Urskog-Hølandsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(53 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:


== Etappevis utbygging ==
== Etappevis utbygging ==
<onlyinclude>Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra [[Bingsfoss]] stasjon til [[Bjørkelangen]] ble åpnet av selskapet Urskogbanen [[14. november]] [[1896]]. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet [[15. desember]] [[1898]]. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover til [[Sørumsand]] på [[Kongsvingerbanen]] etter et stortingsvedtak i [[1900]]. Denne siste strekningen ble satt i drift fra [[7. desember]] [[1903]] - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.</onlyinclude>
<onlyinclude>Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra [[Bingsfoss stasjon|Bingsfos]] til [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] ble åpnet av selskapet Urskogbanen [[14. november]] [[1896]]. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet [[15. desember]] [[1898]]. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs [[Glomma]] til [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] på [[Kongsvingerbanen]] etter et stortingsvedtak i [[1900]]. Denne siste strekningen ble satt i drift fra [[7. desember]] [[1903]] - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]].</onlyinclude>


{{thumb|Billetter AHB.jpg|Billetter Urskog-Hølandsbanen og NSB.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
{{thumb|Billetter AHB.jpg|Billetter Urskog-Hølandsbanen og NSB.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren [[Anders Olai Haneborg]] (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på [[Krokstad]], [[Mork]] og [[Kamperud]] i [[Blaker]], og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. [[Aksel Haneborg]] skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»<ref>Haneborg 1914, side 34.</ref>
En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren [[Anders Olai Haneborg]] (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på [[Krokstad (Blaker)|Krokstad]], [[Mork (Blaker)|Mork]] og [[Kamperud (Blaker)|Kamperud]] i [[Blaker]], og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. [[Aksel Haneborg]] skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»<ref>Haneborg 1914, side 34.</ref>
{{thumb|Bill UHB.jpg|Billett på Urskog-Hølandsbanen.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}
{{thumb|Bill UHB.jpg|Billett på Urskog-Hølandsbanen.|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum}}


Linje 17: Linje 17:


== Godstransport var basis ==
== Godstransport var basis ==
Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skullerud og derfra fløtet via [[Haldenkanalen]] til [[Halden]].  
Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet via [[Haldenkanalen]] til [[Halden]].  


Lokalt var det også noen garder som brukte banen til å levere mjølk til meieriene. På [[Kvevli]] i Blaker var det to garder som leverte mjølk til [[Mork meieri]], og de sendte den med toget fra [[Kvevli stasjon]] til [[Mork stasjon]].<ref>Hovind 2013, side 11.</ref>
Lokalt var det også noen garder som brukte banen til å levere mjølk til meieriene. På [[Kvevli]] i Blaker var det to garder som leverte mjølk til [[Mørk Andelsmeieri]] (1939-1961), og de sendte den med toget fra [[Kvevli stasjon]] til [[Mork stasjon]].<ref>Hovind 2013, side 11.</ref>


== Populær turistreise ==
== Populær turistreise ==
Linje 28: Linje 28:
{{sitat|Vi kalte dette toget som kom til Kvevli i 8-tida søndagskvelder om sommeren for «Turisten». Hvis det var pent vær, samlet det seg alltid en del folk, 10-15 stykker kanskje, på Bikkjeberja, rett ovenfor stasjonen. Her satt de og hygget seg i godt lag, noen hadde ofte med kaffe og litt kringle og kake også. Så ventet de på «Turisten». Når toget kom, ble det vinket og hilst både fra turistene på toget og skuelystne oppe på berget. Da toget var dratt, ruslet de hjem igjen. Kanskje var det for mange den eneste opplevelsen den helga, og «et pust fra den store verden» var det. Det var fint at så mange hadde reist forbi Kvevli, og sett det hyggelige hjemstedet vårt.<ref>Hovind 2012, side 8.</ref>}}
{{sitat|Vi kalte dette toget som kom til Kvevli i 8-tida søndagskvelder om sommeren for «Turisten». Hvis det var pent vær, samlet det seg alltid en del folk, 10-15 stykker kanskje, på Bikkjeberja, rett ovenfor stasjonen. Her satt de og hygget seg i godt lag, noen hadde ofte med kaffe og litt kringle og kake også. Så ventet de på «Turisten». Når toget kom, ble det vinket og hilst både fra turistene på toget og skuelystne oppe på berget. Da toget var dratt, ruslet de hjem igjen. Kanskje var det for mange den eneste opplevelsen den helga, og «et pust fra den store verden» var det. Det var fint at så mange hadde reist forbi Kvevli, og sett det hyggelige hjemstedet vårt.<ref>Hovind 2012, side 8.</ref>}}


== Nedleggelse ==
== Nedleggelse - traséen idag ==
Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt i 1960 etter flere år med underskudd. Iallfall når det gjaldt persontrafikk måtte banen se seg slått av de nye rutebilene som vokste fram, de var raskere. Da banen ble nedlagt, ble det anlagt nye veger i området som erstatning for innbyggerne: [[Tertittvegen]] ble anlagt mellom [[Fossum (Blaker)|Fossum]] og [[Kvevli]] i Blaker, mens [[Kompvegen]] (Egentlig «Kompensasjonsvegen») ble anlagt fra [[Ramstad (Fet)|Ramstad]] i [[Fet]] til Bjørkelangen.
Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt 1. juli 1960 etter flere år med underskudd. Iallfall når det gjaldt persontrafikk måtte banen se seg slått av de nye rutebilene som vokste fram, de var raskere. Da banen ble nedlagt, ble det anlagt nye veger i området og til dels i jernbanedtraséen som erstatning: [[Tertittvegen]] ble anlagt mellom [[Fossum (Blaker)|Fossum]] og [[Kvevli]] i [[Blaker]], mens [[Kompvegen]] (egentlig «Kompensasjonsvegen») ble anlagt fra [[Ramstad (Fet)|Ramstad]] i [[Fet]] til [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]].
 
Hele traséen fra etter verkstedet på Bjørkelangen til [[Løken stasjon|Løken]] er i dag asfaltert gang-og sykkelvei, og mellom [[Olbergveien holdeplass|Oldbergveien]] til [[Hjellebøl stasjon|Hjellebøl]] er traséen i bruk som gruset gang-og sykkelsti. Hjellebøl stasjonsområde inngår nå i lokal vei, og området er bebygd. Fra [[Hemnes stasjon|Hemnes]] til 100 meter før [[Skulerud stasjon|Skulerud]] er traséen i dag lokal vei. Denne strrekningen er 7,64 kilometer lang og går gjennom skog med myrer og dels langs [[Hølandselva]].


== Stiftelse sikret fortsatt drift ==
== Stiftelse sikret fortsatt drift ==
{{thumb|Urskog-Hølandsbanen - 2006-07-18.jpg|Lokomotiv nr. 7 «Prydz» på Urskog-Hølandsbanen i 2006.}}
{{thumb|Urskog-Hølandsbanen - 2006-07-18.jpg|Lokomotiv nr. 7 «Prydz» på Urskog-Hølandsbanen i 2006.}}
{{thumb|Bergan Bjørkelangen.png|Driftsbestyrerboligen «Bergan» på [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]], oppført i 1898.|[[Eigil Prydz]]/[[Akershusbasen]]|1920}}
'''[[Urskog-Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen a/l]]''' ble stifta i [[1961]] for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved [[Sørumsand]], to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i [[1966]]. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.       
'''[[Urskog-Hølandsbanen|Urskog-Hølandsbanen a/l]]''' ble stifta i [[1961]] for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved [[Sørumsand]], to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i [[1966]]. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.       


Linje 42: Linje 45:
[[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]] har «Tertittoget», som har rullende materiell fra både Urskog-Hølandsbanen (blant annet lokomotivet «Urskog») og [[Nesttun-Osbanen]], en annen smalsporet jernbane. Museet bruker dette toget som turistattraksjon i friluftsmuseet, der det kjører en liten strekning sommerstid. I tillegg er gamle [[Killingmo stasjon]] på Urskog-Hølandsbanen en av stasjonsbygningene som er oppført langs den vesle linja.
[[Norsk Jernbanemuseum]] på [[Hamar]] har «Tertittoget», som har rullende materiell fra både Urskog-Hølandsbanen (blant annet lokomotivet «Urskog») og [[Nesttun-Osbanen]], en annen smalsporet jernbane. Museet bruker dette toget som turistattraksjon i friluftsmuseet, der det kjører en liten strekning sommerstid. I tillegg er gamle [[Killingmo stasjon]] på Urskog-Hølandsbanen en av stasjonsbygningene som er oppført langs den vesle linja.


== Liste over stasjoner ==
== Stasjoner ==
{{thumb|2030 Urskog st. - no-nb digifoto 20150814 00058 bldsa PK22109.jpg|Aurskog stasjon tidlig i 1920-åra.|Ole Skarbø.}}
{{thumb|Fossum stasjon 130630.jpg|Fossum er endepunktet for dagens museumsbanetrasé.|[[Leif-Harald Ruud]]|2013}}
{{thumb|Bjørkelangen st.jpeg|Bjørkelangen stasjon rundt 1920.}}
{{thumb|Bjørkelangen stasjon 200817.jpg|I dag har bussene tatt over trafikken til og fra Bjørkelangen stasjon.|[[Leif-Harald Ruud]]|2020}}
{{thumb|Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg|Skulerud stasjon i 1907.|Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum.}}
{{thumb|Urskog-Hølandsbanen.png|Kart over banen.|[[Akershus fylkesmuseum]]}}
* [[Sørumsand stasjon]] (1903) overgang til Kongsvingerbanen  
De nordligeste stasjonene, til og med Mork lå i [[Sørum kommune]], de øvrige i [[Aurskog-Høland kommune]].
* [[Bingsfoss stasjon]] (1896, til 1903 endestasjon med overgang)
{|class="sortable wikitable"
* [[Fossum stasjon]] (1896)
!Stasjon
* [[Kvevli stasjon]] (1896) 155,0 moh.  
!Åpnet
* [[Mork stasjon]] (1896) 147,0 moh.  
!Km fra<br />Sørumsand
* [[Kjellingmo stasjon]] (1896) 171,0 moh.  
![[Moh.]]
* [[Finstadbru stasjon]] (1896) 160,8 moh.
!Merknader
* [[Aurskog stasjon]] (1896) 153,0 moh.  
!Bilde
* [[Toverud stasjon]] (1948)
|-
* [[Lierfoss stasjon]] (1896) 139,6 moh.  
|[[Sørumsand stasjon]]  
* [[Liermoen stasjon]] (1948)
|7. desember 1903
* [[Bjørkelangen stasjon]] (1896) 131,6 moh.  
|0
* [[Furulund stasjon]] (1948)
|120,1
* [[Hornåseng stasjon]] (1898) 145,5 moh.  
|Overgang/omlasting til [[Kongsvingerbanen]]
* [[Brangerud stasjon]] (1948)
|[[Fil:Sørumsand stasjon.jpeg|100px]]
* [[Fosser stasjon]] (1898) 136,8 moh.  
|-
* [[Løken stasjon]] (1898) 134,4 moh.  
|[[Bingsfoss stasjon]]  
* [[Olbergveien stasjon]] (1948)
|16. november 1896
* [[Hjellebøl stasjon]] (1898) 144,9 moh.
|2,43
* [[Hemnes stasjon]] (1898) 140,0 moh.  
|
* [[Slora stasjon]] (1898)
|Endestasjon til nedleggelse i 1903.Overgang/omlasting til [[Kongsvingerbanen]]
* [[Skulerud stasjon]] (1898) 125,3 moh.
|[[Fil:Bingsfoss stasjon 1897.png|100px]]
|-
|[[Fossum stasjon]]
|16. november 1896
|3,69
|
|Endestasjon for museumsbanen.
|[[Fil:Tog ved Fossum UHB.png|100px]]
|-
|[[Kvevli stasjon]]
|16. november 1896
|6,53
|155,0
|
|[[Fil:Kvevli stasjon.png|100px]]
|-
|[[Mork stasjon]]
|16. november 1896
|10.46
|147,0
|Stasjonsbygningen flyttet til Fossum som endestasjon for museumsbanen.
|[[Fil:Mork stasjon.png|100px]]
|-
|[[Kjellingmo stasjon]]
|16. november 1896
|14,35
|171,0
|Het Killingmo til mars 1947. Stasjonsbygningen står nå på [[Norsk jernbanemuseum]].
|[[Fil:Kjellingmo.png|100px]]
|-
|[[Finstadbru stasjon]]
|16. november 1896
|16,20
|160,8
|Het Finstad til ca 1913
|
|-
|[[Aurskog stasjon]]
|16. november 1896
|18,72
|153,0
|Het Urskog fram til mars 1947
|[[Fil:2030 Urskog st. - no-nb digifoto 20150814 00058 bldsa PK22109.jpg|100px]]
|-
|[[Toverud stasjon]]
|1948
|20,32
|
|
|-
|[[Lierfoss stasjon]]
|16. november 1896
|22,63
|139,6
|Het Lierfos til 22. mai 1932
|[[Fil:2033 Fra Lierfoss - no-nb digifoto 20150817 00007 bldsa PK22098.jpg|100px]]
|-
|[[Liermoen stasjon]]
|1948
|25,55
|
|
|
|-
|[[Bjørkelangen stasjon]]
|16. november 1896
|27,70
|131,6
|Het Bjerkelangen til 15.desember 1898
|[[Fil:Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg|100px]]
|-
|[[Furulund holdeplass]]
|1948
|29,90
|
|
|
|-
|[[Hornåseng stoppested]]
|15. desember 1898
|31,97
|145,5
|Het Komnes til 1908, deretter Hornaaseng til 15. mai 1927
|[[Fil:Hornåseng.png|100px]]
|-
|[[Brangerud holdeplass]]
|1948
|35,60
|
|
|
|-
|[[Fosser stasjon]]
|15. desember 1898
|37,16
|136,8
|
|[[Fil:Fosser stasjon.png|100px]]
|-
|[[Løken stasjon]]
|15. desember 1898
|40,15
|134,4
|
|[[Fil:Blandet tog på Løken stasjon.jpg|100px]]
|-
|[[Olbergveien holdeplass]]
|1948
|42,66
|
|
|
|-
|[[Hjellebøl stasjon]]
|15. desember 1898
|44,13
|144,9
|
|
|-
|[[Hemnes stasjon]]
|15. desember 1898
|48,80
|140,0
|
|[[Fil:2021 Hemnes St. - no-nb digifoto 20150814 00065 bldsa PK22127.jpg|100px]]
|-
|[[Slora holdeplass]]
|15. desember 1898
|52,40
|
|
|[[Fil:Slora stasjon.png|100px]]
|-
|[[Skulerud stasjon]]
|15. desember 1898
|56,44
|125,3
|
|[[Fil:Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg|100px]]
|}


== Liste over lokomotiver ==
== Liste over lokomotiver ==
{{thumb|Hemnes stasjon.png|Damplokomotiv nr. 4 «Setskogen» foran toget på [[Hemnes stasjon]] retning [[Skulerud stasjon|Skulerud]].|Svend Jørgensen/[[Akershusmuseet]]|1959}}
De fleste av lokomotivene fikk navn etter bygder og steder banen gikk igjennom. Nr. 7 «Prydz» Fikk navn etter [[Eigil Prydz]], som var driftsbestyrer 1917-1945.<ref>Opplysningene er hentet fra «Lokomotivene» av Roar Stenersen, i Dahl og Halling (red.), samt fra [http://www.u-hb.no/documents/lokomotivene.php hjemmesida til Urskog-Hølandsbanen].</ref>
De fleste av lokomotivene fikk navn etter bygder og steder banen gikk igjennom. Nr. 7 «Prydz» Fikk navn etter [[Eigil Prydz]], som var driftsbestyrer 1917-1945.<ref>Opplysningene er hentet fra «Lokomotivene» av Roar Stenersen, i Dahl og Halling (red.), samt fra [http://www.u-hb.no/documents/lokomotivene.php hjemmesida til Urskog-Hølandsbanen].</ref>
* Nr. 1 «Urskog», bygd 1895.
* Nr. 1 «Urskog», bygd 1895.
Linje 79: Linje 223:
* Nr. 7 «Prydz», bygd 1950. Tilhører i dag [[Norsk Jernbanemuseum]].
* Nr. 7 «Prydz», bygd 1950. Tilhører i dag [[Norsk Jernbanemuseum]].
* Nr. 8 «Bingsfos».
* Nr. 8 «Bingsfos».
== Driftsbestyrere ==
* [[Christian Aas]] (1896-1907)
* [[Oskar Hagen Westbye]] (1907-1917)
* [[Eigil Prydz]] (1917-1945)
* Overtatt av [[NSB]]


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 87: Linje 237:
Fil:Tertitten konduktørvogn.JPG|Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Tertitten konduktørvogn.JPG|Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Spytning i spyttebakke.JPG|Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Spytning i spyttebakke.JPG|Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. <small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Tertitten.PNG|Festmarsch ved Urskogsbanens åpning 1896.<small>Foto Steinar Bunæs</small>
Fil:Skulerud-3 19920705.jpg|Bryggemiljø på [[Skulerud (Aurskog-Høland)|Skulerud]] i [[Aurskog-Høland kommune|Aurskog-Høland]] med [[Skulerud stasjon|den tidligere endestasjonen]] for Urskog-Hølandsbanen, med korrespondering mellom tog og båt på [[Haldenkanalen]].{{byline|Leif-Harald Ruud|1992}}
</gallery>
</gallery>


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
{{reflist|2}}
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 97: Linje 249:
* Eldre fotoregister 1992-2004.
* Eldre fotoregister 1992-2004.
* {{Haneborg 1914}}.
* {{Haneborg 1914}}.
* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Forvaltningsplan-for-UHB.pdf Forvaltningsplan for Urskog-Hølandsbanen]
* [http://www.u-hb.no/forvaltningsplan/Flyfotovedlegg-til-forvaltningsplan.pdf Flyfoto av traséen med lokalisering av stasjonene]
* Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i [http://sorum.historielag.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=42878 ''Sørum-Speilet'' 5/2012]. Blaker og Sørum historielag, 2012.
* Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i [http://sorum.historielag.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=42878 ''Sørum-Speilet'' 5/2012]. Blaker og Sørum historielag, 2012.
* Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i [http://sorum.historielag.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=48016 ''Sørum-Speilet'' 3/2013]. Blaker og Sørum historielag, 2013.
* Albert Hovind. «Noen historiske glimt fra Kvevli-kroken» i [http://sorum.historielag.no/pop.cfm?FuseAction=Doc&pAction=View&pDocumentId=48016 ''Sørum-Speilet'' 3/2013]. Blaker og Sørum historielag, 2013.
* Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010120708093}}.
* Hans Fredrik Dahl og Finn Halling (red.). ''Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år''. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen, 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010120708093}}.
* {{WP-lenke|Urskog–Hølandsbanen}}.
* Thor Bjerke og Finn Holom: ''Banedata 2004'', side 72, Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum, 2004, Hamar / Oslo, ISBN 82-90286-28-7. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=76}}
* [http://www.norsk-jernbanemuseum.no/no/samlinger/rullende-materiell Rullende materiell] på hjemmesida til [[Norsk Jernbanemuseum]].
* [http://www.norsk-jernbanemuseum.no/no/samlinger/rullende-materiell Rullende materiell] på hjemmesida til [[Norsk Jernbanemuseum]].


Linje 116: Linje 270:
[[Kategori:Etableringer i 1961]]
[[Kategori:Etableringer i 1961]]
[[Kategori:Stiftelser]]
[[Kategori:Stiftelser]]
[[Kategori:Urskog-Hølandsbanen| ]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Jernbanelinjer]]
[[Kategori:Kulturminnevern]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Museene i Akershus]]
[[Kategori:Museene i Akershus]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Sørum]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
{{F2}}
{{F2}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 6. apr. 2024 kl. 05:52

Damplokomotiv nr. 2 Eidsverket foran åpningstoget på Bjørkelangen stasjon 1898.

Urskog-Hølandsbanen trafikkerte strekningen fra Sørumsand i Sørum kommune til Skulerud i dagens Aurskog-Høland kommune i årene mellom 1896 og 1960. På folkemunne har banen navnet Tertitten.

Se også Tertiærbanen Urskog-Hølandsbanen (Kulturminnedagene 2015).

Tertitten og Kongsvingerbanen kjører parallelt ut fra Sørumsand stasjon før linjene skiller lag. Kilde origo.

Etappevis utbygging

Banen ble bygd ut i flere etapper. Første del fra Bingsfos til Bjørkelangen ble åpnet av selskapet Urskogbanen 14. november 1896. Fortsettelsen til Skulerud ble bygd av selskapet Hølandsbanen og åpnet 15. desember 1898. I mellomtiden hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Banen ble forlenget drøyt 2 km vestover langs Glomma til Sørumsand på Kongsvingerbanen etter et stortingsvedtak i 1900. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903 - banen hadde da fått en total lengde på 57 km. Baneselskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

Billetter Urskog-Hølandsbanen og NSB.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum

En av de som bidrog sterkt til å finansiere utbyggingen av Urskog-Hølandsbanen, var brukseieren og eiendomsbesitteren Anders Olai Haneborg (1836-1920). Han eide på den tida så å si all skogen på Krokstad, Mork og Kamperud i Blaker, og hadde en åpenbar egeninteresse av å kunne få transportert tømmer derfra mer effektivt. Aksel Haneborg skriver at «det kan vistnok med tryghet siges, at uten A. O. H.s arbeide og pekuniære støtte vilde neppe jernbanen kommet istand. Som tak for sit arbeide fik han i 1894 fra indvaanerne i Øvre-Høland og Setskogen overrakt et smukt drikkehorn.»[1]

Billett på Urskog-Hølandsbanen.
Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum

Privat bane - bygd og drevet på sparebluss

Banen ble bygget på billigste måte som en smalsporet jernbane med 750 mm sporvidde, en såkalt tertiærjernbane. Dette ga banen tilnavnet «Tertitten». Banen var et privat aksjeselskap fram til 1. januar 1945, da det ble overtatt av staten ved NSB, som fra 1947 drev banen under navnet Aurskog-Hølandbanen fram til nedleggelsen 1. juli 1960.

Godstransport var basis

Banens trafikkgrunnlag var godstransport - særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet via Haldenkanalen til Halden.

Lokalt var det også noen garder som brukte banen til å levere mjølk til meieriene. På Kvevli i Blaker var det to garder som leverte mjølk til Mørk Andelsmeieri (1939-1961), og de sendte den med toget fra Kvevli stasjon til Mork stasjon.[2]

Populær turistreise

DS «Turisten» i Øymarksjøen ved Strømsfoss sluser i Haldenkanalen i 1925.
Foto: Anders Beer Wilse

I mange år var det mulig å kjøpe rundreisebillett med turistattraksjonen «Den store rundreisen», som besto av tog Oslo-Sørumsand, derfra Urskog-Hølandsbanen til Skullerud, videre båtreise med DS «Turisten» på Haldenkanalen til Tistedalen og så tog tilbake til Oslo. Reisen kunne også gjennomføres andre vegen.

Lokalhistorikeren Albert Hovind i Blaker beskriver hvilken begivenhet det kunne være å se disse turistene på Kvevli:

Vi kalte dette toget som kom til Kvevli i 8-tida søndagskvelder om sommeren for «Turisten». Hvis det var pent vær, samlet det seg alltid en del folk, 10-15 stykker kanskje, på Bikkjeberja, rett ovenfor stasjonen. Her satt de og hygget seg i godt lag, noen hadde ofte med kaffe og litt kringle og kake også. Så ventet de på «Turisten». Når toget kom, ble det vinket og hilst både fra turistene på toget og skuelystne oppe på berget. Da toget var dratt, ruslet de hjem igjen. Kanskje var det for mange den eneste opplevelsen den helga, og «et pust fra den store verden» var det. Det var fint at så mange hadde reist forbi Kvevli, og sett det hyggelige hjemstedet vårt.[3]

Nedleggelse - traséen idag

Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt 1. juli 1960 etter flere år med underskudd. Iallfall når det gjaldt persontrafikk måtte banen se seg slått av de nye rutebilene som vokste fram, de var raskere. Da banen ble nedlagt, ble det anlagt nye veger i området og til dels i jernbanedtraséen som erstatning: Tertittvegen ble anlagt mellom Fossum og Kvevli i Blaker, mens Kompvegen (egentlig «Kompensasjonsvegen») ble anlagt fra Ramstad i Fet til Bjørkelangen.

Hele traséen fra etter verkstedet på Bjørkelangen til Løken er i dag asfaltert gang-og sykkelvei, og mellom Oldbergveien til Hjellebøl er traséen i bruk som gruset gang-og sykkelsti. Hjellebøl stasjonsområde inngår nå i lokal vei, og området er bebygd. Fra Hemnes til 100 meter før Skulerud er traséen i dag lokal vei. Denne strrekningen er 7,64 kilometer lang og går gjennom skog med myrer og dels langs Hølandselva.

Stiftelse sikret fortsatt drift

Lokomotiv nr. 7 «Prydz» på Urskog-Hølandsbanen i 2006.
Driftsbestyrerboligen «Bergan» på Bjørkelangen, oppført i 1898.
Foto: Eigil Prydz/Akershusbasen (1920).

Urskog-Hølandsbanen a/l ble stifta i 1961 for å sikre «Tertitten» for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta tre kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog gikk i 1966. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved en tur med «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og Venneforeningen Tertitten står for driften av museumsbanen.

Stiftelsen har ei fotosamling med et omfang på ca. 700 negativer, samlinga omfatter blant annet følgende fotografer: Mittet, Gaute Narverud, Normanns kunstforlag AS, Olav Wiegels, Eigil Prydz.

Norsk Jernbanemuseum

Norsk Jernbanemuseum på Hamar har «Tertittoget», som har rullende materiell fra både Urskog-Hølandsbanen (blant annet lokomotivet «Urskog») og Nesttun-Osbanen, en annen smalsporet jernbane. Museet bruker dette toget som turistattraksjon i friluftsmuseet, der det kjører en liten strekning sommerstid. I tillegg er gamle Killingmo stasjon på Urskog-Hølandsbanen en av stasjonsbygningene som er oppført langs den vesle linja.

Stasjoner

Fossum er endepunktet for dagens museumsbanetrasé.
Foto: Leif-Harald Ruud (2013).
I dag har bussene tatt over trafikken til og fra Bjørkelangen stasjon.
Foto: Leif-Harald Ruud (2020).
Kart over banen.

De nordligeste stasjonene, til og med Mork lå i Sørum kommune, de øvrige i Aurskog-Høland kommune.

Stasjon Åpnet Km fra
Sørumsand 		Moh. Merknader Bilde
Sørumsand stasjon 7. desember 1903 0 120,1 Overgang/omlasting til Kongsvingerbanen Sørumsand stasjon.jpeg
Bingsfoss stasjon 16. november 1896 2,43 Endestasjon til nedleggelse i 1903.Overgang/omlasting til Kongsvingerbanen Bingsfoss stasjon 1897.png
Fossum stasjon 16. november 1896 3,69 Endestasjon for museumsbanen. Tog ved Fossum UHB.png
Kvevli stasjon 16. november 1896 6,53 155,0 Kvevli stasjon.png
Mork stasjon 16. november 1896 10.46 147,0 Stasjonsbygningen flyttet til Fossum som endestasjon for museumsbanen. Mork stasjon.png
Kjellingmo stasjon 16. november 1896 14,35 171,0 Het Killingmo til mars 1947. Stasjonsbygningen står nå på Norsk jernbanemuseum. Kjellingmo.png
Finstadbru stasjon 16. november 1896 16,20 160,8 Het Finstad til ca 1913
Aurskog stasjon 16. november 1896 18,72 153,0 Het Urskog fram til mars 1947 2030 Urskog st. - no-nb digifoto 20150814 00058 bldsa PK22109.jpg
Toverud stasjon 1948 20,32
Lierfoss stasjon 16. november 1896 22,63 139,6 Het Lierfos til 22. mai 1932 2033 Fra Lierfoss - no-nb digifoto 20150817 00007 bldsa PK22098.jpg
Liermoen stasjon 1948 25,55
Bjørkelangen stasjon 16. november 1896 27,70 131,6 Het Bjerkelangen til 15.desember 1898 Bjørkelangen - no-nb digifoto 20150814 00033 bldsa PK22111.jpg
Furulund holdeplass 1948 29,90
Hornåseng stoppested 15. desember 1898 31,97 145,5 Het Komnes til 1908, deretter Hornaaseng til 15. mai 1927 Hornåseng.png
Brangerud holdeplass 1948 35,60
Fosser stasjon 15. desember 1898 37,16 136,8 Fosser stasjon.png
Løken stasjon 15. desember 1898 40,15 134,4 Blandet tog på Løken stasjon.jpg
Olbergveien holdeplass 1948 42,66
Hjellebøl stasjon 15. desember 1898 44,13 144,9
Hemnes stasjon 15. desember 1898 48,80 140,0 2021 Hemnes St. - no-nb digifoto 20150814 00065 bldsa PK22127.jpg
Slora holdeplass 15. desember 1898 52,40 Slora stasjon.png
Skulerud stasjon 15. desember 1898 56,44 125,3 Skulerud stasjon 2007. Kilde Norsk Folkemuseum Nasjonalbiblioteket. Anders Beer Wilse.jpg

Liste over lokomotiver

Damplokomotiv nr. 4 «Setskogen» foran toget på Hemnes stasjon retning Skulerud.
Foto: Svend Jørgensen/Akershusmuseet (1959).

De fleste av lokomotivene fikk navn etter bygder og steder banen gikk igjennom. Nr. 7 «Prydz» Fikk navn etter Eigil Prydz, som var driftsbestyrer 1917-1945.[4]

  • Nr. 1 «Urskog», bygd 1895.
  • Nr. 2 «Eidsverket», bygd 1895. Fikk senere navnet «Urskog» da nr. 1 ble utrangert. I dag del av «Tertittoget» på Norsk Jernbanemuseum.
  • Nr. 3 «Høland», bygd 1898.
  • Nr. 4 «Setskogen», bygd 1909. Brukes i dag av museumsbanen.
  • Nr. 5 «Bjørkelangen», bygd 1924. Ble etter nedleggelsen gitt til studentene ved maskinlinja på Norges tekniske høgskole i Trondheim.
  • Nr. 6 «Høland», bygd 1925. Brukes i dag av museumsbanen.
  • Nr. 7 «Prydz», bygd 1950. Tilhører i dag Norsk Jernbanemuseum.
  • Nr. 8 «Bingsfos».

Driftsbestyrere

Galleri

  • Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

    Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

  • Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. Foto Steinar Bunæs

    Lokomotivet Urskog på Jernbanemuseet forfra. Foto Steinar Bunæs

  • Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. Foto Steinar Bunæs

    Tertittenvogns 3. klasseinteriør med ovn. Foto Steinar Bunæs

  • Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

    Tertitten konduktørvogn på Jernbanemuseet. Foto Steinar Bunæs

  • Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. Foto Steinar Bunæs

    Spytning utenfor spyttebakke ikke tillatt. Foto Steinar Bunæs

  • Festmarsch ved Urskogsbanens åpning 1896.Foto Steinar Bunæs

    Festmarsch ved Urskogsbanens åpning 1896.Foto Steinar Bunæs

  • Bryggemiljø på Skulerud i Aurskog-Høland med den tidligere endestasjonen for Urskog-Hølandsbanen, med korrespondering mellom tog og båt på Haldenkanalen. Foto: Leif-Harald Ruud (1992).
    Bryggemiljø på Skulerud i Aurskog-Høland med den tidligere endestasjonen for Urskog-Hølandsbanen, med korrespondering mellom tog og båt på Haldenkanalen.
    Foto: Leif-Harald Ruud (1992).

Fotnoter

  1. ↑ Haneborg 1914, side 34.
  2. ↑ Hovind 2013, side 11.
  3. ↑ Hovind 2012, side 8.
  4. ↑ Opplysningene er hentet fra «Lokomotivene» av Roar Stenersen, i Dahl og Halling (red.), samt fra hjemmesida til Urskog-Hølandsbanen.

Kilder

Eksterne lenker


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.


Annonse fra Fotograf Behrends i Indtrøndelagen 17.1. 1913.jpg Urskog-Hølandsbanen er basert på data fra Preus Museums registre over norske fotografer og fotografiske samlinger, som er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.


Koordinater: 59.986307° N 11.244157° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Urskog-Hølandsbanen&oldid=2350755»