Trondheimsveien (Oslo)

Fra nedre del av Trondheimsveien.

Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Trondheimsveien ved Rødtvet.

Foto: Ida Tolgensbakk (2010)

Motiv fra øvre del av Trondheimsveien i Oslo, nær grensen til Nittedal kommune.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Trondheimsveien under utbygginga av Traverveien og Refstad alle.

Foto: Ukjent / Groruddalen historielag (1950).

M. Rummelhoff Hansens entreprenørforretning i nr. 59.

Foto: Narve Skarpmoen

Ukjent sted langs Trondheimsveien

Foto: Henry Rosling

Trondheimsveien er en av de lengste veiene i Oslo. Den strekker seg fra Nybrua på Grünerløkka til bygrensa ved Gjelleråsen. Veien går gjennom en rekke bydeler: Grünerløkka, Sagene, Nordre Aker, Bjerke, Grorud og Stovner. Den er en gammel hovedåre inn til byen fra Nittedal, Hadeland og Skedsmo. Den nyeste delen er stykket fra Nybrua til Lakkegata, som ble anlagt i 1857, tredve år etter at brua ble tatt i bruk. Denne delen fikk navnet Trondheimsveien, etter byen Trondheim, allerede da, mens resten fikk navnet etter byutvidelsen i 1879.

I årene 1932 til 1936 ble Trondheimsveiens trasé gjennom Aker og inn i Nittedal utbedret som ledd i nødsarbeid, forskuttert av Oslo kommune men med løfte om statlig støtte. Vegen ble delvis avløst som hovedferdselsåre nordøstover i 1960-åra da en ny firefelts motorvei ble bygd gjennom Djupdalen til Hvam i Lillestrøm kommune.

Traséen har blitt endra flere ganger ettersom området langs veien har blitt bygd ut. Den er nå en viktig vei for ferdselen til og fra drabantbyene i Groruddalen, og er firefelts-vei fra Sinsen til Grorud. Det går trikk fra Nybrua til Sinsen, og det er flere busslinjer som bruker veien. Etter bygrensa fortsetter veien under samme navn gjennom flere kommuner.

Nr.	Oppført	Navn/beskrivelse	Historie	Bilde
2	1872 og senere	Schous bryggeri	Tidl. Schous bryggeri, oppretta på Schousløkken. Senere kulturbygninger og boliger. Nr. 2: Kjelehus og bryggeri samt Gjærhuset, oppført 1872, ark. A. Lenschow; Vørterhuset oppført 1920, ark. Henrik Bull; malteribygning oppført 1925, ark. Henrik Bull. Nr. 2b: Produksjonslokale, oppført 1919–1926, ark. Henrik Bull. Kontor, oppført 1897, ark. Ove Ekman og Einar Smith.
4	1870–1900	Bygård
5A/5B	1883/1900	Bankbygning/boliger	Akers Sparebank hadde banklokaler i første etasje og direktørbolig i andre etasje fra 1855 til 1934. Banken lot oppføre 5B i 1883 og 5A i 1900. Omregulert i 2003 til boliger og serveringssted.
5C-E	1941–1942	Aker herredshus	Oppført som Aker herreds rådhus, erstattet tidligere kommunalbygning (1855) på samme tomt. På fasaden er kommunevåpen og sognevåpen bevart. Etter kommunesammenslåingen i 1948 var det kommunale kontorer fram til omregulering i 2003. Siden 2005 Borettslaget Trondheimsveien 5, med boliger, butikker og serveringsseteder. Kommunestyresalen Akerssalen i andre og tredje etasje er vernet.
7	1870–1900	Bygård
8	1870–1900	Bygård
10	1870–1900	Bygård
12	1870–1900	Bygård
13	1889	Bygård
14	1870–1900	Bygård	Serveringsstedet L'oasis Mazze.
15	1870–1900	Bygård
16	1894	Bygård	Hjørnegård i fire etasjer mot Kirkegårdsgata, ark: Johan Storm Munch.
17	1890	Bygård
18	1894	Bygård	Leiegård i fire etasjer, ark: Johan Storm Munch.
19A/19B	1889	Bygårder	Ark. Ove Ekman.
20	1894	Bygård	Leiegård i fire etasjer, ark: Johan Storm Munch.
23b		Universitetets botaniske hage	Botanisk hage og Botanisk museum på Tøyen hovedgårds grunn.
24	1870–1900	Bygård
26	1870–1900	Bygård
30	1830-åra	Aksisehuset	Oppført som aksisehus, ei vaktstue for tollere som krevde avgift på varer som ble innført til byen. I privat eie fra omkring 1860.
35	1870–1900	Bygård
42	1869	Bygård	Ark. C. Schøien.
44	1869	Bygård	Ark. C. Schøien.
46		Byløkke	Tidligere Sofienberg løkke, revet i 1910 for å gjøre plass til skolebygning for Sofienberg skole.
48	1884/1912	Skolebygning	Fagskolen i Oslo og Sofienberg videregående skole. Eldste bygning oppført 1884, ark. N. Thomassen. To senere bygninger fra 1912, ark. Bredo H. Berntsen.
63–83	1939–1940	Tøyenhus borettslag	Leiegårdskompleks oppført av OBOS, har også adresser til Sars' gate. Ark. Th. Chr. Hauff. 335 leiligheter. Nr. 63: Fra 1939 Oslo Samvirkelags avd. 48, i 1961 ombygd til selvbetjeningsbutikk (Snarkjøp). Senere antikvariatet Lucky Eddie.
85–109	1939–1941	Engelsborg borettslag	Leiegårdskompleks oppført av OBOS, har også adresser til Sars' gate. Ark. Th. Chr. Hauff. 305 leiligheter. Komplekset er kjent som kulisse for NRKs komiserie Borettslaget, der det ble kalt Tertitten borettslag. Nr. 109: Oslo Samvirkelags Kafé Engelsborg fra 1949.
100	1938	Drosjesentralen	Lokaler for blant annet Oslo Taxi. Tidl. sto hovedhuset på Dælenenga på eiendommen. Radionette holdt til her en periode fra slutten av 1950-åra. Bensinstasjon i bygningen. Ark. F.S. Platou.
102	1938	Bygård	Ark. F.S. Platou, del av Harald Hals' planer fra 1929.
110	1938	Kino/forretningsbygg	Ark. F.S. Platou, oppr. del av Harald Hals' planer fra 1929. Tidl. Ringen kino. Åpna 2. november 1939, la ned 1988. Ombygd til butikklokale. En ny Ringen kino åpna i 2008 i Sannergata.
111/111B	1932	Leiegårder	Ark. Olav Olson. Inngår i et kvartal ved Carl Berners plass. Tidl. Rolf Pettersen Fisk vilt, grønnsaker, drevet fra 1932 til 1991.
113	1900–1910	Carl Berner Senter	Tidl. industrilokaler, Progress Verktøimaskinfabrik. Senere flere forretninger.
132	1897/1927	Sophies Minde Villa Sorgenfri	Tidligere Nationalbryggeriet, grunnlagt 1897. Ombygd 1927, ark. M. Poulsson. Sophies Minde og Kronprinsesse Märthas institutt. Del av Oslo Universitetssykehus. Eiendommen rommer også hovdbygningen Sorgenfri fra 1860 med vaktstue fra 1860–1900. Gravhaug fra 400–600 e.Kr. på eiendommen.
135	1930/1969	Fabrikkbygg	Ark. Bjerke & Eliassen. Oppført for David-Andersens gullsmedverksted. Kontrobygning fra 1969.
137	1934	Industribygg	Ark. Henrik Nissen (1888–1953) og Gunnar Brynning
139	1938	Rosenhoff Fabrikker	Industri-/forretningsbygg, ark. Kristofer Lange. Inngang også fra Konghellegata og Sinsenveien. En rekke bedrifter har holdt til her, bl.a. A/S Cliché, Sinsenrestauranten og Sinsen Apotek. I 2008/2009 ombygd til boliger.
141–151	1934–1939	Sinsenbyen	Boligblokker, oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange.
152	1900	Bolighus i tre	Ark. C. Holter.
153–161	1934–1939	Sinsenbyen	Boligblokker, oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange.
156	1910	Fabrikkbygning	Oppført fra Christiania Jernsaug & Jernvare, arkitekt Hans Backer Fürst.
158	1914	Bygård	Ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide.
163	1934–1939	Høyblokk	Oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange. Del av Sinsenbyen. Leiligheter i de seks øvre av åtte etasjer. Tidl. Sinsen kino (1936-1964) og Sinsen Restaurant i andre etasje. Dagligvareforretning i det tidligere kinolokalet.
165–173	1934–1939	Sinsenbyen	Boligblokker, oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange.
170	1937	Boligblokk	Omfatter også Dynekilgata 19. Oppført av OBOS som eget borettslag, inngår i Sinsenbyen. Ark. Andreas Nygaard.
175–177	1934–1939	Sinsenbyen	Boligblokker, oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange.
179–185	1934–1939	Sinsenbyen	Boligblokker, oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange.
165–173	1934–1939	Sinsenbyen	Boligblokker, oppført av Brødrene Johnsen, arkitekter Th. Chr. Hauff og K. Lange. Nr. 187: Restaurant Rendezvous, kalt «Renna».
197	1952	Sinsen silo / Sinsen Panorama	Kornsilo, 47 meter høy. Ombygd til boliger 2003. Adressene omfatter 195–201, men eiendommen er opprinnelig nr. 197.
235	1895/1944	Aker sykehus	Sykehusbygninger fra 1895, bygninger fra 1910-åra av Victor Nordan (bl.a. tuberkuloseavdeling), to bygninger oppført av okkupasjonmakta 1944. På eiendommen også Lensmannsstua på Tonsen gård fra 1750-åra. Også andre bygninger på eiendommen.
271	1972	Bjerke studenthus	Oppført for SiO, omkring 300 hybler. Tidl. nr. 269 er del av denne bygningen.
271–273		Bjerke travbane
275	1969	Årvoll samfunnshus	Forsamlingslokale, ungdomsklubb og forretninger.
283	1970	Sykehus og boligblokk	Oppført for Aker sykepleierhøgskole, skolesykehus med hybelhus. Nå Sophies Minde Ortopedi.
293			Tidl. plassen Brobekk.
309B			Tidl. fabrikklokale for Sol-is, 1949–1965.
319	1714	Linderud	Hovedbygningen på Linderud gård.
375	1920	Bredtveit fengsel	Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt for kvinner. Oppført 1920, ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide. Under okkupasjonen politisk fengsel, deretter landssvikfengsel en periode før vanlig fengseldrift ble gjenopptatt. Skulle ved krigsutbruddet ombygges til skolehjem, men etter krigen ble disse planene ikke gjenopptatt.
389		Høyres hus	Fra 1967 til 1997 Edda kino.
397			Tidl. Nedre Kalbakken gård.
405	ca. 1950	Bolig-/forretningsblokk	Oslo Samvirkelags avd. 93 (matvarebutikk) og avd. 94 (jernvare-, glass- og manufakturbutikk) fra 1952. Senere andre firmar.
407			Tidl. Flaen gård.
440/442	1949	Amalienborg borettslag	Boligblokker oppført av OBOS, ark. Chr. Astrup.
449	1940–1945	Tyskerbrakke	Velferds- og messebygning for tyske styrker.
459	1911	Villa Glittre	Tidl. doktorbolig. Nå redaksjonslokaler for Akers Avis Groruddalen.
470	ca. 1890	Briskeby	Trehus, bolig og andre bygninger.
478	1890	Bolig	Trehus i sveitserstil med uthus på eiendommen.
490	1890	Søderstrømhuset	Bolig i sveitserstil, oppr. drevet som jordbrukseiendom.
521		Romsås	Etter at våningshuset brant ble resten av gårdsanlegget revet i siste halvdel av 1900-tallet.
529		Skole-/Administrasjonsbygg	Sivilforsvarets administrasjonsbygg for Oslo og Akershus samt tidl. Sivilforsvarets sentralskole, ark. Arnstein Arneberg etter at arkitektbroren Eilif Arneberg døde før fullførelsen.
551	1890	Sveiva landhandleri	Oppført som bolighus.
557	1861	Rommiskolen	Skoledrift 1861 til 1911, lærerbolig til 1964. Restaurert fra 1994 av en stifelse, siden lokalt kulturhus.
567		Øvre Rommen
610	1870–1900	Bånkallenga	Husmannsplass under Bånkall, utskilt 1813. Hvile- og skjenkested for lasskjørere 1867–1931.
615		Grorud Granitt og Skifer
630		Steinbrudd	Steinbrudd hvor det tas ut Grorudgranitt.
636–640	1700- og 1800-tallet	Bånkall gård	Hovedbygning og driftsbygninger fra gården er bevart.
644–680	Pukkverk		Franzefoss bruk avd. Bånkall

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)