 Kommandotårnet på Stabben fort. Foto: Siri Iversen (2011) Stabben fort er et kystbatteri fra andre verdenskrig som ble oppført av okkupasjonshøren våren 1941. Det ligger på sørsida av Titran i Frøya kommune. Fortet ble forlatt i 1944, og formelt nedlagt i 1946.
Den tyske betegnelsen på fortet var Heeres Küsten Batterie 22./975 Melland-West. Det tilhørte Artillerigruppe Drontheim-West med hovedkvarter på Hemnskjela. Fortet inngikk i Atlanterhavsvollen. Det hadde kommandotårn, tre kanonstillinger og fire lyttestasjoner på Titran og Skipheia. Rekkevidden på kanonene var 22 km, hvilket betyr at de kunne treffe mål på Hitra. Fortet kom aldri i kamp, og det eneste skuddet som ble avfyrt skal ha vært resultat av et uhell. Det holdt på å treffe en tysk minesveiper. Årsaken til at de forlot fortet i 1944 var at skipsleia gikk innafor Hitra, slik at det var lite trafikk på Frøyhavet som fortet dekka. Les mer …
 Aslak Aslaksen Fossvoll. Foto: Ukjent Aslak Aslaksen Fossvoll (født 17. juni 1900, død 3. juli 1943) var småbruker, aktivist for samiske rettigheter og motstandsmann.
Han var sønn av fisker og småbruker Aslak Andersen (f. 1852) og Beret Olsdatter (f. 1868). Han var deres femte barn, og i folketellinga 1910 står det oppført sju barn i husstanden. Foreldrene er oppført med lappisk som morsmål og som lapper/finner under etnisitet. Han bodde hele livet på foreldrenes småbruk, som i 1900 kalles Fossletten, i 1910 Sandmælen og senere Fossvoll. Da han ble født lå gården i Lyngen kommune, i den delen som i 1929 ble utskilt som Kåfjord kommune.
I 1926 var Aslak Fossvoll en av de tiltalte under den såkalte Manndals-affæren. Han var tiltalt for å ha hindra offentlig tjenestemann i å utføre sin tjenestegjerning, i forbindelse med at en lensmannsbetjent var blitt skjøvet tilbake på båten i Samuelsberg og at lensmann Rivertz var utsatt for vold. Fem av de tolv tiltalte skal ha deltatt aktivt i dette, mens Fossvoll og de seks andre var mer passive deltakere. I retten vitna han om overgrep begått av lensmannen, særlig mot den samiske befolkninga. Spesielt trakk han fram et tilfelle der ei ku skulle selges på tvangsauksjon. Kona på bruket hadde stukket av med kua, som var den eneste de hadde. Lensmannen gikk hardt til verks, og ga henne kraftige blåmerker og trakk henne med seg tre kilometer til Samuelsberg. Hun ble syk, og døde kort tid etter. Legen anbefalte anmeldelse mot lensmannen, men det ble ikke gjort. Han fortalte også at det var lensmannen som hadde blitt voldelig først, uten provokasjon. Selv om det forelå mange vitnemål om lensmannens overgrep, ble alle de tolv dømt. For Aslak Fossvolls del ble dommen på 60 dager betinga fengsel og 30 kroner i saksomkostninger. Les mer …
 Alfhild Hovdan fotografert i siste halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født i Kristiania 13. september 1904, død 20. februar 1982) var journalist og reiselivskvinne. Gjennom over 40 år var hun en fargerik og markert turistsjef i Oslo, hvor hun blant annet tok initiativet til sending av årlige juletre fra Oslo til London. Under andre verdenskrig var hun motstandskvinne, og satt på Grini før hun kom seg over til Stockholm, hvor hun ble tilknyttet den norske legasjonen. Les mer …
 Denne scenen i Moelv må ha utspilt seg mange steder i landet. Den 8. mai kom fellesavisa Oslo-Pressen, og man kunne sitte under et norsk flagg og lese nyheter som ikke var sensurert av nazistene. var aviser som ble gitt ut i den første tida etter frigjøringa den 8. mai 1945. De ble utgitt gjennom samarbeid mellom forskjellige aviser rundt om i landet, etter ordre fra Hjemmefronten. Hovedgrunnen til at dette ble gjort var at man ønska at de avisene som hadde blitt stengt av okkupasjonsregimet ikke skulle ble akterutseilt av de som hadde tilpassa seg sensurkrav og dermed hadde fortsatt utgivelsen gjennom krigen.
Avgjørelsen om dette var tatt en tid før frigjøringa, og de som ble redaktører i avisene var utvalgt av Hjemmefronten og orientert på forhånd. Dermed kunne de første avisene komme ut allerede på formiddagen 8. mai. Den første som ga seg var Oslo-Pressen, som ga ut niende og siste nummer allerede 12. mai ettersom hovedstadsavisene ble utgitt som normalt fra 14. mai. Andre steder ble avisene utgitt lenger, som i Harstad hvor Fellesavisen kom ut med siste nummer den 30. juni. Les mer …
 Minneplakett over Osvald-gruppa, plassert på monumentet «Knus nazismen». Plaketten hang tidligere i inngangen til den tidligere Østbanestasjonen. , opprinnelig Wollweber-organisasjonen, var en sabotasjeorganisasjon som var aktiv fra 1941 til 1944. Den var underlagt den sovjetiske etterretningstjenesten NKVD, og het opprinnelig Organisasjon mot fascismen og til forsvar for Sovjetunionen. Gestapo brukte navnet Wollweber-organisasjonen om gruppa, etter det internasjonale nettverket den var tilknyttet. Det mest brukte navnet kommer fra dekknavnet Osvald, som ble brukt av lederen Asbjørn Sunde i begynnelsen av krigen. Gruppa var i perioden den var aktiv den dominerende sabotasjeorganisasjonen i Norge, med omkring 110 gjennomførte aksjoner. Milorg, hvis grupper var tilknyttet det britiske SOE, var i perioden fram til 1944 tilbakeholden med sabotasjeaksjoner. Les mer … | 
