1883 ble det bestemt at legatets renter også skulle benyttes til å støtte håndgjerningsskoler, småbarnsskoler og aftenskoler.[4]
Det Pindske legat til Skedsmo sogn ble opprettet i 1812 av fogden på Nedre Romerike, Carl Fredrik Pind, og legatets størrelse var på 1200 riksdaler sølv. Det var delt i fem fond, og det største var skolefondet som skulle gå til regne- og skriveskole for ungdom som hadde avsluttet folkeskolen.[5]
Skoler i 2013
I 2013 har kommunen en godt utbygd skolesektor med ni barneskoler, tre ungdomsskoler, tre kombinerte barne- og ungdomsskoler der den ene er et skole- og ressurssenter med spesialundervisning, et voksenopplæringssenter og musikk- og kulturskole. I tillegg er det tre videregående skoler i kommunen.
Flere avsnitt om Skedsmos skolehistorie kommer.
Oversikt over skoler i Skedsmo kommune fra 1760 til 2013:
Kilder og litteratur
- Bangen, Olav: Vegviser for Lillestrøm. Kristiansand 1947.
- Dokka, Hans-Jørgen: En skole gjennom 250 år. Den norske allmueskole – folkeskole – grunnskole 1739-1989. Oslo 1988. Mal:Bokhylla.
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla
- Hals, Harald (1934): Lillestrøms historie. II. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor (red.): Skedsmo. Bygdens historie: 1, Skedsmo 1929. Mal:Bokhylla
- Nordanger,Knut Monsen: Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum. Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo, 1933.Mal:Bokhylla
- Nylund, Hans: Lillestrøm Gymnas. Beretning 1955-1969. Oslo 1970
- Pedersen, Sigurd Falchenberg, Pål Sinding, Margit Thorud: Den høyere skolen på Lillestrøm 100 år. Lillestrøm 1984.
- Slottemo, Hilde Gunn: Skedsmo. En historie om samhold og splittelse. Oslo 2012.
- Statistiske Tabeller, vedkommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge i AAret 1853, udgivne efter Foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke- og undervisningsvæsenet. Christiania 1857-58
- Sørheim, Thor: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Lillestrøm 1976. Mal:Bokhylla.
Fotnoter
- ↑ Loven om fastskoler kom i 1827, og lov om å opprette bruksskoler i 1860
- ↑ Statistiske Tabeller, vedkommende Undervisningsvæsenets Tilstand i Norge i Aaret 1853, udgivne efter Foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for Kirke-og undervisningsvæsenet. Christiania 1857-58.
- ↑ Sitert etter Haavelmo 1937 s. 183
- ↑ Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Hogstadske legat
- ↑ Vilkår for å oppnå porsjoner av Det Pindske legat